Med en master i helsevitenskap får du kompetanse til å være med å utvikle og forbedre helse- og velferdstjenestene, og ta i bruk forskningsbasert kunnskap på din arbeidsplass.
2 år / 4 semestre
120
Norsk
20
August hvert år
For deg som har bachelor fra Norge/Norden: 15. april
Om studiet
Master i helsevitenskap er et teoretisk studium som gir deg kompetanse innen et bredt helsevitenskapelig- og helsetjenesteforskningsfelt. Helse- velferds- og omsorgstjenester står overfor komplekse utfordringer i møte med endrede behov i samfunnet. Kvalitet og sikkerhet i tjenestene skal ivaretas, og samtidig øker krav om samhandling, koordinering og effektivitet.
Studiet belyser helse på individ- gruppe- og systemnære nivå. Her inngår forutsetninger for, tilnærminger til og konsekvenser ulike humanistiske og samfunnsvitenskapelige perspektiv har for utøvelse av helse- velferds- og omsorgstjenester på ulike systemnivå. Gjennom studiet får studenter arbeide med dagsaktuelle helsefaglige tema, og utvikle en analytisk og kritisk innstilling til relevante problemstillinger.
Fagplan
Masterstudiet er et tverrfaglig heltidsstudium over to år. Det er organisert slik at første semester har felles introduksjonsemner som gir et helsevitenskapelig grunnlag for studieretningene knyttet til studieprogrammet. Fra andre semester tilbys to studieretninger som gir en faglig spesialisering innenfor helsevitenskap. I forlengelsen av valgt spesialisering kommer et selvstendig forskningsarbeid.
Les også: Fornyer masterutdanningen med relevante studieretninger
Du kan velge mellom to studieretninger:
Folkehelse, samfunnsdeltakelse og ehelse
Studieretning Folkehelse, samfunnsdeltakelse og ehelse gir fordypning i helsefremming, samfunnsdeltakelse, og teknologi relatert til helse og velferd, skole og arbeidsliv.
Studenter vil få arbeidslivsrelevant og avansert kunnskap om folkehelse- og deltakelsesutfordringer, og betydning av ehelse for deltakelse i helse- og velferdstjenester.
Studieretningen vektlegger at studenter skal identifisere behov for og bidra til tjenesteutvikling, tiltak og forskning med fokus på folkehelse, samfunnsdeltakelse og ehelse.
Pasientsikkerhet, kvalitetsforbedring og resiliens i helsetjenesten
Studieretning Pasientsikkerhet, kvalitetsforbedring og resiliens i helsetjenesten gir fordypning i teorier og metoder innen pasientsikkerhet, kvalitetsforbedring og resiliens i helsetjenesten, og hvordan dette utspiller seg i praksisfeltet.
Studentene vil få arbeidslivsrelevant og avansert kunnskap til å kritisk vurdere både forskning innen fagfeltet og pågående aktiviteter i helse og omsorgstjenester relatert til å identifisere, analysere, og lære av både suksess og uønskede hendelser på ulike nivå, fra helsepersonell, team, organisasjon og myndigheter.
Hva kan du bli?
Som utdannet med master i helsevitenskap får du kompetanse til å være med å utvikle og forbedre helse-, omsorgs- og velferdstjenester og anvende forskningsbasert kunnskap på egen arbeidsplass. Kompetansen bygger på avansert kunnskap om sentrale forskningstilnærminger.
Studiet kvalifiserer for faglige og administrative stillinger på ulike organisatoriske nivå, både i helse- og omsorgstjenester, planleggings- og utredningsstillinger i stat og kommune, fagstillinger i regionale eller nasjonale kompetansesenter og helse- og sosialfaglig utdanning.
Studiet kvalifiserer for å søke opptak til ph.d.-studier. Studentens fagbakgrunn vil kunne være bestemmende for hvilket ph.d-program som er relevant å søke. Det helsevitenskapelige fakultet tilbyr doktorgradsprogram i helse og medisin.
Møt våre tidligere studenter
Læringsutbytte
Alle studieprogram ved UiS har definerte mål for hva du skal lære gjennom studieløpet. Les mer om læringsutbyttet for dette studieprogrammet.
Kunnskap:
• Kandidaten har avansert kunnskap om helse og om helse, velferds- og omsorgstjenester, inkludert systemforbedring og innovasjon.
• Kandidaten har avansert kunnskap om profesjonsutøvere, brukere og myndigheter sin rolle i helsetjenesten, sammenhengene mellom disse og nivåenes innvirkning på hverandre.
Ferdigheter:
• Kandidaten analyserer avansert kunnskap og verdimessige vurderinger for å selvstendig bidra til utvikling og forbedring av god praksis i helse-, velferds- og omsorgstjenester på ulike systemnivå.
