Sosionomstudent Lena har et genuint ønske om å hjelpe andre mennesker

Som student på bacheloren i sosialt arbeid lærer Lena Eliassen hvordan hun møter mennesker i sårbare situasjoner – og hvordan menneskemøtene påvirker alle involverte – inkludert henne selv.

Published Sist oppdatert
Foto av ung kvinne med kort, blondt hår iført dongeriskjorte som smiler til kamera. Gangvei, snødekt plen og blå himmel i bakgrunnen.
Lena Eliassen tar en bachelor i sosialt arbeid ved UiS. Foto: UiS/Live Kolstad Kvalsvik

Hvorfor valgte du å studere bachelor i sosialt arbeid?

– Jeg har alltid hatt lyst til å jobbe med mennesker, men ikke visst helt hvordan jeg kunne gjøre det. Jeg var innom tanken på sykepleie, men jeg er ikke så glad i blod, så det var ikke aktuelt. Jeg kjenner andre som har tatt sosionomstudiet, så jeg ble overbevist om at det passet meg.

Hvordan ser en typisk studiehverdag ut for deg?

– Det varierer hvor lange dagene er, men det begynner gjerne med forelesninger før jeg bruker resten av dagen på å lese pensum, jobbe med oppgaver og være i kollokviegrupper for å drøfte det vi har lært. Etter å ha lest på skolen, bruker jeg gjerne tid med kollektivet, kobler av med fritidsinteresser eller blir kjent med byen.

I gjennomsnitt har jeg kanskje fire timer med forelesninger hver dag, men det kommer an på emnet. Det er et selvstendig studium, som krever selvdisiplin og at man leser og ikke soser rundt. Det er også fleksibelt, og man kan gjerne ha deltidsjobb ved siden av så lenge man får lest og gjort det man skal.

Nå er jeg i praksis hos barnevernet, så der har jeg fleksitid og er gjerne på jobb fra klokken åtte til halv fire.

Hvordan er det å være i praksis?

– Det er noe helt annet å gå fra å lese om å møte mennesker til å faktisk møte mennesker. Møtene påvirker deg definitivt. I møtet med mennesker bringer vi oss selv inn i møtet, og noe skjer mellom oss. Det er utfordrende på en vanskelig, men god måte – det former oss og gjør oss bevisste på hvem vi er i møte med den andre.

Det er spennende å få praktisere alt vi har lest om, i arbeidsoppgavene på praksisstedet. Der er jeg med på oppdragene som veileder eller de andre ansatte har. Det er blant annet hjemmebesøk, veiledningssamtale eller å skrive journalnotater etter hjemmebesøk. Jeg får være med på tverrfaglige samarbeidsmøter og lese meg opp på sakene jeg blir med på.

Vi er cirka fjorten studenter på samme plass, og vi er i praksis i 22 uker. Da er vi på praksisplassen fire dager hver uke, og så har vi én studiedag. Arbeidstidene er forskjellige avhengig av hvor du har praksis – noen jobber gjerne turnus og jobber 24 timers skift.

Hva liker du best med bacheloren i sosialt arbeid?

– Det å få lov til å jobbe med mennesker, og hva det gjør med oss, er utrolig spennende. Det gjør noe med meg allerede i måten jeg tenker på – det ligger en ærefrykt i det å få lov til å være med og hjelpe andre.

Å lære hva som er med på å forme oss og hvordan ulike risikofaktorer kan veie opp mot hverandre. Å bli bevisst ulike grupper i samfunnet som står på utsiden og hvordan vi kan få de med på lag – det er ikke oss mot dere, men vi kan jobbe fram mot et samfunn hvor vi står skulder mot skulder.

Enkelte av foreleserne er utrolig flinke til å engasjere. De gir mye av seg selv og drar deg inn i studiet og gjør det spennende. Alle kan jo stå og lese fra ne pensumbok, men det er noe annet når de forteller fra egne erfaringer og genuint vil at vi skal lære. Enkelte er veldig flinke på det, og det setter vi veldig stor pris på.

Hva er det mest spennende du har gjort på studiet hittil?

– Alt er spennende på hver sin måte, men kanskje det med å kritisk reflektere, å ikke ta ting for god fisk. Vi snur og vender på at vi er ulike mennesker med ulike forståelser. Vi drøfter og drar opp ulike sider ved en sak og gjør hverandre klokere. Jeg kan se en sak på én måte, mens en annen ser på det på en helt annen måte. Vi utfordrer hverandre til å tenke bredere. Det har å gjøre med ulike forståelser og erfaringer, og det er spennende.

Hvordan er studiemiljøet?

– Vi er personer som er i ulike livsfaser, som ved alle studier, vil jeg tro. Klikken min er litt blandet, det er noen småbarnsforeldre og noen pendlere. Vi møtes på skolen før eller etter forelesningene, og har kollokvier og drøfter ting sammen. Vi jobber mot eksamen og støtter oss på hverandre.

Hva ønsker du å bruke utdanningen din til etter endt studium?

– Jeg vil definitivt jobbe med mennesker. Jeg har lyst til å være med og hjelpe folk og bidra til å gjøre en forskjell, hvordan enn det ser ut. Jeg har ikke noen konkrete planer, jeg er åpen for hvilken retning jeg kommer til å ta etter studiet.

Hva kan du ta med deg inn i arbeidslivet fra det du lærer på bacheloren?

– Jeg kan til en viss grad ta med meg alt – særlig dette med at vi møter hverandre med nysgjerrighet. For eksempel er et aspekt at vi ønsker genuint å lære den andre å kjenne og at vi må tenke at alle har en bakgrunn og historie med seg. Vi må være undrende, tenke «hva er det som gjør at du er som du er?» og grave fram gullet i den andre.

Hvem passer bacheloren i sosialt arbeid for?

– Den passer for den som ønsker å jobbe med mennesker. Du må være glad i mennesker og kunne stå med folk i det som gjerne er vanskelig. Du møter mennesker i sårbare situasjoner. Som regel spør ikke folk om hjelp når de har det flott og fint, så du må klare å romme det som er vanskelig – og ønske og våge å stå i nettopp det samen med dem.  

Alle kunne hatt nytte av å ha sosialt arbeid i grunn, det er noe med det å forstå møtet med mennesker – det er et viktig grunnlag å ha med seg.

Søk på bachelor i sosialt arbeid her.

Mer info

Studentmiljø i Stavanger