Da legen ba en kollega om hjelp med en dårlig pasient, fikk hun kjeft

Sykepleiere og yngre leger vegrer seg for å be om hjelp. Nå vet vi mer om hvordan det kan snus.

Published Endret
Fem doktorer snakker sammen

Når du er innlagt som pasient på sykehus, er det avgjørende at sykepleierne og legene oppdager tidlig om du blir sykere. God og riktig behandling tidlig kan forhindre alvorlige komplikasjoner som gjør at du blir sendt til intensivavdelingen. God og riktig behandling kan forhindre hjertestans og død.

Sykepleierne og legene som jobber på norske sykehus er dyktige i faget sitt. De er gode på å behandle syke pasienter. Likevel viser vår forskning at det å oppdage raskt nok at en pasient blir sykere, og gi pasienten tett nok oppfølging og riktig behandling, er utfordrende.

Det krever godt samarbeid mellom sykepleiere og leger, og de ønsker seg mulighet til å få trene sammen. Dette krever at det settes av tid i hverdagen til sykepleiere, leger og de som skal drive treningen. Dette må skje, også nå når sykehusøkonomien er presset.

  • Ved simuleringstrening simuleres virkelighetsnære situasjoner, der deltakeren skal gjøre jobben sin omtrent slik det ville være gjort i virkeligheten. For eksempel trener piloter på å lande et fly i en maskin som står på bakken, men likner et fly, med dataprogrammer som gjør treningen virkelighetsnær.
  • I sykehus kan en simuleringstrening gjennomføres ved at en person spiller pasient. Denne kan utgi seg for å ha ulike plager og problemer, og sykepleier og leger skal samarbeide om å hjelpe pasienten.
  • Leger og sykepleiere skal gjøre undersøkelser og starte behandling som at det var en ekte pasient. Utstyr og rom som pasienten naturlig vil være i skal være likt. Det som ikke gjøres er f.eks. å ta blodprøver eller gi medisiner på ordentlig.
  • En viktig del er tiden etter selve scenariet, der deltakerne sammen diskuterer hva som fungerte godt i måten man undersøkte og behandlet pasienten sammen på, og hva man kunne gjort annerledes. Man kan få frem viktige innspill til forbedringer og gode refleksjoner om samarbeid og kommunikasjon.

Hvordan responderer vi raskt nok?

En sykehusavdeling kan være et travelt sted. Mange pasienter skal tas vare på. Det er færre sykepleiere enn pasienter, og langt færre leger – særlig på kveld og natt. Gjerne bare én lege med ansvar for mange avdelinger.

Å vite om du, din nabopasient, eller den eldre damen i enden av gangen trenger mer hjelp raskere, krever godt samarbeid mellom sykepleiere og leger.

Sykehus over hele verden har innført såkalte rask respons-systemer for hjelpe sykepleiere og leger med og finne og ta vare på pasienter som blir sykere i sykehus. Dette anbefales av Helsedirektoratet. Hva innebærer dette?

Sykepleiere på avdelingen skal flere ganger i døgnet vurdere deg. De skal se på deg og prate med deg, for å forstå hvordan du har det. De skal måle blodtrykk, telle hvor fort du puster, telle pulsen og måle din temperatur. Alt dette samles og gir en poengsum, og gjerne en farge.

God kommunikasjon kan hindre at du havner på intensiven

Høy sum og rød farge er en alarm om å varsle lege. På kveld og natt er det ikke sikkert legen som blir varslet kjenner deg. Da er det viktig at sykepleieren ryddig og tydelig kan fortelle om deg, din sykdom og hva som har blitt verre. Dette hjelper legen i å avgjøre hvor mye det haster, og hva som må gjøres. Legen står ofte opptatt med andre pasienter. Hvem skal legen bruke tiden sin hos?

Det kan hende du er så syk at legen og sykepleieren vil ha hjelp fra lege og sykepleier fra intensivavdelingen. Da kommer de for å se til deg på avdelingen. Ofte vil deres råd og behandling hindre at du blir så syk at du må flyttes til intensivavdelingen. Samtidig, trenger du å flyttes dit, skal du få komme dit raskt.

Samarbeid er sårbart

I vår forskning har vi sett på sykepleiere og legers opplevelser med ‘rask respons systemer’. De beskriver at når man bruker systemet slik det er tenkt, gir det god støtte i å gi pasientene rask og god behandling. Samtidig opplever de hindre for å få dette til.

I en studie der vi samlet kunnskap fra sykehus internasjonalt, var en hovedutfordring sårbart samarbeid mellom sykepleiere og leger. Noen leger og sykepleiere opplever å bli kritisert og kjeftet på når de ber om hjelp til å vurdere pasienten.

Sykepleiere kan oppleve å få kjeft av legen, og yngre leger opplever kritikk fra eldre kolleger. Da vegrer mange seg for å be om hjelp neste gang. Dette sårbare samarbeidet kom også frem i vår studie fra Norge.

Vi gjorde gruppeintervjuer med leger, sykepleiere og helsefagarbeidere som var samlet til simuleringstrening for å trene på tidlig oppdagelse og behandling når pasienter ble sykere på avdelingen.

En yngre lege fortalte:

«Jeg husker jeg hadde en kjempetravel vakt. Jeg fikk kjeft av legen fra intensiv, at egentlig burde jeg vært der (med pasienten) da jeg ringte. Men hvordan tenker de at jeg skal være overalt?»

Leger og sykepleiere opplever seg ofte presset på tid og skal strekke over mange oppgaver. Ofte ser de ikke hverandres utfordringer. Det bidrar til dårlig samarbeid.

Leger og sykepleiere ønsker å undervises og trene sammen

En av løsningene de selv kommer med er felles undervisning og trening. En av sykepleierne i intervjuene forklarte:

«Dette er noe alle må trene på. Vi jobber i team i hverdagen vår. Og da er det viktig at alle er med å trener i team».

Burde det ikke være naturlig, at når pasienten er avhengig av at man jobber tett sammen- så øver man sammen? Tradisjonelt er det dessverre ikke slik. Sykepleiere og leger går på ulike skoler. De lærer litt ulike ting, særlig når det kommer til kommunikasjon og samarbeid.

Dette tar de med seg inn i sykehus. Her fortsetter skillet. Undervisning foregår ofte for leger og sykepleiere hver for seg. Til og med når det gjelder rask respons-systemet.

Heldigvis kan man gjøre noe med dette. Vi kan etablere felles undervisning og simuleringstrening. Flere sykehus er i gang. Dette krever tid. Leger og sykepleiere må delta, og dermed være fristilt fra annet arbeid.

I en tid der sykehus er presset på økonomi og arbeidskraft kan planlagt læringsaktivitet lett avlyses. Det ødelegger for muligheten til å bedre samarbeidet og påvirker da pasientbehandlingen negativt.

Ved sykehuset i vår region, har man sagt at trangere økonomiske tider ikke skal gå ut over opplæring, undervisning og simuleringstrening. Det er jeg glad for. Og jeg håper denne lovnaden vil bestå.

Dette innlegget ble først publisert på forskersonen.

Kronikkforfatter:

Stipendiat
51832750
Det helsevitenskapelige fakultet
Avdeling for kvalitet og helseteknologi