Hopp til hovedinnhold

Skolevegring: Hva kan lærere og foresatte gjøre?

En elev med skolevegring klarer ikke å gå på skolen, selv om han eller hun gjerne vil. Foresatte, lærere og skolen er viktige for å få barnet tilbake.

Publisert: Endret:
Hva kan du gjøre?
Snakk med barnet

Prøv å finne ut hva som gjør at hun eller han ikke vil eller klarer å gå på skolen. Har det skjedd noe? Spør om barnet har noen å være sammen med på skolen. Vær så konkret som mulig når du spør og bruk god tid.

Oppretthold en normal hverdag

Dersom barnet blir hjemme, bør han eller hun stå opp til vanlig tid og gjøre seg klar til en ny skoledag, på samme måte som når han eller hun skal på skolen. Få barnet til å gjøre skolearbeid og følg klassens arbeidsplaner så langt det lar seg gjøre.

Gjør en avtale

Dersom barnet klager på vondt, bør han eller hun likevel gå på skolen med avtale om å kunne gå hjem igjen dersom det blir verre i løpet av dagen. Lærere og foresatte kan begge være involvert i denne avtalen.

Skolevegrere trenger ekstra oppfølging ved oppstarten av et nytt skoleår. De kan være engstelige for noe eller noen på skolen, og bare tanken på å gå kan virke skremmende. Foto: iStock

Ti råd mot skolevegring

Strever du med å få barnet ditt på skolen? Her får du råd om hva du som forelder bør – og ikke bør – gjøre.

Jente ser på mobiletelefon.
Prøv å finne ut hva som gjør at hun eller han ikke vil eller klarer å gå på skolen. Har det skjedd noe? Foto: GettyImages

Publisert første gang: 11.08.2017

1. Snakk med barnet ditt

Prøv å finne ut hva som gjør at hun eller han ikke vil eller klarer å gå på skolen. Har det skjedd noe?

Spør om barnet har noen å være sammen med på skolen. Vær så konkret som mulig når du spør og bruk god tid.

2. Kontakt skolen så fort som mulig

– Hør om skolen har lagt merke til om barnet har endret seg, både med hensyn til det faglige og sosiale, sier postdoktor Trude Havik ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning (Læringsmiljøsenteret) ved Universitetet i Stavanger.

Hun har forsket på skolevegring.

Foreldre bør kontakte skolen for å sammen med dem finne ut hva som er grunnene til at barnet ikke vil eller klarer å gå på skolen, peker hun på.

3. Gjør en avtale

At barnet forteller om vondt i magen eller hodet er ofte et av de første tegnene på skolevegring.

Dersom barnet klager på vondt, bør han eller hun likevel gå på skolen med avtale om å kunne gå hjem igjen dersom det blir verre i løpet av dagen. Gi samtidig læreren beskjed om avtalen.

– Som regel blir ikke barnet dårligere av å gå på skolen. Det er viktig å få barn avgårde på skolen fordi fravær avler fravær, sier Havik.

– Jo lengre en elev er borte, jo vanskeligere blir det å komme tilbake.

4. Utøv et mildt press

Ikke vær for ettergivende.

– Du kan imidlertid ikke forvente at foreldre skal presse barnet sitt hvis skolen ikke følger opp. Det gjelder for eksempel hvis et barn blir utsatt for mobbing, opplever mistrivsel eller ikke får den oppfølgingen han eller hun trenger, sier Havik.

Skolen skal sikre at elevene er trygge, at de ikke blir utsatt for mobbing og at de har et godt læringsmiljø. Det gjelder nye regler fra 1. august om elevens rett til et trygt og godt skolemiljø (opplæringsloven kapittel 9 A), som tydeliggjør krav og forventninger til hva skolen skal gjøre når en elev ikke har det trygt og godt. Les lov om elevene sitt skolemiljø.

Dersom du som forelder ikke blir hørt av lærer, må du be om et møte med rektor, påpeker Havik. Om du mener skolen ikke har gjort nok, skal du kontakte Statsforvalteren, råder hun. Andre du kan kontakte er Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og skolehelsetjenesten, slik som helsesøster.

5. Ikke gjør det for attraktivt å være hjemme

– Hvis barnet får sove lenge og bake boller med mor, kan det bli for mye kos i skoletiden, sier Havik.

– Gjør dagen hjemme mest mulig lik en skoledag, slik at det ikke blir for attraktivt å være hjemme. Dere kan kose dere hjemme etter at skoledagen er over.

6. Ta med barnet til legen

Dersom barnet ofte klager på vondt i magen eller hodet, bør barnet utredes, men likevel forsøke å gå på skolen i den perioden utredningen pågår, mener Havik.

7. Oppretthold en normal hverdag

Dersom barnet blir hjemme, bør han eller hun stå opp til vanlig tid og gjøre seg klar til en ny skoledag, på samme måte som når han eller hun skal på skolen.

Få barnet til å gjøre skolearbeid og følg klassens arbeidsplaner så langt det lar seg gjøre.

8. Framsnakk skolen

Trekk fram det barnet liker ved skolen og snakk positivt om skolen, lærere og medelever hjemme.

9. Ha gode rutiner

Det er viktig at det samme skjer hver kveld ved leggetid og om morgenen. Barnet bør legge seg til fast tid og få nok søvn.

Hvis barnet bruker mye tid på mobil eller nettbrett når det skal sove, bør du ta det bort.

10. Ikke føl skyld

– Det er aldri én persons skyld eller en enkel grunn til at et barn ikke vil gå på skolen. Grunnene til det er oftest sammensatte. Å føle skyld fører ikke til noe positivt for hverken de voksne eller for barnet, sier Havik.

Foreldre til barn som vegrer seg for å gå på skolen må vite at de ikke er alene om å streve, peker hun på.

– De må også vite at tidlig hjelp, et godt skole-hjem-samarbeid og åpenhet om hva som er vanskelig, også når det gjelder forhold hjemme, er viktig for å hjelpe barnet raskest mulig tilbake til skolen.

Tekst: Ida Gudjonsson

Forskning

Mobbing kan føre til skolevegring

Skolevegring skyldes ofte sosiale forhold på skolen. Elever som blir mobbet er ekstra utsatt for å bli skolevegrere.

Jente sitter alene i en skolegård.

Publisert første gang: 24.02.2015

Når elever ikke klarer å gå på skolen på grunn av emosjonelt ubehag, kalles det skolevegring. Vegring må ikke forveksles med skulk, som handler om manglende motivasjon eller lysten til å gjøre noe annet.

– Skolevegrere har lyst, men klarer ikke gå på skolen, sier Trude Havik ved Læringsmiljøsenteret.

Havik har i sitt doktorgradsarbeid blant annet undersøkt hvordan forhold i skolen påvirker skolevegring.

Kan forebygge skolevegring

5465 elever fra 6. til 10. klasse deltok i undersøkelsen Skolemiljø, psykisk helse og fravær fra skolen. Resultatet viser at forholdet til medelever er avgjørende for skolevegring, mens medelever spiller en mindre rolle når det gjelder skulk.

– På barnetrinnet er det å bli mobbet en svært stor risikofaktor for skolevegringsrelatert fravær, og i mindre grad også på ungdomstrinnet. Lærerens klasseledelse, i form av kontroll og relasjoner overfor den enkelte elev, synes å ha direkte betydning for både vegringsrelatert og skulkrelatert fravær blant elever på ungdomstrinnet, sier Havik.

– Videre viser funn at læreren kan forebygge særlig skolevegring gjennom arbeidet med hele klassemiljøet, regulering av relasjonene mellom elevene og gjennom forebygging av mobbing, sier Havik.

Det mest oppsiktsvekkende med studien, er at funnene indikerer at skolefaktorer kan utgjøre vesentlige risikofaktorer for skolevegring uavhengig av om eleven er emosjonelt sensitiv og uavhengig av kvaliteten på oppfølgingen fra hjemmet.

Havik understreker at det er viktig å ta tak med en gang en elev viser tegn til skolevegring.

– Denne studien viser at det er viktig å ikke vente med å kartlegge mulige grunner i skolen når et barn viser tegn til skolevegring, enten dette er en medvirkende grunn eller direkte grunn til skolevegring, sier hun.

Foto: GettyImages

Kilde

Havik, T.; Bru, L. E. & Ertesvåg, S. K. (2015). School factors associated with school refusal- and truancy-related reasons for school non-attendance. Social Psychology of Education, 18.(2) s. 221–240. DOI: 10.1007/s11218-015-9293-y

Forslag om rammeverk for identifisering av skolevegring

Etter lengre tids forskning på skolevegring publiserte en gruppe forskere nylig en artikkel om risikofaktorer og tidlige tegn på vegring. De foreslår et skolebasert rammeverk for å forebygge skolevegring.

Jente ligger under dynen og leser på mobiltelefon.
Samfunnet er tjent med et forebyggende perspektiv når det kommer til skolevegring. Foto: GettyImages

Publisert første gang: 10.12.2018

Skolefravær er et komplekst tema som har fått økt oppmerksomhet de siste årene. Skolefravær, uansett grunn, kan ha alvorlige konsekvenser for elevene. I artikkelen “Emerging School Refusal: A School-Based Framework for Identifying Early Signs and Risk Factors”, skrevet av blant andre Trude Havik ved Læringsmiljøsenteret, blir skolevegring omtalt som en type skolefravær. Det å tidlig oppdage, kartlegge risikofaktorer og tidlig iverksette tiltak er i følge artikkelforfatterne sentralt, siden det kan være vanskelig å hjelpe og behandle elever med omfattende fravær.



Basert på tidligere forskning har artikkelforfatterne oppsummert noen tidlige tegn til skolevegring og risikofaktorer for skolevegring. Forfatterne foreslår å etablere en skolebasert rammeverk for dette arbeidet. I artikkelen er skolevegring definert som elever som vil på skolen, men som har et emosjonelt ubehag og gjerne somatiske plager som følge av det å gå på skolen. Foreldrene vet de er hjemme, de har sjelden atferdsvansker og foreldrene har forsøkt å få dem til skolen.



Antall elever med skolevegring varierer fra 0.4-5.4 %. Det kan bety at det er én elev i hvert klasserom, som betyr at det angår de fleste som jobber i skolen. Det meste av forskningen som er gjort på dette temaet er fra kliniske utvalg. Dermed er det færre studier som sier noe om tidlige risikofaktorer. Forfatterne fraråder en vente-og se-holdning siden problemene kan bli mer omfattende over tid.

Viktige faktorer

Artikkelen omtaler tidlige tegn til skolevegring, som er fravær og delvis fravær, angst, depresjon og somatiske plager. Videre omtaler og eksemplifiserer artikkelen risikofaktorer hos den unge, i skolen og hos foreldrene.



Individuelle faktorer som blir omtalt er:

  • Alder og overgang mellom skolene
  • Problematisk følelsesregulering
  • Lav mestringstro
  • Negativ tenking
  • Begrenset problemløsing.

Forhold i skolen som blir omtalt er:

  • Manglende lærerstøtte og tilsyn
  • Uforutsigbarhet på skolen
  • Mobbing, sosial isolasjon og ensomhet
  • Lærevansker
  • Begrenset samarbeid mellom skole og hjem.

