Å tilpasse opplæringen betyr å tilrettelegge slik at alle får best mulig utbytte av opplæringen. Differensiering er et viktig prinsipp for at alle elevene i klassen skal få godt læringsutbytte.
Prinsipper for effektiv differensiering
Det er noen viktige prinsipper for differensiering. Når man forstår og følger disse prinsippene blir det enklere å lykkes, både for lærer og elev.
Utdrag av en artikkel som ble publisert første gang 17.02.2015
Et differensiert klasserom er fleksibelt. Lærer er tydelig på læringsmål, og både lærer og elever forstår at tid, materiell, undervisningsformer, samt ulike måter å gruppere elever, uttrykke læring, vurdere læring og andre klasseelement er verktøy som kan brukes ulikt for å fremme suksess både individuelt og i klassen som helhet.
Differensiering kommer av effektiv og løpende vurdering av elevens behov. I et differensiert klasserom, forventer man forskjeller mellom elevene. Forskjellene er verdsatt og vurdert som et grunnlag for instruksjonsplanlegging. Dette prinsippet minner lærerne om det tette båndet som bør være mellom vurdering og instruksjon.
Gir mer effektiv undervisning
Undervisningen blir mer effektiv når læreren kjenner elevenes læringsbehov og interesser. Læreren tilpasser undervisningen og læringsmiljø til elevene. I et differensiert klasserom bruker læreren det en elev sier og gjør for å forstå eleven, og for å lage instrukser for hvordan eleven kan lære effektivt.
Fleksibel gruppering bidrar til å gi elever tilgang til varierte læringsmuligheter og arbeidsordninger. I et fleksibelt gruppert klasserom, planlegger en lærer arbeidsordninger for elevene som varierer mye og er målrettet over en relativt kort tidsperiode. Slike klasserom kombinerer hele klassen, små grupper, og individuell jobbing.
Alle elevene jobber med oppgaver som er like interessante og engasjerende, og som gir lik forståelse og ferdighet.
Elever og lærere samarbeider om læring. Læreren er en profesjonell som vurderer og fastsetter læringsbehov, legger til rette for læring og sørger for en effektiv læreplan. Samtidig er elevene i differensierte klasserommene avgjørende samarbeidspartnere for suksess.
Ta hensyn til elevenes egenskaper
Elever er ulike på minst tre måter som gjør modifisert undervisning til en smart strategi for lærere:
- Elevene er i ulik grad motivert til å arbeide med en bestemt idé eller ferdighet.
- Elevene interesserer seg for ulike sysler og emner.
- Elevene har ulike læringsprofiler som kan bli formet av kjønn, kultur, læringsstil eller preferanse.
Instruksjonsstrategier som gjør differensiering enklere
En lærer som er komfortabel med og kan bruke flere instruksjonsstrategier har større mulighet til å nå ut til ulike elever enn en lærer som bruker en enkel tilnærming til undervisning og læring.
Lærere er spesielt begrenset når den eneste eller primære instruksjonsstrategi er lærersentrert (for eksempel foredrag), eller pugging. Flere instruksjonsstrategier retter oppmerksomhet mot elevenes vilje, interesse og læringsprofil. Blant disse strategiene er:
- interessegrupper
- gruppearbeid etterforskning
- dybdelæring
- læreplankomprimering
- lærekontrakter
- vurderingsskjema laget i fellesskap av lærer og elev
- bruk av alternative undervisning og vurderingsformer.
Tekst: Ella Maria Cosmovici Idsøe
Referanse
Tomlinson, C. A. & Imbeau, M. (2010). Leading and Managing a Differentiated Classroom. Virginia, USA.
Kanskje du vil lese mer om dette?
Ensomme elever har økt sjanse for frafall
Elever som er ensomme på videregående skole, har større sjanse for å falle fra og ikke fullføre utdanningen, viser ny fo...
Elevers engasjement varierer fra time til time
– Engasjement er ikke en gitt egenskap hos elever og kan påvirkes av blant annet omgivelsene og interaksjoner med lærere...
Kodelek og matematikk kan hjelpe barn til å ta i bruk kritisk tenkning
En ny doktorgrad trekker frem tre ting som kan være særlig viktige for at barns skal utvikle sine evner innen høyere ord...
Sats på gode veilederordninger for nyutdannede barnehagelærere
Det er ikke i alle yrker man går rett fra studier og over til å ha lederansvar. Slik er det for mange nyutdanna barnehag...
Hvordan kan PP-rådgiveren bli en inkluderingsagent i skolen?
En ny doktorgrad har vært med å bidra til utvikling av en samarbeidspraksis mellom PP-tjeneste og skole som involverer e...
Holdningene til skolefravær blant skoleansatte fagpersoner
En ny, systematisk kunnskapsoversikt er den første i sitt slag som kartlegger den eksisterende forskningen på fagpersone...
Bruk av CLASS i barnehagen førte til økt samspillskvalitet
Samspillskvaliteten mellom barna og de ansatte i barnehagen økte ved bruk av observasjonsverktøyet CLASS, viser funn fra...
Dykkar inn i implementeringa av undervisningsopplegget ROBUST
I si doktorgrad undersøkjer Jeanette Halvorsen om undervisningsopplegget ROBUST har vorte implementert som planlagt. – D...
God selvregulering hos barn kan avgjøre hvilke liv de får
God selvregulering kan ikke bare gjøre hverdagen bedre for barna. Det kan også ha noe å si for hvordan det går med dem r...
Elever med konsentrasjonsvansker opplever mindre læringsstøtte
Ny forskning viser at elever som rapporterte om manglende konsentrasjon også opplevde liten grad av læringsstøtte fra læ...
