Musikkprofessor: Studentmedvirkning viktig for musikkfaget ved lærerutdanningene

Det finnes mye uutnyttet potensial for nytenking og utvikling innen musikkfaget ved lærerutdanningene, mener professor i musikkpedagogikk, Catharina Christophersen, ved Høgskulen på Vestlandet. Professoren viser til forskning i FUTURED-prosjektet, som hun har vært leder for.

Published Sist oppdatert

Forskningsprosjektet FUTURED - Music teacher education for the future har undersøkt strukturer og endringer i utdanningen av nye musikklærere ved lærerutdanningsinstitusjoner.

Leder for forskningsprosjektet, professor Catharina Christophersen, ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), kommenterer her resultatene fra prosjektet overfor Lærerutdanningsportalen.

Studentmedvirkning må framheves mer

Cathrine Christophersen,  professor ved Høgskolen på Vestlandet
Catharina Christophersen, professor i musikkpedagogikk ved HVL og prosjektleder for FUTURED. (Foto: HVL)

– Noe av det mest slående fra prosjektet er at studentene sier at de ikke er vant til å bli spurt om hva de synes. De empiriske studiene i FUTURED peker mot at lærerutdanningene bør være preget av samarbeid og demokrati, og der studentmedvirkning må ses som mer enn rutinemessig representasjon i råd og utvalg. Studentmedvirkning kan også være studentene er med på å utvikle fag, innhold og arbeidsmåter sammen med medstudenter og lærerutdannere, uttaler Christophersen, som er professor i musikkpedagogikk ved HVL.

Hun legger til at det selvsagt er nyttig at studentene også lærer konkrete ting til bruk i klasserommet.

– De empiriske studiene i FUTURED-prosjektet indikerer likevel at det kan være vel så viktig å ruste studentene til å navigere i komplekse og ukjente faglige og sosiale sammenhenger, poengterer musikkpedagogikkprofessoren.

Tradisjoner og rutiner styrer for mye

Christophersen forteller videre at de formelle strukturene for musikkutdanning gir rom for studentmedvirkning, men at det ikke ser ut til at dette blir fulgt opp i praksis.

– De nasjonale retningslinjene for lærerutdanning er forholdsvis åpne, og gjør det mulig for institusjonene å utvikle lokale varianter og lokalt særpreg. De empiriske studiene i FUTURED antyder at denne åpenheten ikke blir tilstrekkelig utnyttet av institusjonene, som ser ut til å la tradisjoner og rutiner styre planer og praksis. Her er det et uutnyttet potensial for nytenkning og utvikling, for eksempel med tanke på utforming av læringsutbyttebeskrivelser og vurderingsformer, noe som igjen vil kunne ha betydning for arbeidsmåter og studentinvolvering, sier prosjektlederen.

Noe av det mest slående fra FUTURED-prosjektet er at studentene sier at de ikke er vant til å bli spurt om hva de synes.

Catharina Christophersen , professor i musikkpedagogikk ved HVL og prosjektleder for FUTURED.

Overførbart til andre deler av lærerutdanningen

Christophersen tror konklusjonene ikke gjelder bare musikkfaget på lærerutdanningene, men også gir kunnskap som er overførbart til andre deler av lærerutdanningen,

– Selv om FUTURED-prosjektet ble gjennomført blant studenter som tar musikk i lærerutdanningen, tror vi at funnene kan generaliseres til å gjelde lærerutdanning generelt. Lærerutdanning har vært kjent for å være innholds- og praksisfokusert, og ikke så systematisk og forskningsbasert som en kunne ønske. Vi har altså en vei å gå når det gjelder kritisk-epistemisk refleksivitet i lærerutdanningene. Det er en felles utfordring og et felles ansvar for alle som arbeider med lærerutdanning, konkluderer Catharina Christophersen, som altså er professor i musikkpedagogikk ved HVL og leder for forskningsprosjektet FUTURED.