Til sist blir noen forhold i familien omtalt:

  • Foreldrepsykopatologi
  • Foreldres overbeskyttelse
  • Usunn familiefunksjon

Rammeverk til hjelp

Forfatterne poengterer at samfunnet er tjent med et forebyggende perspektiv, siden det har store kostnader når unge faller ut fra skolen som en konsekvens av tidlig etablert skolefravær. I artikkelen foreslår de et forskningsbasert rammeverk som kan være til hjelp for elever, foreldre, skoler, støttesystemene og for samfunnet. Rammeverket kan bidra til at flere unge som står i fare for å utvikle skolevegring kan få tidligere hjelp, som gjør at de får en bedre akademisk, sosial og emosjonell utvikling.



Videre kan rammeverket bidra til at foreldre opplever redusert stress og frustrasjon. Skoler kan i tillegg fokusere på å gi akademisk, sosial og emosjonell støtte til alle ungdommene

Kommende samarbeidsprosjekt

Som en fortsettelse av artikkelen planlegges det å teste modellen med å etablere skolefraværsteam i noen skoler/kommuner nær Trondheim og Stavanger, i tillegg til i Nederland og Tyskland.



Dette er et samarbeidsprosjekt mellom David Heyne (Nederland), Jo Magne Ingul (Norge), Trude Havik (Norge) og Volker Reissner (Tyskland). Mer informasjon om dette vil komme.

Her kan du lese artikkelen i helhet.



Ingul, Havik og Heyne (online, 2018). “Emerging School Refusal: A School-Based Framework for Identifying Early Signs and Risk Factors”. Cognitive and Behavioral Practice.

Artikkelserie om skolevegring

– Vi vet ikke hvor stort problemet med skolefravær egentlig er

Dette er den tredje artikkelen i en serie om skolefravær.

Hva kan lærere og foresatte gjøre når eleven ikke møter opp på skolen?

Dette er den andre artikkelen i en serie om skolefravær.

Hvorfor unngår noen elever skolen?

Dette er den første artikkelen i en serie om skolefravær.

En altfor spennende skolestart

Mange elever gleder eller gru-gleder seg til skolestart; til å møte gamle og nye venner, til å møte læreren, og ekstra spennende om de får ny(e) lærer(e). Men det er også noen elever som bare gruer seg, og som kanskje opplever skolen som et mareritt.

Gutt kikker ut gjennom et vindu.
Skolevegrere trenger ekstra oppfølging ved oppstarten av et nytt skoleår. De kan være engstelige for noe eller noen på skolen, og bare tanken på å gå kan virke skremmende. Foto: GettyImages

Publisert første gang: 18.08.2016

Oppstarten etter en lang sommerferie kan virke skremmende, noe som er forståelig for elever som ikke trives på skolen og som strever sosialt og/eller faglig. Ekstra spenning er det for nye førsteklassinger, med en ny livsepoke for både elever og foreldre. Overgangen fra barne- til ungdomsskolen er også overveldende for mange elever. Ikke rart at mange gru-gleder seg til å blir jevnlig evaluert og målt, gjennom tester og karakterer. Skolen kan i samarbeid med foreldrene, lette oppstarten og overgangen for de aller fleste elevene.

Tidlige tegn på skolevegring

Skolevegrere trenger ekstra oppfølging ved oppstarten av et nytt skoleår. De kan være engstelige for noe eller noen på skolen, og bare tanken på å gå kan virke skremmende. Denne angsten reduseres ofte i helger og ferier og blir sterkere etter lange skoleopphold, slik som sommerferie. Derfor oppstår, eller øker, gjerne skolevegring etter sommerferien. En begynnende uro starter noen dager før skolestart, og øker når det nærmer seg. Kvelden før skolestart kan være fryktelig for hele familien med magevondt og tårer. Som oftest er det faktorer både i skole, hjem og hos eleven selv som er grunn til skolevegring, og dette må kartlegges tidlig og før en igangsetter tiltak.

Dette er noen tidlige tegn på skolevegring, men det er ingen uttømmende liste. Det er særlig viktig å være observant på om flere tegn oppstår samtidig:

  • Har vist tegn til angst over tid, og vil unngå situasjoner de er engstelige for, er usikre og søker stor grad av trygghet.
  • Er ofte tilbaketrukne, sjenerte, har redsel for å eksponere seg, delta i gruppearbeid, snakke høyt i klassen, presentasjoner og ustrukturerte fag og aktiviteter som gym og aktivitetsdager.
  • Klager ofte på hodepine, magevondt og kvalme, og grunnene til dette kan være diffuse. De sliter ofte med å sette ord på hva som plager de og å snakke om egne følelser, de vil helst være usynlige og samtidig være lik de andre.
  • Trekker seg tilbake fra sosiale situasjoner eller gruppeaktiviteter, og jobber gjerne alene eller søker kontakt med en lærer/annen voksen.
  • Tenker ofte negativt om seg selv, og tviler på at de kan mestre situasjoner i skolen, og de kan være perfeksjonister.
  • Kan være ensomme, ha få nære venner og kan ha blitt eller blir utsatt for mobbing og utestenging.
  • Er hjemme i skoletiden, og foreldrene vet hvor de er men strever med å få dem avgårde til skolen.
  • Kommer gjerne for seint til skolen om morgenen, unngår spesifikke fag eller aktiviteter i skolen, som gym, svømming og aktivitetsdag.
  • Kan endre atferd på skolen; bli mer oppmerksomhetssøkende, gråte mer og ha økt konflikter med venner. De sliter særlig mye i uforutsigbare situasjoner på skolen.
  • Kan oppleve manglede lærerstøtte, som lite emosjonell støtte og lærere som er strenge og som de er redde for, i tillegg til dårlig oppfølging og struktur i klassen og dermed urolige klasser.

