– Barna våre er i ubalanse

Det er helt uinteressant å snakke om «robuste barn», mener forsker Cecilie Evertsen ved Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger. I stedet snakker hun om «robuste oppvekstmiljø» når hun holder foredrag for foreldre og ansatte i utdanningssektoren.   

– Jeg synes at begrepet «robuste barn» er problematisk. Det er et begrep som lett kan misforstås da det kan tolkes som om robusthet er noe isolert iboende i barnet. Men det kunne ikke vært mer feil med det vi vet i dag, sier hun, og legger til:

– Vi vet mye om hvordan kapasitet for robusthet utvikler seg i individet. Og det er i all hovedsak i samspill mellom et genetisk utgangspunkt og konteksten vi vokser opp i. Derfor er det mer betimelig å snakke om robuste oppvekstmiljø. Det er det vi må satse på. Robuste barn er resultatet av robuste oppvekstmiljø.

– Dagens livsstil er ikke «normal»

Forskeren mener det er på tide å adressere problemet med at mange barn i dag er i ubalanse. Hun mener at både foreldre og utdanningsinstitusjonene rundt barnet må skape oppvekstmiljø som fremmer balanse. Men hvordan hjelpe barn å komme i balanse? Og gjøre oppvekstmiljøene mer robuste?

Ifølge Evertsen er ikke livet og oppvekstmiljøene barn har i dag nødvendigvis «normale» – dersom man ser det fra et evolusjonsperspektiv. Hun kan opplyse om at vi mennesker har noe iboende i oss fra evolusjonen, som best kan forstås som «ikke-forhandlingsbare behov», nemlig: mat, søvn, fysisk aktivitet, utforskning og det å høre til hos noen.

– Dersom du forhandler med disse behovene, vil du mest sannsynlig påvirkes negativt. Men dersom et barn får disse behovene møtt, så vil det meste gå greit og det vil gi god grobunn for å skape robuste oppvekstmiljøer, sier Evertsen, og spesifiserer at hun ikke snakker om barn med lidelser.

Forskeren har dykket ned i hva flere forskere fra forskjellige forskningsfelt på barns utvikling har funnet ut når det gjelder dette temaet. Så har hun satt alle brikkene sammen til et stort «puslespill» for å danne en helhetlig forståelse av barns utvikling.  

– Maten vi spiser er avgjørende

Ifølge forskeren handler den første brikken i dette puslespillet om overlevelse. Vi trenger nemlig mat for å leve, men også for å utvikle oss. Evertsen viser til ny forskning som finner mange spennende sammenhenger med tarmfloraen og vår psykisk helse.

– Ser en til produksjon av serotonin, som er et lykkehormon, så produseres store mengder i tarmen. I tillegg ser det ut som om at store deler av immunforsvaret vårt sitter i tarmen. Så hva vi gir ungene våre av mat, er avgjørende, sier hun, og legger til:

– Det som da er problematisk, er når samfunnet prøver å fortelle oss en annen historie om at alt vi trenger kan trykkes inn i en energibar. Når det egentlig er råvarebasert og variert mat som ser ut til å være er det beste for tarmen vår og samtidig vår psykiske helse og velvære, sier hun (De Filippo, Cavalieri et al. 2010, Milani, Duranti et al. 2017, Rinninella, Raoul et al. 2019, Zhao, Han et al. 2025).

Barn er avhengige av nok søvn

Søvn er en annen viktig bit i puslespillet. For barn er det helt essensielt med nok søvn for å ha et nervesystem og en hjerne i balanse, forteller forskeren. Likevel har søvnproblemer blant barn og unge økt i hele verden. Ny forskning viser også at søvn og skjerm har blitt et stort problem for barn og unge (Carter, Rees et al. 2016).

Longitudinelle studier viser at generell mobilbruk og digitale enheter på soverommet påvirker barns søvnkvalitet negativt. Smarttelefoner på barnerommet, påvirker barn og unges søvnkvalitet, og er assosiert med psykososiale problemer (Bruni, Sette et al. 2015, De Sá, Baião et al. 2023)

– Søvn er avgjørende for barnehjernen og nervesystemets restitusjonsprosess.  Skjermen påvirker oss i mye større grad enn vi først har trodd, sier Evertsen og viser til ny forskning av El-Sheikh and Buckhalt 2015, Walker 2017.

Barn i balanse = robuste barn

En annen brikke i puslespillet når det gjelder disse «ikke forhandlingsbare behovene», er å ha mulighet til å være i bevegelse. Barn opplever verden gjennom hele sanseapparatet sitt. Det betyr at de må få anledning til å bruke kroppen. Trolig mye mer enn de gjør i dag. 

– Selv om vi vet dette, så ser man samtidig at aktivitetsnivået til norske barn synker med 40 prosent i overgangen fra barnehage til skole, og at kun 50 prosent av norske 12-åringer følger helsemyndighetenes anbefalinger om fysisk aktivitet. I tillegg leker ikke barn så ofte ute i naturen lenger, forteller Evertsen.

