Sulten på kunnskap? Her finner du en rekke gode fagartikler og bøker om lesing som passer særlig godt for deg som jobber på ungdomsskolen!
| Nielsen, Ingrid (2016): "Å lese i norskfaget" | Denne artikkelen presenterer og eksemplifiserer noen sentrale lesemåter i norskfaget, med vekt på at faget grunnleggende sett orienterer seg mot tekst forstått som genre og utforming. |
Afflerbach, P., Pearson, P. D. og Paris, S.G. (2008). "Clarifying Differences Between Reading Skills and Reading Strategies". The Reading Teacher 61 (5) pp 364-373 | Artikkel av tre amerikanske leseforskere som forklarer forskjellen på leseferdigheter og lesestrategier. Vektlegger forskjellen på automatiserte leseferdigheter og eksplisitt anvendelse av strategier i klasserommet, og hvilken betydning dette har for undervisning og vurdering i alle fag. |
Alexander, P.(2006). The path to competence: A lifespan developmental perspective on reading | Artikkel som ser på lesing i et livsløpsperspektiv. Beskriver tre faser I leseutvikling - akklimatisering, kompetanse og kyndighet/ekspertise, og tre dimensjoner som virker sammen og bestemmer hvilket nivå eleven er på - kunnskap, strategier og interesse. |
Hoel, T. (red.) (2005). Perlejakten- på sporet av gode leseprosjekter I skolen. Lesesenteret. Lesesenteret. | Perlejakten er et redskap for alle som er involvert I arbeidet med lesestimulering i skolen. I heftet presenteres særtrekk eller indikatorer som kjennetegner leseprosjekter. Formålet er å øke lærernes bevissthet om mulige valg og prioriteringer når leseprosjekter skal planlegges og igangsettes. |
Håland, A. Helgevold, L. Hoel, T. (2008). Lesing er... Lesesenteret. | Veiledningshefte i leseopplæring for lærere i grunnskolen basert på nyere forskning om lesing og leseutvikling. |
| Håland, A. (2007). Bok i bruk på åttande til tiande trinn. Stavanger: Lesesenteret. | Bok i bruk på på åttande til tiande trinn henvender seg til lærere i ungdomsskolen. Heftet presenterer ungdomsbøker for ulike lesergrupper, både for de som har liten leseerfaring og for de som har stor leseerfaring, i troen på at det er viktig å finne denne rette boka til hver enkelt leser og at det finnes ei bok for absolutt alle. |
Molloy, Gunilla : “Jag ryser när jag ser en bok” , i Svenskläraren, 2007 | I artikkelen drøftes hva det er som gjør at spesielt gutter oppfatter lesing som kjedelig og hva de legger i karakteristikken kjedelig. |
| Mossige, M. (red.). (2009). Mangfold i språk og tekst. Lesesenteret. | Mangfold i språk og tekst omhandler leseopplæring i et flerspråklig perspektiv. Gjennom heftet settes søkelys på det lærerne skal være spesielt oppmerksomme på i leseopplæring for to- eller flerspråklige elever. |
Mulvad, R. (2009). Læsning - en del af faget hjemkundskap | I artikkelen presenteres noen konkrete eksempler på undervisning i faget hjemkunnskap - som tilsvarer vårt Mat og helse, hvor faglig lesing og arbeid med fagspråk er integrert i arbeidet med oppskrifter. |
Reichenberg, Monica. (2012). Texter, läsförståelse och läsundervisning i Norge och Sverige - en översikt. Acta Didactica Norge. Vol.6, nr 1 (2012) | Komparativ litteraturoversikt der norsk og svensk leseforskning blir jamført mot bakgrunn av resultatene i PISA 2009 . |
Smemo, Jorun (2010). Portrett av en lesehater - om gutter og leselyst og mangelen på det samme. I Norden læser og skriver, Nationalt Videncenter for Læsning, (2010) | I artikkelen presenteres resultater fra en kvalitativ studie gjort av åtte gutter på 7. trinn og deres holdninger til å lese. |
Ulland, Gro (2011). 7 tanker om lesing i klasserommet. Norsklæreren 4 (2011) | Kort artikkel med 7 gode råd til lærere som ønsker å forbedre sin leseundervisning (for medlemmer). |
Filmer fra skolepraksis.no | |