Foreldrene til skolevegrere kan selv slite med psykiske problemer som angst og depresjon, de viser oftere tegn til overbeskyttelse og har et tett forhold til barnet. Videre kan det være manglende kommunikasjon mellom foreldrene og/eller mellom foreldre-barn, uklare roller og strukturer i familien.

Hva kan skolen gjøre?

Oppstarten må forberedes godt, være oversiktlig og tydelig. Skolen bør ta tidlig kontakt hjemmet til de som viser tidlige tegn til skolevegring, for å trygge elev og foreldre. Det er avgjørende å ikke gå i krig og ikke legge skyld på hverandre, da årsakene til skolevegring er oftest sammensatte og må kartlegges.

Læreren kan før skolestart innhente informasjon fra foreldre og elever for å tilrettelegge best mulig fra første skoledag. Videre kan de gjøre avtaler om tidspunkt for tidlige foreldremøter og elevsamtaler med mål om å bli kjent gjennom informasjon gitt av foreldre/elev, og ikke vente til lærerne «har noe å fortelle om eleven».

Eleven kan møte den nye læreren, gjerne også nye elever, før de tar sommerferie. Læreren kan også ringe eller sende SMS like før skolestart for å si: «Jeg er her, jeg venter på deg, jeg tenker på deg, jeg vil deg vel» eller skrive «Håper du har hatt en fin sommer, Knut. Jeg gleder meg til å se deg igjen på skolen på mandag. Kjekt om vi kan møtes før de andre elevene kommer. Jeg møter deg i hoveddøra til skolen kl. 8.15». Videre kan læreren sende postkort til elevene i sommerferien, som viser at læreren har elevene i tankene også i ferien; «Hun bryr seg om MEG», tenker Knut. Det kan også være en hjelp å få ukeplanen på forhånd, slik at de ser hva første skoleuke skal inneholde.

Og om læreren siste skoledag før sommerferien sier: «Når du kommer tilbake neste skoleår, er jeg her, jeg venter på deg og da skal vi bli bedre kjent. Jeg vet litt om deg, men du må fortelle meg resten. Du skal slippe å snakke høyt i klassen om du ikke vil det. Det er også fint om du kan sende meg en mail eller SMS i sommer om ting du tenker på, slik at jeg kan hjelpe deg til å trivs på skolen». Alt dette kan være gode og enkle tiltak for alle elever, fordi alle har nytte av forutsigbarhet; hva skal skje, når, hvor og med hvem.

God klasseledelse er viktig

Det er sentralt at læreren er en god klasseleder. En lærer som bryr seg om den enkelte elev, som støtter sosialt og faglig, og som holder god kontroll på klassen for ro og god struktur. Dette er selvsagt, men dette er tema foreldre til skolevegrere opplever er manglende for deres barn. Disse elevene må i stor grad bli sett og gitt oppmerksomhet, og følges opp sosialt; om de har noen å være sammen med og ikke blir utsatt for mobbing eller utestenging. Viktig for en god klasseleder er tidlig å utvikle et godt samarbeid og en god dialog med elev og foreldre, for en felles og helhetlig forståelse av elevens situasjon. 

Hva kan foreldrene gjøre?

Foreldrene bør kontakte skolen for å etterspørre tiltak som kan trygge eleven. Videre må foreldrene utøve et mildt press, og ikke gi lett etter for barnets angstreaksjoner og la eleven bli hjemme i skoletiden. Før skolestart kan Knut og foreldrene gå til skolegården for «å trekke inn lufta» og å se skolen igjen. Foreldrene kan også oppmuntre og legge til rette for at Knut går sammen med en venn til skolen første skoledag.

Foreldrene bør også være åpne med skolen om eventuelle problemer hjemme som kan være medvirkende eller opprettholdende grunner til skolevegringen, slik at en kan bistå hverandre og eventuelt henvise til andre instanser for råd, utredning og behandling.

Så enkelt, men likevel så vanskelig

Skolevegrere og andre engstelige elever trenger mye støtte og tilrettelegging for å oppleve en forutsigbar og trygg skolehverdag. En grundig forberedt skolestart kan hjelpe, slik at alle elever mestrer det å komme på skolen den første skoledagen.

Sentralt er at skolen legger til rette for et godt hjem-skole samarbeid tidlig, og før eventuelle utfordringer dukker opp. Videre er det sentralt med god klasseledelse; god struktur, god læringsstøtte og å se den enkelte elev, i tillegg til å jobbe med forholdet mellom alle elevene i klassen. Det kan virke forebyggende og avhjelpende mot skolevegring.

Tekst: postdoktor Trude Havik

Forskning

Godt klassemiljø hindrer skolevegring

En trygg og inkluderende skole er avgjørende for å hindre at elever blir skolevegrere.

Tre ungdommer smiler og år bortover en vei.

Publisert første gang: 04.02.2015

Elever som er lenge borte fra skolen risikerer negativ utvikling, både emosjonelt, sosialt og faglig. Tidligere forskning om skolevegring har konsentrert seg om enkeltpersonen og faktorer i vegrerens familie.

Trude Havik ved Læringsmiljøsenteret undersøker i sin doktorgrad hvordan forhold ved skolen påvirker skolevegring. 

– Målet med studien er å få mer kunnskap om hva skolefaktorer betyr for skolevegring, og å få et mer helhetlig bilde for å forstå skolevegring, sier hun.

Fire årsaker til fravær

5465 elever i 6. til 10. klasse er med i undersøkelsen, og i tillegg er 17 foreldre intervjuet om skolevegring. I utvalget oppgir 6.2 prosent av elevene skulk eller skolevegring som årsak til fravær «ganske ofte». Havik minner om at det er viktig å skille mellom skulk og skolevegring.

