Hopp til hovedinnhold

Praksisopplæring i grunnskolelærerutdanningene

Praksisstudiet har en integrerende funksjon i grunnskolelærerutdanningen. Dette forutsetter samarbeid mellom studenter, faglærere, praksislærere og skoleledelse.

Publisert: Endret:

Praksisstudiet består av 110 dager veiledet og vurdert praksis. For 1-7 vil inntil fem dager av disse vektlegge overgangen barnehage-skole og kan legges til barnehage. Praksis er fordelt over fire år med 80 dager i løpet av de tre første årene og 30 dager i løpet av de siste to årene. Tabellen nedenfor illustrerer praksisperiodene fordelt på semester i hele studieprogrammet.

Det skal være en nær kopling mellom innhold og arbeidsmåter i lærerutdanningsfag og praksisstudiet. Praksisstudiet skal sikre en gradvis innføring i ulike sider ved lærerprofesjonen, progresjon i opplæringen og sammenheng med undervisningen i fag. Hvordan didaktikk utøves i undervisningen, vil være et gjennomgående tema i hele praksisstudiet. Under studieplan og emner finner du emneplanene for de ulike praksisperiodene. Der får du utførlig informasjon om læringsutbytte og innhold i den enkelte praksisperiode:

Praksis skal være en arena for systematisk læring og øvelse ved at praksislærer i samarbeid med lærerutdanningsinstitusjonen tilrettelegger for læring gjennom øvingssituasjoner og veiledning. Studenten skal første året, i samarbeid med medstudenter, planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning under veiledning av praksislærere og faglærere. I resten av studiet har studenten et mer selvstendig ansvar for å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning. Dette prinsippet gjelder alle typer aktiviteter og oppgaver som studenten skal øve seg på i praksis. Læringsutbytteformuleringene i praksis må ses i sammenheng med læringsutbytteformuleringer i lærerutdanningsfaga. Det er et felles ansvar å gi innhold og progresjon i praksisstudiet.

Fokusområder og progresjon i praksisstudiet:

 Grafisk fremstilling av fokusområder og progresjon i praksisstudiet (Kitty Garborg, 2019)

Organisering av praksis

Universitetet i Stavanger har hovedansvar for innhold, kvalitet og vurdering i praksis og for progresjon mellom praksisperiodene.

Praksisskolene skal organisere praksisstudiet i tråd med denne programplanen. Praksisstudiet organiseres gjennom formelle avtaler mellom UiS, skoleeier og rektor ved den enkelte praksisskole. Alle praksisskolene som UIS samarbeider med er partnerskapsskoler og det betyr at universitetet og praksisskolene har underskrevet fire-årige avtaler om gjensidig ansvar for praksisopplæringen.

Praksisskolens rektor har det overordnede ansvaret for praksisstudiet ved skolen og skal sørge for at det legges gode rammer rundt praksisstudiet, etter nærmere angitte retningslinjer nedfelt i avtalen. Praksisskolen utarbeider sin egen skolebaserte praksisplan basert på programplaner fra UiS, gjeldende forskrift om rammeplan og nasjonale retningslinjer for faget praksis, emneplaner for praksis og emneplaner for fag.

før praksis

Dette bør du vite om praksis

Erfaringen viser at det er nyttig for studentene å forberede seg godt til praksis. Det gir den enkelte student et bedre praksisforløp og gjør det mulig for studenten å utnytte denne viktige delen av studiet optimalt.

Praksisstudiets formål er å bidra til kunnskaper og utvikle ferdigheter knyttet til å være lærer i profesjonell utøvelse av yrket, inkludert innsikt i kompleksitet og dilemmaer som knytter seg til læreryrket i norsk skole og i et mangfoldig klasserom. Lærerarbeidet beskrives som et profesjonelt usikkert arbeid fordi det ikke er entydige standarder om hva som er god undervisning. Praksisperiodene legger til rette for at du som student skal få observere, forberede og gjennomføre egne undervisningsopplegg og gi deg kunnskap om og kompetanse i kritisk refleksjon av egen praksis.

