Hopp til hovedinnhold

Tilpasset opplæring gjennom differensiering

Å tilpasse opplæringen betyr å tilrettelegge slik at alle får best mulig utbytte av opplæringen. Differensiering er et viktig prinsipp for at alle elevene i klassen skal få godt læringsutbytte.

Publisert: Endret:
Læring for livet: Har vi egentlig et "gutteproblem"? Vi snakker mye om gutter i norsk skole, og ofte med bekymring. Men står det egentlig så dårlig til med guttene som vi kan få inntrykk av? Dette er tema når UiS-forskerne Åse Kari H. Wagner, Kjersti Lundetræ og Dieuwer Ten Braak møtes til samtale.

Prinsipper for effektiv differensiering

Det er noen viktige prinsipper for differensiering. Når man forstår og følger disse prinsippene blir det enklere å lykkes, både for lærer og elev.

Undervisningen blir mer effektiv når læreren kjenner elevenes læringsbehov og interesser. Foto: iStock.

Utdrag av en artikkel som ble publisert første gang 17.02.2015

Et differensiert klasserom er fleksibelt. Lærer er tydelig på læringsmål, og både lærer og elever forstår at tid, materiell, undervisningsformer, samt ulike måter å gruppere elever, uttrykke læring, vurdere læring og andre klasseelement er verktøy som kan brukes ulikt for å fremme suksess både individuelt og i klassen som helhet.

Differensiering kommer av effektiv og løpende vurdering av elevens behov. I et differensiert klasserom, forventer man forskjeller mellom elevene. Forskjellene er verdsatt og vurdert som et grunnlag for instruksjonsplanlegging. Dette prinsippet minner lærerne om det tette båndet som bør være mellom vurdering og instruksjon.

Gir mer effektiv undervisning

Undervisningen blir mer effektiv når læreren kjenner elevenes læringsbehov og interesser. Læreren tilpasser undervisningen og læringsmiljø til elevene. I et differensiert klasserom bruker læreren det en elev sier og gjør for å forstå eleven, og for å lage instrukser for hvordan eleven kan lære effektivt.

Fleksibel gruppering bidrar til å gi elever tilgang til varierte læringsmuligheter og arbeidsordninger. I et fleksibelt gruppert klasserom, planlegger en lærer arbeidsordninger for elevene som varierer mye og er målrettet over en relativt kort tidsperiode. Slike klasserom kombinerer hele klassen, små grupper, og individuell jobbing.

Alle elevene jobber med oppgaver som er like interessante og engasjerende, og som gir lik forståelse og ferdighet.

Elever og lærere samarbeider om læring. Læreren er en profesjonell som vurderer og fastsetter læringsbehov, legger til rette for læring og sørger for en effektiv læreplan. Samtidig er elevene i differensierte klasserommene avgjørende samarbeidspartnere for suksess. 

Ta hensyn til elevenes egenskaper 

Elever er ulike på minst tre måter som gjør modifisert undervisning til en smart strategi for lærere:

  1. Elevene er i ulik grad motivert til å arbeide med en bestemt idé eller ferdighet. 
  2. Elevene interesserer seg for ulike sysler og emner. 
  3. Elevene har ulike læringsprofiler som kan bli formet av kjønn, kultur, læringsstil eller preferanse.

Instruksjonsstrategier som gjør differensiering enklere

En lærer som er komfortabel med og kan bruke flere instruksjonsstrategier har større mulighet til å nå ut til ulike elever enn en lærer som bruker en enkel tilnærming til undervisning og læring.

Lærere er spesielt begrenset når den eneste eller primære instruksjonsstrategi er lærersentrert (for eksempel foredrag), eller pugging. Flere instruksjonsstrategier retter oppmerksomhet mot elevenes vilje, interesse og læringsprofil. Blant disse strategiene er: 

  • interessegrupper 
  • gruppearbeid etterforskning 
  • dybdelæring  
  • læreplankomprimering  
  • lærekontrakter 
  • vurderingsskjema laget i fellesskap av lærer og elev  
  • bruk av alternative undervisning og vurderingsformer.

