Hopp til hovedinnhold

Lærers klasseledelse er avgjørende for å forebygge skolefravær

Lærerens klasseledelse kan ha en indirekte betydning for å forebygge mobbing og sosial ekskludering blant jevnaldrende. For elever på ungdomsskolen er klasseledelse direkte koblet til både skolevegring og skulk.

Publisert: Endret:

CIESL-prosjektet vil blant annet se om noen områder innenfor klasseledelse har større betydning enn andre for skolevegring. Foto: iStock.

Trude Havik er postdoktor i CIESL-prosjektet. Haviks forskning viser at lærerens klasseledelse kan ha en indirekte betydning for å forebygge mobbing og sosial ekskludering blant jevnaldrende. For elever på ungdomsskolen er klasseledelse direkte koblet til både skolevegring og skulk.

Det sosiale aspektet ved skolen

Lærere har en viktig rolle siden de har mulighet til å strukturere sosiale interaksjoner, og på den måten bygge gode relasjoner mellom elevene, noe som igjen hindrer mobbing. Resultater fra denne studien viser at mobbing har en sterk sammenheng med skolevegring, særlig blant elever på barnetrinn.

Forutsigbarhet har også vist seg å være beskyttende mot skolevegring, og kan bidra til å klargjøre regler og forventninger når det gjelder skoledeltagelse og gi elevene mer trygghet og kontroll. Videre kan forholdet mellom lærere og elever direkte påvirke skolefravær.

– Støttende lærer-elev-relasjoner kan beskytte mot stress og negative følelser som kan være risikofaktorer for skolevegring, sier Havik.

Også lærerens samarbeid med foreldre, som en del av klasseledelse, er viktig. Foreldrenes stemme var en del av forskningen til Havik, der flere foreldre nevner manglende lærerstøtte og frykt for en uforutsigbar lærer eller urolige/uforutsigbare klasserom som noen av risikofaktorer.

5465 elever fra 6. til 10. trinn deltok også i studien. Resultatene viste at skolevegring og skulk bør ses på som to ulike fenomen, og sosiale faktorer i skolen er tett koblet til skolevegring.

– Funnene indikerer at lærernes klasseledelse kan ha en rolle for både skolevegring og skulk, gjennom å skape et trygt, godt og inkluderende læringsmiljø uten mobbing og ekskludering, sier Havik.

Forsker videre i CIESL

I elevundersøkelsen ble klasseledelse sett på som en samlet betegnelse/begrep for emosjonell og akademisk støtte, tilsyn, forutsigbarhet og lærerens oppfølging av fravær.

– Dette er et interessant tema for videre forskning. I CIESL vil vi se om noen områder innenfor klasseledelse har større betydning enn andre for skolevegring, sier Havik.

Tidligere forskning har vist at ensidig fokus på regler og tilsyn uten samtidig å vise emosjonell støtte, eller uklare og inkonsekvente regler i skolen, kan føre til frafall i videregående skole.

– Foreldre til skolevegrere som ble intervjuet som en del av doktorgraden min, pekte på behovet for kontroll, men også for emosjonell støtte. Med de mente de lærere som bryr seg, viser respekt og ser eleven, i tillegg til at læreren er forutsigbar i sin klasseledelse, og samtidig skaper et trygt og forutsigbart læringsmiljø. Derfor mener jeg det er viktig å se nærmere på klasseledelse når det gjelder skolevegring men også skulk, sier Havik.


Referanser

Havik, T., Bru, E. & Ertesvåg, S.K. (2015). School factors associated with school refusal- and truancy-related reasons for school non-attendance. Social Psychology of Education.

Havik, T., Bru, E. & Ertesvåg, S.K. (2014: online). Assessing reasons for school non-attendance. Scandinavian Journal of Educational Research.

Havik, T., Bru, E. & Ertesvåg, S.K. (2013: online. 2014: Volume 19, Issue 2). Parental perspectives of the role of school factors in school refusal. Emotional and Behavioural Difficulties.

Les mer om forskning på klasseledelse

Elever blir mer engasjerte av lærere som bryr seg

Gløden for skolen synker med alderen om ikke læreren gir følelsesmessig støtte til den enkelte elev, viser en ny studie ...