I praksisperiodene knyttes teori og praksis sammen i trygge og organiserte rammer. Praksisstudiet skal være veiledet, vurdert og variert. Veiledning og vurdering av studenter i praksisstudiet er et felles ansvarsområde for faglærerne i lærerutdanningene, praksislærer og rektor. Studentene skal gjennom praksis få erfaringer med ulike sider av læreryrket, derfor legges det opp til et godt samarbeid med rektor på praksisskolene. I praksisperioden blir studentene en integrert del av skolens lærerkollegium og får ta del i mange og ulike aktiviteter som inngår i en lærers hverdag. Praksislærerens oppgave er å støtte og veilede studentene i deres profesjonelle utvikling. Alle praksislærere skal ha gjennomgått videreutdanning i praksisveiledning på minimum 15 studiepoeng eller forpliktet seg til å starte opplæring i praksisveiledning. UiS tilbyr praksislærerutdanning på 30 sp.

Politiattest og erklæringer

I praksisstudiet er studenten et ansvarlig medlem av personalgruppen. Dette medfører krav om politiattest og taushetsplikt. Studenter som ikke har levert politiattest eller erklæring om taushetsplikt innen fristen, vil ikke kunne gå ut i praksis. Politiattest uten merknad lastes opp under søknader på Studentweb. Her kan du lese mer om politiattest og erklæringer.

Har du spørsmål ta kontakt med praksiskoordinatorene. Kontaktopplysningene finner du til høyre på nettsidene.

Praksisplass

Praksiskoordinator er ansvarlig for tildeling av praksisplasser. Studentene får tildelt praksisplass ut fra geografiske forhold, så langt det lar seg gjøre. Vi har avtale med 60 grunnskoler fra Rennesøy i nord til Ogna i sør og studenter må regne med reisetid til praksisskolen. Ved helt spesielle forhold, som når en har barn i barnehage og SFO, kan studentene få innvilget praksisplass ut fra særskilte behov. Søknad sendes praksiskoordinator seinest 4 uker før praksisperioden starter.

Studentene bør unngå å komme til følgende praksisplass av habilitetshensyn:

  •  der de selv har jobbet eller jobber
  •  der de har egne barn
  •  der nære slektninger/venner er tilsatt

Det anbefales heller ikke at nære venner er sammen i praksis.

Dersom det kommer fram opplysninger etter at studentene er tildelt praksisplass som tilsier at de bør plasseres annerledes, kan praksisadministrasjonen endre praksisplasseringen.

Praksispartiene skal være klare en uke før trepartsmøte/fagdag, der studenter og praksislærere treffes.

Her kan du lese mer om regler og retningslinjer for alle praksisperiodene.

Informasjon om praksis

Hver praksisperiode har sin egen emneplan, unntatt 1. års praksis som har et emnet for hele studieåret. Søk i studieprogram eller emner for å finne den aktuelle emneplanen. Her er oversikt over praksisemnene de ulike årene:

Studentene må registre emnet og melde seg opp til undervisning og vurdering i praksisemnet de skal ta inneværende semester. Oppmelding i praksisemnet gir tilgang til mer og aktuell informasjon om emnet i Canvas.

Her finner du en oversikt over praksisperiodene for studieåret 2020/2021.

Før hver praksisperiode avholdes det en fagdag eller trepartsmøte for å forberede praksis. Da møtes studenter og praksislærere, sammen med faglærere og praksiskoordinator. Praksiskoordinator organiserer møtet i samarbeid med faglærerne. Møteplan for studieåret 2020/2021 finner du her og på Canvas.

Praksis i utlandet

Praksis i utlandet kan være flere ting. Det kan være praksis som gis under utveksling i ett semester. Det kan også være avgrenset praksis på en skole i utlandet inkludert praksis på to norske skoler i utlandet.

Det gis anledning til å søke om praksisgjennomføring i utlandet i 3. studieår (5. semester). Studenter gis informasjon om søknadsprosedyrer og søknadsfrister i god tid før praksisperiodene. I tillegg til informasjonsmøte vil informasjon bli lagt ut i egen modul i GLU-info-emnet i Canvas. Her vil det også bli lagt ut lenke til å søke om å få gjennomføre praksis i utlandet, med søknadsfrist 1. februar.

UiS samarbeider med en rekke universiteter både i Norden, Europa og i land utenfor Europa for utveksling. På student.uis.no får du full oversikt over de avtaler og muligheter for utveksling som finnes for akkurat ditt studie.

