Norskfaget i utvikling - faghistorie, teorier og metoder (MGL4125)
Emnet ser faget og fagdidaktikken i lys av vide samfunnskontekster fra slutten av 1800-tallet og fram til i dag, og knytter denne ytre faghistorien til fagets indre utvikling.
Dette er emnebeskrivelsen for studieåret 2023-2024
Emnekode
MGL4125
Versjon
1
Vekting (Sp)
15
Semester undervisningsstart
Høst
Antall semestre
1
Vurderingssemester
Høst
Undervisningsspråk
Norsk
Innhold
Læringsutbytte
En kandidat med fullført og bestått emne skal ha følgende læringsutbytte:
Kunnskap Kandidaten skal:
- ha inngående kunnskaper om norskfagets forutsetninger og historie, fram til og med nyere vektlegginger av literacy og kritiske re-formuleringer av danningsbegrepet.
- ha kunnskap om hvordan ideologiske og utdanningspolitiske problemstillinger virker inn på norskfaget.
- har kunnskap om hvordan fagets kjerneelementer kan skape sammenheng i overganger mellom ulike skoleslag.
- ha kunnskap om vitenskapelige teorier og metoder med vekt på literacy og humanistisk, profesjonsrettet utforsking av norskfaglige kjerneelement, med relaterte lærer- og elev-erfaringer.
- har kunnskap om norskfaglig forskning og forskningsetiske problemstillinger.
Ferdigheter Kandidaten:
- kan planlegge og gjennomføre norskundervisning som fremmer elevens kritiske og vitenskapelige tenkemåte.
- kan analysere norskfagets utvikling og innhold med omsyn til legitimering og teorigrunnlag, og relatere utviklingen til politiske føringer, ideologiske strømninger og vekslende samfunnsmessige kontekster.
- kan forholde seg kritisk til metodologiske valg og kunnskapskilder i norskfaget, og formulere norskfaglige resonnementer.
Generell kompetanse Kandidaten:
- har solid og kritisk forståelse for hvordan politiske føringer, ideologiske strømninger og sosiale, økonomiske og kulturelle forhold virker inn på norskfaget og fagets læreplan-tenking.
- har forutsetninger for å utforske problemstillinger knyttet til norskfagets kjerneelementer og samfunnsmessige funksjon, før og nå.
- har evne til å drøfte sammenhenger mellom norskfaget, utdanningspolitiske føringer og samfunnsmessige kontekster.
Forkunnskapskrav
MGL2120 Norsk 1, emne 1; Litteratur, lesing, samtale - med vekt på mellomtrinnet, MGL2121 Norsk 1, emne 2: Språkstrukturer og tekstskaping - med vekt på mellomtrinnet, MGL2122 Språk og litteratur i tid og rom - med vekt på ungdomstrinnet, MGL2220 Skolens tekster, med særlig vekt på ungdomsskolen. FoU-oppgave
MGL2120 Norsk 1, emne 1; Litteratur, lesing, samtale - med vekt på mellomtrinnet, MGL2121 Norsk 1, emne 2: Språkstrukturer og tekstskaping - med vekt på mellomtrinnet, MGL2322 Norsk 2 (5-10. trinn)
Eksamen / vurdering
Vurderingsform | Vekting | Varighet | Karakter | Hjelpemiddel |
---|---|---|---|---|
Hjemmeeksamen | 1/1 | 1 Uker | Bokstavkarakterer | Alle |
Emnet for hjemmeeksamen blir gitt. Hjemmeeksamen kan leveres individuelt eller i gruppe (maks. 4). Valgfri målform. Omfang: Individuelt: 5000 ord (+/- 10 %), gruppe: 6000 ord (+/- 10 %). Besvarelsen kan ta i bruk ulike sjangre og modaliteter, men teksthandlingene må belyse oppgitt problemstilling på norskfaglig relevante måter.
Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering
1. Gruppeoppgave: En skriftlig gruppe-innlevering (maks. 4 studenter). Analyse og drøfting av norskfaglig artikkel, styringsdokument med relevans for emnet eller læremiddel innenfor norskfaget. Målform: Nynorsk. Omfang: 2.000 ord (+/- 10 %).
2. Muntlig seminarinnlegg. Ett muntlig seminar-innlegg på ca. 30 min., individuelt eller i gruppe (maks. 4), som enten: 1) Drøfter norskfaglige tematikker i lys av politiske føringer og læreplaner, faghistoriske utviklingslinjer eller samfunnsmessige forhold. Eller: 2) Undersøker og drøfter sider ved utvalgte literacy-praksiser i dagens skole, i lys av relevant teori og metode. Studentene skal vektlegge trinnspesifikke tematikker enten knyttet til mellomtrinnet, ungdomstrinnet eller overgangen mellom ungdomstrinnet og videregående skole. I tillegg til oversikt over hvilken pensumlitteratur innlegget bygger på, skal det i forlengelsen av litteraturlisten skisseres et særpensum på minimum 50 sider. Støtteark e.l. til innlegget og litteraturliste/særpensum skal sendes faglærer i forkant av seminaret.
3. 70% obligatorisk tilstedeværelse i undervisning.
Studenter har ikke krav på nye veiledningstimer ved nytt eksamensforsøk/nytt opptak. Studenter som får ett eller flere av arbeidskravene vurdert til ikke-godkjent ved første innlevering, gis mulighet for én ny innlevering av oppgaven(e) i bearbeidet form. Alle obligatoriske arbeidskrav må være godkjent for å gå opp til eksamen. Konsekvenser av ikke godkjent arbeidskrav er at adgang til prøving nektes. Jf. Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger (eksamensforskriften), § 2-8 nr. 3
Fagperson(er)
Faglærer:
Ingri Dommersnes JølboFaglærer:
Gølin Christine Kaurin NilsenFaglærer:
Hanne Egenæs StaursethFaglærer:
Sidsel Merete SkjeltenFaglærer:
Magne Ivar DrangeidFaglærer:
Åsmund HennigFaglærer:
Åsmund HennigEmneansvarlig:
Magne Ove RogneFaglærer:
Briten Russdal-HamreStudiekoordinator:
Ivar BjørnsenStudiekoordinator:
Kjersti GjedremArbeidsformer
Praksis
Emneevaluering
Det skal være en tidligdialog mellom emneansvarlig, studenttillitsvalgt og studentene. Formålet er tilbakemelding fra studentene for endringer og justering i emnet inneværende semester.
I tillegg skal det gjennomføres en digital emneevaluering minimum hvert tredje år. Den har som formål å innhente studentenes erfaringer med emnet.