Tekst: Ella Maria Cosmovici Idsøe

Referanse

Tomlinson, C. A. & Imbeau, M. (2010). Leading and Managing a Differentiated Classroom. Virginia, USA.

Kanskje du vil lese mer om dette?

Dette er oppdragerstilen som fungerer

En bestemt måte å utøve voksenrollen på viser seg bedre enn alle andre i utviklingen hos barn og unge. Den fungerer like...

Hvordan gi førsteklassingene en best mulig skolestart?

En god kommunikasjon mellom barnehage og skole er viktig for at barn som skal begynne på skolen får en god start. – Skol...

Slik kan du hjelpe elever tilbake til skolen

Disse tiltakene kan få elever som sitter hjemme til å komme tilbake på skolebenken.

Blir vi kvitt mobbing og trakassering i barnehagen?

I januar 2021 ble barnehageloven endret. Den nye loven sier at barnehagen skal ha nulltorelanse mot krenkelser, utesteng...

Impact case: Agderprosjektet

UiS forskere har utviklet og testet en strukturert lekbasert læreplan for barn som går det siste året i barnehagen, det ...

– SFO må få høyere status

SFO skal få rammeplan. Endelig, vil mange si. Men hva bør SFO være?

Mobbing i norske barnehager – en kunnskapsoversikt

Rapporten gir en oppdatert kunnskapsoversikt over erfaringer og forskning om temaet mobbing i norske barnehager.

Korleis kan barnehagen bli betre over tid?

Lokale og nasjonale tiltak skal sikre at barnehagane jobbar aktivt med å bygge kapasitet, både materielt og menneskeleg....

Tilhørighet er viktigere for ungdom med innvandrerbakgrunn enn for andre

For ungdom mellom 10 og 15 år henger tilhørighet sterkt sammen med psykisk helse. Særlig for elever med innvandrerbakgru...

Har barns ferdigheter i barnehagen noe å si for lesing og regning i femteklasse?

Barns selvregulering i barnehagen henger sammen med akademiske ferdigheter senere i skoleløpet. – De voksne hjemme, i ba...

– Guttediskusjonen i skolen er et blindspor

Gutter og jenter har mye mer til felles enn det som skiller dem, ifølge UiS-forsker Dieuwer ten Braak.

Hvordan føles det å bli mobbet 24 timer i døgnet?

Mellom 50 til 90 prosent av dem som blir mobbet digitalt, blir også mobbet tradisjonelt. – Vi har en gruppe elever som a...

Engasjerte elever lærer mer og er mer fornøyde med livet sitt

Motiverte elever lærer mer, men noen kjeder seg sånn på skolen at de risikerer å droppe ut. Hva er egentlig engasjerende...

Hvordan vet du om barnet ditt går i en god barnehage?

Over 90 prosent av norske barn går i barnehage, men hvordan vet man at barnehagen er god? UiS-forskere svarer på hva som...

Elever ønsker at lærere skal forstå læringsmiljøet med deres øyne

Elever i videregående synes det er fint å bli tatt på alvor og mener kartleggingsverktøyet Spekter kan hjelpe til et bed...

Mindfulness kan dempe stress på skolen

Kunnskap og øvelser i mindfulness kan gjøre at skoleelever takler stress bedre, viser en studie.

Læring for livet

Forskere, fagpersoner og praksisutøvere i faglige samtaler om aktuelle tema. Se sendingene her!

Kan personlige bøker være bra for barns lesing?

Selv om personlige bøker er stort i mange land, er konseptet nytt her til lands. Men kan det bidra til å støtte barns le...

Dukken Henry sørger for at barnehagebarn kan redde liv

Også små barn kan lære å gi førstehjelp.

Derfor bør helsesykepleier holde til nær skolen

Den fysiske avstanden er avgjørende for hvor godt skolen og helsesykepleieren samarbeider.

Podkast: Læringsmiljø i skole og barnehage

Læringsmiljøsenteret har lansert sin nye podkast! Første episode handler om konsekvenser av mobbing.

Les mer