Hvis det ikke er mulig å få gjennomført praksis i tilknytning til utveksling i studietiden, vil UiS legge til rette for dette i etterkant. I tillegg vil det være mulig å ta praksis ved en norsk skole i utlandet eller ved en utenlandsk skole som UiS har avtale med. Dette vil også være mulig i 5. semester. Studentene vil bli orientert om mulighetene for utveksling og praksisopphold i utlandet på informasjonsmøtet i det 3. semester. Studenter kan også dra utenlands i forbindelse med datainnsamling og eventuelt feltarbeid i forbindelse med mastergradsoppgaven. Ta kontakt med  praksiskoordinatorer for ytterligere informasjon. Kontaktopplysninger finnes til høyre på nettsidene.

Undervisningsspråk

Undervisningsspråket ved UiS vil i hovedsak være norsk. Enkelte undervisningsøkter vil likevel kunne skje på engelsk. I valgfaget engelsk er undervisningsspråket engelsk. Praksis foregår i hovedsak i norske skoler og det forventes at alle studenter behersker norsk muntlig og skriftlig godt. Ved praksisopphold i utlandet må studenten beherske det lokale språket.

før praksis

Regler og retningslinjer for alle praksisperioder

Her kan du lese om regler og retningslinjer som gjelder for alle praksisperiodene. På denne siden finner du bl.a. nyttig informasjon om krav til oppmøte, muligheter for reisestøtte ved lang transportvei og hvordan du er forsikret i praksis

Tilstedeværelse og fravær i praksis

Studentene er tilstede på praksisskolen kl.08.00-kl.16.00. Ved spesielle forhold, som amming, henting av barn i barnehage og SFO, kan det søkes om tilrettelegging.

Permisjoner skal godkjennes av UiS. Søknad sendes pr. e-post til praksiskoordinator.

Ved sykdom gir studenten beskjed til skolen om morgenen. En dag med sykdom krever egenmelding, etter det sykemelding.

Alt fravær må tas igjen. Er det snakk om over 1/3 av perioden med fravær, må normalt alt tas på nytt.

Praksislærer orienterer UiS om fravær utover en dag.

Forsikring og rutiner ved uhell og skader

Yrkesskadeforsikringsloven gjelder i utgangspunktet ikke for studenter. Dersom studenter er i praksis kan det likevel på visse vilkår utbetales ytelser etter yrkesskadeforsikringsloven i tillegg til ytelsene etter folketrygdloven.

Når studenter er i praksis vil de kunne regnes som arbeidstakere etter yrkesskadeforsikringsloven § 2 dersom de "gjør arbeid eller utfører verv i arbeidsgiverens tjeneste". Dette forutsetter at tre vilkår er oppfylt:

  • studenten må ha utført et arbeid for en arbeidsgiver i arbeidstiden

Det stilles ikke krav om at studenter som er i praksis må ha utført et arbeid av samme kvalitet som en fast arbeidstaker på samme arbeidssted. Dersom vilkårene er oppfylt kan dette føre til at studenter får en større forsikringsutbetaling enn de ville ha fått etter folketrygdloven.

Hvis studenten ikke skulle være dekket av denne loven, vil de måtte betale egenandel selv, for så å komme til praksisadministrasjonen for å fylle ut skjema angående «uønsket hendelse», samt skjema «13-07.05» hos NAV.

I tilfellet hvor skolen ikke dekker utgiftene, er det UiS som er å regne som «arbeidsgivere».

Dersom skade, plikter arbeidsgiver å melde til NAV. Her er lenke til den aktuelle siden på nav.no.

Angående rett til dekning av yrkesskade finner du her en lenke til nyttig informasjon på helsenorge.no.

Studenten tar kontakt både med skolen og praksiskoordinator i slike saker.

Reisestøtte

I forbindelse med reiser til og fra praksissted, kan studenten få delvis dekket utgifter som legitimeres som ekstrautgifter utover det studenten ellers bruker i reiseutgifter til og fra UiS.

Eventuell dekning av reiseutgifter må alltid avtales før praksis. I fratrekk kommer studentens vanlige reiseutgifter til UiS. Egenandel er lavest gjeldende takst for offentlig transport mellom bosted og UiS.

