Hva kan gjøres for at stipendiater gjennomfører sin doktorgrad på oppsatt tid, med helsen i behold?

Universitetet i Stavanger har som mange andre akademiske organisasjoner, både nasjonalt og internasjonalt, et søkelys på gjennomstrømming og psykisk helse blant stipendiater. Statistikken viser at det å fullføre en avhandling er vanskelig for mange. I en norsk undersøkelse viser det seg at kun 21% av stipendiatene har levert etter fire år, 65% har levert etter 6 år. Seks år etter opptaket på en doktorgrad er det fremdeles 35% som ikke har fullført, og mange av dem kommer aldri til å fullføre (1).
Tall på psykisk helse blant stipendiater er heller ikke lystig lesing, avhengig av undersøkelsene en legger til grunn, ser det ut til at en av tre eller en av fire stipendiater vil utvikle alvorlige psykiske problemer som angst og depresjon i tiden som det tar å fullføre (eller gi opp) sitt doktorgradsarbeid. Internasjonal forskning viser at det er høyt nivå av stress, bekymringer og depresjon blant stipendiater (2), mens det er lite forskning på hvilke organisatoriske og strukturelle betingelser som kan påvirke gjennomstrømming og psykisk helse blant stipendiatene. Dette kan være kvaliteten og opplæring av veiledere, seleksjonsprosedyrer, eller det kan være milepæler som oppstartsseminar, organisering og plassering av stipendiatene i kull og felles lokaler, midtveisevalueringer, kurs i stressmestring og tilbud om hjelp og støtte fra bedriftshelsetjenesten eller andre tiltak.
I en norsk undersøkelse sier 22 % av stipendiaten at de er misfornøyde med egen arbeidssituasjon og 19 % sier de ikke ville valgt akademia igjen (3).
8 av 10 stipendiater sier at de er fornøyde med arbeidsmiljø (4), de som rapporterer at de er minst fornøyde kommer fra humanistiske og samfunnsvitenskapelige disipliner, de rapporterer også ofte at de arbeider alene.
Det er relativt liten grad av forskning på psykisk helse, gjennomstrømning og seleksjon av stipendiater, det ønsker vi i UiS IRN å gjøre noe med.
Vi har derfor startet et forskningsprosjekt hvor målet er å gi svar på hva vi kan gjøre for å få flere stipendiater til å fullføre sitt doktorgradsarbeid med gode resultater og den mentale helsen i behold.
Dette arbeidet er ledet av Kaja Lillelien og arbeidstittelen på første artikkel i dette pågående og viktige forskningsprosjektet heter:
“The Effect of self-perceived Grit in Ph.D. students on work exhaustion and job engagement”
Denne artikkelen tar for seg utfordringene som stipendiater har i doktorgradsløpet sitt. Det kan finnes både individuelle og strukturelle årsaker til disse utfordringene. Strukturelle ressurser handler om å ha tilstrekkelige ressurser tilgjengelig som god veiledning, tilgjengelig informasjon, utstyr, kontorplass og et sosialt støttende arbeidsmiljø.
Individuelle ressurser kan være personlige egenskaper som både evner, kompetanse og kunnskaper. Utholdenhet og engasjement (på engelsk kalt «grit»), selvdisiplin og emosjonell robusthet er personlige egenskaper en kan tenke seg er helt avgjørende for å gjennomføre en doktorgrad, her benytter vi en modell for å måle hvordan «grit» påvirker både jobb utmattelse (burnout) og jobb engasjement blant UiS sine stipendiater.
Generelt har det blitt funnet at psykiske helseproblemer eksisterer betydelig høyere blant stipendiater enn blant den generelle befolkningen med høyere utdanning (5). Med en slik grad av psykiske helseutfordringer blant stipendiatene er kostnadene høye både på individ- og institusjonsnivå, i tillegg til et samfunnsnivå. Blant psykiske helseutfordringer er depresjon en avgjørende utfordring (6).
Tanken bak dette studiet er at våre funn kan gi viktige innspill til hvilken organisatoriske og praktiske tiltak som blir sentrale for at våre stipendiater, og andre stipendiater i UH-sektoren generelt, skal kunne gjennomføre sin doktorgrad med helsen i behold. Vi ønsker også å undersøke hvilke jobb ressurser som kan fungere som buffere mot utmattelse og øke jobb engasjement blant stipendiatene, og hvilken jobb krav som kan være triggere for utmattelse.

Tilbake til forsiden for UiS Institutional Research Network