– Når fravær skyldes at barnet har et emosjonelt ubehag med å gå på skolen, kaller vi det skolevegring. Det er elever som vil gå på skolen, men som ikke klarer det. Skulk handler om elever som mangler motivasjon for skolen, har negative holdninger til skole eller at de vil søke aktiviteter som appellerer mer utenfor skolen. Skolevegrere er helst hjemme, gjerne i senga si, mens foreldrene ofte ikke vet hvor skulkere er, sier hun.

Sosiale aspekter ved skolen kan være avgjørende

Skolefravær er både et individuelt og et sosialt problem. Haviks forskning viser at sosiale aspekter ved skolen kan være avgjørende for om elever utvikler skolevegring. Skolens arbeid for et trygt og inkluderende skole- og klassemiljø uten mobbing, er viktig for å forebygge skolevegring. Derfor er det viktig å kartlegge hvordan forhold i skolen medvirker til skolevegring.

– Relasjoner til medelever ser ut til å ha størst betydning for skolevegring, i tillegg tyder resultatene på at lærerens klasseledelse påvirker relasjonene mellom elevene og dermed skolevegring indirekte. Å bli mobbet henger tydelig sammen med fraværsgrunner relatert til skolevegring blant elever på barneskoletrinnet, og mer moderat på ungdomsskoletrinnet, sier hun.

God lærerstøtte er forebyggende

Haviks forskning viser videre at lærerne kan gjøre mye for å forebygge skolevegring. Foreldrene mener god lærerstøtte, større grad av forutsigbarhet, et mobbefritt skolemiljø og tilpasset undervisning er forebyggende.

– Flere av foreldrene vektla også betydningen av mer kunnskap blant lærere og andre, i tillegg til mer koordinerte tiltak, forklarer Havik.

Forskningsartikler om skolevegring

Avhandlingen til Trude Havik består av følgende tre artikler:

Havik, T., Bru, E. & Ertesvåg, S.K. (2014: online) Assessing reasons for school non-attendance. Scandinavian Journal of Educational Research,  

Havik, T., Bru, E. & Ertesvåg, S.K. (2015: online) School factors associated with school refusal- and truancy-related reasons for school non-attendance. Social Psychology of Education

Havik, T., Bru, E. & Ertesvåg, S.K. (2013: online. 2014: Volume 19, Issue 2) Parental perspectives of the role of school factors in school refusal. Emotional and Behavioural Difficulties.

Professorene Edvin Bru og Sigrun K. Ertesvåg, begge fra Læringsmiljøsenteret, har veiledet Havik i doktorgradsarbeidet.

Forskning

Mye unødvendig fravær fra skolen

Diffuse helseplager er den vanligste grunnen til at elever ikke går på skolen.

Gutt sitter alene ute.
Forskere er bekymret for at unødvendig fravær kan skape problemer både for elevene det gjelder og samfunnet. Foto: iStock

Publisert første gang: 11.06.2014

Problemer som å ha litt vondt i magen eller være småtrøtte er dobbelt så ofte som reell sykdom årsak for fraværet. Dårlige vaner og holdninger kan koste samfunnet dyrt, frykter skoleforsker.

Stipendiat Trude Havik undersøker i studien Assessing reasons for school non-attendance grunner til skolefravær, og ser på sammenhenger mellom kjønn, alder og behov for spesialpedagogisk hjelp i skolen.

Ikke gyldig fravær

5465 elever på 6. til 10. tinn fra 45 skoler deltok i undersøkelsen. Rundt 70 prosent oppga at de har vært borte fra skolen én eller flere dager de siste tre månedene. Av disse hadde 7,5 prosent mer enn åtte dager fravær, som utgjorde ti prosent eller mer fravær i den gitte perioden. Årsakene til fraværet fordelte seg i fire kategorier: sykdom, diffuse helseplager, skulk og skolevegring.

I en klasse på 25 elever er det i snitt to elever som oppgir ugyldige grunner, som skulk og skolevegring, som grunn til fravær. Diffuse helseplager ble oftest oppgitt som grunn, og dobbelt så ofte som sykdom.

Skolevegring defineres som fravær på grunn av et emosjonelt ubehag knyttet til forhold ved/i skolen. Diffuse helseplager på den andre siden kan for eksempel være vondt i hodet eller mage eller at man føler seg litt trette og uopplagte. Dette er ikke gyldig fravær, mener Havik.

– Å gå på skole og jobb med litt magevondt er ikke farlig, og det er ikke en god nok grunn til å være hjemme, sier hun.

Store konsekvenser

Havik, som har skrevet artikkelen sammen med professor Edvin Bru og professor Sigrun Ertesvåg ved Læringsmiljøsenteret, er bekymret for at unødvendig fravær kan skape problemer både for elevene det gjelder og samfunnet.

– Slikt fravær kan påvirke læringsresultater, motivasjon, mestring og dermed lysten til å lære. Videre kan det føre til dårlige vaner som følger elevene inn i arbeidslivet og gjør ugyldig fravær mer legitimt. Det er også et samfunnsansvar, fordi diffuse helseplager er en økende grunn til fravær fra jobb, samtidig som det er et økende problem blant barn og ungdom generelt, sier Havik.

Elever som er lenge vekke fra skolen, kan miste mye læring akademisk, sosialt og emosjonelt, og langtids-konsekvensene kan være mange og alvorlige.

– Det er viktig å få elevene raskt tilbake på skolen, uansett grunn til fravær. Men for å iverksette de rette tiltakene, må en vite hvorfor en elev ikke går på skolen, og denne artikkelen kan være med å øke bevisstheten rundt dette, sier Havik.

Gutter skulker oftere

Mer utbredt fravær på grunn av diffuse helseplager kan også gjøre det vanskeligere å oppdage skolevegring.

