Å knekke koden for effektiv videokommunikasjon under pandemier handler om å velge riktig budbringer. Eksperter kan innby til tillit, men ikke-eksperter kan påvirke handling. Forskning viser at måten vi presenterer informasjonen på, er nøkkelen.
I løpet av den pågående COVID-19-pandemien har videoer spilt en avgjørende rolle i å nå ut til publikum med helse- og risikoinformasjon. Vi har alle sett helseeksperter, omsorgspersonell og myndighetsfigurer bruke videoer til å formidle viktig informasjon til befolkningen. Men hva skjer egentlig når vi ser på disse videoene, og hvordan påvirker ulike faktorer budskapet vi mottar?
Dette var temaet for en nylig studie som undersøkte hvordan ikke-visuell informasjon påvirker effektiviteten av videokommunikasjon under pandemier. Forskere produserte tolv korte helsekommunikasjonsvideoer som de viste til en stor gruppe deltakere. Målet var å utforske hvordan ulike faktorer i videoene påvirket deltakernes tillit, forståelse, intensjoner og atferd.
I studien ble tre hovedfaktorer tatt i betraktning når videoene ble laget og presentert. Først var det temaet. Forskerne valgte tre forskjellige temaer: eksponentiell vekst av smitte, viktigheten av håndvask og hvordan pandemier belaster helsesystemet. Videre var det kilden til informasjonen. Noen videoer ble presentert av eksperter på feltet, mens andre ble levert av personer uten spesifikk ekspertise. Til slutt var det inkluderingen av en oppfordring til handling – altså en oppfordring til å gjøre noe som respons på videoen.
Budbringeren viktigere enn selve budskapet
Først og fremst viste det seg at temaet i videoene ikke hadde stor innvirkning på deltakernes tillit, forståelse, intensjoner eller atferd. Dette betyr at uavhengig av hva videoen handlet om, påvirket ikke selve emnet i stor grad hvordan vi reagerte på den.
Det som derimot hadde en betydelig innvirkning, var kilden til informasjonen. Når ekspertkilder ble brukt i videoene, økte deltakernes tillit til innholdet med 2.5%. Men overraskende nok hadde videoene levert av ikke-eksperter en positiv effekt på deltakernes atferd med en økning på 5.7% sammenlignet med videoene med ekspertkilder.
En annen viktig faktor var oppfordringen til handling. Når deltakerne ble oppfordret til å handle som respons på videoen, økte tilliten til informasjonen med 4.1%, og forståelsen økte med hele 15%.
Så, hva kan vi lære av dette? Jo, uavhengig av hva videoene handler om, ser det ut til at vi stoler mer på informasjonen når den kommer fra eksperter. Men når det gjelder å påvirke faktisk atferd, er det de uventede, ikke-ekspertholdige videoene som gjør en forskjell. Og husk, når du ser en video som oppfordrer til handling, er sjansen stor for at du både forstår budskapet bedre og føler større tillit til det som blir sagt.
Denne studien gir oss et innblikk i hvordan vi reagerer på pandemirelatert videokommunikasjon, og den minner oss om at flere faktorer spiller inn når vi tar til oss informasjon og bestemmer oss for å handle.
Du kan lese hele artikkelen her:
Tekst: Daniel Adrian Lungu
Førsteforfatter:
Avdeling for kvalitet og helseteknologi
Om studien
Denne studien inngår i forskningsprosjektet COVCOM. Målet med prosjektet var å utvikle effektiv, evidensbasert videokommunikasjon for å formidle kompleks men viktig helseinformasjon om smittsomme sykdommer og pandemier. Studien tar utgangspunkt i spredningen av COVID-19, for å med det lære og forberede samfunnet på og å håndtere også fremtidige pandemier.
Prosjektet er tilknyttet SHARE – Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten.