Hopp til hovedinnhold

Psykososialt barnehagemiljø inn i barnehageloven

1. januar 2021 ble det innført endringer i barnehageloven. Endringene skal sikre at barnet opplever barnehagen som et trygt og godt sted å være. Ved innføringen av det nye kapittel VIII, flyttes oppmerksomheten fra å mobbing og krenkelser, slik det er omtalt i rammeplanen, til å omfatte barnets helthetsopplevelse av trygghet og trivsel.

Publisert: Endret:

Endringer i barnehageloven

Kapittel VIII om psykososialt barnehagemiljø

Endringene i barnehageloven trådte i kraft 1. januar 2021

Nye paragrafer
§41

Nulltoleranse og forebyggende arbeid

§42

Plikt til å sikre at barnehagebarna har et trygt og godt psykososialt barnehagemiljø (aktivitetsplikt)

§ 43

Skjerpet aktivitetsplikt dersom en som arbeider i barnehagen, krenker et barn

§41

Nulltoleranse og forebyggende arbeid

Den nye paragraf 41 innebærer et krav til nulltoleranse mot krenkelser, til at alle ansatte må gripe inn og til forebygging.

Barnehagen skal forebygge tilfeller hvor barna ikke har et trygt og godt barnehagemiljø ved å arbeide kontinuerlig for å fremme helsen, trivselen, leken og læringen til barna. Foto: Marie von Krogh.

Rammeplan for barnehagen inneholder allerede bestemmelser om at barn ikke skal bli utsatt for diskriminering, utestenging, mobbing, krenkelser og uheldige samspillsmønstre. I barnehagelovens kapittel VIII om psykososialt barnehagemiljø styrkes barnets krav på en barnehage som preges av trygghet og trivsel.

Paragraf 41 lyder:

Barnehagen skal ikke godta krenkelser som for eksempel utestenging, mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Alle som arbeider i barnehagen, skal gripe inn når et barn i barnehagen utsettes for slike krenkelser.

Barnehagen skal forebygge tilfeller hvor barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø ved å arbeide kontinuerlig for å fremme helsen, trivselen, leken og læringen til barna.

Paragrafen inneholder tre krav. Det første kravet innebærer at barnehagen ikke skal godta ulike krenkelser. Det andre kravet er at alle ansatte griper inn i forbindelse med krenkelser. Det tredje og siste kravet handler om at barnehagen må jobbe systematisk med forebygging.

I lovproposisjonen (Kunnskapsdepartementet, 2019-2020, s. 54) blir det understreket at barnehagen skal ha lav terskel hva som kan vurderes som krenkelser, og dermed også en lav terskel for hva barnehagen ikke skal godta. Det er likevel viktig å skille mellom krenkelser på den ene siden og konflikter og uenighet på den andre. Det er bare krenkelsene som omfattes av nulltoleransen.

Nulltoleranse mot krenkelser betyr i praksis at personalet ikke kan bagatellisere krenkelser. Barn som blir utsatt for krenkelser har behov for trøst og støtte av de ansatte i barnehagen. Andre barn som er involvert i krenkelsen, må også få veiledning og god oppfølging. Ingen barn skal bli stigmatisert som mobbere eller offer i barnehagen. Eksempel på reaksjoner som ikke skal forekomme fra de ansatte er "Såpass må du tåle", "Det er vel ikke noe å gråte for" eller "Det er bare å bli venner igjen".

Krenkelser er et overordet begrep som inkluderer både mobbing, utestenging, trakassering, diskriminering og vold (Utdanningsdirektoratet, 2017). Sagt på en annen måte er det negative ord eller handlinger som gjør at barn føler seg ekskludert fra fellesskapet. Det kan også innebære ryktespredning eller at andre himler med øynene når et barn sier eller gjør noe, blir ledd av og at barn blir holdt utenfor lek eller ikke får være med i det de andre barna holder  på med.

Barnehagen skal arbeide forebyggende for å unngå at barn opplever krenkelser. Alle barn skal få oppleve barnehagen sin som et trygt og godt sted å være, der barna får oppleve at de hører til i et fellesskap. Det er et overordnet mål å sikre at alle barn er inkludert i barnefellesskapet ved at personalet jobber systematisk med å fremme vennskap og fellesskap. Å arbeide forebyggende handler i særlig grad om personalets relasjonskompetanse hvor de ansatte er varme og tydelige omsorgspersoner, at det arbeides med tilhørighet og fellesskap, etablering av gode lekemiljø og tid til lek, vennskap, at personalet fremmer språk og kommunikasjon for å fremme barns trivsel og inkludering av foreldre.