Dersom studenten har mulighet til å komme seg til praksisstedet ved hjelp av kollektiv transport, dekker ikke universitetet utgifter til bruk av bil. I særlige tilfeller, f.eks. når det er nødvendig å bruke egen bil, må studenten på forhånd avtale dette med praksiskoordinator. Nærmere informasjon og rutiner for dekning av reiseutgifter i praksis finnes på Canvas sammen med eget skjema som skal benyttes i søkeprosessen.

Hvis studenten selv velger å ha praksis utenfor Rogaland fylke, tapes retten til dekning av reiseutgifter.

under praksis

Gjennomføring

Praksis gjennomføres etter gjeldende emneplaner og informasjon gitt på forhånd. Praksislærer leder praksisstudiet på praksisskolen og involverer studentene i gjennomføringen.

Den skolebaserte planen presenteres og det lages en gruppebasert plan for minst en uke av gangen, der aktiviteter og ansvar, inkludert for- og etterveiledning innplasseres. 1-2 dager pr. semester brukes til observasjon og bli kjent med praksisskolen. Vi anbefaler å lage en forventningskontrakt for perioden. 

  • Her er lenke med forslag til en forventningskontrakt.
  • Her finner dere ideer til observasjonsoppgaver.

Vi anbefaler bruk av den didaktiske relasjonsmodellen i planlegging og veiledning:

Den didaktiske relasjonsmodellen (Bjørndal og Lieberg, 1978)

Studentgruppen skal til sammen ha 20 timer knyttet til elever hver uke, som 1-2 timer veiledning pr. dag.

Den siste dagen i praksisperioden brukes til oppsummering og sluttvurdering.

Studentene leverer sluttrapport fra forrige praksisperiode til praksislærer senest første dag i praksis.

Arbeidskrav

Se både emneplan for praksis og emneplan for fag.

Avtalt læringssamtale med faglærer, praksislærer og studenter

Det vil være nær kopling mellom innhold og arbeidsmåter i lærerutdanningsfagene og praksisstudiet, og man bruker redskapet «læringssamtaler mellom faglærere på UiS, studenter og praksislærere» når faglærere møter studenter på praksisskolene

Det avtales tidspunkt og tema for denne læringssamtalen før praksisperioden starter. Faglærer ved UiS har ansvar for å avtale tid og tema med praksislærer. Det avtales hvem som leder samtalen og om faglærer skal observere undervisning i forkant av samtalen.

Vurderingsformer i praksis

Studenter vil få en formell vurdering etter hver praksisperiode uttrykt med karakteren bestått/ikke bestått. Det skal i den forbindelse skrives en skriftlig vurdering i et eget skjema for gjeldende praksisperiode. Her er lenke til vurderingsskjema.

Midtveisvurdering gis individuelt til hver student etter 7- 8 dager. Det tas utgangspunkt i malen for sluttvurdering.

Dersom en student risikerer å stryke i en av praksisperiodene, vil studenten få et skriftlig varsel om fare for ikke bestått praksis. Varselet skrives på eget skjema der praksislærerne oppgir hva studenten har spesifikke vansker med, og hvordan det vil være mulig for studenten å rette opp disse forholdene. Dersom studenten ikke består en praksisperiode, kan samme periode bare gjennomføres en gang til. 

Skikkethetsvurdering

Den enkelte students skikkethet skal vurderes løpende både i arbeid på campus og i grunnskoler. UiS har ansvar for at faglærere og praksislærere har den nødvendige kunnskap og kompetanse til å kunne foreta en løpende vurdering av studentenes skikkethet. Vitnemål for fullført grunnskolelærerutdanning forutsetter at studentene er vurdert som skikket for læreryrket.

Studenter som viser svakheter i forhold til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få vite hvordan de står i forhold til kravene om lærerskikkethet og eventuelt få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. 

Kriterier for vurderingen av mangel på skikkethet er fastsatt i Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1.8.2006. Les mer om Universitetets håndtering av skikkethetsvurdering med bl.a. lenke til en skriftlig tvilsmelding.