Høyere kvalitet i forskning på kvalitet i barnehagen
En ny, systematisk kunnskapsoversikt fra Kunnskapssenter for utdanning og Læringsmiljøsenteret har undersøkt hvilke side...
Tydelig sammenheng mellom prestasjonsorientert klima og emosjonelle problemer
Ungdom i videregående skole forteller om en økning av problemer som kan stamme fra stress på skolen.
Hvordan kan læreren fremme tilhørighet i flerkulturelle klasser?
For å oppleve tilhørighet må elevene føle seg trygge i klassen. Men hvordan får man det til, og hvilken rolle har lærere...
Oversikt over nordisk forskning om inkludering i skolen viser stor variasjon
En systematisk kartlegging av nordisk forskning på inkludering av elever med særskilte behov, utarbeidet av Kunnskapssen...
Podkast for deg som jobber i barnehage eller skole
Hvis du er opptatt av at barn og unge skal ha et trygt og godt læringsmiljø, er Læringsmiljøsenterets podkast noe for de...
Forskere mener små barn bør lære å tenke kritisk
Ved å svare på åpne spørsmål lærer barna i barnehagen en ferdighet som er viktig også når de blir voksne.
En god sofakrok kan faktisk føre til mer høytlesing
Tidligere forskning konkluderer med at lesing er viktig for barn og deres utvikling, men hva med foreldrene? Hva tenker ...
Kva vil det seie å vere eit «normalt barn» i barnehagen?
Ein forskar fortel at ho høyrer barnehagetilsette ofte seier det slik: Eit normalt barn er eit rasjonelt barn som tenkje...
Hvordan få til kollektiv profesjonell læring blant lærere?
En ny studie viser at det er en vei å gå for skoler når det gjelder å tilrettelegge for kollektive profesjonelle lærings...
– Skulerådgjevarane har ei nesten umogleg oppgåve
Norske skular har ulik praksis for elevane sitt tilbod om rådgjeving. – Retningslinene for tilbodet må verte tydelegare,...
Voksne som krenker barn på skolen – et globalt problem
Over hele verden finnes det barn som blir utsatt for mobbing av voksne på skolen. Disse elevene kan også ha økt risiko f...
Foreldre er lite fornøyde med skolens oppfølging i mobbesaker
Innvandrerforeldre var likevel mer fornøyde enn etnisk norske foreldre, ifølge en studie. – Kanskje forventer de mindre ...
Mobber selv om de vet at det er galt – skolenes tiltak virker ikke
Elever som mobber andre vet at det de gjør er galt, men bruker moralsk frakobling for å unngå å håndtere de negative føl...
Hva er det som svikter når elever vurderer å slutte på skolen?
Ny studie fra Læringsmiljøsenteret ser nærmere på prosessen hos videregående-elever som tenker på å slutte.
«One size does not fit all»: Kompetanseutvikling av lederskap i klasserommet bør differensieres
En ny studie fra Læringsmiljøsenteret viser stor variasjon i læringsstøtten til elever på ungdomstrinnet. Resultatene in...
Hvor inkluderende er egentlig innføringsklasser og lignende språktiltak for nyankomne elever?
Forskere ved Læringsmiljøsenteret har sett nærmere på språklæringstiltakene for nyankomne elever og stiller seg noe krit...
«Kurs» i førstehjelp med Henry-dukken var effektiv læring for barnehagebarn
Studie fra Læringsmiljøsenteret viser at barn som deltok i Henry-opplegget ble mer i stand til å håndtere mindre skader ...
Elevers tro på å mestre læringsaktiviteter i skolen er forbundet med sosiale og emosjonelle kompetanser
Spesielt interessant er det at elevenes emosjonsregulering har en klar sammenheng med mestringstro. Dette ser ut til å v...
Land som gjør det bra i PISA-undersøkelsen har én ting felles: Høy grad av likestilling
Det mest gjennomgående ved land som er «skolevinnere» er hvor likestilt kjønnene i befolkningen er. Forsker Janine Campb...
Derfor er implementeringsteori viktig i utdanningsforskning
Endringsarbeid i barnehage og skole er ofte krevende. Implementeringsteori kan være en nyttig ressurs for å lykkes i dis...
Apekatten Ani Banani hjelper forskere med å studere barns tidlige matematikk-utvikling
Norske og internasjonale forskere ønsker å bruke nettbrett-testen som er utviklet av Læringsmiljøsenteret og UiS. En omf...
Forskningsnyheter
Læringsmiljøsenteret jobber for et trygt og godt læringsmiljø i barnehage og skole, gjennom å forske, undervise og formi...
Dette er oppdragerstilen som fungerer
En bestemt måte å utøve voksenrollen på viser seg bedre enn alle andre i utviklingen hos barn og unge. Den fungerer like...
Hvordan gi førsteklassingene en best mulig skolestart?
En god kommunikasjon mellom barnehage og skole er viktig for at barn som skal begynne på skolen får en god start. – Skol...
Slik kan du hjelpe elever tilbake til skolen
Disse tiltakene kan få elever som sitter hjemme til å komme tilbake på skolebenken.
Blir vi kvitt mobbing og trakassering i barnehagen?
I januar 2021 ble barnehageloven endret. Den nye loven sier at barnehagen skal ha nulltorelanse mot krenkelser, utesteng...
Impact case: Agderprosjektet
Forskere ved UiS har utviklet og testet lekbaserte læringsaktiviteter for barn som går siste året i barnehagen. Det er e...
Mobbing i norske barnehager – en kunnskapsoversikt
Rapporten gir en oppdatert kunnskapsoversikt over erfaringer og forskning om temaet mobbing i norske barnehager.