Hopp til hovedinnhold

Kartleggingsprøvene er gjennomført – hva så?

Du har gjennomført kartleggingsprøven i lesing på 1., 2. eller 3. trinn. Nå ser du hvilke elever som har problemer, og hva de strever med. Men hvordan kan du som lærer best hjelpe dem videre?

Publisert: Endret:
Hvorfor kartleggingsprøver?

Kartleggingsprøvene i lesing er laget for å finne elever som trenger ekstra oppfølging.

Resultatene fra prøvene gir bare informasjon om elever som er rundt eller under en definert bekymringsgrense. Elevene som har resultater under bekymringsgrensa har, ekstra tilrettelegging.

Hva måler prøvene i lesing?

Kartleggingsprøvene i lesing på 1., 2. og 3. trinn måler ferdigheter som danner grunnlaget for god leseutvikling. Prøvene viser progresjonen i utviklingen av leseferdighet; fra språklig bevissthet, via bokstavkunnskap og ordlesing, til å lese ulike typer tekster med sammenheng og forståelse. (Fra udir.no)

Hefte

Når skriftspråket blir utfordrende

”Når skriftspråket blir utfordrende” fra Lesesenteret er et omfattende hefte med praktiske og forskningsbaserte råd for å følge opp elever som strever.

Forside: Illustrasjon med fabeldyr

– På Lesesenteret har vi i mange år fått tilbakemeldinger fra lærere som ønsker kunnskap om hvordan de kan hjelpe elever som oppnår svake resultat på kartleggingsprøver, sier førsteamanuensis Anne Elisabeth Dahle ved Lesesenteret.



– Mange lærere har behov for informasjon om konkrete tiltak knyttet til de ulike områdene kartleggingsprøvene avdekker.



– Dette heftet gir en innføring i videre kartlegging av elevene som strever, og råd om hvordan man kan følge dem opp på best mulig måte.

Last ned ”Når Skriftspråket blir vanskelig”(PDF-format) eller kjøp heftet i vår nettbutikk (kr 75).

Dahle er forfatter av heftet sammen med tidligere førsteamanuensis Astrid Skaathun og førstelektor Nina Nøttaasen Gabrielsen ved UiS. Forfatterne har alle lang erfaring som lærere og spesialpedagoger i skolen og høy kompetanse på lese- og skrivevansker gjennom utdanning og forskning.



– Vi har tatt utgangspunkt i nyere teori om lese- og staveutvikling og satt det inn i en praktisk sammenheng, som er viktig og aktuell for lærerne i det daglige arbeidet, sier Dahle.

Relevant teori

Heftet er på 90 sider og tar opp relevant teori om utvikling av nødvendige delferdigheter som elever må mestre for å lære å lese og skrive. Det viser også til videre kartlegging av delferdigheter dersom enkeltelever oppnår resultater under bekymringsgrensen.

Heftet gir eksempler på hvilke svakheter ulike kartleggingsprøver kan avdekke, og hvilke tiltak man bør sette i verk overfor svake lesere. 

Viktig å vurdere resultatene

Hvert kapittel inneholder en teoretisk del som er ment som et bakteppe når lærerne skal vurdere resultatene kvalitativt – noe som er viktig, i følge Dahle:

– Det er viktig at lærere ikke bare ser på poengsummen på prøver. Resultatene bør alltid vurderes opp mot det inntrykket lærere selv har av elevers ferdigheter. Man må se resultatene i en helhetlig sammenheng og gi rom for tolkning og feilkilder.

Dahle peker på at elever på 1. til 3. trinn er ganske små. Noen kan for eksempel ha vansker med å konsentrere seg i en prøvesituasjon eller bli stresset i oppgaver der tid er en faktor.



– Disse elevene kan få et svakt resultat på kartleggingsprøver, uten at de har et leseproblem. Det kan likevel være nødvendig å sette inn tiltak overfor disse elevene på andre områder enn lesing. Derfor er det viktig at lærere er oppmerksomme på og at de også vurderer slike faktorer når de ser på kartleggingsresultatene for elevene sine.

Last ned ”Når Skriftspråket blir vanskelig”(PDF-format) eller kjøp heftet i vår nettbutikk (kr 75).