Mobbing i norske barnehager - en kunnskapsoversikt (Aaseth, Elvethon, Løkken, Nilsen og Moser, 2021) slår fast at følgende temaer er viktig for forebygging av mobbing:

  • personalets væremåte og handlinger
  • sosialkompetanse
  • vennskap, fellesskap og lek
  • foreldresamarbeid
  • kompetanse og kompetansebygging
  • nulltoleranse

De fant at det er forsket lite på og skrevet lite om nulltoleranse og håndtering av mobbing (aktivitetsplikten).

Det er viktig at de ansatte er føre vár når det gjelder barn som er spesielt sårbare. Det vil si at barnehagen avdekker hvem de sårbare barna er, at de gir dem god oppfølging og at de ansatte er i forkant i de tilfellene der krenkelser kan oppstå.

§42

Aktivitetsplikten

Paragraf 42 innebærer en plikt til å sikre at barnehagebarna har et trygt og godt psykososialt barnehagemiljø.

Barnehagen skal sikre alle barnehagebarn et trygt og godt psykososialt miljø. Foto: Marie von Krogh.

Paragraf 42 lyder:

Alle som arbeider i barnehagen, skal følge med på hvordan barna i barnehagen har det.

Alle som arbeider i barnehagen, skal melde fra til barnehagens styrer dersom de får mistanke om eller kjennskap til at et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø. Styreren skal melde fra til barnehageeieren i alvorlige tilfeller.

Ved mistanke om eller kjennskap til at et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø, skal barnehagen snarest undersøke saken.

Når et barn eller foreldrene sier at barnet ikke har et trygt og godt barnehagemiljø, skal barnehagen undersøke saken og så langt det finnes egnede tiltak, sørge for at barnet får et trygt og godt barnehagemiljø. Det samme gjelder når en undersøkelse som barnehagen selv har satt i gang, viser at et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø. Tiltakene skal velges på grunnlag av en konkret og faglig vurdering.

Barnehagen skal lage en skriftlig plan når det skal gjøres tiltak i en sak. I planen skal det stå

a) hvilke problemer tiltakene skal løse

b) hvilke tiltak barnehagen har planlagt

c) når tiltakene skal gjennomføres

d) hvem som skal gjennomføre tiltakene

e) når tiltakene skal evalueres.

§ 42 blir ofte omtalt som aktivitetsplikten. Den gjør det klart hva de ansatte i barnehagen må gjøre for å sikre at alle barna har et trygt og godt barnehagemiljø og sørge for at de opplever tilhørighet, mestring og trivsel. Aktivitetsplikten skal sikre at barnehagene handler raskt og riktig når et barn ikke har det trygt og godt i barnehagen. Opplevelsen av et trygt og godt barnehagemiljø er subjektivt og det er alltid barnets opplevelse som skal ligge til grunn (Kunnskapsdepartementet, 2019-2020).

De ansatte må samarbeide tett med foreldrene for å sikre at barna har trygt og godt i barnehagen. Ikke alle barn er i stand til å sette ord på at de ikke har det godt i barnehagen. Her kan foreldrene være til god hjelp.

Når det ansatte i barnehagen er gode på å skape gode relasjoner og barna føler seg sett og forstått, føles barnehagemiljøet trygt og godt for barna. Personalet må arbeide kontinuerlig med å skape vennskap, tilhørighet og inkludering.

Aktivitetsplikten består av fire delplikter:

  • følge med
  • melde fra
  • undersøke
  • sette inn egnede tiltak og evaluere
§43

Når voksne krenker barn

Paragraf 43 innebærer en skjerpet aktivitetsplikt dersom en som arbeider i barnehagen, krenker et barn.

Det er innført en skjerpet aktivitetsplikt hvis barnehageansatte krenker barn. Foto: Marie von Krogh.

§ 43 lyder:

Dersom en som arbeider i barnehagen, får mistanke om eller kjennskap til at en annen som arbeider i barnehagen, krenker et barn med for eksempel utestenging, mobbing, vold, diskriminering eller trakassering, skal vedkommende straks melde fra til barnehagens styrer. Styreren skal melde fra til barnehageeieren. Dersom en som arbeider i barnehagen, får mistanke om eller kjennskap til at styreren i barnehagen krenker et barn med for eksempel utestenging, mobbing, vold, diskriminering eller trakassering, skal vedkommende melde fra til barnehageeieren direkte. Undersøkelser og tiltak etter § 42 tredje og fjerde ledd skal iverksettes straks.

Å krenke et barn er i grunnleggende strid med barnehageansattes rolle og ansvar, det er et grovt tillitsbrudd og helt uakseptabel atferd (Kunnskapsdepartementet, 2019-2020, s. 67). Derfor er det innført en skjerpet aktivitetsplikt hvis barn blir krenket av en som jobber i barnehagen.