Forskeren viser at fysisk aktivitet fremmer god psykisk helse (Lundgren, Tigerstrand et al. 2025). Videre viser studier med fokus på barn med ADHD-symptomer at barn som får starte dage dagen med fysisk aktivitet, får økt kapasitet til konsentrasjon og øvrig regulering. Det viser oss hvor viktig bevegelse er for oss mennesker (Vysniauske, Verburgh et al. 2016, Xie, Gao et al. 2021).

– Det ser ut som barn rett og slett er genetisk «prekoda» for å bevege seg og oppleve omverden gjennom hele sanseapparatet, sier hun.

– Vi bør la tankene vandre mye mer

Et annet behov er det å søke stimuli – helst i gruppe. Det handler om å løse komplekse oppgaver, helst ute. Forskeren mener også at det er mulig at det også finnes et annet ikke-forhandlingsbart behov. Innenfor Nevropsykologi ser en på hvilken type stimuli hjernen trenger for å være i balanse. De mener at «tankevandring» er like viktig som at barn får mulighet til å ha et kognitivt stimuli der de konsentrerer seg (Immordino-Yang, Christodoulou et al. 2012, Raichle 2015).

Tankevandring er å la tankene vandre slik at tid og sted forsvinner. Det kan skje i «flow», når barn skal løse kreative og praktiske oppgaver. Eller når de har «ingenting» å gjøre på.

– Akkurat dette med å kjede seg, eller ikke ha noe å gjøre på, er noe vi har mye å gå på i dagens samfunn. Når det ikke foregår noe i barns ytre miljø, kan det skje magiske ting i barnets indre. Det er som om hjernen lader seg, sier Evertsen.

Utenforskap = 15 sigaretter daglig

Et annet «ikke-forhandlingsbasert» behov, er å høre til hos noen spesifikke og i en større flokk. Det er helsefremmende å ha en opplevelse av å høre til, ifølge forskeren.

Men disse «ikke forhandlingsbare behovene» er kanskje ikke ukjente for de fleste. Så hvorfor er det så mange barn i dag som eksempelvis sliter med søvn og ikke får nok bevegelse? Ifølge forskeren er tempoet vi har satt opp i dag samt hva vi fyller dagene med problematisk. Hun mener det er på tide å stille kritiske spørsmål til måten vi har organisert hverdagene våre på i dagens samfunn.

– Jeg mener vi må ta et kritisk blikk på det, og se om det er rom for at barna for lov å navigere seg selv i større grad. Øyeblikk uten stimulering. Gjerne kjede seg litt. Kikke under en stein og stirre ut i lufta, sier Evertsen.

– For å smitte med ro, må du være rolig sjøl

For at barn skal utvikle seg «nevrotypisk» og bli balanserte, så trenger de at disse «ikke forhandlingsbare» behovene blir møtt. Men hvordan kan vi spille på lag med disse behovene? For å svare på dette, viser forskeren til hva som påvirker barnas hjerner og nervesystem. Her inngår ferdigheter som gir barnet en kapasitet til å fokusere og samhandle med andre, og å navigere seg hensiktsmessig.

Foreldre kan ha en viktig rolle her ved å være emosjonelt tilgjengelige for barna sine. Og gi dem reguleringsstøtte, det vil si å hjelpe barna med å regulere følelser og uttrykk. Kvaliteten på gjentakende reguleringsstøtte, påvirker hvordan barn utvikler sin egen reguleringskapasitet. Men det er viktig å være rolig og regulere seg selv før en hjelper barnet, forklarer forskeren.

– For hvis du skal smitte noen med ro, ja, da må du være rolig sjøl. Men å regulere seg selv må ikke forveksles med å ikke la seg berøre av det barnet står i, sier hun.

Du kan «biohacke» barnets nervesystem

Forskeren mener flere foreldre bør bli klar over hvilken makt de har når det kommer til å kunne «biohacke» barnets nervesystem. Ved å gi omsorg og å være nær, så gir du mye stressreduksjon til barnet, men også til deg selv.

– Kjærlig nærhet regulerer nervesystemet – både hos barn og foreldre. Det gjør at kroppen produserer dopamin, dopamin, oksytocin og serotonin, som senker blodtrykk og gjør at pulsen går ned. Og så motvirker det stresshormonene, kortisol og adrenalin, forteller hun.

Forskeren mener det er en misforståelse at barn må bli «røffa opp» for å bli mer robuste.

– Det er ingen evidens som går i den retningen, men vi har andre puslespillbrikker som viser at man ikke kan gi barn for mye av emosjonell nærhet, sier Evertsen, og viser til forskning av Pearson fra 2016).

Positivt stress kan være utviklingsfremmende

Forskeren ser at mange foreldre i dag begrenser barna altfor mye når det kommer til ting de kan gjøre selv. Hun mener også at samfunnet har laget et narrativ om at gode foreldre er de som beskytter barn mot det meste av fysiske skader. Det har medført at barn i liten grad får drive med risikofylt lek som lekeslåssing, eller å klatre i trær.

