Hopp til hovedinnhold

Fordeler og ulemper med nettbrett – dette mener elevene

Mange foreldre og politikere mener mye om digitaliseringen i skolen, ikke minst om elevenes omfattende skjermbruk. Men hva synes elevene? De første forskningsoversiktene fra GrunnDig-prosjektet gir noe av svaret.

Publisert: Endret:

Fakta
GrunnDig

Forkortelse for Digitalisering i grunnopplæring: kunnskaper, trender og framtidig forskningsbehov. Samarbeidsprosjekt mellom KSU, UiO og Høgskulen i Volda. Målsetning: få oversikt over forskning og erfaring, bidra til mer enhetlig begrepsbruk, forberede et større forskningsprosjekt og bidra til bedre formidling av nyere forskning om digitalisering i grunnopplæringen i Norge.

Det var interessant å se hvordan elever i ulike land har kommentert de positive sidene ved å bruke nettbrett. Vi ser at elevene også i Norge setter pris på mye av det samme ved nettbrettet som elever i for eksempel Tyrkia og England.

Øystein Gilje , professor og deltaker i GrunnDig

Samarbeidsprosjektet GrunnDig - Digitalisering i grunnopplæring: kunnskaper, trender og framtidig forskningsbehov, ser blant annet nærmere på forskning som belyser hva som skjer når alle elever i norsk skole får sin egen, digitale enhet. Mest vanlig er det med iPad på lavere trinn og en PC eller Chromebook på høyere trinn. Fordi nettbrettet ofte er det mest diskuterte av disse tre digitale enhetene, har prosjektet lagt vekt på to notater om nettbrettet.

De første to forskningsnotatene fra prosjektet om temaet - «Elevers oppfatninger av nettbrett som læringsverktøy» og «Bruk av nettbrett i barneskolen» - er nå publiserte. Forskningsnotatene er baserte på internasjonale review-er, der forskerne går gjennom studier som belyser samme fenomen. I dette tilfellet handler det om elevenes opplevelse av nettbrettet.

Ville høre elevenes stemme

Øystein Gilje, professor ved Universitetet i Oslo og leder for FIKS (Forskning, innovasjon og kompetanseutvikling i skolen) er en av deltakerne i GrunnDig-prosjektet, gjennom sin professor 2-stilling ved UiS i 2022.

Han er opptatt av å sette de internasjonale forskningsoversiktene inn i en norsk sammenheng.

Øystein Gilje, professor ved Universitetet i Oslo og deltaker i GrunnDig, gjennom sin professor 2-stilling ved UiS i 2022. (Foto: UiO)

– Det er alltid krevende å se på et så stort forskningsområde som digitalisering i skolen. Og internasjonalt er det svært mange forskningsoversikter som legger vekt på helt spesifikke tematikker eller bruk av digital teknologi i fag. Vi ønsket å få mer systematisk kunnskap om elevers oppfatning av den digitale skolen, og var særlig opptatt nettbrettet. Altfor ofte er det politikere, foresatte eller lærere vi hører diskutere og drøfte spørsmål om nettbrett i skolen, begrunner utdanningsforskeren.

Nesten alle elever har en digital enhet

Han har også tidligere i prosjektet Gode eksempler på praksis (GEPP) jobbet mye med problemstillinger rundt digitalisering i grunnopplæringen, særlig med spørsmål rundt at hver elev har sin digitale enhet, gjerne omtalt som «en til en.»

I Grunnskolens informasjonssystem (GSI) ble det i 2021 for første gang på mange år samlet inn tall på hvor mange elever som har sin egen digitale enhet. Statistikken, som kom rett før jul, viser at 8 av 10 elever i Norge i 1.-4. klasse, 9 av 10 elever i 5.-7. klasse og nær sagt alle (98%) av elevene i 8.-10. klasse har en egen digital enhet i skolen.

– Selv om mange elever nå har tilgang til en digital enhet, er det likevel store forskjeller mellom kommuner. Hvordan de brukes, lærernes kompetanse og ikke minst hvor strategiske kommunene, skoleeierne, er i sitt arbeid med digitalisering, varierer. Samtidig kan de siste to årenes pandemi, med utstrakt bruk av fjernundervisning, ha vært med på å fremskynde lærernes kompetanseutvikling på dette feltet, sier Gilje.

