Hopp til hovedinnhold

– Domkirkeutgravningen har gitt oss mye mer kunnskap om Stavangers historie

Vårens arkeologiske undersøkelser i Stavanger domkirke er avsluttet. Noe av det som har overrasket arkeologene mest er mengde spor etter bosetning på stedet fra før domkirken ble bygget.

Publisert: Endret:

Utgraving under domkirken. Sean og Kristine
Kristine Ødeby og Sean Denham.
Foto: Annette Øvrelid, Arkeologisk museum, UiS.

– En domkirkeutgravning er noe man bare får være med på en gang i livet. Og denne undersøkelsen har gitt oss mye nye kunnskap om stedet kirken ble bygget på, hvordan kirken har blitt brukt de siste tusen årene, og kirkebygget i seg selv, forteller prosjektleder Halldis Hobæk ved Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU).

Lang brukshistorie

Et sentralt spørsmål har vært hva slags aktivitet som har vært på stedet før domkirken ble bygget, og om det var mulig å finne spor etter en eldre trekirke fra før det ble bygget en steinkirke.

Arkeologene har ikke funnet den eldste kirken, men til gjengjeld har de oppdaget langt flere spor etter eldre aktivitet enn forventet.

– Funnene i krypkjelleren viser tydelig at domkirken er bygget på et sted som var i bruk i tidlig middelalder og vikingtid, forteller Hobæk.

Innenfor dagens kirkevegger har arkeologene gravd fram godt bevarte spor etter bygninger og jordbruk fra før kirken ble bygget. Stolpehull fra bygninger, staurhull fra gjerder, og striper i jorda etter bruk av ard, er alt tegn på menneskelig aktivitet.

Helt på tampen av undersøkelsene oppdaget de et grophus, altså et lite hus hvor den nedre delen av huset var gravd ned i bakken. Grophuset var fylt av matavfall, kokstein og spor etter håndverksaktivitet.

– Dette er jo et tydelig tegn på bosetningsaktivitet akkurat der domkirken ble bygget. Sett sammen med sporene av dyrkning, så har vi kanskje en lengre periode med bosetning før det ble et kirkested, forteller utgravningsleder Kristine Ødeby fra NIKU.

Stavanger Domkirke.
Bilde fra da utgravingen under domkirken startet. Foto: Annette Øvrelid, Arkeologisk museum, UiS.

Langt flere graver enn forventet

At det kom til å være flere gravfunn inne i domkirken var ikke uventet, likevel er de overrasket over omfanget av graver.

– Vi har funnet levningene etter om lag 80 individer under kirkegulvet, forteller Ødeby videre.

Enkelte av disse er hele graver, og noe er kun fragmenter. Gravlegging under kirkegulvet var en skikk helt fram til slutten av 1700-tallet, og gravene stammer sannsynligvis fra hele perioden fra middelalderen og fram til den siste perioden for litt over to hundre år siden.

I mange av gravene har de funnet gjenstander som kan si noe om alder, som kistelokk, nåler til å feste likkleder, krittpiper, og knivslirer. Men de konkrete svarene får de først når skjelettene blir analysert i etterkant.

– Skjelettmaterialet er veldig variert, og det blir spennende å sette i gang med analysen av dette, sier osteolog og arkeolog Sean Denham fra Arkeologisk museum, UiS.

Analysene kommer til å gi svar på hvor gamle de er, men også muligens kjønn, sykdomshistorikk, og levealder.

Det arkeologene allerede kan si med sikkerhet, er at det langt flere levninger etter barn enn de vanligvis finner. Dette overrasker Denham.

– Vi vet at barnedødligheten har vært høy tidligere, men jeg er overrasket over hvor mange barn som har blitt gravlagt i domkirken. Vi vet at det kun var eliten som ble gravlagt her, og man kan forvente at barn fra velstående familier hadde en større sjanse til å overleve, forteller han.

Les hele saken på NIKU sine nettsider

Tekst: Jorid Martinsen, Norsk institutt for kulturminneforskning

Funn av ovnskonstruksjon
Spennende vikingtidsfunn
Foredrag om utgravingene, mai 2021