– «Vondter» i mage eller hodet er ofte de første tegnene ved skolevegring. Og om det er vanlig at elever er vekke på grunn av slik diffuse helseplager, blir det vanskeligere å oppdage de tidlige tegnene på skolevegring.

I tillegg kan elever som er borte på grunn av skulk- og vegringsrelaterte grunner blir skjult i massen av elever med «gyldige» diffuse fraværsgrunner, sier Havik.

Resultatene fra studien viser en svak tendens til at jenter oppgir grunner relatert til diffuse helseplager, sykdom og skolevegring oftere enn gutter, mens gutter oftere har skulk-relaterte grunner til sitt fravær. I tillegg var det flere som sa at de mottar spesialpedagogisk hjelp som skulket.

Viktige tiltak

Havik mener kunnskap og tett oppfølging kan redusere fravær.

– Læreren er som oftest den første profesjonelle som kan identifisere elever som ikke er på skolen, og trenger derfor kunnskap og verktøy for å kartlegge elevenes grunner til fravær og for å gi rett hjelp tidligst mulig. Det er klart et behov for å vite mer om forhold i skolen som kan føre til at en elev ikke vil gå på skolen og hva skolen kan gjøre for å hjelpe elevene, men også at skolene har gode registreringssystemer for fravær og grunner til fravær, og gode rutiner for hva en gjør når en elev uteblir fra skolen, sier hun.

– Videre må skolen samarbeide tett med foreldrene for å øke terskelen for å være hjemme fra skolen, og å bevisstgjøre hva som er en god grunn til ikke å gå på skolen, men det er ikke lett å skille mellom reell grunn og mer diffuse plager. En skolevegrer kan reelt føle seg syk når han blir forespeilet det å gå på skolen, da angst er tett sammenvevd med fysiske smerter. Samarbeid med foreldre og støttesystemene er sentralt i arbeidet.

Referanse

Havik, T.; Bru, L. E. & Ertesvåg, S. K. (2014). Assessing reasons for school non-attendance. Scandinavian Journal of Educational Research.

”Mamma, jeg har så fryktelig vondt i magen”

Smerter i magen, hode eller andre steder er ikke alltid tegn på sykdom. Noen ganger ligger det noe annet bak.

Jente ser ut gjennom et vindu.
Noen elever har derimot utviklet en så sterk frykt eller uro at de bare må bli hjemme, selv om lysten til å gå på skolen er der. Foto: GettyImages

Publisert første gang: 13.10.2013

Kari står lett opp av sengen når mora vekker henne i dag. Etter en halv time er Kari klar til å gå. Phu, tenker mamma, dette går jo fint. Kari går mot ytterdøra, men plutselig bryter hun sammen og blir liggende i fosterstilling. Gråtende sier hun at hun har så fryktelig vondt i magen. Så langt kom hun i dag…

Kari er ikke den eneste som har det slik. Foreldrene føler seg maktesløse, ofte også sinte. Kan du ikke bare ta deg sammen Kari? Hva er det med deg? Er det noen som er slemme med deg kanskje?

Hva gjør skolen når Kari ikke har vært der på en stund og meldingene de mottar sier at hun blir hjemme på grunn av sykdom?

Det er ikke så rart med den ettergivende moren. Kari tåler jo så lite før hun får vondt i magen og gråter. Eller var det ikke i storefri for noen uker siden de andre jentene var stygge med henne?

Ugyldig fravær

De fleste elever vil fra tid til annen oppleve skolen som kjedelig, vanskelig, tung og strevsom. Likevel velger de aller fleste å gå til skolen. Noen elever har derimot utviklet en så sterk frykt eller uro at de bare må bli hjemme, selv om lysten til å gå på skolen er der.

Fravær som ikke blir begrunnet av foreldre, eller fravær som er av lengre varighet enn det skolen etter søknad har gitt eleven permisjon for, er ugyldig fravær. I dagligtale og i forskningslitteratur blir det også referert til som skolevegring, skolenekting, skolefobi, skoleutstøting og skulking. Det ser ut til at ugyldig fravær er et økende problem i Norge. Selv om vi ikke vet helt hvor mange elever dette gjelder, tyder mye på at 1-2 prosent av norske elever har angstpreget skolevegring. I tillegg kommer de elevene som skulker for å gjøre andre aktiviteter.

Selv om skolevegrere er veldig forskjellige, finnes det noen kjennetegn som kan gjøre det enklere å identifisere dem. Elevene kan på skolen bli oppfattet som stille, sjenerte, emosjonelt sårbare, flinke og usynlige. De vil kreve lite av læreren. På hjemmefronten kan de derimot være mer krevende, og ved en konfrontasjon om kravet om å gå på skolen vil de kunne reagere med aggressiv atferd.

Konsekvenser av fravær

Skulle eleven få et lengre fravær fra skolen, vil dette kunne føre til dramatiske konsekvenser. Sannsynligheten for at han/hun blir hengende etter faglig er stor. I verste fall vil dette føre til vanskeligheter med utdanning og jobb senere i livet. I tillegg vil høyt fravær kunne ha negative følger for elevens personlige og sosiale læring og utvikling.

Elevene utvikler mer enn sin faglige kompetanse på skolen. Gjennom timene, friminuttene, SFO og skoleveien, vil elevene bygge sosiale ferdigheter. En elev som velger bort skolen eller ikke klarer å gå på skolen, vil derfor ikke bare henge etter faglige, men også gå glipp av viktige sosiale opplevelser sammen med andre elever i klassen og på skolen. Ofte vil de også utebli fra aktiviteter utenfor skolen, og isolering er farlig nær. Om en da i tillegg tar vekk barnets tilgang til pc, faller de helt utenfor det sosiale livet. Noen opprettholder kontakt men noen få venner ved bruk av sosiale medier. De er gjerne ikke så aktive med å skrive selv, men følger med andre sine statuser og blogger.

