Hopp til hovedinnhold

Hvordan fysisk aktivitet i skolen kan fremme elevers helse, læringsmiljø og læringsutbytte

Hvilke former for fysisk aktivitet har positiv effekt på ungdomsskoleelevers læringsutbytte, fysiske og psykiske helse og skolens læringsmiljø?

Publisert: Endret:
Kunnskapsoversikt
Hva er en kunnskapsoversikt?

En kunnskapsoversikt gir deg et helhetlig og systematisk overblikk over forskning innenfor et område

Sammendrag

Barn og unge sitter mer i ro og beveger seg mindre enn de gjorde før. På verdensbasis anslår man at 80 % av de unge ikke får tilstrekkelig moderat til hard fysisk aktivitet.1 Stadig mer forskning viser at dette er negativt, både for opplevelsen av livsmestring, for folkehelsen, samfunnsøkonomisk og for samfunnsut- viklingen mer generelt. For lite fysisk aktivitet bidrar til økende fedme blant barn og ungdom, det kan også virke negativt på deres helse – fysisk og psykisk – samt deres læringsutbytte og læringsmiljø.

Utviklingen kan bare snus ved at tiltak samordnes. De må planlegges, prioriteres og koordineres på flere nivåer og ulike sektorer samtidig. Verdens helseorganisasjon (WHO) mener at politikken på området må innrettes slik at det blir enklere å ta sunne valg. I Norge er dette fulgt opp gjennom Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005-2009 Sammen for fysisk aktivitet. I forbindelse med fornyelsen av Kunnskapsløftet, varsler også Meld. St. 28 (2016-2017) Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av kunnskapsløftet at folkehelse og livsmestring skal være ett av tre nye tverrfaglige, gjennomgående tema som skal priorite- res i arbeidet med å fornye fagene i grunnskolen.

Stadig flere forskere påpeker at tiltak må initieres i skolen, som har strukturer som egner seg for inter- vensjoner og utprøvning av tiltak og fordi gode helsevaner bør innarbeides så tidlig som mulig om de skal vare ved resten av livet. Denne systematiske kunnskapsoversikten inngår i et større prosjekt som ledes av Utdanningsdirektoratet og som både skal gi en mer solid kunnskapsbase om forhold ved fysisk aktivitet og utvikle modeller for fysisk aktivitet i norske skoler.

Fordi rapporten skal presentere internasjonal forskning på en måte som gjør den relevant for norske forhold, innledes den med en oversikt over satsinger på fysisk aktivitet i norsk skole siden år 2000 og en oversikt over noen kjente intervensjoner som har vært gjennomført i Norge, Sverige og Danmark. En gjennomgang av nyere stortingsmeldinger og norske offentlige utredninger viser tre sentrale tema. Det første handler om betydningen av fysisk aktivitet for bedre folkehelse og reduserte sosiale forskjeller. Det andre om å øke graden av fysisk aktivitet i og utenfor kroppsøvingsfaget, det vil si mer tid til fysisk aktivitet i skolen for å bedre helse, læring og å legge grunnlag for livslang bevegelseslyst. Det tredje om betydningen av at lærere har kunnskap og kompetanse som setter dem i stand til å planlegge og gjennomføre tiltak for fysisk aktivitet blant barn og unge.

I oppdraget fra Utdanningsdirektoratet blir Kunnskapssenter for utdanning bedt om å utarbeide en systematisk kunnskapsoversikt som svarer på følgende spørsmål:

Hvilke former for fysisk aktivitet har positiv effekt på ungdomsskoleelevers læringsutbytte, fysiske og psykiske helse og skolens læringsmiljø?

I gjennomgangen av studier viste det seg at mens det er svært mange studier som har undersøkt fysisk aktivitet blant barn, er det atskillig færre som har undersøkt effekt av fysisk aktivitet blant ungdom – og enda færre som spesifikt har undersøkt ungdomsskolen. I mange studier deltar både barn og unge, det vil si at intervensjonen for eksempel inkluderer deltakere fra 6 til 16 år. For å kunne besvare forskningsspørsmålet på en god måte har derfor Kunnskapssenter for utdanning valgt også å inkludere studier som har undersøkt effekt av fysisk aktivitet blant barn. Når det skal utvikles modeller for utprøving av tiltak med fysisk aktivitet, blir det viktig å ta hensyn til at barn og unge har ulike oppfatninger om hva som er interessante aktiviteter og hva som kan motivere dem for å delta i fysisk aktivitet.

page5image1937511280

Studiene som har undersøkt effekt av fysisk aktivitet på læringsutbytte bruker ulike betegnelser og ulike mål på læringsutbytte. Noen bruker elevenes karakterer, andre bruker standardiserte tester og prøver (på nasjonalt eller regionalt nivå), noen bruker lærerrapporterte skjema og noen velger karaktergjennomsnitt fra nasjonal eksamen når de undersøker effekt av fysisk aktivitet på lærings-utbytte. Kunnskapssenter for utdanning har valgt å bruke betegnelsen læringsutbytte på norsk – og i alle studier som undersøker effekt eller sammenheng mellom variabler er det snakk om den delen av elevenes læringsutbytte som kan måles eller gjøres målbart.