• Kandidaten anvender forskningsbasert kunnskap i selvstendig arbeid knyttet til helsevitenskap.
Generell kompetanse:
• Kandidaten analyserer kritisk sentrale begrep innenfor helsevitenskap.
• Kandidaten analyserer kritisk bidrag fra og forhold mellom vitenskapelige perspektiv som helsevitenskap bygger på.
• Kandidaten anvender selvstendig vitenskapelig tenkesett og metode, samt forskningsmessig arbeidsmåte innenfor helsevitenskap.
• Kandidaten anvender avansert kunnskap om helsevitenskap til å bidra i utvikling, forbedring og innovasjon i helse- velferds- og omsorgstjenester.
Opptakskrav
Bachelorgrad i helse- eller sosialfag eller tilsvarende 3-årig grunnutdanning innenfor disse områdene med 80 studiepoengsfordypning eller en integrert utdanning av 120 sp omfang.
Søking og opptak
Søknadsfrister
og annen informasjon om søking
Kontakt
Ved spørsmål om opptak til studiet, kontakt masteropptak@uis.no. Søk gjennom Søknadsweb.
Poenggrenser
Lurer du på hvilket snitt man trengte tidligere år for å få opptak? Poenggrenser fra tidligere år.
Studieplan og emner
Oppstartssemester: 2023
-
Obligatoriske emner
-
Helsevitenskapens grunntema
Første år, semester 1
-
Metodologi og forskningsdesign
Første år, semester 1
-
Forskningsmetode
Første år, semester 1
-
Masteroppgave i helsevitenskap
Første år, semester 2
-
-
Velg studieretning
-
Folkehelse, samfunnsdeltakelse og e-helse
-
Obligatoriske emner
-
Deltakelse i helse- og velferdstjenester
Første år, semester 2
-
Kunnskapstranslasjon – når forskning blir praksis
Første år, semester 2
Kunnskapstranslasjon – når forskning blir praksis (MHV121)
Studiepoeng: 10
-
-
3. semester som utveksling eller ved UiS
-
Utveksling
-
Ved UiS
-
Obligatorisk emne
-
Helsefremming
Andre år, semester 3
-
Helseteknologi i helse- og velferdstjenesten
Andre år, semester 3
-
-
Velg ett emne
-
Deltakelse i skole og arbeidsliv
Andre år, semester 3
-
Health in Humanitarian Crisis
Andre år, semester 3
-
Fysisk aktivitet og helse
Andre år, semester 3
-
-
-
-
-
Pasientsikkerhet, kvalitetsforbedring og resiliens i helsetjenesten
-
Obligatoriske emner
-
Kvalitetsforbedring, ledelse og implementering
Første år, semester 2
-
Resiliens i helsetjenesten
Første år, semester 2
-
-
3. semester som utveksling eller ved UiS
-
Utveksling
-
Ved UiS
-
Obligatorisk emne
-
Pasientsikkerhet - teori og praksis
Andre år, semester 3
-
Sikkerhetsundersøkelser i helse
Andre år, semester 3
-
-
Velg ett emne
-
Deltakelse i skole og arbeidsliv
Andre år, semester 3
-
Health in Humanitarian Crisis
Andre år, semester 3
-
Fysisk aktivitet og helse
Andre år, semester 3
-
-
-
-
-
Et bredt fagmiljø
Fagmiljøet tilknyttet master i helsevitenskap har variert akademisk bakgrunn og en solid helsefaglig kompetanse.
Fagmiljøet er tilknyttet Det helsevitenskapelige fakultet ved UiS. De vitenskapelig ansatte underviser og forsker innen et bredt helsefaglig felt, benytter kvalitative og kvantitative forskningstilnærminger og har nasjonale og internasjonale forskningssamarbeid.
I vår forskning fokuseres det på dagsaktuelle helsefaglige forskningstema og -spørsmål relatert til områder som helseteknologi, livsfenomener og omsorg, simuleringsbasert læring, pasientsikkerhet, koordinerte helsetjenester, brukermedvirkning og profesjonelle relasjoner. Våre ansattes pedagogiske basiskompetanse baserer seg på formell kompetanse og lang undervisningserfaring.
Det helsevitenskapelige fakultet har etablert samarbeid med helse- velferd- og omsorgstjenester, og fakultetet har også egne forskningsgrupper med prosjekter som masterstudenter kan knytte seg til i sitt arbeid med masterprosjektet. Forskningen ved fakultetet omfatter områder som helseteknologi, helsefremming, folkehelse, samfunnsdeltakelse i skole og arbeidsliv, pasientsikkerhet, resiliens, omsorg, etikk, samhandling, brukermedvirkning, profesjonelle relasjoner, e-læring og simulering.
Liknende utdanninger
Kontakt
Avdeling for omsorg og etikk