Godt samarbeid med hjemmet viktig

Det er foreldrenes plikt å få barna på skolen, men etter utallige forsøk på overtalelser, press og motivasjon, vil noen foreldre til slutt gi opp. Med tanke på konsekvensene dette kan ha for barnet, er det viktig at foreldrene søker hjelp. Skole og hjelpeapparat vil kunne bistå foreldrene i dette krevende arbeidet.

Skolen bør aktivt jobbe med å forebygge fravær blant elevene. I tillegg bør de ha tilstrekkelig kunnskap for å kunne identifisere problemer med skolevegring og annen type fravær på et tidlig tidspunkt. Skolen skal også legge til rette for at eleven raskt skal kunne komme tilbake til skolen for å hindre at atferden befester seg.

Et godt samarbeid mellom skole og foreldre vil være vesentlig for å kunne avdekke årsaken(e) til eller finne mønster i fraværet:

  • Er det spesielle dager, timer, lærere eller aktiviteter som barnet vegrer seg mot?
  • Er det forhold hjemme som kan være utløsende, slik som sykdom eller dødsfall, skilsmisse?
  • Er det forhold i barnet som ikke er kartlagt, slik som angst eller lærevansker?

Tiltak mot skolevegring

Skole og foreldre skal sammen finne løsninger og utarbeide en plan begge parter skal følge uten avvik. Eksempler på tiltak kan være:

  • Å følge eleven til skoleporten eller inn i klasserommet en periode.
  • En voksen møter eleven om morgenen.
  • Eleven blir fulgt ekstra godt opp av læreren, sosial og faglig.
  • Tilrettelegge for sosialt samspill i gruppearbeid og friminutt.
  • Læreren gir eleven ekstra forutsigbarhet ved alle ustrukturerte og uforutsigbare aktiviteter.

Det finnes dessverre ingen oppskrift som passer til alle, og tiltakene bør derfor tilpasses det enkelte barnet.

Skolens rolle

Skolevegring er et relativt nytt begrep, men ikke et nytt fenomen. Å vegre seg for å forlate alt det trygge hjemme for å gå til skolen har eksistert så lenge vi har hatt skole. Skolevegring er ingen diagnose, men et symptom, og noen hevder at det å vegre seg mot å gå på skolen kan være et sunt tegn på noe usunt i skolen.

Enkelte skoler har mer fravær enn andre, og en må kunne stille spørsmål om det er forhold i skolen som er med på å trigge eller opprettholde denne situasjonen. 

Foreldre til skolevegrere opplever ofte ikke å bli forstått, fordi de sliter med noe de andre tar som en selvfølge. Dette kan lett gi de en følelse av at de mislykkes som foreldre. Tidligere studier viser også at grunnene til skolevegring er sammensatte, og varierer fra individuelle til kontekstuelle årsaker:

  • Elevene kan ha sosial angst eller prestasjonsangst.
  • Elevene gruer seg for å fremføre ting for klassen.
  • Elevene blir ikke sett av lærer og/eller medelever.
  • Elevene får manglende faglig tilpasning.
  • Elevene føler seg utrygge om det er mye uro i klassen.
  • Elevene blir eller har blitt utsatt for mobbing eller utestenging på skolen.

Dette er eksempler på forhold som kan være stressende for eleven, og for han/henne vil unngåelse av slike situasjoner være en måte å håndtere stresset på.

Forebygging er sentralt

Foreldre skal kunne forvente at skolen jobber aktivt med å forebygge fravær blant elevene, og at lærerne har kunnskap og kompetanse til å kunne identifisere fraværsproblemer på et tidlig tidspunkt. De skal også kunne forvente at skolen opptrer profesjonelt, og samarbeider med dem til barnets beste.

Om samarbeidet mellom hjem og skole ikke fungerer, eller foreldrene ikke får den hjelpen de trenger, kan Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), helsesøster eller Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) være til hjelp.

Sammen med Karis foreldre må skolen forsøke å finne årsaken(e) til at Kari unngår skolen, se på mulige løsninger og utarbeide en plan for å få henne tilbake i klasserommet så raskt som mulig, slik at vegringen ikke blir en vane.

Tekst: Trude Havik

Konsekvenser ved stort fravær

Lengre fravær fra skolen kan få store konsekvenser for eleven senere i livet.

Tomme pulter i et klasserom.
En elev som velger bort skolen eller ikke klarer å gå på skolen, vil ikke bare henge etter faglige, men også gå glipp av viktige sosiale opplevelser sammen med andre elever i klassen og på skolen. Foto: iStock

Publisert første gang: 08.08.2013

Skulle eleven få et lengre fravær fra skolen, vil dette kunne få store konsekvenser. Faren for at han/hun blir hengende etter faglig, er stor. I verste fall vil dette føre til vanskeligheter med utdanning og jobb senere i livet. I tillegg vil høyt fravær kunne ha negative følger for elevens personlige og sosiale læring og utvikling.

Henger etter faglig og sosialt

Elevene utvikler mer enn sin faglige kompetanse på skolen. Gjennom timene, friminuttene, SFO og skoleveien, vil elevene bygge sosiale ferdigheter. En elev som velger bort skolen eller ikke klarer å gå på skolen, vil derfor ikke bare henge etter faglige, men også gå glipp av viktige sosiale opplevelser sammen med andre elever i klassen og på skolen. Ofte vil de også utebli fra aktiviteter utenfor skolen, og isolering er farlig nær.

