Lærerens klasseledelse kan ha en indirekte betydning for å forebygge mobbing og sosial ekskludering blant jevnaldrende. For elever på ungdomsskolen er klasseledelse direkte koblet til både skolevegring og skulk.
Trude Havik er postdoktor i CIESL-prosjektet. Haviks forskning viser at lærerens klasseledelse kan ha en indirekte betydning for å forebygge mobbing og sosial ekskludering blant jevnaldrende. Det er spesielt tydelig for elever på ungdomsskolen, der klasseledelse kobles direkte til både skolevegring og skulk.
Det sosiale aspektet ved skolen
Lærere har en viktig rolle siden de har mulighet til å strukturere sosiale interaksjoner, og på den måten bygge gode relasjoner mellom elevene, noe som igjen hindrer mobbing. Resultater fra denne studien viser at mobbing har en sterk sammenheng med skolevegring, særlig blant elever på barnetrinn.
Forutsigbarhet har også vist seg å være beskyttende mot skolevegring, og kan bidra til å klargjøre regler og forventninger når det gjelder skoledeltagelse og gi elevene mer trygghet og kontroll. Videre kan forholdet mellom lærere og elever direkte påvirke skolefravær.
– Støttende lærer-elev-relasjoner kan beskytte mot stress og negative følelser som kan være risikofaktorer for skolevegring, sier Havik.
Også lærerens samarbeid med foreldre, som en del av klasseledelse, er viktig. Foreldrenes stemme var en del av forskningen til Havik, der flere foreldre nevner manglende lærerstøtte og frykt for en uforutsigbar lærer eller urolige/uforutsigbare klasserom som noen av risikofaktorer.
5465 elever fra 6. til 10. trinn deltok også i studien. Resultatene viste at skolevegring og skulk bør ses på som to ulike fenomen, og sosiale faktorer i skolen er tett koblet til skolevegring.
– Funnene indikerer at lærernes klasseledelse kan ha en rolle for både skolevegring og skulk, gjennom å skape et trygt, godt og inkluderende læringsmiljø uten mobbing og ekskludering, sier Havik.
Forsker videre i CIESL
I elevundersøkelsen ble klasseledelse sett på som en samlet betegnelse/begrep for emosjonell og akademisk støtte, tilsyn, forutsigbarhet og lærerens oppfølging av fravær.
– Dette er et interessant tema for videre forskning. I CIESL vil vi se om noen områder innenfor klasseledelse har større betydning enn andre for skolevegring, sier Havik.
Tidligere forskning har vist at ensidig fokus på regler og tilsyn uten samtidig å vise emosjonell støtte, eller uklare og inkonsekvente regler i skolen, kan føre til frafall i videregående skole.
– Foreldre til elever med skolevegringsproblematikk som ble intervjuet som en del av doktorgraden min, pekte på behovet for kontroll, men også for emosjonell støtte. Med de mente de lærere som bryr seg, viser respekt og ser eleven, i tillegg til at læreren er forutsigbar i sin klasseledelse, og samtidig skaper et trygt og forutsigbart læringsmiljø. Derfor mener jeg det er viktig å se nærmere på klasseledelse når det gjelder skolevegring men også skulk, sier Havik.
Referanser
Havik, T., Bru, E. & Ertesvåg, S.K. (2015). School factors associated with school refusal- and truancy-related reasons for school non-attendance. Social Psychology of Education.
Havik, T., Bru, E. & Ertesvåg, S.K. (2014: online). Assessing reasons for school non-attendance. Scandinavian Journal of Educational Research.
Havik, T., Bru, E. & Ertesvåg, S.K. (2013: online. 2014: Volume 19, Issue 2). Parental perspectives of the role of school factors in school refusal. Emotional and Behavioural Difficulties.
