Forskyving av skoledagen i videregående skole

Søvnunderskudd kan påvirke tenåringers skoleprestasjoner og helse, og ungdomsskoler og videregående skoler i flere land prøver derfor ut senere start av skoledagen. Det er likevel usikkert om en forskyving av skoledagen er løsningen på ungdommers søvnunderskudd.

Published Endret
Forskningsnotat
Hva er et forskningsnotat?

Et forskningsnotat er en forenklet og forkortet oppsummering av publiserte systematiske kunnskapsoversikter. Forskningsnotatet gjør forskningen mer tilgjengelig og leservennlig.

Tenåringer trenger ca 9,25 timer søvn per natt, samtidig som de sover stadig mindre. I USA lå gjennomsnittet blant tenåringer på 90-tallet på mellom 6,5 og 7,5 timer søvn per natt.

Bakgrunn

Vi har i dag god kunnskap om tenåringers biologiske søvnbehov og søvnmønster samt om trender i søvnunderskudd blant tenåringer. Tenåringskroppen skiller ut søvnhormonet melatonin senere på døgnet enn yngre og eldre individer, noe som påvirker søvnsyklusen deres og gjør at de foretrekker å legge seg senere på kvelden og stå opp senere på morgenen. Tenåringer trenger ca 9,25 timer søvn per natt, samtidig som de sover stadig mindre. I USA lå gjennomsnittet blant tenåringer på 90-tallet på mellom 6,5 og 7,5 timer søvn per natt.

Kunnskapen vi har om tenåringers søvnbehov, når på dagen de er mest oppmerksomme, konsekvenser av søvnmangel og tidspunkter på døgnet for tenåringshjernens mottakelighet for ny informasjon har ført til at ungdomsskoler og videregående skoler i flere land prøver ut senere start av skoledagen. Å forskyve skolestarten vil ikke bøte på tenåringers eventuelle søvnmangel dersom elevene ikke utnytter den ekstra tiden til å forlenge nattesøvnen, men forskning tyder på at tenåringer får noe mer søvn (30–60 minutter) hvis skoledagen begynner senere. Det er også indikasjoner på at selv så lite som en halvtime mer søvn øker tenåringers kognitive prestasjoner, når for eksempel reaksjonstid og hukommelse testes.

Søvnig tenåring foran bærbar datamaskin
Tenåringskroppen skiller ut søvnhormonet melatonin senere på døgnet enn yngre og eldre individer, noe som påvirker søvnsyklusen deres. (Foto: Getty Images)

De negative konsekvensene av søvnunderskudd på tenåringers skolehverdag, læring og prestasjoner kan være mange. Kliniske tester har vist at søvnmangel kan føre til blant annet:

  • Aggressiv adferd
  • Hukommelsestap
  • Konflikter med lærere, irritabilitet og økt aggresjonsnivå
  • Langsomhet
  • Soving i timen
  • Lav selvtillit
  • Økt risiko for uhell
  • Angst og depresjon
  • Dårligere eksekutive evner, heriblant upassende adferd, lavere evne til kreativ tenking og lavere ambisjonsnivå
  • Treg utførelse av arbeid eller bolkevis utførelse av arbeid, reaksjonstreghet og konsentrasjonsproblemer
  • Lave prestasjons- og motivasjonsnivåer

Slike konsekvenser av søvnmangel vil også ha konsekvenser for tenåringens liv utenfor skolen. Dersom en forskjøvet start av skoledagen medfører mer søvn blant tenåringselever, kan altså et slik tiltak ha positive konsekvenser for deres læring og akademiske prestasjoner, liv og helse.

Formål

Det er to rådende teorier om hvorfor forsinket skolestart for tenåringer kan ha en positiv effekt. Den første teorien knyttes til økt antall timer nattesøvn, mens den andre knyttes til optimale tidspunkter for oppmerksomhet og læring. Trass i flere forsøksprosjekter med forskjøvet skolestart og anekdotiske positive erfaringer fra disse, fins det per i dag lite forskningsbasert kunnskap om effekten av en forskyving av skoledagen på tenåringers læring og helse i et bredt perspektiv. Den systematiske kunnskapsoversikten som oppsummeres her, sammenstiller resultater fra intervensjonsstudier som a) sammenligner skoler som har forskjøvet starten på skoledagen med skoler som har beholdt skolestarttidspunktet, eller b) sammenligner morgen- og ettermiddagsøkter på en enkeltskole og hvor det minimum er doble elevgrupper slik at forskerne har et sammenligningsgrunnlag innenfor den enkelte skolen.

