1. januar 2021 ble det innført endringer i barnehageloven. Endringene skal sikre at barnet opplever barnehagen som et trygt og godt sted å være. Ved innføringen av det nye kapittel VIII, flyttes oppmerksomheten fra mobbing og krenkelser, slik det er omtalt i rammeplanen, til å omfatte barnets helhetsopplevelse av trygghet og trivsel.
Endringer i barnehageloven
Endringene i barnehageloven trådte i kraft 1. januar 2021
Nulltoleranse og forebyggende arbeid
Plikt til å sikre at barnehagebarna har et trygt og godt psykososialt barnehagemiljø (aktivitetsplikt)
Skjerpet aktivitetsplikt dersom en som arbeider i barnehagen, krenker et barn
Nulltoleranse og forebyggende arbeid
Den nye paragraf 41 innebærer et krav til nulltoleranse mot krenkelser, til at alle ansatte må gripe inn og til forebygging.

Rammeplan for barnehagen inneholder allerede bestemmelser om at barn ikke skal bli utsatt for diskriminering, utestenging, mobbing, krenkelser og uheldige samspillsmønstre. I barnehagelovens kapittel VIII om psykososialt barnehagemiljø styrkes barnets krav på en barnehage som preges av trygghet og trivsel.
Paragraf 41 lyder:
Barnehagen skal ikke godta krenkelser som for eksempel utestenging, mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Alle som arbeider i barnehagen, skal gripe inn når et barn i barnehagen utsettes for slike krenkelser.
Barnehagen skal forebygge tilfeller hvor barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø ved å arbeide kontinuerlig for å fremme helsen, trivselen, leken og læringen til barna.
Paragrafen inneholder tre krav. Det første kravet innebærer at barnehagen ikke skal godta ulike krenkelser. Det andre kravet er at alle ansatte griper inn i forbindelse med krenkelser. Det tredje og siste kravet handler om at barnehagen må jobbe systematisk med forebygging.
I lovproposisjonen (Kunnskapsdepartementet, 2019-2020, s. 54) blir det understreket at barnehagen skal ha lav terskel hva som kan vurderes som krenkelser, og dermed også en lav terskel for hva barnehagen ikke skal godta. Det er likevel viktig å skille mellom krenkelser på den ene siden og konflikter og uenighet på den andre. Det er bare krenkelsene som omfattes av nulltoleransen.
Nulltoleranse mot krenkelser betyr i praksis at personalet ikke kan bagatellisere krenkelser. Barn som blir utsatt for krenkelser har behov for trøst og støtte av de ansatte i barnehagen. Andre barn som er involvert i krenkelsen, må også få veiledning og god oppfølging. Ingen barn skal bli stigmatisert som mobbere eller offer i barnehagen. Eksempel på reaksjoner som ikke skal forekomme fra de ansatte er "Såpass må du tåle", "Det er vel ikke noe å gråte for" eller "Det er bare å bli venner igjen".
Krenkelser er et overordet begrep som inkluderer både mobbing, utestenging, trakassering, diskriminering og vold (Utdanningsdirektoratet, 2017). Sagt på en annen måte er det negative ord eller handlinger som gjør at barn føler seg ekskludert fra fellesskapet. Det kan også innebære ryktespredning eller at andre himler med øynene når et barn sier eller gjør noe, blir ledd av og at barn blir holdt utenfor lek eller ikke får være med i det de andre barna holder på med.
Barnehagen skal arbeide forebyggende for å unngå at barn opplever krenkelser. Alle barn skal få oppleve barnehagen sin som et trygt og godt sted å være, der barna får oppleve at de hører til i et fellesskap. Det er et overordnet mål å sikre at alle barn er inkludert i barnefellesskapet ved at personalet jobber systematisk med å fremme vennskap og fellesskap. Å arbeide forebyggende handler i særlig grad om personalets relasjonskompetanse hvor de ansatte er varme og tydelige omsorgspersoner, at det arbeides med tilhørighet og fellesskap, etablering av gode lekemiljø og tid til lek, vennskap, at personalet fremmer språk og kommunikasjon for å fremme barns trivsel og inkludering av foreldre.