En skjerpet aktivitetsplikt innebærer at personalet i barnehagen skal melde ifra til styrer ved mistanke om eller kjennskap til at en som arbeider i barnehagen, utsetter eller har utsatt ett eller flere barn for krenkelser. Slike vurderinger forutsetter at de ansatte har nødvendig kunnskap om hva ulike krenkelser kan innebære. Loven er klar på at dersom en forelder melder fra om at barnet deres (eller andre barn) har vært utsatt for en krenkelse, skal hendelsen alltid tas på alvor, og aktivitetsplikten trer i kraft uavhengig av om krenkelsen er utført av andre barn eller av en ansatt i barnehagen. Når styrer mottar melding om en mulig krenkelse fra en ansatt, trer umiddelbart delplikt 3 (plikt til å undersøke) og delplikt 4 (plikt til å sette inn tiltak) i aktivitetsplikten i kraft.

Relaterte saker:

Mobbing i norske barnehager

en kunnskapsoversikt

Podkastepisode om den nye barnehageloven

Hør Læringsmiljø i skole og barnehage med Ingrid Midteide Løkken

Kanskje du vil lese mer om disse sakene?

Slik kan du hjelpe elever tilbake til skolen

Disse tiltakene kan få elever som sitter hjemme til å komme tilbake på skolebenken.

Blir vi kvitt mobbing og trakassering i barnehagen?

I januar 2021 ble barnehageloven endret. Den nye loven sier at barnehagen skal ha nulltorelanse mot krenkelser, utesteng...

Fostering school readiness and human potential through playful learning in preschools – The Agder Project

UiS researchers have developed and tested a structured play-based curriculum for children at their last year of preschoo...

– SFO må få høyere status

SFO skal få rammeplan. Endelig, vil mange si. Men hva bør SFO være?

Mobbing i norske barnehager – en kunnskapsoversikt

Rapporten gir en oppdatertkunnskapsoversikt over erfaringer ogforskning om temaet mobbing i norskebarnehager.

Korleis kan barnehagen bli betre over tid?

Lokale og nasjonale tiltak skal sikre at barnehagane jobbar aktivt med å bygge kapasitet, både materielt og menneskeleg....

Tilhørighet er viktigere for ungdom med innvandrerbakgrunn enn for andre

For ungdom mellom 10 og 15 år henger tilhørighet sterkt sammen med psykisk helse. Særlig for elever med innvandrerbakgru...

Har barns ferdigheter i barnehagen noe å si for lesing og regning i femteklasse?

Barns selvregulering i barnehagen henger sammen med akademiske ferdigheter senere i skoleløpet. – De voksne hjemme, i ba...

– Guttediskusjonen i skolen er et blindspor

Gutter og jenter har mye mer til felles enn det som skiller dem, ifølge UiS-forsker Dieuwer ten Braak.

Hvordan føles det å bli mobbet 24 timer i døgnet?

Mellom 50 til 90 prosent av dem som blir mobbet digitalt, blir også mobbet tradisjonelt. – Vi har en gruppe elever som a...

Engasjerte elever lærer mer og er mer fornøyde med livet sitt

Motiverte elever lærer mer, men noen kjeder seg sånn på skolen at de risikerer å droppe ut. Hva er egentlig engasjerende...

Hvordan vet du om barnet ditt går i en god barnehage?

Over 90 prosent av norske barn går i barnehage, men hvordan vet man at barnehagen er god? UiS-forskere svarer på hva som...

Elever ønsker at lærere skal forstå læringsmiljøet med deres øyne

Elever i videregående synes det er fint å bli tatt på alvor og mener kartleggingsverktøyet Spekter kan hjelpe til et bed...

Mindfulness kan dempe stress på skolen

Kunnskap og øvelser i mindfulness kan gjøre at skoleelever takler stress bedre, viser en studie.

Læring for livet

Forskere, fagpersoner og praksisutøvere i faglige samtaler om aktuelle tema. Se sendingene her!

Kan personlige bøker være bra for barns lesing?

Selv om personlige bøker er stort i mange land, er konseptet nytt her til lands. Men kan det bidra til å støtte barns le...

Dukken Henry sørger for at barnehagebarn kan redde liv

Også små barn kan lære å gi førstehjelp.

Derfor bør helsesykepleier holde til nær skolen

Den fysiske avstanden er avgjørende for hvor godt skolen og helsesykepleieren samarbeider.

Podkast: Læringsmiljø i skole og barnehage

Læringsmiljøsenteret har lansert sin nye podkast! Første episode handler om konsekvenser av mobbing.