Både praksislærer, faglærer, studenter og administrativt ansatte kan melde tvil om en student er skikket for det yrket han eller hun utdanner seg til. Den som leverer tvilsmelding bør ikke være anonym i tilfelle det oppstår et behov for flere opplysninger. Den som leverer tvilsmelding regnes ikke som part i saken, og har derfor heller ikke krav på tilbakemelding. Det er opp til institusjonsansvarlig å vurdere om tvilsmeldingen skal følges opp videre. Studenten får i samsvar med forskrift og retningslinjer et tilbud om utvidet oppfølgning og veiledning. Studenten får dermed en mulighet til å vise at han/hun er skikket.

under praksis

Vurdering av praksis

Det vil være nær kopling mellom innhold og arbeidsmåter i lærerutdanningsfagene og praksisstudiet, og man bruker redskapet «læringssamtaler mellom faglærere på UiS, studenter og praksislærere» når faglærere møter studenter på praksisskolene.

Av og til vil studentene ha obligatoriske arbeidskrav knyttet til praksis, som enten er knyttet til emneplan for praksis, eller er knyttet til emneplanen for faget man tar.

Vurderingsformer i praksis

Studenter vil få en formell vurdering etter hver praksisperiode uttrykt med karakteren bestått/ikke bestått.

Dersom en student risikerer å stryke i en av praksisopplæringsperiodene, vil studenten få et skriftlig varsel om fare for ikke bestått praksis. Praksislærerne vil også oppgi hva det er studenten har spesifikke vansker med, og det vil være mulig for studenten å rette opp disse forholdene. Dersom studenten ikke består en praksisperiode, kan samme periode bare gjennomføres en gang til. 

Skikkethetsvurdering

Den enkelte students skikkethet skal vurderes løpende både i arbeid på campus og i grunnskoler. UiS har ansvar for at faglærere og praksislærere har den nødvendige kunnskap og kompetanse til å kunne foreta en løpende vurdering av studentenes skikkethet. Vitnemål for fullført grunnskolelærerutdanning forutsetter at studentene er vurdert som skikket for læreryrket.

Studenter som viser svakheter i forhold til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få vite hvordan de står i forhold til kravene om lærerskikkethet og eventuelt få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. 

Kriterier for vurderingen av mangel på skikkethet er fastsatt i Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1.8.2006. Les mer om Universitetets håndtering av skikkethetsvurdering med bl.a. lenke til en skriftlig tvilsmelding. Både praksislærer, faglærer, studenter og administrativt ansatte kan melde tvil om en student er skikket for det yrket han eller hun utdanner seg til. Den som leverer tvilsmelding bør ikke være anonym i tilfelle det oppstår et behov for flere opplysninger. Den som leverer tvilsmelding regnes ikke som part i saken, og har derfor heller ikke krav på tilbakemelding. Det er opp til institusjonsansvarlig å vurdere om tvilsmeldingen skal følges opp videre. Studenten får i samsvar med forskrift og retningslinjer et tilbud om utvidet oppfølgning og veiledning. Studenten får dermed en mulighet til å vise at han/hun er skikket.

Etter praksis

Evaluering av praksis

Siste dag i praksis skal studenten svare en digital evaluering om praksis som sendes på epost. Samme dag får studenten en skriftlig sluttvurdering fra praksislærer som begge parter signerer. Studenten skal innen en uke levere denne sluttvurderingen i praksisemnet i Canvas.

Hver student skal ha fått en lenke på sin student e-post (noen ganger havner den i søppelmail) før siste dag i praksis. Studentene svarer på evalueringen av praksis før de forlater praksisskolen den siste dagen i praksis. Evalueringene presenteres i trinnmøter og praksisutvalg på UiS, med en oppsummering til programutvalgene. Skolene og faglærerne får aktuelle resultater for dem fra praksisadministrasjonen. Praksiskoordinatorene har god kontakt med praksisskolene og følger opp saker som bør kommenteres og rettes opp.

Sluttvurdering

Studentene får sluttvurdering etter gjennomført praksis og vurderingen signeres av både praksislærer og student. Studenten leverer rapporten i praksisemnet i Canvas innen en uke etter avsluttet praksis. Praksisadministrasjonen fører resultatet, slik at det blir synlig på studentweb og karakterutskrift.

For praksisskoler og praksislærere

Partenes ansvarsområder i forbindelse med praksis

Her presenteres en oversikt over de ulike partenes ansvarsoppgaver for å sikre gode praksisstudier for studentene.