I kapittel 2 presenteres ni tidligere systematiske kunnskapsoversikter om fysisk aktivitet publisert i perioden 2011-2016. De bygger bro mellom beskrivel- sene av initiativene i Norge, Sverige og Danmark i kapittel 1 og den systematiske kunnskapsoversikten, som innledes i kapittel 3. Tre av de ni systematiske kunnskapsoversiktene inneholder studier som har sett på effekt av fysisk aktivitet på læringsutbytte. To inneholder studier som har undersøkt effekt av fysisk aktivitet på psykisk helse og fire inneholder studier som har undersøkt effekt av fysisk aktivitet på fysisk helse. Totalt har de ni systematiske kunnskapsoversiktene gått gjennom 373 studier. En konklusjon er at studier som har undersøkt effekt av fysisk aktivitet på fysisk helse i større grad finner effekt enn studier som har sett på læringsutbytte, læringsmiljø og psykisk helse, noe som kan skyldes at de fleste studiene på tema fysisk helse er randomiserte kontrollerte forsøk, mens det på de andre temaene er andre studietyper.

Et generelt inntrykk etter å ha gått gjennom de ni systematiske kunnskapsoversiktene er at dette er et komplekst og mangfoldig forskningsfelt med mange sprikende og usikre funn. De systematiske kunn- skapsoversiktene bidrar imidlertid med mye informasjon som trekkes inn i konklusjonene på denne systematiske kunnskapsoversikten.

I kapittel 3, Metode, dokumenteres arbeidet med den systematiske kunnskapsoversikten. Kapitlet beskriver hvordan de systematiske søkene er gjennomført, og hvordan de identifiserte studiene har blitt sortert (inkludert og ekskludert). Det er søkt i seks databaser, gjennomført håndsøk og bedt om innspill fra aner- kjente forskere på feltet. Gjennom de systematiske søkene ble det identifisert 1.455 studier og 21 etter håndsøk (inkludert innspill fra forskere), til sammen 1.476 studier. Etter en systematisk gjennomgang av studiene med utgangspunkt i fastlagte kriterier for inklusjon- og eksklusjon, er totalt 30 primærstudier inkludert i oversikten. Av disse har 13 undersøkt fysisk aktivitet og læringsutbytte, 3 fysisk aktivitet og læringsmiljø, 9 fysisk aktivitet og psykisk helse og 5 fysisk aktivtet og fysisk helse. Samlet sett er materialet svært heterogent, og Kunnskapssenter for utdanning har valgt å gjøre en konfigurativ syntese av de inkluderte artiklene. Å konfigurere betyr å sammenstille eller kombinere, noe som i syntesearbeid innebærer å hente ut nøkkelinformasjon fra de enkelte studiene og sette denne sammen på nye måter for å generere ny kunnskap. Ved å sammenligne og kontrastere studiene, er det mulig å skape ny forståelse for spørsmålet kunnskapsoversikten skal besvare.

I kapittel 4 presenteres de 30 inkluderte primærstudi- ene som er vurdert til å ha høy kvalitet og som er særlig relevante for å kunne besvare forskningsspørsmålet. Studiene presenteres tematisk, avhengig av hvilke tema de har undersøkt fysisk aktivitet i forhold til. Først presenteres studier som har undersøkt effekt av fysisk aktivitet på barn og unges læringsutbytte, deretter læringsmiljø, psykisk helse og fysisk helse. Hvert tema introduseres med en figur som viser de enkelte studienes utfallsvariabler. Deretter presenteres hver studie ved hjelp av en tabell som viser studietype, hvor studien er gjennomført, antall deltakere, studiedesign osv. og en tekst som forklarer studiens mål, resultater og funn. I vedlegg 7 blir noen av intervensjonene beskrevet i detalj, og det refereres løpende i teksten til hvilke studier dette gjelder.

Noen studier har undersøkt om ulike former for økt fysisk aktivitet i kroppsøving og lagidrett og om fysisk aktivitet med større intensitet kan bidra positivt til bedre elevresultater og kognisjon. Resultatene indikerer at det er korrelasjoner mellom fysisk aktivitet og læringsutbytte, men ikke alle studiene finner signifikante sammenhenger. En studie fant for eksempel at skjermtid korrelerte negativt med karakterer, men fant ingen sammenheng mellom fysisk aktivitet og læringsutbytte i de fagene som ble undersøkt. Noen studier observerer at de sosiale sidene ved fysisk aktivitet (for eksempel at elevene deltar i lagidrett) er vel så viktige for bedre elevresultater som den fysiske aktiviteten i seg selv. Flere påpeker at de fysiske aktivitetene må være lystbeton- te og varierte for at elever skal bli motiverte til å delta og yte tilstrekkelig.