| Lesing og skriving på tvers av fag | Ressurspakken lesing og skriving på tvers av fag er en samling filmer om lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter. Filmene viser undervisning på ulike trinn i grunnskole og videregående skole i fagene RLE, samfunnsfag, naturfag, matematikk, norsk, TIP/sveising og sosiologi og sosialantropologi. |
| Filmer om flerkulturell opplæring | Ressurspakken inneholder filmer om hvordan man kan arbeide med fag i et flerkulturelt perspektiv, hvordan man kan kartlegge norskferdigheter, utvikle leseferdigheter, legge til rette for trekantsamarbeid og arbeid med ordbank, utvikle et godt skole-hjem-samarbeid, etablere lesevenner og arbeide med avis i voksenopplæringen. Målgrupper for filmene vil være lærere og ledere i barnehager og grunnskoler, i videregående opplæring og voksenopplæring. Filmene vil også kunne være et verktøy for praksisforankring i lærerutdanningene. |
Filmer fra lesesenteret | |
Drama, lesing og elevaktiv læring | En klasse er filmet når de bruker dramametodikk i lesingen av Einar Øklands epistel: «Ny vurdering av bilbeltet». |
| Nynorsk som sidemål | Nynorsk som sidemål er en samling med kortfilmer som skal inspirere lærere og lærerstudenter til å diskutere fagdidaktikk og til å tenke nytt om undervisning i sidemål |
Å lese en fagtekst | Morsom animasjonsfilm om leseforståelse og leseundervisning basert på boken Fagbok i bruk fra Lesesenteret. |
Videoforelesninger/ nettkurs | |
| Engen, L. og Helgevold, L. (2010). Leselos. Stavanger: UiS | Leselos er et verktøy fra Lesesenteret for observasjoner av elevenes leseferdighet og et rammeverk for undervisningsplanlegging. Gjennom 7 korte videoforelesninger kan man lære mer om hvordan man kan bruke Leselos på alle trinn og i alle fag. |
Fjørtoft, H. (2012). Undervisningsstrategier som fremmer leseforståelse. Trondheim: NTNU | Videoforelesning fra NTNU. Inneholder eksempler på forskjellige undervisningsstrategier som fremmer elevenes leseforståelse. |
Fjørtoft, H. (2012). Begrepsorientert leseundervisning (BLU). Trondheim: NTNU | Videoforelesning fra NTNU om hvordan vi kan undervise i leseforståelse ved å fokusere på fagbegreper. |
| Fjørtoft, H. (2012). Hva er lesing?. Trondheim: NTNU | Videoforelesning fra NTNU. Hva mener vi egentlig med "lesing"? Inneholder en rekke eksempler på aktiviteter som omfattes av lesebegrepet. Inneholder også eksempler på mål I Kunnskapsløftet som krever lesekompetanse. |
Fjørtoft, H. (2012). Læreboka som sammensatt tekst. Trondheim: NTNU | Videoforelesning fra NTNU. Lærebøker er sammensatte tekster som består av ord, bilder, overskrifter, diagrammer mm. Denne forelesningen viser hvordan lærebøker i språk- og realfag er strukturert. |
Fjørtoft, H. (2012). Teoretiske modeller for lesing. Trondheim: NTNU | Videoforelesning fra NTNU. Forelesningen er en gjennomgang av forskjellige teoretiske modeller for hva lesekompetanse er. Den bygger både på Leselos-programmet fra Lesesenteret og på internasjonal leseforskning. |
Fjørtoft, H. (2012). Leseferdigheter og lesestrategier. Trondheim: NTNU | Videoforelesning fra NTNU. Forelesningen beskriver forskjellen på lesestrategier og leseferdigheter. Mens ferdigheter er noe som automatiseres gjennom øving, er strategier noe som krever bevissthet og forståelse i lesingen. |
Askeland, N. Maagerø, E. og Aamotsbakken, B. (red.). (2013). Læreboka. Studier i ulike læreboktekster. Trondheim: Tapir akademika forlag
I Læreboka analyseres ulike læreboktekster; derav skjønnlitterære tekster, multimodale tekster, kvaliteter i læremidler, læreboka i tilpasset opplæring, design av pedagogiske tekster, metaforer om kroppen m.m. Artiklene i boka er basert på forskning gjort av noen av de fremste lærebokforskere i Norden.