Om en da i tillegg tar vekk barnets tilgang til pc, faller de helt utenfor det sosiale livet. Noen opprettholder kontakt men noen få venner ved bruk av sosiale medier. De er gjerne ikke så aktive med å skrive selv, men følger med andre sine statuser og blogger.

Tekst: Trude Havik

Samarbeid skole-hjem ved skolevegring

Det er foreldrenes plikt å få barna på skolen, men etter utallige forsøk på overtalelser, press og motivasjon, vil noen foreldre til slutt gi opp.

Voksen og barn snakker sammen i en sofa.
Et godt samarbeid mellom skole og foreldre vil være vesentlig for å kunne avdekke årsaken(e) til eller finne mønster i fraværet. Foto: GettyImages

Publisert første gang: 08.06.2013

Med tanke på konsekvensene dette kan ha for barnet, er det viktig at foreldrene søker hjelp. Skole og hjelpeapparat vil kunne bistå foreldrene i dette krevende arbeidet.

Skolen bør aktivt jobbe med å forebygge fravær blant elevene. I tillegg bør de ha tilstrekkelig kunnskap for å kunne identifisere problemer med skolevegring og annen type fravær på et tidlig tidspunkt. Skolen skal også legge til rette for at eleven raskt skal kunne komme tilbake til skolen for å hindre at atferden befester seg.

Et godt samarbeid mellom skole og foreldre vil være vesentlig for å kunne avdekke årsaken(e) til eller finne mønster i fraværet:

  • Er det spesielle dager, timer, lærere eller aktiviteter som barnet vegrer seg mot?
  • Er det forhold hjemme som kan være utløsende, slik som sykdom eller dødsfall, skilsmisse?
  • Er det forhold i barnet som ikke er kartlagt, slik som angst eller lærevansker?

     

Tekst: Trude Havik

Forskning

Forutsigbarhet kan hindre skolevegring

Elever som er i risiko for å bli skolevegrere trenger forutsigbarhet og lærerstøtte. Det gjelder spesielt i ustrukturerte skoleaktiviteter.

En jente som lener seg mot veggen og tre andre jenter som peker.

Publisert første gang: 05.08.2013

Studien indikerer at elever som står i fare for å utvikle skolevegring kan trenge mer forutsigbarhet og lærerstøtte enn det de får i skolen, og siden de fleste som har skolevegring er emosjonelt sårbare trenger de mer enn det som normalt gis. Dette gjelder særlig i ustrukturerte aktiviteter og ved de mange overganger en skoledag inneholder.

Målet med studien var å se nærmere på hvordan foreldre opplever skolens betydning for skolevegring. Foreldre har erfaring med skolen gjennom barna og gjennom samarbeidet med skolen/lærere. Intervju av 17 foreldre til barn med skolevegring er grunnlaget for artikkelen. Disse kommer fra syv kommuner fra ulike deler av landet.

Skolevegring forstås her som det å ha sterke negative følelser knyttet til faglige og/eller sosiale forhold på skolen. Det å utebli fra skolen over tid kan ha store negative konsekvenser, og er derfor sentralt å belyse. Tidligere forskning har fokusert mest på individuelle og familiære forhold, og i mindre grad på forhold i skolen.

Flere faktorer påvirker

Foreldre identifiserte flere skolefaktorer. Elever som er i faresonen for å utvikle skolevegring ser ut til å ha mer behov for forutsigbarhet og lærerstøtte enn det de får i skolen. Dette gjelder særlig i mindre strukturerte aktiviteter og ved de mange overgangene som skjer i skoleløpet og gjennom skoledagen. Dette gjelder for eksempel i timer som kroppsøving og kunst- og håndverk, overgangen mellom friminutt og time og ved bruk av vikarer.

Også urolig atferd blant medelever og strenge og uforutsigbare lærere er faktorer som ser ut til å påvirke disse elevene negativt, fordi det kan føre til mer usikkerhet og uforutsigbarhet, for eksempel: når er det min tur å få kjeft av læreren? Dette kan bety at klasseledelse med en balanse mellom kontroll og emosjonell støtte er en viktig forebyggende faktor.

Alle foreldrene i studien var opptatt av om mobbing var en grunn til at deres barn viste sterk (slik) motvilje mot å gå på skolen, og rundt en av tre foreldre fortalte at deres barn hadde blitt utsatt for mobbing. Dette er i samsvar med tidligere forskning, og bør være en av de faktorene som først bør undersøkes om barn ikke vil/klarer å gå på skolen og deretter å sette inn tiltak for å trygge eleven på at dette ikke vil skje igjen.

Trenger mer kunnskap

Utilstrekkelig tilrettelegging av skolearbeidet blir også fremhevet som grunn til skolevegring, og tilretteleggingen må skje i tett dialog mellom skole, elev og foreldre. Det ser ut til å bety en del for elevene at de ikke skiller seg ut fra andre elever, og tilrettelegging og tilpasning må være noe eleven selv ønsker å få eller at det skjer uten at andre elever ser det. Det blir fremhevet at eleven må bli sett og tatt på alvor av lærer, uten at de blir stigmatisert.

Flere foreldre nevnte også at skoler og lærere trenger mer kunnskap om skolevegring og at skoler trenger en mer koordinert tilnærming for å støtte elever som er i risiko for skolevegring. Lærere er en av de første som kan identifisere disse elevene, og det er derfor viktig at de har nok kunnskap om å identifisere, sette i gang tiltak og eventuelt henvise videre til andre instanser.

Referanse

Havik, T.; Bru, E. & Ertesvåg, S. K. (2013). Parental perspectives of the role of school factors in school refusal. Emotional and Behavioural Difficultieshttp://dx.doi.org/10.1080/13632752.2013.816199

Artikkelen er en del av Trude Haviks doktorgradsavhandling.

Vil du lese mer?