Kunnskapsoversikten har et særskilt blikk på hvorvidt slike utskutt-start-intervensjoner har større positiv effekt i noen geografiske områder, på visse skoler eller for visse elever. Kunnskapsoppsummeringen har også som formål å bidra til metodeutvikling for framtidige kunnskapsoversikter over forskning på befolkningers helse og utdanning.

Tenåring halvsover foran pc-en
De negative konsekvensene av søvnunderskudd på tenåringers skolehverdag, læring og prestasjoner kan være mange. (Foto: Getty Images)

Inkluderte studier

Søkene etter relevante studier ble utført i 2016 og 2017. Både elektroniske søk og manuelle håndsøk i tidsskrifter ble utført i til sammen over 30 elektroniske databaser og papirutgaver av vitenskapelige tidsskrifter. I tillegg ble det søkt etter grå litteratur på nettsider, i konferansefortegnelser, på nettsidene til populære medier og i portaler for relevant grå litteratur (for eksempel evalueringsrapporter og handlingsplaner). Frisøk på Google ble også utført, og forskerne silte de fem første sidene med treff på hvert forfatternavn eller nøkkelord.

Følgende kriterier lå til grunn for utvalget av studier:

  1. Studien var:
    a. randomisert-kontrollert , inkludert klyngerandomiserte kontrollstudier og randomiserte cross-over-studier
    b. ikke-randomisert, herunder kvasieksperimentelle kontrollstudier av en intervensjon (inkludert klynge- og cross-over-studier), kontrollerte før-og-etter-studier , og avbrutte tidsserier med minst tre måletidspunkter
  2. Deltakerne var mellom 13 og 19 år og elev ved en ungdomsskole eller en videregående skole. Skolens geografiske tilhørighet, elevenes funksjonsnivå og skolens pedagogiske profil var ikke av betydning, og studier på internatskoler ble også inkludert.

Søket etter relevante studier ble ikke avgrenset på språk, geografisk område eller publiseringsdato. Studiene ble vurdert for rapporteringsskjevhet. Faren for publiseringsskjevheter er redusert ved inkluderingen av grå litteratur i den systematiske kunnskapsoppsummeringen.

Til sammen elleve studier (17 rapporter) svarte til inkluderingskriteriene og ble inkludert i kunnskapsoppsummeringen (til sammen 297 994 elever). Studiene var utført i Canada (1), USA (6), Israel (1), New Zealand (1), Kroatia (1) og Brasil (1). Resultatene fra samtlige studier ble oppsummert i en narrativ syntese. To av studiene var kvantitative studier og de kvantitative/kvantifiserbare resultatene fra disse ble kvantitativt syntetisert (sammenstilt) gjennom metaanalyser av data knyttet til fire parametere: (a) søvnmengde natt til skoledag, (b) kroppsmasseindeks (KMI), (c) midjemål og (d) prosentandel kroppsfett. Hva angår studiedesign, var én av studiene en klynge-randomisert studie, tre var kontrollerte før-og-etter-studier og syv var ikke-randomiserte cross-over-studier.

Søvning tenåring ved bord, foran skål og kaffekopp
Den systematiske kunnskapsoppsummeringen fant indikasjoner på at senere start av skoledagen kan ha positive effekter på flere aspekter av tenåringenes hverdag og liv. (Getty Images)

Det var stor heterogenitet mellom studiene, selv om samtlige undersøkte samme tema. Studiene varierte blant annet når det gjaldt hvilke(t) klassetrinn de undersøkte (for eksempel kun ungdomsskoleklasser eller på tvers av videregående skoler og ungdomsskoler), gruppestørrelser (for eksempel kun to klasser eller et helt skoledistrikt), skolenes pedagogiske profil (for eksempel spesialskoler), skolens beliggenhet (for eksempel rurale eller urbane skoler), studiens eller tiltakets varighet (for eksempel to uker eller to år), og utformingen av tiltaket. Ad sistnevnte var det for eksempel én studie som sammenlignet elever i et helt skoledistrikt i USA før og etter at samtlige offentlige skoler i distriktet flyttet starttidspunkt for skoledagen fra kl. 07.40 til kl. 08.40. En annen studie, denne fra New Zealand, sammenlignet en ungdomsskolegruppe som startet skoledagen kl. 09.00 med en gruppe elever i videregående skole som startet skoledagen kl. 10.30. Én studie sammenlignet en gruppe elever som gikk «dagskift» på skolen (kl. 07.30–12.00) med en gruppe elever som gikk «ettermiddagsskift» på skolen (kl. 13.00–17.00).