Ansvarsoppgaver for praksiskommunene/skoleeier

  • skal legge til rette for et faglig forsvarlig samarbeid mellom praksisskole og UiS, forankret i en samarbeidsavtale mellom UiS og den enkelte praksisskole
  • skal stille til rådighet kvalifisert personale og sikre kontinuitet blant praksislærerne
  • UiS og kommunen skal samarbeide om utvelgelse av praksisskoler
  • UiS og kommunen har et gjensidig informasjonsansvar om forhold som kan påvirke gjennomføringen av praksisopplæringen
  • skal stille til rådighet personer til eventuelle drøftingsmøter om forsknings- og utviklingssamarbeid

Ansvarsoppgaver knyttet til rektor ved praksisskolene

  • inngå årlige avtaler med UiS
  • i samarbeid med tillitsvalgt velge ut praksislærere og sørge for avlønning etter gjeldene avtaleverk
  • samordne praksisopplæringen ved skolen og sikre kommunikasjon med praksiskoordinator
  • samarbeide med praksislærere og studenter om å utvikle en skolebasert praksisplan
  • legge til rette for og sikre at praksisopplæringen skjer innen gjeldende avtale- og planverk     
  • informere praksislærerne om kontrakten som er inngått med UiS og la dem få en kopi av kontrakten
  • ha møter med studentene i løpet av en praksisperiode, jfr. plan for praksisopplæringen
  • legge til rette for gode arbeidsvilkår for studenter og praksislærere i praksisperiodene
  • legge til rette for at personalet på skolen kan ta videreutdanning i praksislærerveiledning
  • finne vikar ved sykdom hos praksislærere for at andre involverte lærere skal ta over
  • kunne informere om praksisskolen gjennom skriftlig materiale eller ved presentasjon av skolen via nettet
  • la seg informere og holde seg oppdatert om praksis via nettsider og e-post
  • vurdere sammen med praksislærer hvor vidt en plan for eventuelt fravær skal utarbeides, og i så fall hvordan
  • Utarbeide en tiltaksliste på bakgrunn av tidligdialog og sluttrapportering fra studentene

Ansvarsoppgaver for praksislærere

  • planlegge, gjennomføre og vurdere praksisopplæringen sammen med studenter og rektor
  • sette seg inn i gjeldende avtale- og planverk som omhandler praksisopplæringen
  • la seg informere og holde seg oppdatert om praksis via nettsider og e-post
  • samarbeide med studenter og rektor om utvikling av en skolebasert praksisplan
  • sammen med rektor sørge for gode arbeidsforhold for studentene
  • ivareta vurderings- og veiledningsfunksjonene på en kvalitativt god måte
  • synliggjøre rammene for vurdering og veiledning i den skolebaserte praksisplanen
  • avholde minimum to læringsorienterte individuelle vurderings- og veiledningssamtaler i løpet av hver praksisperiode
  • sørge for at arbeidskravene i mappen er sett og signert
  • legge inn skolebasert praksisplan på skolens nettsider
  • delta på praksislærersamlinger, faglige samlinger
  • lede veiledningssamtalen ved faglærerbesøk
  • sette seg inn i ulike emnebeskrivelser for å kunne være orientert om studentenes fagstudier
  • følge opp studenters fravær i samarbeid med rektor og praksiskoordinator
  • gjennomføre tidligdialog og oppfølgingsmøte med studenter og rektor, samt bidra i oppfølgingen av sluttrapporteringen til studentene

Ansvarsoppgaver for studenter

  • planlegge, gjennomføre og vurdere praksisopplæringen sammen med praksislærere og rektor
  • sette seg inn i gjeldende avtale- og planverk som omhandler praksisopplæringen
  • være godt kjent med planer og rutiner for praksisopplæringen
  • la seg informere og holde seg oppdatert om praksis via nettsider og Canvas
  • samarbeide med praksislærere og rektor om utvikling av en skolebasert praksisplan
  • gjennomføre arbeidskrav som dokumenteres i en samlemappe som studenten selv ivaretar gjennom hele studieløpet
  • avtale/bekrefte tema for veiledningssamtale i forbindelse med læringssamtaler med faglærere. Dette skal skje via e-post senest tre dager før avtalt samtale
  • gjøre seg kjent med praksisskolene via skriftlig eller nettbasert informasjon og forholde seg til praksisskolens plan – og regelverk
  • i forbindelse med et eventuelt fravær skal rektor eller praksislærer kontaktes så snart som mulig
  • alt fravær fra praksisopplæringen må tas igjen. Hvordan dette eventuelt skal gjøres, avtales med praksislærer, praksisrektor og eventuelt praksiskoordinator. 
  • fremskaffe politiattest før første praksisperiode igangsettes
  • undertegne taushetsplikterklæring før praksisperioden igangsettes
  • sende inn vurderingsrapporter (sluttrapport) i Canvas