Berge, K. L. (2007). Grunnleggende om de grunnleggende ferdighetene. I H. Hølleland (ed.). På vei mot Kunnskapsløftet: begrunnelser, løsninger og utfordringer. Oslo: Cappelen akademisk forlag.
Artikkel som tar for seg bakgrunnen for innføringen av de grunnleggende ferdighetene og viser noe av det som preget debatten i Norge i forbindelse med innføringen av Kunnskapsløftet. I artikkelen drøftes også hvordan disse ferdighetene har blitt innarbeidet I læreplanverket og hvilke utfordringer som er knyttet til vurdering av de grunnleggende ferdighetene.
Birketveit, A. and Williams, G (red.). (2013). Literature for the English classroom. Theory into practice. Bergen: Fagbokforlaget
I boka presenterer ulike typer litteratur for barn og ungdom. Gjennom å kombinere teoretisk, forskningsbasert innsikt med praktiske og pedagogiske strategier, får leseren veiledning i hvordan de kan tilrettelegge for tekstarbeid i klasserommet med utgangspunkt i en rekke ulike sjangre som billedbøker, dikt, eventyr, tegneserier, drama, noveller, romancer og film.
Bjar, L. (red.). (2008). Det er språket som bestemmer! Læring og språkutvikling i grunnskolen. Bergen: Fagbokforlaget/LNU.
Artikkelsamling som, med utgangspunkt i nyere forskning, trekker fram ulike perspektiver på elevers læring i møte med tekster.
Bjorvand, A.M og Seip Tønnessen, E. (red.).(2012). Den andre leseopplæringa. Utvikling av lesekompetanse hos barn og unge. 2.utg. Oslo: Universitetsforlaget.
I boka formidles nyere fagstoff om barns lesing i ulike sjangre og medier, både teoretisk og anvendt. Boka består av to deler, en del med fokus på teoretiske begreper, og en del med fokus på praksis med tekster, kompetanse og formidling. Kapitlene belyser teoretiske, tekstlige og pedagogiske perspektiver på barns resepsjon og utvikling av språk- og tekstkompetanse.
Bråten, I. (red.). (2007). Leseforståelse. Lesing i kunnskapssamfunnet – teori og praksis. Cappelen Akademisk forlag.
Artikkelsamling som gir en forskningsbasert introduksjon til tema leseforståelse. Tema behandles fra ulike perspektiver og sikter også mot å være praktisk anvendelig for den som skal planlegge undervisning.
Børresen, B, Grimnes, L. og Svenkerud, S. (2012). Muntlig kompetanse. Bergen: Fagbokforlaget
Boka gir perspektiver på og redskaper til å utvikle muntlig kompetanse. Her presenters noen sentrale muntlige sjangrer, deres plass i læreplanen og deres betydning for læring.
Elstad, E. og Turmo, A. (red.). (2006). Læringsstrategier. Søkelys på lærernes praksis. Oslo: Universitetsforlaget.
Artikkelsamling som tar for seg ulike aspekter ved læringsstrategier med spesielt fokus på lærerens tilrettelegging.
Frost, J. (red.). (2009). Språk- og leseveiledning i teori og praksis. Oslo: Cappelen Akademisk forlag.
Artikkelsamling som gir innsikt i teori, forskning og erfaring som språk- og leseveiledningsfeltet bygger på. Boka har nyttige ideer og praktiske opplegg til inspirasjon for alle som jobber med leseopplæring.
Hennig, Å. (2010). Litterær forståelse. Innføring i litteraturdidaktikk. Oslo: Gyldendal.
Boka stiller spørsmål om hva som er målet for litteraturundervisningen på skolen, hvorfor vi ønsker å gjøre elevene til gode lesere og hvordan elevene kan bygge litterær kompetanse.