Metaanalysene og de narrative syntesene hadde som mål å undersøke følgende tenkte eller potensielle utfall av en forskyvning av skolehverdagen (fordelt på hovedkategoriene «primære utfall» og «sekundære utfall»):

Primære utfall:

  • Akademiske prestasjoner og resultater
  • Total søvnmengde
  • Søvnighet og utmattelse
  • Indikatorer på mentalhelsetilstand
  • Oppmøte og tilstedeværelse
  • Oppmerksomhet
  • Økte transportutgifter for familien
  • Mindre behov for hjelp og veiledning etter skoletid
  • Mindre tid med familien
  • Utfordringer med barnevakt/pass av yngre søsken før og etter skoletid
  • Redusert påmelding til fritidsaktiviteter
  • Polarisering eller økt konfliktnivå på skolen
  • Problemer for skolepersonalet, for eksempel mangel på tid til egne avtaler med helsetjenesten
  • Økning i skolens utgifter og problemer med å få tak i vikarlærere

Sekundære utfall:

  • Helserelatert atferd, for eksempel endret kosthold eller økt narkotikabruk
  • Helse-, miljø- og sikkerhetsaspekter, for eksempel ulykker eller bortføringer
  • Sosiale konsekvenser, for eksempel endringer i vennerelasjoner eller muligheter til å ta arbeid ved siden av skolen
  • Konsekvenser for familien, for eksempel hjelp med småsøsken eller pass av egne barn
  • Skolerelaterte konsekvenser, for eksempel endringer i immatrikulering eller anmerkninger
  • Konsekvenser for lokalsamfunnet, for eksempel reaksjoner fra det lokale næringslivet eller opplevelse av trygghet i nabolaget

Resultat

Metaanalysene og de narrative syntesene undersøkte effekten av forskjøvet skolestart på et eller flere av de teoretiske primære eller sekundære utfallene. Fordi kunnskapsoppsummeringen kun inkluderte elleve studier, fordi disse oppga sprikende resultater og fordi kvaliteten på samtlige inkluderte studier var lav, kan ikke kunnskapsoversikten si mye om effekter av forskjøvet skolestart på elevenes læring, helse og velferd eller på elevenes omgivelser. Kun to studier, begge av lav kvalitet, rapporterte at utsatt start av skoledagen resulterte i mer søvn blant elevene (1,39 timer). Analysene av de elleve studiene indikerte kun én statistisk signifikant sammenheng mellom forlenget nattesøvn og elevenes helse, nemlig at forlenget nattesøvn gir lavere prosentandel kroppsfett. Også dette resultatet må anvendes med varsomhet grunnet den lave kvaliteten på studiene og dessuten en høy risiko for systematisk skjevhet fordi forskningsresultatene som lå til grunn for dette resultatet var hentet fra to deler av én studie. Den systematiske kunnskapsoversikten kan ikke si noe om øvrige effekter av å forskyve skoledagen, da de elleve studiene rapporterte sprikende og inkonsistente resultater.

Kun to studier, begge av lav kvalitet, rapporterte at utsatt start av skoledagen resulterte i mer søvn blant elevene (1,39 timer).

Implikasjoner

Det er og blir svært viktig for tenåringers fysiske og mentale helse, for deres læring, trivsel og velferd, at de får nok nattesøvn. Den systematiske kunnskapsoppsummeringen fant indikasjoner på at senere start av skoledagen kan ha positive effekter på flere aspekter av tenåringenes hverdag og liv. Likevel ber forfatterne om at utdanningspolitikere og -systemer venter med å forskyve skoledagen i ungdomsskoler og videregående skoler til mer forskning av høyere kvalitet på effekter av et slik tiltak foreligger. Forfatterne etterlyser longitudinelle randomiserte kontrollstudier, eventuelt kvasieksperimentelle studier, av høy kvalitet på temaet. Videre oppfordres framtidig forskning på temaet å utforme tiltak som er av praktisk relevans, for eksempel en faktisk gjennomførbar forskyvning av skoledagen. Framtidige studier bør rapportere resultatene sammen med demografisk informasjon slik at konklusjoner om hva som virker eller ikke virker for hvem og når, lettere kan trekkes. Bedre og mer dyptpløyende beskrivelser av forskjellige tiltak vil også kunne tilføre nyttig kunnskap om hva som ligger forut for at et tiltak mislykkes eller lykkes i formålet. Til sist vil det være nyttig med kvalitative studier på temaet, fordi kvalitativ forskning kan sette kvantitative funn i sammenheng med blant annet elevenes, foreldrenes eller profesjonelle aktørers opplevelser av et tiltak.

Referanse:

Marx, R., Tanner-Smith, E. E., Davidson, C. M., Ufholz, L.-A. Freeman, J., Shankar, R., Newton, L., Brown, R. S., Parpia, A. S., Cozma, I. & Hendrikx, S. (2017). Later school start times for supporting the education, health, and well-being of high school students. Cochrane Database of Systematic Reviews, 7(15). DOI: https://doi.org/10.4073/csr.2017.15