Hopp til hovedinnhold

Stress i skolen

Denne systematiske kunnskapsoversikten svarer på spørsmålet Hva kan forårsake stress i skolen?

Publisert: Endret:
Kunnskapsoversikt
Hva er en kunnskapsoversikt?

En kunnskapsoversikt gir deg et helhetlig og systematisk overblikk over forskning innenfor et område

Sammendrag

Den systematiske kunnskapsoversikten Stress i skolen er utarbeidet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet (se vedlegg 1) og svarer på forskningsspørsmålet:

Hva kan forårsake stress i skolen?

Kunnskapsoversikten har syv kapitler. Innledningen gir en kort oversikt over forskningen om stress. I kapittel 2 beskrives metoden som er brukt i kunnskapsover- sikten, og i kapittel 3 og 4 presenteres de inkluderte studiene. I kapittel 5 og 6 syntetiseres studiene. Det første syntesekapitlet (kapittel 5) dokumenterer kjønnsforskjeller i opplevd stress og psykiske helse- problemer. I det andre syntesekapitlet (kapittel 6) presenteres spenninger som er identifisert i studiene og viser at stress oppstår som resultat av en opplevd ubalanse mellom krav og forventninger og egneressurser. Kapittel 7 konkluderer, gir anbefalinger om hva skolen kan gjøre og avsluttes med kunnskapshull i forskningen om stress i skolen.

Kapittel 1, innledningen, viser at moderne teorier om stress baserer seg på en forståelse av at stress oppstår når en person opplever manglende samsvar mellom krav og forventninger i bestemte situasjoner og de fysiske, psykologiske og sosiale ressursene personen kan mobilisere for å innfri disse forventningene. Forskningen skiller mellom positivt og negativt stress og påpeker at det er nødvendig å være stresset for å kunne prestere. Studier finner at også kjedsomhet kan ha negative konsekvenser. Derfor er det vanskelig å se for seg en helt stressfri skole. Ettersom det er godt dokumentert at langvarig negativt stress kan ha svært alvorlige helsekonsekvenser, er det imidlertid viktig at lærere og skoleledere har oppmerksomhet om den gruppen elever som både rapporterer om mye stress og mange psykiske helseproblemer.

Kapittel 2 presenterer den systematiske metoden som er brukt i kunnskapsoversikten. Søk i syv elektroniske databaser 30. november 2016 og 28.-29. mars 2017, samt håndsøk 20.-22. januar 2017, identifiserte 2542 studier med potensiell relevans for kunnskapsoversikten. Etter inklusjon og eksklusjon etter forhånds- bestemte kriterier samt vurdering av kvalitet og relevans, ble 33 studier inkludert i kunnskapsover- sikten. Studiene er gjennomført i 28 land og majori- teten av studiene er vurdert til å være av middels kvalitet, men med høy nok relevans til å kunne besvare forskningsspørsmålet. De fleste studiene har brukt spørreskjema hvor elever blant annet har svart på om de føler seg stresset, om de har helseproblemer, problematiske relasjoner til lærere eller medelever/ venner og om de opplever press fra skolen eller skolearbeidet.

I kapittel 3 presenteres femten av de inkluderte artiklene som har undersøkt stress i forhold til skolers praksiser. Kapitlet innledes med studier som har undersøkt betydningen av engasjement og optimal læring eller utbrenthet i skolen. Forskerne påpeker at høye skolekrav kan gjøre elevene engasjerte i skolearbeidet eller føre til utbrenthet og depresjon, og at kvaliteten på undervisningen og elevenes læringsmiljø har mye å si for utfallet. Tendenser til utbrenthet henger sammen med manglende glede ved arbeidet og kan både skyldes kjedsomhet, opplevelse av meningsløshet eller for stort arbeidspress over lang tid. Det ser ut som om en opplevelse av selvkontroll og engasjement i skolearbeidet kan virke beskyttende mot stress og utbrenthet. Det pedagogiske målet må derfor være at elevene skal være glade, aktive og engasjerte i timene, og det er et lederansvar å passe på at elevenes læringsmiljø er sosialt og faglig produktivt. Stress ser ut til å øke gjennom ungdomsårene, men samtidig erdet indikasjoner i forskningen på at elevenes opplevelse av skolepress har vært stabilt siden 1990-tallet (med unntak av en midlertidig økning målt i 2002 og 2006) og at unge generelt takler stress knyttet til utdanning og fremtidsutsikter.

Samtidig er det en klar sammenheng mellom lang- varig negativt stress og alvorlige helseproblemer, og skolen må ta helseklager fra elevene på alvor. Enkelte elever sier at de mangler beredskap mot daglig stress, særlig når det gjelder konflikter med jevnaldrende, og noen oppgir at de ikke går til lærerne med problemene sine. Også elever som har høye forventninger til seg selv, lav selvfølelse og en generell følelse av ikke å strekke til, rapporterer om at de føler seg stresset. Studiene viser hvor viktig det er at elevene har de nødvendige ressursene og strategiene for å kunne håndtere egne og andres forventninger og den opplevelsen av stress som disse forventningene kan skape. Studiene indikerer også at det å ha strategier for å håndtere stress skaper forutsetninger for å ivareta de positive sidene ved stress, samtidig som de beskytter individet mot de negative. For unge er det særlig viktig å oppleve støttende relasjoner. Skolen kan unngå at det utvikler seg en «stresskultur» ved å sørge for en variert skoledag med god undervisning, ta elevene på alvor, sikre at de blir hørt og hjelpe de elevene som trenger det med å mestre stress.

