Fornyer master i helsevitenskap med studieretninger som er relevante for tjenestene

Til høsten kan du fordype deg i folkehelse eller pasientsikkerhet som del av masterutdanningen i helsevitenskap ved Universitetet i Stavanger.

Published Sist oppdatert
Flere studenter snakker sammen på lesesal
Illustrasjonsbilde fra lesesalen på universitetet. Foto: Elisabeth Tønnessen

To studieretninger

Høsten 2023 vil det første kullet starte opp på masterutdanning i helsevitenskap hvor de kan velge mellom to studieretninger: folkehelse eller pasientsikkerhet.

– Gjennom utdanningen vil studentene få breddekompetanse innen helsevitenskap og helsetjenesteforskning, og samtidig en fordypning innen ett av to svært sentrale forskningsfelt innen helse, velferd og omsorg, sier Margareth Kristoffersen.

Hun var tidligere studieprogramleder for master i helsevitenskap og ledet arbeidet med videreutviklingen av utdanningen.

Gir jobb i ulike sektorer

Hun forteller at mastergraden utdanner til stillinger hvor du kan bruke din kunnskap til å utvikle og forbedre helse-, velferds- og omsorgstjenester.

Det kan blant annet være planleggings- og utredningsstillinger i næringsliv eller stat og kommune, fagstillinger i regionale eller nasjonale kompetansesenter og stillinger innen helse- og sosialfaglig utdanning.

– I arbeidet med masteroppgaven, oppfordrer vi studentene til å knytte eget prosjekt til helse-, velferds- og omsorgstjenestene. Studentene kan også knytte seg til aktuelle prosjekt i disse tjenestene, eller delta i prosjekter tilknyttet forskergrupper ved Det helsevitenskapelige fakultet ved UiS, sier Kristoffersen.

På denne måten avslutter studentene masterutdanningen med kunnskap som er nyttig og relevant for tjenestene. Hun sier også at studenter som ønsker å ta en doktorgrad, kan være trygge på at  de med en mastergrad i helsevitenskap får et godt grunnlag for videre forsknings- og fagutviklingsarbeid.  

Masterutdanningen er viktig for kommunene

Cille Sevild er leder av prosjektet Kunnskapsbroen i regi av klyngesamarbeidet innen forskning i Sør-Rogaland, og ansatt som rådgiver og forsker i Stavanger kommune.

Cille Hagland Sevild
Cille Sevild er prosjektleder og rådgiver i Stavanger kommune.

Hun forteller at masterutdanningen er relevant for kommunalt ansatte fordi den gir viktig kunnskap i forskningsmetodikk, og hvordan forskning kan brukes som et verktøy inn mot å forbedre og utvikle tjenestene vi tilbyr til innbyggerne.

– Med stadig mer komplekse tjenester og pasientforløp trenger også de kommunale helsetjenestene å jobbe systematisk for å treffe rett, gi gode pasientopplevelser, samt bruke tilmålte ressurser på en mest mulig hensiktsmessig måte, sier hun.

Videre tenker hun at både fordypning i folkehelse og pasientsikkerhet tilbyr kunnskap som er relevant for tjenestene i kommunen.

– For å møte fremtidens utfordringer trenger vi kunnskap om hvordan fremme god folkehelse for alle slik at behovet for helsetjenester blir så lavt som mulig. Men på den annen side, når innbyggerne våre får behov for tjenester så er det viktig at det er trygge tjenester som ivaretar pasientene best mulig, legger hun til.

Folkehelse, samfunnsdeltakelse og ehelse

Studentene som velger denne studieretningen vil lære om folkehelsearbeid og hvordan vi kan styrke samfunnsdeltakelse både i dagliglivet, i skole- og arbeidsliv, men også i behandlingsvalg ved sykdom.

– De vil få kunnskap om hvordan de kan jobbe helsefremmende med tiltak til hele befolkningen, men også målrettet med spesifikke tiltak mot ulike sårbare grupper og mennesker i ulike livsfaser. Dette inkluderer også digitale verktøy og intervensjoner som kan gjennomføres for å styrke deltakelse og bedre helsen, forteller professor Marianne Storm ved Det helsevitenskapelige fakultet.

Studieretningen vil bidra til å tette kunnskapshull i praksis, blant annet ved å lære studenter å ta i bruk forskning og å sette i gang endringsprosjekter og sosial innovasjon i samarbeid med praksisfeltet.

Pasientsikkerhet, kvalitetsforbedring og resiliens

Studieretningen innen pasientsikkerhet passer for deg som ønsker kunnskapen og ferdigheter som trengs for å jobbe med kvalitetsforbedring, ledelse og pasientsikkerhet i morgendagens helsetjenester.

– Du vil blant annet få innsikt i hvordan en kan bedre kvalitet i tjenestene ved å lære av det som går bra, hva resiliens i helsetjenesten handler om, og hvordan og hva som er viktig når en skal drive med granskningsarbeid innenfor helsetjenesten, forteller Cecilie Haraldseid-Driftland, postdoktor ved Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten ved UiS.

Hun mener at utdanningen vil gjøre studentene godt rustet til å jobbe i ulike deler og alle nivå av helsesystemet både lokalt og nasjonalt.

For spørsmål, kontakt:

Professor i helsevitenskap og ledelse
51834109
Det helsevitenskapelige fakultet
Avdeling for kvalitet og helseteknologi