Mobbing i norske barnehager - en kunnskapsoversikt (Aaseth, Elvethon, Løkken, Nilsen og Moser, 2021) slår fast at følgende temaer er viktig for forebygging av mobbing:
- personalets væremåte og handlinger
- sosialkompetanse
- vennskap, fellesskap og lek
- foreldresamarbeid
- kompetanse og kompetansebygging
- nulltoleranse
De fant at det er forsket lite på og skrevet lite om nulltoleranse og håndtering av mobbing (aktivitetsplikten).
Det er viktig at de ansatte er føre vár når det gjelder barn som er spesielt sårbare. Det vil si at barnehagen avdekker hvem de sårbare barna er, at de gir dem god oppfølging og at de ansatte er i forkant i de tilfellene der krenkelser kan oppstå.
Aktivitetsplikten
Paragraf 42 innebærer en plikt til å sikre at barnehagebarna har et trygt og godt psykososialt barnehagemiljø.

Paragraf 42 lyder:
Alle som arbeider i barnehagen, skal følge med på hvordan barna i barnehagen har det.
Alle som arbeider i barnehagen, skal melde fra til barnehagens styrer dersom de får mistanke om eller kjennskap til at et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø. Styreren skal melde fra til barnehageeieren i alvorlige tilfeller.
Ved mistanke om eller kjennskap til at et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø, skal barnehagen snarest undersøke saken.
Når et barn eller foreldrene sier at barnet ikke har et trygt og godt barnehagemiljø, skal barnehagen undersøke saken og så langt det finnes egnede tiltak, sørge for at barnet får et trygt og godt barnehagemiljø. Det samme gjelder når en undersøkelse som barnehagen selv har satt i gang, viser at et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø. Tiltakene skal velges på grunnlag av en konkret og faglig vurdering.
Barnehagen skal lage en skriftlig plan når det skal gjøres tiltak i en sak. I planen skal det stå
a) hvilke problemer tiltakene skal løse
b) hvilke tiltak barnehagen har planlagt
c) når tiltakene skal gjennomføres
d) hvem som skal gjennomføre tiltakene
e) når tiltakene skal evalueres.
§ 42 blir ofte omtalt som aktivitetsplikten. Den gjør det klart hva de ansatte i barnehagen må gjøre for å sikre at alle barna har et trygt og godt barnehagemiljø og sørge for at de opplever tilhørighet, mestring og trivsel. Aktivitetsplikten skal sikre at barnehagene handler raskt og riktig når et barn ikke har det trygt og godt i barnehagen. Opplevelsen av et trygt og godt barnehagemiljø er subjektivt og det er alltid barnets opplevelse som skal ligge til grunn (Kunnskapsdepartementet, 2019-2020).
De ansatte må samarbeide tett med foreldrene for å sikre at barna har trygt og godt i barnehagen. Ikke alle barn er i stand til å sette ord på at de ikke har det godt i barnehagen. Her kan foreldrene være til god hjelp.
Når det ansatte i barnehagen er gode på å skape gode relasjoner og barna føler seg sett og forstått, føles barnehagemiljøet trygt og godt for barna. Personalet må arbeide kontinuerlig med å skape vennskap, tilhørighet og inkludering.
Aktivitetsplikten består av fire delplikter:
- følge med
- melde fra
- undersøke
- sette inn egnede tiltak og evaluere
Når voksne krenker barn
Paragraf 43 innebærer en skjerpet aktivitetsplikt dersom en som arbeider i barnehagen, krenker et barn.

§ 43 lyder:
Dersom en som arbeider i barnehagen, får mistanke om eller kjennskap til at en annen som arbeider i barnehagen, krenker et barn med for eksempel utestenging, mobbing, vold, diskriminering eller trakassering, skal vedkommende straks melde fra til barnehagens styrer. Styreren skal melde fra til barnehageeieren. Dersom en som arbeider i barnehagen, får mistanke om eller kjennskap til at styreren i barnehagen krenker et barn med for eksempel utestenging, mobbing, vold, diskriminering eller trakassering, skal vedkommende melde fra til barnehageeieren direkte. Undersøkelser og tiltak etter § 42 tredje og fjerde ledd skal iverksettes straks.
Å krenke et barn er i grunnleggende strid med barnehageansattes rolle og ansvar, det er et grovt tillitsbrudd og helt uakseptabel atferd (Kunnskapsdepartementet, 2019-2020, s. 67). Derfor er det innført en skjerpet aktivitetsplikt hvis barn blir krenket av en som jobber i barnehagen.