I kapittel 4 gjennomgås atten artikler som har sett på to hovedgrupper av mulige stressorer: sosiale relasjoner og skolearbeid. Forskerne finner at når barn og unge opplever vanskelige eller konfliktfylte sosiale relasjoner, vil de ofte reagere med stress. For denne aldersgruppen er det viktig å ha tid til venner, og derfor kan lekser oppleves som noe som «stjeler» tid de heller skulle ha brukt på venner og sosiale fritidsaktiviteter. Rammene rundt leksearbeidet, om de gjør lekser sammen med klassekamerater og om leksene oppleves som læringsfremmende har derfor betydning. Overganger mellom skoleslag er kritiske perioder for barn og unge, og studier finner at noen elever blir stresset når de må etablere nye sosiale relasjoner og forholde seg til nye regler. Studier som har undersøkt skolekrav, stress og psykisk helse finner at både psykosomatiske og emosjonelt betingede bekymringer i høy grad er relatert til stress, og at jenter ved avsluttet grunnskole rapporterer om et atskillig høyere nivå av psykiske helseproblemer enn gutter. Kjønnsforskjellene ser ut til å handle om jenters holdninger til egne prestasjoner, opplevd forventningspress og ubalanse mellom innsats og belønning, Stress som skyldes skolekrav kan også virke inn på elevers prestasjoner og søvnkvalitet.

Kapittel 5 viser at 20 av de 33 inkluderte studiene i den systematiske kunnskapsoversikten finner kjønns- forskjeller i opplevelsen av stress. De fleste viser at jenter generelt opplever stress oftere og i større grad enn det gutter gjør. I tillegg rapporterer jenter om flere fysiske og psykiske helseplager enn gutter og høyere nivå av skolerelatert utbrenthet. Det ser ut som om jenter er mer avhengige enn gutter av å ha gode sosiale relasjoner i og utenfor skolen. Samtidig kan det virke som om jenter stresser hverandre. Et interessant funn, som imidlertid ikke er entydig, er at gutter og jenter takler stress ulikt. Det er indikasjoner på at gutter i større grad responderer på stress gjennom utadrettet atferd og/eller inntar en kynisk holdning til skolen, mens jenter får innadvendte symptomer som depresjon, utmattelse og en følelse av utilstrekkelighet. Både for gutter og jenter fungerer støttende relasjoner som en buffer mot stress, men det kan se ut som om jenter er mer avhengige av støttende relasjoner enn gutter er.

Ved å trekke ut spenninger som er identifisert i studiene, avdekker kapittel 6 et mønster som viser at stress i skolen kan tilskrives opplevd ubalanse mellom krav og forventninger. Dette er et gjennomgående funn i den systematiske kunnskapsoversikten. Det handler både om forventninger elevene har til seg selv og forventninger de føler kommer fra skolen, lærerne, foreldrene, og samfunnet hvor de senere skal få en jobb og lykkes. Basert på analysen av de inkluderte studiene er det vanskelig å si hvor mye av stresset de unge rapporterer om som skyldes skolen og hva som må tilskrives mer generelle utviklingstrekk i samfun- net. Kort oppsummert handler de identifiserte spenningene om at elevene rapporterer om stress når:

  • de har høye forventninger til egne prestasjoner, men presterer dårligere enn de forventer
  • skolen har høyere forventninger til hva de skal prestere enn det de føler at de makter
  • de forventer støttende og oppmuntrende lærere og opplever å møte slitne, lite motiverte eller overarbeidede lærere
  • de forventer gode relasjoner til klassekameratene og i stedet opplever konflikter og krangel
  • de forventer støtte hjemmefra og opplever liten forståelse fra foreldrene
  • de forventer tid til sosiale aktiviteter og i stedet må bruke tiden på skolearbeid og lekser

I kapittel 7 trekkes trådene sammen og det presenteres anbefalinger om hva skolen kan gjøre med elever som rapporterer om stress og psykiske helseproblemer.

Fire områder fremheves som viktige:

  1. Undervisningen, som er skolens kjerneaktivitet.Engasjerende undervisning hvor elevene føler seg utfordret, aktive, glade og kompetente kan motvirke stress.
  2. Et sosialt godt læringsmiljø, hvor elevene føler seg trygge og får arbeide utforskende er viktig. Støttende relasjoner kan virke som en buffer mot stressorer.
  3. En jevn arbeidsbelastning og at skolen viser elevene hvordan de skal sortere og prioritere.
  4. Skolen kan bidra til å unngå utvikling av en stresskultur ved å ha en bevisst holdning til hvordan prestasjonsforventninger kommuniseres.