Læreren er viktig for hvilke mål elevene setter seg på skolen

Hvordan læreren ser på læring er viktig for elevenes målorientering på skolen. Det viser forskning gjort ved Læringsmilj...

Har elevane utbytte av lærarane si vidareutvikling i klasseleiing?

Det er eit godt spørsmål. I tillegg til å kunne svare «ja», vil vi gjerne også seie noko om kva faktorar som er avgjeran...

Lærarstøtta elevstyrt læring - autonomistøtte i klasserommet

Autonomi er eit av områda som er avgjerande for å forstå elevane sin motivasjon og engasjement i læringsaktivitetar. Aut...

Verdsetting av elevane si livsverd

Resultata frå CIESL-studien tyder på at lærarar generelt er dyktige til å skape positivt læringsklima og er sensitive fo...

En stresset (kunnskaps)nasjon

Gagner det alle elever at vi har en prestasjons- og konkurranseorientert skole? Hvordan går det for de elevene som opple...

Klasseledelse og den viktige relasjonen mellom lærer og elev

Læreres relasjonsbygging til elevene er et sentralt tema innen klasseledelse. Det blir belyst gjennom lærernes egen stem...

Selvbestemmelse og struktur i klasserommet

Selvbestemmelse synes å være nedfelt i mennesker fra naturens side. Vi kan gjøre de mest slitsomme ting så lenge vi velg...

Klasserommet minutt for minutt

Læraren kan orkestrere det som skjer sosialt i klasserommet. Kva rolle dette spelar i undervisning og korleis ein kan op...

Observasjonsmanualen CLASS

CLASS er en forkortelse for Classroom assessment scoring system, og er en observasjonsmanual utviklet av Robert C. Piant...

Lærar-elev-dialogen og elevane si læring

CIESL-prosjektet ser mellom anna på korleis læraren støttar elevane sine læringsprosessar og legg til rette for utvidand...

Bok: Snu-metoden mot kollektive atferdsvansker

Snu-metoden er et verktøy for lærere som har mistet kontrollen over klassen. Erling Roland har skrevet bok om metoden.

Bok om leiarskap i klasserommet

I boka «Ledelse i klasserommet» vert ny kunnskap om læraren si leiing i klasserommet presentert. – Lesarane vil i tilleg...

Lærere som støtter elevene faglig trives bedre på jobben

En av tre lærere sier de utvikler seg innen faglig støtte til elevene. Lærerne som opplevde fremgang er mer fornøyde med...

Norske lærarar er gode på utvikling av positive læringsmiljø

Lærarar i Noreg er generelt dyktige til å utvikle positive læringsmiljø og organisere undervisninga i klasserommet. Men ...

Observerer vi det vi er ute etter å observere på en pålitelig måte?

Denne studien undersøker om observasjonsinstrumentet CLASS-S kan brukes i forbindelse med observasjoner i norske ungdoms...

Lærere på ungdomsskolen lærer mye av hverandre

Samarbeid mellom lærere er vel så viktig som egen innsats for at ungdomsskolelærere skal bli enda bedre pedagoger.

God klasseledelse henger sammen med jobbtilfredshet

En studie basert på data fra CIESL-prosjektet viser at lærere som er skårer høyt på emosjonell støtte, klasseromsorganis...

Elevenes engasjement i skolen

Elevengasjement handler blant annet om elevenes interesse, entusiasme, deltakelse og involvering i skolen og i skolearbe...

Elever opplevde bedre læringsstøtte fra lærerne

En ny studie tyder på en liten gruppe elever (ca. 10 prosent) opplevde forbedring i lærernes læringsstøtte i perioden sk...

Partnerskap mellom lærerutdanningsinstitusjoner og skoler bør oppmuntres

Samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og skoler kan bidra til å bringe akademia og praksisfeltet nærmere hverandre, med...

Disputas: Slik snakkar elevane om læraren

Det er viktig for elevane å kunne le saman med læraren og at lærarane snakkar med dei som jamstilte. Ein ny studie gir e...