Studier som har undersøkt betydningen av fysisk aktivitet for skolens læringsmiljø har for eksempel sett på hvordan aktivitetspauser i klasserommet kan virke inn på elevatferd og elevresultater og hvordan aktiviteter i friminuttene styrker de sosiale relasjonene mellom elevene. Noen forskere argumenterer for at hvis lærerne får lede implementeringen av tiltak, vil tiltaket bli bedre forankret i skolehverdagen, ogkonkluderer med at lærerstyrte pauser med fysisk aktivitet i klasserommet ser ut til å være en lovende strategi for å øke elevenes oppmerksomhet og forbedre deres konsentrasjon.

Blant studiene som har undersøkt fysisk aktivitet og psykisk helse, har noen sett på sammenheng mellom fysisk aktivitet og helserelatert livskvalitet, mens andre har vært opptatt av relasjonen mellom fysisk aktivitet og psykiske helseproblemer. Noen finner signifikante sammenhenger mellom fysisk aktivitet og psykisk helse, mens andre finner ingen eller svak sammenheng og forklarer det siste med at når lærerne som skal gjennomføre tiltakene ikke er godt nok kjent med eller enig i alle deler av intervensjonen, kan det påvirke implementeringskvaliteten negativt. I tillegg finner studier at mye skjermtid både kan være en risikofaktor for utvikling av psykiske helseproblemer, at fysisk aktivitet av moderat til hard intensitet kan virke forebyggende på psykiske helseproblemer og at sosiale kvaliteter ved fysisk lagidrett på skolen ser ut til å påvirke elevenes psykiske helse positivt.

Fem studier med eksperimentelle design har under- søkt effekt av intervensjoner med fysisk aktivitet på ulike utfallsvariabler innen fysisk helse: kroppsmass- eindeks (KMI), vekt/livvidde/kroppsfett, fysisk form, motoriske ferdigheter, ben/antropometri og blod- trykk/hjerte/kar. Alle studiene finner effekt på flere utfallsvariabler, men de finner også manglende effekt av noen intervensjoner eller svakere effekter for eldre barn og for gutter.

Fire av seks studier har undersøkt forholdet mellom fysisk form og elevresultater og to har undersøkt betydningen av fysisk form for psykisk helse. Ingen av disse studiene har målt effekt. At barn og unge er i god fysisk form ser ut til å fungere forebyggende for psykiske helseproblemer og korrelerer positivt med elevresultater. Det er en tendens til at fysisk form har størst betydning for jenter. Samtidig kan det å oppnå og vedlikeholde en viss aerob form føre til bedre elevresultater og færre symptomer på depresjon, for begge kjønn.

I kapittel 5 syntetiseres studiene som er presentert i kapittel 4. Å syntetisere vil si å bringe sammen og kombinere resultatene fra primærstudiene på nye måter, og målet med en syntese er å finne ut hva studiene til sammen kommer frem til. Ett mønster fremtrer tydelig på tvers av studier som har funnet positiv effekt av tiltak eller sammenheng mellom variabler hvor fysisk aktivitet inngår. Det handler om hvordan tiltak som inneholder fysisk aktivitet organiseres, gjennomføres og utformes. Både i de ni systematiske kunnskapsoversiktene som presenteres i kapittel 2 og i de 30 primærstudiene som presenteres i kapittel 4, understrekes det at fysisk aktivitet må innrettes på bestemte måter om den skal lykkes. Studier som finner effekt eller sammenhenger har også noen fellestrekk som går på tvers av både type fysisk aktivitet og utformingen av den fysiske aktivite- ten. Fellestrekkene viser at når tiltak skal utformes, organiseres og gjennomføres, er det nødvendig med kunnskap om fysisk aktivitet og implementeringskompetanse. Tiltak må ledes, blant annet er det nødvendig å tilpasse aktivitetene til aktører og aktørgrupper (for eksempel ved å ta hensyn til kjønn eller alder) og omgivelsene de foregår i (for eksempel innenfor eller utenfor skolen). Fysisk aktivitet bør dessuten være av en slik intensitet, varighet og frekvens at den fører til forbedret fysisk form og den bør være slik utformet at den ivaretar sosiale relasjoner. Disse gjennomgående fellestrekkene må forstås som forutsetninger for at tiltak med fysisk aktivitet skal lykkes. Syntetiseringen viser dessuten en tendens til at tiltak som lykkes både inneholder sosiale aktiviteter og er innrettet slik at de bedrer deltakernes fysiske form. I tillegg betyr kvaliteten på implementeringen av tiltak med fysisk aktivitet i skolen mye for at tiltak skal lykkes.

Arbeidet med den systematiske kunnskapsoversikten har også avdekket noen kunnskapshull. Det er for eksempel ikke identifisert forskning om skoleledelsens betydning for tiltak med fysisk aktivitet, det er få replikasjonsstudier på feltet (det vil si studier som kan bekrefte eller avkrefte funn), det trengs flere randomiserte kontrollerte forsøk som kan undersøke effekt av fysisk aktivitet på læringsutbytte og læringsmiljø, flere longitudinelle studier, studier av fysisk aktivitet blant ungdom samt flere europeiske studier, gjerne komparative.