Hennig, Å (2012). Effektive lesere snakker sammen. Innføring i litterære samtaler. Oslo: Gyldendal akademiske.
Boka forklarer hvordan sosiale og dialogiske perspektiver ligger til grunn for litterære samtaler som tenkning og metode på alle trinn i grunnskolen, og presenterer en rekke forskjellige samtaleformer som gir elever mulighet til å utvikle sin spesifikke litterære kompetanse og faglighet.
Hoel, T., Håland, A. og Begnum, A. C. (2009). Om hva gutter mener er viktig i skjønnlitteraturen. I Kaldestad, P. O. og Vold, K. B. (red.). Årboka. Litteratur for barn og unge. Samlaget.
Artikkel som tar for seg hvordan en kan lage en litteraturliste til gutter på ungdomstrinnet.
Hoel, T., Rafste, E.T. og Sætre, T.P. (2008). Opplevelse, oppdagelse, opplysning. Fagbok om skolebibliotek. Oslo: Biblioteksentralen.
Boka presenterer utvalgt teori og forskning som er aktuell for skolebibliotek i grunnskolen og i videregående skole
Hvistendahl, R. (red.).(2009). Flerspråklighet i skolen. Oslo: Universitetsforlaget.
I boka presenteres kunnskap, forskning og erfaring knyttet til opplæring for elever fra språklige minoriteter. I boka belyses og drøftes spørsmål som hva er flerspråklighet, hvilke plass har elevenes flerspråklighet i skolen, hvilke ressurser finnes for flerspråklig opplæring og hvilke roller har tospråklige lærere I skolen.
Høien, T. og Lundberg, I. (2012). Dysleksi Fra teori til praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Denne femte utgaven av boka til Høien og Lundberg har gjennomgått en omfattende revisjon. Boka gir en grundig innføring i dysleksi. I tillegg kommer boka med forslag til pedagogiske tiltak for elever som av ulike årsaker strever med lesing.
Knivsberg, A., M. & Heber, E. (2009). Lese- og skrivevansker. Fra teori til IKT-baserte tiltak. Lesesenteret.
Veiledningshefte som beskriver hvordan lese- og skriveutviklingen normalt forløper og som gir eksempler på hvordan lese- og skrivevansker kan komme til uttrykk når elever har stoppet opp eller sporet av i den normale utviklingen. I heftet rettes søkelys på årsaksfaktorer og det gjøres rede for kartlegging og tiltak for de som strever med lesing og skriving.
Knudsen, S. Skjelbred, D. og Aamotsbakken, B. (2009). Lys på lesing. Lesing av fagtekster i skolen. Oslo: Novus forlag.
Artikkelsamling som tar opp lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag med vekt på lesing av fagtekster I skolen. Boka første del har et teoretiske og metodiske perspektiv på lesing. Bokas andre del tar for seg lesing i klasserommet.
Knudsen, S. m.fl. (red.). (2007). Tekst i vekst. Oslo: Novus forlag.
I boka presenteres ulike forståelser av pedagogiske tekster ut fra teoretiske, historiske og analytiske perspektiver. I ulike artikler analyseres blant annet lærebøker i fremmedspråk, lærerveiledninger, naturfaglig språk, multifunksjonelle læremidler for minoritetsspråklige elever.
Koritzinsky, T. (2012). Samfunnskunnskap - fagdidaktisk innføring. Oslo: Universitetsforlaget
Boka analyserer og drøfter utfordringer i skolefaget samfunnskunnskap. Fagets verdier og formål, kunnskaps- og læringssyn, utvalg og organisering av lærestoff, arbeidsmåter og vurderingsordninger står sentralt i framstillingen.
Kvande, L. og Naastad, N. (2013). Hva skal vi med historie? Historiedidaktikk i teori og praksis. Oslo: Universitetsforlaget.
Boka forklarer hvorfor historie er viktig ved å ta for seg noen av fagets sentrale funksjoner. Forfatterne lager en konstruktiv dialog mellom historieproduksjon, historieteori og faglig formidling, som alle er sentrale emner innen universitetsfaget så vel som skolefaget historie. Historielæreren får spennende og faglig velfunderte råd til hvordan undervisningen kan gjøres relevant og interessant.