De fleste elever positive til nettbrettet

Det første forskningsnotatet, «Elevers oppfatninger av nettbrett som læringsverktøy», er basert på en forskningsoversikt som har sammenfattet 41 studier fra ulike deler av verden. Gjennomgangen av studiene viser i hovedsak at elever i grunnopplæringen er positive til nettbrett i skolen - de oppfatter dem som lette å bruke, tilpasset læringsbehovene deres og de har positive holdninger til nettbrettbruk.

– Det var interessant å se hvordan elever i ulike land har kommentert de positive sidene ved å bruke nettbrett. De siste tre årene har jeg intervjuet over 150 ungdomsskoleelever om samme tematikk, og vi ser at elevene også i Norge setter pris på mye av det samme ved nettbrettet som elever i for eksempel Tyrkia og England, kommenterer GrunnDig-forskeren.

Men selv om de fleste elevene har en oppfatning av nettbrett som et godt læringsverktøy, mener enkelte elever det motsatte. Disse legger særlig vekt på at nettbrettet ikke hjelper dem å studere og lære, og at den digitale undervisningen ikke er mer interessant. De forteller blant annet at det er vanskelig å skrive tekster på nettbrettet og at de foretrekker å bruke penn og papir i mange situasjoner.

Elever med nettbrett og en lærer
De fleste elever i grunnopplæringen er positive til bruk av nettbrett som læringsverktøy, viser det ene forskningsnotatet Kunnskapssenter har utarbeidet i GrunnDig-prosjektet. Notatet er basert på en internasjonal forskningsoversikt. (Foto: Getty Images)

Forskningsnotatet viser også at elevene er mye mer positive til å lese på brett enn å skrive:

«Litteraturgjennomgangen viser at elever opplever nettbrett som bedre egnet til lesebaserte oppgaver (å lese, søke etter informasjon, se på multimedia-produkter), opptaks-baserte oppgaver (lyd- og bildeopptak) og øvelsesoppgaver og kommunikasjonsoppgaver, mens de er mindre tilpasset omfattende skriveoppgaver.»

Gilje mener at det er viktig at debatten om nettbrettet tar høyde for at lærere har lov til å ha ulike oppfatninger om hva som er god undervisning og hvordan eleven kan vise sin kompetanse i et spesifikt fag.

– Jeg synes alltid det er vanskelig å svare på spørsmål knyttet til om når og ikke minst om elever bør ha tilgang på et tastatur. Ofte spør jeg lærere om hvordan de mener at elevene kan vise kompetanse best mulig i sitt fag. Mange faglærere legger vekt på at eleven må vise sin kompetanse i faget gjennom verbalskrift, og for slike lærere vil nettbrettets mangelfulle tastatur være utfordrende. Samtidig sier mange elever i ungdomsskolen som jeg har intervjuet at det går helt fint å skrive på en glassplate, svarer pedagogikkprofessoren.

Undervisning med og uten nettbrett

Det andre forskningsnotatet, «Bruk av nettbrett i barneskolen» presenterer en kunnskapsoversikt basert på 163 studier, mange av dem fra spansktalende land. Denne undersøker blant annet om lærere i barneskolen underviser på en annen måte når de bruker nettbrett enn når de bruker tradisjonelle undervisningsverktøy, og om bruk av nettbrett virker positivt eller negativt inn på barnas læring.

Forskningsnotatet trekker fram både positive og negative aspekter ved nettbrettbruken. Den viser til at mange lærere riktignok underviser for en stor del på samme måte som før, selv om de har fått et nytt verktøy med nye muligheter. Samlet sett konkluderes det med at «bruk av nettbrett i undervisinga har ein større positiv enn negativ effekt på elevane si læring. Dette kan ha samanheng med den positive effekten av nettbrett på blant anna elevane si motivasjon.»

Elever sitter rundt et bord og bruker nettbrett
«Bruk av nettbrett i undervisinga har ein større positiv enn negativ effekt på elevane si læring,» er en av konklusjonene i det andre forskningsnotatet fra KSU i GrunnDig-prosjektet. En internasjonal forskningsoversikt er grunnlaget for forskningsnotatet. (Foto: Getty Images)

Gilje tror det nok i mange tilfeller kan være en ekstra motivasjon å få nettbrettene, men at disse i seg selv blir en helt vanlig del av skolehverdagen og at teknologien da i liten grad gir noe motivasjon i seg selv.