Ansvarsoppgaver for UiS

ved Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk (IGIS)

Praksiskoordinator

  • være et kommunikativt bindeledd mellom berørte parter på instituttet og mellom instituttet og praksisskolene
  • innkalle til og lede samlinger knyttet til praksisopplæring
  • etablere og lede møter i praksisutvalget og arbeide med kvalitetssystem for praksisopplæringen
  • følge opp studenter i samarbeid med praksislærere

Studiekoordinator

  • ansvar for studieprogram og oppfølging av enkeltstudenter

Pedagogikkseksjonen

  • gi tilbud om videreutdanning i pedagogisk veiledning for praksislærere

Kontorsjef

  • overordnet administrativt ansvar, kan overta oppgaver til praksiskoordinator og studiekoordinator i deres fravær

Alle faglærere i utdanningen

  • sette seg inn i gjeldende avtale- og planverk som omhandler praksisopplæringen
  • være godt kjent med planer og rutiner for praksisopplæringen
  • la seg informere og holde seg oppdatert om praksis via Canvas
  • være faglig veileder og samtalepartner under læringssamtaler med fokus på hele praksisgruppen
  • initiere og avtale læringssamtaler i praksisperiodene med praksislærer/skole
  • gjøre seg kjent med praksisskolene via skriftlig eller nettbasert informasjon
  • delta på praksisseminar og aktuelle praksislærersamlinger
  • være mulig bidragsyter på praksislærersamlinger og eventuelt faglige samlinger
  • invitere praksislærere til aktuelle forelesninger
  • samarbeide med andre faglærere om praksisrelaterte læringssamtaler, praksisoppgaver og lignende.

Det avholdes to fellesmøter mellom partene pr. studieår. Hver skoleeier/kommune avholder et møte med UiS pr. år. Ellers møtes partene etter behov. 

Ansvarsoppgaver for instituttleder

  • faglig ansvarlig for programmene for grunnskolelærerutdanningene som den obligatoriske praksisopplæringen er en del av
  • ansvarlig for avtaler med kommuner/praksisskoler og økonomi i forbindelse med praksis

Ansvarsoppgaver for dekan ved fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora

  • faglig ansvarlig for alle studier ved det humanistiske fakultet, deriblant praksisemnene

for praksisskoler og praksislærere

Avtaler med praksisskoler

Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk (IGIS) ved universitetet i Stavanger har inngått fire årige avtaler med kommunene der vi har partnerskole.

Instituttet har inngått fire årige partnerskapsavtaler i perioden 2018-2022 med 60 skoler i Rogaland. Her finner dere eksempel på avtaletekster:

Avtale mellom kommune og UiS for perioden 2018-2022

Avtale mellom partnerskapsskole og UiS for perioden 2018-2022

Hver skole inngår en årlig avtale om praksispartier for hvert studieår. Her er et eksempel på en slik avtale:

Årlig avtale med praksisskole

Lønn og refusjoner

Praksislærere på partnerskapsskoler er tilsatt på skolen og lønnes av partnerskolen. Det betyr avsatt tid i arbeidsplanen i trå med den årlige avtalen og utbetaling av årlig honorar ut fra antall praksisuker og utdanning (fra 30 studiepoeng med veilederutdanning). Skolene får refusjon fra kommunen. Kommunene sender samlet refusjonskrav to ganger i året til Universitetet i Stavanger.

Praksislærere og skolene godtgjøres etter Øvingslæreravtalen

Her er en oversikt over praksisperioder for studieåret 2020/2021.

Det forventes at praksislærer stiller på trepartsmøter og fagdager knyttet til den praksisperioden vedkommende har ansvar for. Møteoversikten for studieåret 2020/2021 finner du her. 

Du kan lese mere om praksislærerutdanningene ved UiS her.

Praksiskoordinatorer

51833442
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora



Fakultetsadministrasjonen UH



Administrasjon IGIS
Seniorrådgiver
51831161
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora



Fakultetsadministrasjonen UH



Administrasjon IGIS
Rådgiver