Kverndokken, K. (2012). 101 måter å lese leseleksa på – om lesing, lesebestillinger og tekstvalg. Bergen: Fagbokforlaget/LNU.
I boka gis det innledningsvis en begrunnelse for lesing og beskrivelse av lese- og litteraturpedagogens rolle og modellvirksomhet. Deretter følger 101 forslag til måter å arbeide med leselekser på som utfordrer elevene til å gå i dialog med teksten både følelsesmessig og intellektuelt. I siste del drøftes spørsmålet om hva elevene bør lese og hvilke kriterier som bør ligge til grunn for valg av læreverk, leseverk og litteratur til bruk i skolens lese- og litteraturundervisning.
Lierstøl, G., Fagerjord, A. og Hannemyr, G. (2009). Sammensatte tekster. Arbeid med digital kompetanse i skolen. Oslo: Cappelen akademiske.
Boken gir en grunnleggende innføring i sammensatte tekster. De ulike teksttypene skrift, bilde, lyd og levende bilde presenteres og diskuteres i forhold til digitaliseringens rammer. Forfatterne viser hvordan lærere kan utnytte sin skriftorienterte tekstkompetanse i arbeid med digitale sammensatte tekster i klasserommet.
Lillesvangstu, M. mfl. (red.). (2007). Inn i teksten - ut i livet. Bergen: Fagbokforlaget/LNU.
Artikkelsamling som presenterer ulike måter å arbeide med litterære tekster i skolen. Boka inneholder flere eksempler på undervisningsopplegg, oppgaver og litteraturtips.
Lund, E. (2011) Historiedidaktikk for klasserommet. En håndbok for studenter og lærere. 4. utgave. Universitetsforlaget.
Del 1 gir innsyn i ny historiedidaktisk forskning om hvordan elever forstår og opplever fortiden, og hvordan historie som skolefag har utviklet seg både i Norge og internasjonalt. Del 2 er bokens metodedel: Her tar forfatteren for seg didaktikkens teorigrunnlag og presenterer og diskuterer læringsstrategier og læringsstiler, kildegransking og kreativ skriving, fortelling, simulering og rollespill, digital læring i historie, og bilder og film som kildemateriale. Del 3 rommer et utvalg av historisk materiale av tekstlig og visuell art med konkret og detaljert veiledning for undervisningsopplegg.
Løvland, A. (2010). På jakt etter svar og forståing. Bergen: Fagbokforlaget/LNU.
I boka drøfter forfatteren sammenhengen mellom multimodalitet, lesing og læring i lys av eksempler fra klasserommet og analyse av aktuelle fagtekster.
Løvland, A. (2007). På mange måtar. Samansette tekstar i skolen. Bergen: Fagbokforlaget/LNU.
Boka knytter generell kunnskap om multimodalitet til hvordan en kan arbeide med mulitmodale tekster i klasserommet.
Maagerø, E. Krumsvik, R. J., Torvanger, D. og Hoem, T.F. (2011). Grunnleggende ferdigheter. I Postholm, M.B. m.fl. (red.). Lærerarbeid 5 - 10. Kristiansand: Høyskoleforlaget.
I dette kapittelet rettes oppmerksomheten mot de grunnleggende ferdighetene i læreplanen og det diskuteres hva det vil si å kunne uttrykke seg muntlig, lese, skrive regne og ha digitale ferdigheter i alle fag. Dette eksemplifiseres med eksempler på hvordan dette kan behandles i ulike fag.
Maagerø, E. (2009). De langsomme tekstene. Om å lese i matematikk. Læsepedagogen 5, 22-27.
I artikkelen beskrives matematiske tekster som tekster bestående av mange former for meningsskaping. De er derfor langsomme tekster som krever stor oppmerksomhet fra leserens side. Her drøftes hvilke utfordringer dette gir unge lesere, og hvordan elever ser på lesing i matematikk.
Maagerø, E. og Tønnessen, E. S. (2006). Å lese i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget.