En skjerpet aktivitetsplikt innebærer at personalet i barnehagen skal melde ifra til styrer ved mistanke om eller kjennskap til at en som arbeider i barnehagen, utsetter eller har utsatt ett eller flere barn for krenkelser. Slike vurderinger forutsetter at de ansatte har nødvendig kunnskap om hva ulike krenkelser kan innebære. Loven er klar på at dersom en forelder melder fra om at barnet deres (eller andre barn) har vært utsatt for en krenkelse, skal hendelsen alltid tas på alvor, og aktivitetsplikten trer i kraft uavhengig av om krenkelsen er utført av andre barn eller av en ansatt i barnehagen. Når styrer mottar melding om en mulig krenkelse fra en ansatt, trer umiddelbart delplikt 3 (plikt til å undersøke) og delplikt 4 (plikt til å sette inn tiltak) i aktivitetsplikten i kraft.
Relaterte saker:
Kanskje du vil lese mer om disse sakene?
God selvregulering hos barn kan avgjøre hvilke liv de får
God selvregulering kan ikke bare gjøre hverdagen bedre for barna. Det kan også ha noe å si for hvordan det går med dem r...
Elever med konsentrasjonsvansker opplever mindre læringsstøtte
Ny forskning viser at elever som rapporterte om manglende konsentrasjon også opplevde liten grad av læringsstøtte fra læ...
Høyere kvalitet i forskning på kvalitet i barnehagen
En ny, systematisk kunnskapsoversikt fra Kunnskapssenter for utdanning og Læringsmiljøsenteret har undersøkt hvilke side...
Tydelig sammenheng mellom prestasjonsorientert klima og emosjonelle problemer
Ungdom i videregående skole forteller om en økning av problemer som kan stamme fra stress på skolen.
Hvordan kan læreren fremme tilhørighet i flerkulturelle klasser?
For å oppleve tilhørighet må elevene føle seg trygge i klassen. Men hvordan får man det til, og hvilken rolle har lærere...
Oversikt over nordisk forskning om inkludering i skolen viser stor variasjon
En systematisk kartlegging av nordisk forskning på inkludering av elever med særskilte behov, utarbeidet av Kunnskapssen...
Podkast for deg som jobber i barnehage eller skole
Hvis du er opptatt av at barn og unge skal ha et trygt og godt læringsmiljø, er Læringsmiljøsenterets podkast noe for de...
Forskere mener små barn bør lære å tenke kritisk
Ved å svare på åpne spørsmål lærer barna i barnehagen en ferdighet som er viktig også når de blir voksne.
En god sofakrok kan faktisk føre til mer høytlesing
Tidligere forskning konkluderer med at lesing er viktig for barn og deres utvikling, men hva med foreldrene? Hva tenker ...
Kva vil det seie å vere eit «normalt barn» i barnehagen?
Ein forskar kan seie det slik: Eit normalt barn er eit rasjonelt barn som tenkjer fornuftig og kontrollerer tankane, kje...
Hvordan få til kollektiv profesjonell læring blant lærere?
En ny studie viser at det er en vei å gå for skoler når det gjelder å tilrettelegge for kollektive profesjonelle lærings...
– Skulerådgjevarane har ei nesten umogleg oppgåve
Norske skular har ulik praksis for elevane sitt tilbod om rådgjeving. – Retningslinene for tilbodet må verte tydelegare,...
Voksne som krenker barn på skolen – et globalt problem
Over hele verden finnes det barn som blir utsatt for mobbing av voksne på skolen. Disse elevene kan også ha økt risiko f...
Foreldre er lite fornøyde med skolens oppfølging i mobbesaker
Innvandrerforeldre var likevel mer fornøyde enn etnisk norske foreldre, ifølge en studie. – Kanskje forventer de mindre ...
Mobber selv om de vet at det er galt – skolenes tiltak virker ikke
Elever som mobber andre vet at det de gjør er galt, men bruker moralsk frakobling for å unngå å håndtere de negative føl...
Hva er det som svikter når elever vurderer å slutte på skolen?
Ny studie fra Læringsmiljøsenteret ser nærmere på prosessen hos videregående-elever som tenker på å slutte.
«One size does not fit all»: Kompetanseutvikling av lederskap i klasserommet bør differensieres
En ny studie fra Læringsmiljøsenteret viser stor variasjon i læringsstøtten til elever på ungdomstrinnet. Resultatene in...
Hvor inkluderende er egentlig innføringsklasser og lignende språktiltak for nyankomne elever?
Forskere ved Læringsmiljøsenteret har sett nærmere på språklæringstiltakene for nyankomne elever og stiller seg noe krit...
«Kurs» i førstehjelp med Henry-dukken var effektiv læring for barnehagebarn
Studie fra Læringsmiljøsenteret viser at barn som deltok i Henry-opplegget ble mer i stand til å håndtere mindre skader ...
Elevers tro på å mestre læringsaktiviteter i skolen er forbundet med sosiale og emosjonelle kompetanser
Spesielt interessant er det at elevenes emosjonsregulering har en klar sammenheng med mestringstro. Dette ser ut til å v...
Land som gjør det bra i PISA-undersøkelsen har én ting felles: Høy grad av likestilling
Det mest gjennomgående ved land som er «skolevinnere» er hvor likestilt kjønnene i befolkningen er. Forsker Janine Campb...
Derfor er implementeringsteori viktig i utdanningsforskning
Endringsarbeid i barnehage og skole er ofte krevende. Implementeringsteori kan være en nyttig ressurs for å lykkes i dis...
Apekatten Ani Banani hjelper forskere med å studere barns tidlige matematikk-utvikling
Norske og internasjonale forskere ønsker å bruke nettbrett-testen som er utviklet av Læringsmiljøsenteret og UiS. En omf...
Forskningsnyheter
Læringsmiljøsenteret jobber for et trygt og godt læringsmiljø i barnehage og skole, gjennom å forske, undervise og formi...
Dette er oppdragerstilen som fungerer
En bestemt måte å utøve voksenrollen på viser seg bedre enn alle andre i utviklingen hos barn og unge. Den fungerer like...
Hvordan gi førsteklassingene en best mulig skolestart?
En god kommunikasjon mellom barnehage og skole er viktig for at barn som skal begynne på skolen får en god start. – Skol...
Slik kan du hjelpe elever tilbake til skolen
Disse tiltakene kan få elever som sitter hjemme til å komme tilbake på skolebenken.
Blir vi kvitt mobbing og trakassering i barnehagen?
I januar 2021 ble barnehageloven endret. Den nye loven sier at barnehagen skal ha nulltorelanse mot krenkelser, utesteng...
Impact case: Agderprosjektet
Forskere ved UiS har utviklet og testet lekbaserte læringsaktiviteter for barn som går siste året i barnehagen. Det er e...
Mobbing i norske barnehager – en kunnskapsoversikt
Rapporten gir en oppdatert kunnskapsoversikt over erfaringer og forskning om temaet mobbing i norske barnehager.
Korleis kan barnehagen bli betre over tid?
Lokale og nasjonale tiltak skal sikre at barnehagane jobbar aktivt med å bygge kapasitet, både materielt og menneskeleg....
Tilhørighet er viktigere for ungdom med innvandrerbakgrunn enn for andre
For ungdom mellom 10 og 15 år henger tilhørighet sterkt sammen med psykisk helse. Særlig for elever med innvandrerbakgru...
Har barns ferdigheter i barnehagen noe å si for lesing og regning i femteklasse?
Barns selvregulering i barnehagen henger sammen med akademiske ferdigheter senere i skoleløpet. – De voksne hjemme, i ba...
– Guttediskusjonen i skolen er et blindspor
Gutter og jenter har mye mer til felles enn det som skiller dem, ifølge UiS-forsker Dieuwer ten Braak.
Hvordan føles det å bli mobbet 24 timer i døgnet?
Mellom 50 til 90 prosent av dem som blir mobbet digitalt, blir også mobbet tradisjonelt. – Vi har en gruppe elever som a...
Hvordan vet du om barnet ditt går i en god barnehage?
Over 90 prosent av norske barn går i barnehage, men hvordan vet man at barnehagen er god? UiS-forskere svarer på hva som...
Elever ønsker at lærere skal forstå læringsmiljøet med deres øyne
Elever i videregående synes det er fint å bli tatt på alvor og mener kartleggingsverktøyet Spekter kan hjelpe til et bed...
Mindfulness kan dempe stress på skolen
Kunnskap og øvelser i mindfulness kan gjøre at skoleelever takler stress bedre, viser en studie.