Hopp til hovedinnhold

Grisebein fra vikingtiden i Stavanger domkirke

I den nordre delen av domkirken har arkeologene funnet dyrebein, en grøft og bosetningsspor de tror kan være fra vikingtiden. Dette gir muligens svaret på hva som var på stedet før kirken ble bygd.

Publisert: Endret:
Spennende funn under domkirka.
Fakta

Våren 2021 undersøker NIKU sammen med Arkeologisk museum, UiS, krypkjelleren i Stavanger domkirke. Arbeidet gjøres i forbindelse med restaureringen av domkirken før byjubileet i 2025.

Tekst: Norsk institutt for kulturminneforskning

Et av de store spørsmålene omkring Stavanger domkirke er hva som var på stedet før kirken ble bygd. Funn av dyrebein og bosetningsspor i den nordre delen av det nåværende kirken, tyder på at det kan ha vært en vikingtidsbosetning på stedet. 

- I de nordre kamrene i kirken har vi funnet tynne, mørke jordlag med en helt annen karakter enn i resten av områdene vi har undersøkt så langt, forteller utgravningsleder Kristine Ødeby fra NIKU. 

Bein fra gris, funnet under Stavanger domkirke. Foto: NIKU

Funn av dyrebein

I jordlagene har de funnet dyrebein.  Spesielt skjelettrester fra en gris gjør at arkeologene tror funnene må være fra senest første halvdel av 1000-tallet, eller eldre.  

- Det vi har funnet er forbeinet til en gris, som tydelig har blitt kastet på stedet med kjøtt og hud intakt, og blitt liggende her fram til nå, sier osteolog og arkeolog Sean Denham, fra Arkeologisk museum, UiS.

Byggingen av kirken startet på andre halvdel av 1000-tallet. Det ville vært veldig uvanlig om grisebeinet skulle ha blitt plassert i kirken etter dette. 

- Det er ingen tradisjon for å plassere deler av dyrelevninger inne i norske middelalderkirker, så alt tyder på at dette grisebeinet må ha havnet akkurat der vi fant det før den nåværende kirken ble påbegynt, sier Denham videre.   

Stemmer overens med funn fra 60-tallet 

Halldis Hobæk, NIKU

Prosjektleder for undersøkelsene i domkirken, Halldis Hobæk, forteller at teorien om en vikingtidbosetning på stedet stemmer godt overens med funnene fra 1967-68, da Stavanger museum (dagens Arkeologisk museum) gjorde arkeologiske undersøkelser under koret i kirken. 

- I 1968 fant de et restene etter en nedbrent bygning ved koret i kirken. Denne ble datert til vikingtid, opplyser hun.  

At et område et steinkast unna en eldre bygning har vært brukt til dyrehold, stemmer plasseringsmessig godt.  

Funnet bekrefter at domkirken ikke ble reist på et ubebodd og øde sted, men heller et sted hvor det allerede var menneskelig aktivitet. Men de nye funnene skaper også nye spørsmål. 

Hva slags aktivitet var det på stedet før kirken ble bygd? Var det en storgård her, som fikk en ny bruk ved kristningen av landet?  

Spørsmålet om hvor den første kirken på stedet ble reist består fremdeles, men bosetningssporene gjør at dette nok kan avgrenses enda nærmere, og den nordre delen av kirken utelukkes. 

I ukene som kommer skal de resterende kamrene langs domkirkens nordre mur undersøkes, og forhåpentligvis gir det enda flere svar.