Utgangspunktet for boka er at det bør jobbes med språk i alle fag og at det er nødvendig for lærere å kjenne trekk ved språket i sitt eget fag for å kunne hjelpe elevene å lese fagets tekster.Boka løfter fram trekk ved de ulike fagspråkene som elevene møter i skolen og ser både på verbalspråk og sammensatte tekster som for eksempel dokumentarfilm og lærebøker med illustrasjoner.
Mangen, A. (2008). Lesing på skjerm. Lesesenteret
Artikkelsamling som presenterer innsikter, ideer og forslag som vil utdype forståelsen av skjermtekster og gi tips til hvordan en kan utvide og nyansere leseopplæringen.
Matre, S., Sjøhelle, D.K. og Solheim, R. (red.). (2012). Teorier om tekst i møte med skolens lese- og skrivepraksiser. Oslo: Universitetsforlaget
Boka kan sees på som en verktøykasse som inneholder ulike teorier og begreper man kan bruke til å tenke med, til å utvide egne faglige perspektiver og til å åpne opp tekster for nye lesninger og tolkninger.
Molander, B. og Skauge, I., L.(2009). Lese, lære, lykkes. Gyldendal Akademisk.
Dette er en praktisk bok som drøfter hvordan skolen kan legge til rette for at barn fra språklige minoriteter kan lykkes I skolen. I boka anbefales ulike metoder til bruk i ulike faser av leseopplæringen for minoritetselever.
Mork, S. og Erlien, W. (2010). Språk og digitale verktøy i naturfag. Oslo: Universitetsforlaget.
Boka viser gjennom praktiske eksempler og omtale av forskningsresultater hvordan bruk av grunnleggende ferdigheter kan være et nyttig grep for å lære I naturfag. Det fokuseres på hvordan det å bruke språket på en konstruktiv måte gjennom aktiv og bevisst lesing og skriving, ved å jobbe med argumentasjon, informasjonssøk, kildevurdering og digitale verktøy kan bidra til å gjøre naturfag variert, spennende og motiverende.
Nicolaysen, B. K. og Aase, L. (red.). (2007). Kulturmøte i tekstar. Litteraturdidaktiske perspektiv. Oslo: Samlaget.
Bok om tekstlesing og tekstforståelse i skolen. I Kunnskapsløftet er grunnleggende ferdigheter knyttet til tekstkompetanse en del av alle fag. Lesekompetansen er en del av den tilgangskompetansen en må ha for å navigere og orientere seg i kulturen, og tekstforståelse har blitt ein nøkkelegenskap. I boka drøftes vesentlige forhold rundt litteratur og undervisning, og dette knyttes opp mot kravet om tekstkompetanse i læreplanen.
Nielsen, L., M. (2009). Fagdidaktikk for kunst og håndverk: i går, i dag, i morgen. Oslo: Universitetsforlaget.
I boka gis en innføring i grunnleggende begreper knyttet til læreplaner, undervisning og utvikling i Kunst og håndverk.
Otnes, H. (red.)(2009). Å være digital i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget.
Boka diskuterer og eksemplifiserer hvordan digitale medier og verktøy kan utnyttes for å nå Kunnskapsløftets kompetansemål innenfor det enkelte fag.
Roe, A. (2011). Lesedidaktikk – etter den første leseopplæringen. 2.utg. Oslo: Universitetsforlaget.
Boka presenterer begreper og teorier om hva lesekompetanse er, og gir konkrete, praktiske råd for hvordan man kan jobbe konstruktivt med å utvikle elevers lesekompetanse. Boken omhandler også vurdering av lesing, både den løpende vurderingen av elevenes lesekompetanse i alle fag og forskjellige typer leseprøver.
Skaftun, A. (2010). Litteraturens nytteverdi. Fagbokforlaget/LNU.
I denne boka inviteres lærere og andre lesere til dialog om tekster og litteraturformidling. I boka argumenteres det for at arbeidet med litteratur er viktig for å fremme den enkeltes leselyst og leseglede, men at litteraturarbeid også har andre viktige funksjoner i skolens samlede målsetting, innrettet mot samfunnsdeltagelse. Å kunne lese og forstå teksters helhetlige betydnings- og verdistrukturer er en kompetanse som har stor overføringsverdi i forhold til den generelle myndiggjøring (empowerment) av elevene som skolen sikter mot.
