En ny, systematisk kunnskapsoversikt fra Kunnskapssenter for utdanning (KSU) og Læringsmiljøsenteret ser nærmere på hva som kjennetegner forskningen som tar for seg utviklingssamtaler i skolen, og hvilke roller deltakerne inntar under disse møtene.
Den systematiske kunnskapsoversikten «Parents', teachers', and students’ roles in parent-teacher conferences; a systematic review and meta-synthesis» er nylig publisert. Kunnskapsoversikten er utarbeidet av Elaine Munthe, professor og senterleder ved Kunnskapssenter for utdanning, og Elsa Westergård, førsteamanuensis ved Læringsmiljøsenteret. I oversikten ser de nærmere på 33 studier fra 13 land. I disse studiene har det litt undersøkt hva som kjennetegner forskningen på utviklingssamtaler i skolen. Og hvilke roller foreldre, lærere og elever inntar under slike møter.
Lærernes og foreldrenes roller
Både lærere og foreldre inntok følgende sju roller under utviklingssamtaler:
- Eksperten
- Kritikeren
- Informatøren
- Støttespilleren
- Kontrolløren
- Forsvareren
- Megleren
Læreren hadde som regel ekspert-rollen, mens foreldre ofte hadde støttespiller-rollen.
I tillegg var det to roller som utelukkende foreldre tok på seg, som medførte ulike typer aksept av skolens makt og vureringer:
- Den overvunne
- Den gode forelder
Elevens roller
Elever inntok fire roller i studiene som var inkludert:
- Objektet
- Informatøren
- Forsvareren
- Tolken
Med «Objektet» menes at eleven ofte inntok en nokså passiv mottakerrolle, der han eller hun svarte på spørsmål fra læreren eller forelderen, og da gjerne fattet seg i korthet.
Tradisjonell tilnærming fortsatt - kanskje?
– Studien vår viser at i disse 33 studiene er læreren hovedsakelig eksperten og har kontroll over samtalesituasjonen: foreldrene er på lærerens banehalvdel. Til tross for flere tiår med å fremme mer samarbeidende tilnærminger til foreldresamtaler, med felles mål og delt ansvar, viser selv de siste studiene i vår gjennomgang en tradisjonell oppfatning av utviklingssamtalen, kommenterer Elaine Munthe, førsteforfatter av artikkelen.
Hun presiserer at det ikke har vært så mye forskning som ser på samtaler som foregår i utviklingssamtaler i Norge, og at eventuelle endringer dermed ikke er blitt fanget opp av forskning.
Studier som bruker portfolio, eller mapper hvor elever og foresatte er med på å samle inn det de ønsker å snakke om, skaper større trygghet for foresatte og gir dem mer plass.
– Det vi ser i samtalene som vi har studert, er at utviklingssamtaler er komplekse. Det er utrolig mange tema som tas opp i samtalene – alt fra karakterer til helse og fattigdom. Dette krever mye av både foreldre og lærere. Vi ser også at det kan være noen grep som gjør det lettere for foresatte å ha større eierforhold til samtalen. Studier som bruker portfolio, eller mapper hvor elever og foresatte er med på å samle inn det de ønsker å snakke om, skaper større trygghet for foresatte og gir dem mer plass. Da kan også de i større grad sette premissene for samtalen, poengterer Munthe.
Kunnskap kan gi endring
Hun tror kunnskapsoversikten kan være nyttig for lærerutdannere, skoler og foresatte.
– Innsikt i ulike roller kan skape bevissthet om hva som kan foregå i samtaler og hva som er ønskelig. Elsa Westergård og jeg håper at studien kan komme til nytte i lærerutdanninger hvor det er behov for mer forskningsbasert kunnskap om utviklingssamtaler, og at skoler og lærerutdanninger kan samarbeide om kompetanseutvikling i lærerutdanning og skole til å gjennomføre gode utviklingssamtaler.
Les mer om hva disse ulike rollene omfatter i den systematiske kunnskapsoversikten
Tekst: Leif Tore Sædberg, KSU