– Utfordringen for lærerne er å ta i bruk den digitale teknologien i skolen på en slik måte at den skaper muligheter for elevmedvirkning over tid. Det er mange områder elever kan være med på å bestemme. For eksempel kan lærere på ungdomsskolen drøfte vurderingskriterier med sine elever, eller la de få valgfrihet til å velge mellom ulike type tekster der de kan vise sin kompetanse i faget, sier han.

Gir et relevant bidrag for norsk skolekontekst

Sanna Forsström, førsteamanuensis ved KSU og leder for arbeidet med søket etter kunnskapsoversikter i GrunnDig, forteller at teamet utviklet søkestrenger for å systematisk søke etter publiserte systematiske kunnskapsoversikter publisert 2010-2021, som handlet om en-til-en løsninger i klasserommet.

Gruppen gjorde søk i to databaser og fant sammen 173 artikler. Etter screening-prosesser sto man igjen med 14 inkluderte systematiske kunnskapsoversikter.

– De nyeste, systematiske kunnskapsoversikter som generelt omhandlet en-til-en løsninger var fra 2016. Vi fant imidlertid noen nyere, men mange av disse handlet om enkelte fag eller helt spesielle utfordringer hos enkelte elever. Vi syntes derfor at to kunnskapsoversikter som belyser hva elevene mener om nettbrett, var relevante å skrive de to norske forskningsnotatene om, forklarer Forsström om prosessen.

Utfordringen for lærerne er å ta i bruk den digitale teknologien i skolen på en slik måte at den skaper muligheter for elevmedvirkning over tid.

Øystein Gilje , professor og deltaker i GrunnDig

Elever blir medieprodusenter

GrunnDig-samarbeidet og -forskningen fortsetter utover våren og prosjektet ferdistilles høsten 2022, blant annet med flere og podkaster. Øystein Gilje har i lang tid etterlyst et prosjekt av denne typen.

– Det er snart 30 år siden jeg begynte å arbeide i grunnskolen. Allerede i min første jobb på ungdomsskolen begynte vi å bruke datamaskiner på såkalte datarom. Senere har jeg i NRK arbeidet med nyheter i overgangen fra det analoge til det digitale, og jeg ble fascinert av hvor mye enklere redigering og tilrettelegging av sendinger ble på kort tid. I dag leder jeg et forskningsprosjekt (MuLVu) som legger vekt på de helt nye, multimodale tekstene elevene lager på ungdomsskolen og hvordan lærerne vurderer disse. På mange måter er elever i dag blitt medieprodusenter i alle fag, og arbeid med denne kompetansen er i alt for liten grad blitt sett i sammenheng med de digitale kompetansene barn og ungdom tilegner seg utenfor skolen, forteller han.

– Hvordan ser du for deg framtidens skole og samfunn, i forlengelsen av denne situasjonen?

– I framtiden vil det trolig være helt grunnleggende å kunne produsere, redigere og publisere både tekst, lyd og bilde som en del av en rekke jobber i samfunnet. Da er det viktig at vi lærer elevene å forstå hvordan dette kan gjøres faglig og profesjonelt. Allerede i dag ser vi også at de som arbeider som håndverkere i stor grad både tar bilder og skriver rapporter på nettbrett, mens de som arbeider ved en kontorpult i stor grad skriver på en PC. Kanskje må vi i skolen bli mer bevisste på at ulike yrkesgrupper har ulike måter å dokumentere og beskrive sitt arbeid på som både krever ulike kompetanser og ikke minst forskjellige digitale ferdigheter, avslutter Øystein Gilje, professor og en av deltakerne i GrunnDig-prosjektet.

Tekst: Leif Tore Sædberg, KSU

Les de to forskningsnotatene her:

Bruk av nettbrett i barneskolen

Digital teknologi har blitt ein del av norske klasserom, og mange barneskolar har tatt i bruk nettbrett i undervisinga.

Elevers oppfatninger av nettbrett som læringsverktøy

De fleste norske elever har i dag sin egen digitale enhet. I artikkelen som presenteres her, har forskerne sammenfattet forskning fra 41 studier