Av Elisabeth Rongved, kommunikasjonsrådgiver ved Lesesenteret

kompetanseutvikling

Språkløyper: Kartlegging av leseferdigheter

Kompetansepakken om kartlegging i Språkløyper tar opp hvorfor det er viktig å kartlegge elevers leseferdighet tidlig og hvilke kriterier som gir informasjon om kartleggingsprøvers kvalitet. Pakken gir eksempler fra ulike delprøver i de obligatoriske kartleggingsprøvene i lesing på 1. til 3. trinn, og tar opp hvordan man kan benytte resultater fra kartleggingsprøvene for å følge opp elever.

Gjennom kompetansepakken Kartlegging av leseferdigheter lærer du mer om hvorfor det er viktig å kartlegges elevers leseferdighet tidlig og hvilke kriterier som gir informasjon om kartleggingsprøvers kvalitet. I tillegg gjennomgås eksempler fra ulike delprøver i de obligatoriske kartleggingsprøvene i lesing på 1. til 3. trinn, og det forklares hvilke ferdigheter delprøvene måler og hva som kreves for å mestre ulike oppgavetyper. Og ikke minst vil du få innblikk i hvordan kontaktlærere og skoler kan benytte resultater fra de obligatoriske kartleggingsprøvene i lesing for å følge opp og gi tilpasset opplæring til elever som har stagnert eller er kommet til kort i den første leseopplæringen.

Du finner kompetansepakken Språkløyper: Kartlegging av leseferdigheter

Viktig å huske om kartleggingsprøvene

Kartleggingsprøvene i lesing gjennomføres årlig på skoler over hele landet. Det er viktig å huske på at kartleggingsprøvene er utviklet for å identifisere de svakeste elevene. Derfor må man forberede elevene på prøvene på riktig måte.

Kartleggingsprøvene er utviklet for å avdekke hvilke elever som har utfordringer. (Illustrasjonsfoto: iStock)

– Formålet med kartleggingsprøver er å undersøke om det er enkeltelever som trenger ekstra oppfølging for å utvikle funksjonelle leseferdigheter. Kartleggingsprøvene består  av mange lette oppgaver og gir derfor lite informasjon om de elevene som får til alle eller nesten alle oppgavene. Det er derfor viktig å forstå forskjellen på disse prøvene og nasjonale prøver i lesing, som gir informasjon om elever på alle nivå, sier prosjektleder Bente R. Walgermo ved Lesesenteret.

Lesesenteret har ansvaret for utviklingen av kartleggingsprøvene i lesing for 1., 2., og 3. trinn, som er obligatoriske for alle elever.

Nødvendig å øve?

Av og til får Lesesenteret henvendelser fra lærere som ønsker å øve på kartleggingsprøvene før de skal gjennomføres.

– Det er nok å øve på øvingsoppgavene som følger med kartleggingsprøvene. Disse skal brukes for å forsikre læreren om at alle elevene har forstått hva de skal gjøre. Ved å øve spesifikt på selve kartleggingsprøven, kan man få et feil inntrykk av hva elevene faktisk kan og ikke kan, sier Walgermo.

Dette kan føre til at man ikke greier å identifisere de elevene som trenger hjelp.

– Og det er nettopp for å finne ut hvilke elever som strever, og hva de strever med, at kartleggingsprøvene er utviklet.

Bente Rigmor Walgermo
Førsteamanuensis Bente R. Walgermo (Foto: Elisabeth Tønnessen)

Grundig utprøvd

Kartleggingsprøvene  skal hjelpe lærerne å avdekke de 20 prosent svakeste leserne, og samtidig gi veiledning til hvordan disse elevene kan hjelpes videre i sin leseutvikling.

– Alle oppgaver og delprøver er utprøvd av representative utvalg av elever, både lokalt og nasjonalt. Vi har testet prøvene i flere runder for å sikre at hver enkelt oppgave i prøvene oppfyller strenge krav til validitet og reliabilitet, sier sier Walgermo.

Små og store bokstaver

Noen skoler ønsker at elevene på 1. trinn skal gjennomføre prøver med store bokstaver. Disse skolene må selv bestille slike prøvehefter via Utdanningdirektoratets nettsider.

– Et flertall av norske lærere (69,9%) rapporterer at de bruker både små og store bokstaver i begynneropplæringen i første klasse (Rasmussen 2013). Dette er i tråd med våre anbefalinger om å presentere store og små bokstaver for elevene samtidig – med hovedfokus på de små bokstavene. En stor fordel med de små bokstavene er at de har ulike høyder og dermed bidrar til at ordbilder blir lettere å skille fra hverandre visuelt, i tillegg til at det er de små bokstavene som hyppigst forekommer i tekster elevene møter, avslutter Walgermo.