Skaftun, Atle. (2006). Å kunne lese. Grunnleggende ferdigheter og nasjonale prøver. Bergen: Fagbokforlaget/LNU.
Boka presenterer og drøfter ulike perspektiver på lesing, og hvordan nasjonale prøver i lesing kan bidra til å utvikle en forståelse av hva lesing som ferdighet og kompetanse er.
Skardhamar, A.K. (2011). Litteraturundervisning teori og praksis. 3.utg. Oslo: Universitetsforlaget.
Boka tar opp grunnleggende spørsmål og begrunnelser for litteraturundervisning i teori og praksis. Boka viser ulike måter å vinkle litteraturundervisningen på, gir en innføring I nærlesingsmetode gjennom samtale, og gir eksempler på undervisningsopplegg i praksis.
Skjelbred, D. (2010). Fra fadervår til facebook. Skolens lese- og skriveopplæring i et historisk perspektiv. Bergen: Fagbokforlaget/LNU.
Boka gir en historisk gjennomgang av den plassen lesing og skriving har hatt i grunnskolen fram til I dag.
Skjelbred, D. og Veum. A. (red.). (2013). Literacy i læringskontekster. Oslo: Cappelen Damm Akademisk
Utvikling av tekstkyndighet har en viktig sosial og samfunnsmessig side. Den har også en individuell side som angår den enkeltes utvikling og opplevelse av å få tilgang til viktige tekster og kommunikasjonsarenaer, og til selv å kunne ytre seg. Artiklene i denne boka belyser tekstkyndighet både fra et individuelt og et samfunnsmessig perspektiv. Boka gir et mangfoldig bilde av hva literacy eller tekstkyndighet i læringskontekster både er og kan være, for barnet i barnehagen, for eleven på ulike trinn i skolen, for studenten og læreren. Den er derfor aktuell for studenter i lærerutdanningene, lærere og lærerutdannere.
Skjelbred, D. og Aamotsbakken, B.(red.). (2010). Faglig lesing i skole og barnehage. Oslo: Novus forlag.
Artikkelsamlingen er et resultat av prosjektet "Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdigheter i fagene", og spenner fra mer overordnede perspektiver på lesing til mikroanalyser av fagtekster. Bokas første del inneholder artikler som gir eksempler på hvordan man kan studere tekster og teksthendelser fra barnehage til videregående opplæring. I andre del følger artikler som konsentrerer seg om lesing i klasserommet. I bokas siste del rettes oppmerksomheten mot fagtekstens makro- og mikroplan.
Skjelbred, D. og Aamotsbakken, B. (red.). (2010). Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet. Oslo: Novus forlag.
Artikkelsamling som handler om lesing i fag. Boka inneholder blant annet en empirisk del som ser på lesing i matematikk, naturfag, RLE og norskfaget.
Smidt, J. 2009. Norskdidaktikk – ei grunnbok. Oslo: Universitetsforlaget.
Boka gir en innføring i rammer og retningslinjer, strategier og metoder for norskundervisning i grunnskolen.
Strand, T. (2009). Litteratur i det flerkulturelle klasserommet. Mangfold, migrasjon og muligheter. Oslo: Universitetsforlaget.
Boka tar for seg konkrete skjønnlitterære tekster og viser hvordan de kan brukes i det flerkulturelle klasserommet.
Traavik, H., Hallås, O. og Ørvig, A. (2009). Grunnleggende ferdigheter i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget.
Artikkelsamling om hvordan arbeidet med å utvikle de fem grunnleggende ferdighetene hos elevene kan legges opp.
Tønnesson, J.L. (2012). Hva er sakprosa. Oslo: Universitetsforlaget.
Bok som diskuterer hva som er sakprosaens særtrekk, hvordan en skal forstå slike tekster, hvordan de virker og hvorfor de er så viktige.
Aasen, A., J. og Nome, S. (2005). Det nye norskfaget. Bergen: Fagbokforlaget/LNU.
Antologi som har blitt til etter ”Nasjonal konferanse om norskfaget” i 2004. Bidragene i boken beskriver ulike måter å legitimere, forstå og gi norskfaget et innhold på.
