Finn innhold
Filtrer etter kategori
Forskning
Vis 26 treff
Forskergruppen skal undersøke kunstverkets forhold til menneskene som deltar i det, særlig situasjonen for de som eksponeres i dokumentaren og relasjonen mellom dokumentarskaperen og aktørene.
Ny studie viser at koronavideoene fra helsemyndighetene har betydelig lavere seertall enn de mest populære koronavideoene på YouTube. Hvorfor det? spør UiS-forskerne Jo Røislien og Marie Therese Shortt.
Norske og internasjonale forskere ønsker å bruke nettbrett-testen som er utviklet av Læringsmiljøsenteret og UiS. En omfattende vurdering av testens statistiske egenskaper viste positive resultater, og en online-versjon er nå ute til fri bruk for forskere.
Prosjektet skal undersøke hvordan den digitale infrastrukturen i Norge legger til rette for en åpen og inkluderende offentlighet.
Koronapandemien har vært et storstilt studium i kommunikasjon av helseinformasjon og vitenskap. En av tingene vi har lært er at å lykkes med kunnskapskommunikasjon er vanskeligere enn vi hadde trodd.
Her finner du informasjon og nyttige lenker til vitenskapelige og fagrelevante kilder for forskning og studier i medier og samfunnsfag. Biblioteket gir deg tilgang til ressurser innen fagene sosiologi, statsvitenskap, endringsledelse, mediefag, dokumentarproduksjon og energi, miljø og samfunn.
En god kommunikasjon mellom barnehage og skole er viktig for at barn som skal begynne på skolen får en god start. – Skolen bør også se mer til barnehagen og hvordan de jobber, mener forskere.
Barns selvregulering i barnehagen henger sammen med akademiske ferdigheter senere i skoleløpet. – De voksne hjemme, i barnehagen og på skolen har ansvar for å støtte barn i deres utvikling, sier forsker.
Målet med studien COVCOM er å utvikle effektiv, evidensbasert videokommunikasjon for å formidle kompleks men viktig helseinformasjon om smittsomme sykdommer og pandemier.
Kan lek med matematikk hjelpe 5-åringer til å bli bedre på kritisk tenkning? Og hvordan kan barnehagepersonalet støtte barna i leken? Dette er blant spørsmålene som Enrico Pollarolo skal undersøke i sitt doktorgradsarbeid.
Nyhet
Å dele historiene med de andre barna er like gøy.
Forskere ved UiS har utviklet og testet lekbaserte læringsaktiviteter for barn som går siste året i barnehagen. Det er en operasjonalisering av den nasjonale rammeplanen for barnehager og skal gjennom omsorg, lek og læring bidra til et likere og bedre grunnlag ved skolestart.
Prosjektet Lekbasert læring (tidligere RogaBarn) skal undersøke om et førskoleopplegg for femåringer i barnehagen kan bidra til at barna får et likere og bedre læringsgrunnlag ved skolestart.
Agderprosjektet er et forsknings- og utviklingsprosjekt som sikter mot å frembringe ny kunnskap om hva som er viktig innhold for femåringene i barnehagen.
To former for lek er særlig viktige: fri lek og veiledet lek. I denne boka viser forfatterne hvordan veiledet lek kan brukes i barnehagen, i skolens friminutt, i klasseromsundervisning eller på SFO.
Allerede tidlig i barnehagealderen er matematikklæringen i gang, gjennom lek, rutiner og samspill. Men hva er det vanlig at barn mestrer? En studie fra Stavangerprosjektet gir ny kunnskap om matematikkferdighetene til norske barnehagebarn.
Ragnhild Lenes har i sin avhandling funnet ut norske barns tidlige selvregulering er grunnleggende for senere leseforståelse og matematikkprestasjoner. Bestillingsnummer: 8531.
Nyhet
Sammen med flere norske og internasjonale universiteter samt aktører fra mediebransjen skal prosessor Helle Sjøvaag ved Institutt for medie- og samfunnsfag forske på hvordan ny teknologi best kan brukes for å opprettholde medienes samfunnsoppdrag samtidig som publikums opplevelse ivaretas.
Nyhet
Hvilken rolle spiller kjønn i kommunikasjonen under en pandemi? Det skal førsteamanuensis Hande Eslen-Ziya forsøke å finne svar på i ett av de to forskningsprosjektene om COVID-19-utbruddet som UiS skal lede.
Forskingsgruppa har som mål å forstå korleis sosiopolitiske praksisar og prosessar fungerer i samspel og endring.