– Vi er livredde for at barna skal skade seg fysisk, men så er det «Las Vegas» på skjerm. Det er et paradoks uten sidestykke dersom vi går i dataene og ser på hva som driver menneskelig utvikling, sier Evertsen.

Hun viser til at studier har vist at risikofylt lek faktisk kan være beskyttende mot symptomer på angst. Ved at barna får drive risikofylt lek, kan det gi dem en erfaring med at positivt stress kan være bra.

– La barn og unge få øve seg på analoge samspill

Forskeren mener at løsningen for å sørge for at barna våre er i balanse, er å la de få de ikke forhandlingsbare behovene møtt. Som forelder er det viktig å være emosjonelt tilgjengelig og la barna gjøre ting selv i større grad. I tillegg bør barn og unge være mer ute og kjede seg mer, sier forskeren.

– Sørg for skjermfrie måltider sammen med familien slik at de øver seg på analoge samspill. Gi dem muligheten til å forholde seg til å kommunisere «face to face». Lær dem å bidra i hjemmet. Å få bidra i egen flokk, gir dem en følelse av at det er behov for dem – fellesskapet trenger dem. Det gir dem selvtillit og en opplevelse av at deres bidrag betyr noe, sier hun.

Tekst: Maria Gilje Strand
Begge foto: Elisabeth Tønnessen/UiS

Referanser:

Bruni, O., et al. (2015). "Technology use and sleep quality in preadolescence and adolescence." Journal of clinical sleep medicine 11(12): 1433-1441.

Carter, B., et al. (2016). "Association Between Portable Screen-Based Media Device Access or Use and Sleep Outcomes: A Systematic Review and Meta-analysis." JAMA Pediatrics 170(12): 1202-1208.

                Sleep is vital to children’s biopsychosocial development. Inadequate sleep quantity and quality is a public health concern with an array of detrimental health outcomes. Portable mobile and media devices have become a ubiquitous part of children’s lives and may affect their sleep duration and quality.To conduct a systematic review and meta-analysis to examine whether there is an association between portable screen-based media device (eg, cell phones and tablet devices) access or use in the sleep environment and sleep outcomes.A search strategy consisting of gray literature and 24 Medical Subject Headings was developed in Ovid MEDLINE and adapted for other databases between January 1, 2011, and June 15, 2015. Searches of the published literature were conducted across 12 databases. No language restriction was applied.The analysis included randomized clinical trials, cohort studies, and cross-sectional study designs. Inclusion criteria were studies of school-age children between 6 and 19 years. Exclusion criteria were studies of stationary exposures, such as televisions or desktop or personal computers, or studies investigating electromagnetic radiation.Of 467 studies identified, 20 cross-sectional studies were assessed for methodological quality. Two reviewers independently extracted data.The primary outcomes were inadequate sleep quantity, poor sleep quality, and excessive daytime sleepiness, studied according to an a priori protocol.Twenty studies were included, and their quality was assessed. The studies involved 125 198 children (mean [SD] age, 14.5 [2.2] years; 50.1% male). There was a strong and consistent association between bedtime media device use and inadequate sleep quantity (odds ratio [OR], 2.17; 95% CI, 1.42-3.32) (P < .001, I2 = 90%), poor sleep quality (OR, 1.46; 95% CI, 1.14-1.88) (P = .003, I2 = 76%), and excessive daytime sleepiness (OR, 2.72; 95% CI, 1.32-5.61) (P = .007, I2 = 50%). In addition, children who had access to (but did not use) media devices at night were more likely to have inadequate sleep quantity (OR, 1.79; 95% CI, 1.39-2.31) (P < .001, I2 = 64%), poor sleep quality (OR, 1.53; 95% CI, 1.11-2.10) (P = .009, I2 = 74%), and excessive daytime sleepiness (OR, 2.27; 95% CI, 1.54-3.35) (P < .001, I2 = 24%).To date, this study is the first systematic review and meta-analysis of the association of access to and the use of media devices with sleep outcomes. Bedtime access to and use of a media device were significantly associated with the following: inadequate sleep quantity, poor sleep quality, and excessive daytime sleepiness. An integrated approach among teachers, health care professionals, and parents is required to minimize device access at bedtime, and future research is needed to evaluate the influence of the devices on sleep hygiene and outcomes.

De Filippo, C., et al. (2010). "Impact of diet in shaping gut microbiota revealed by a comparative study in children from Europe and rural Africa." Proceedings of the National academy of sciences 107(33): 14691-14696.

De Sá, S., et al. (2023). "The influence of smartphones on adolescent sleep: A systematic literature review." Nursing Reports 13(2): 612-621.

El-Sheikh, M. and J. A. Buckhalt (2015). "Ii. Moving sleep and child development research forward: priorities and recommendations from the srcd-sponsored forum on sleep and child development." Monogr Soc Res Child Dev 80(1): 15-32.

                Prevalent in typically developing children, insufficient or poor-quality sleep are matters of public health concern. Programmatic studies of the predictors and sequelae of sleep are increasing rapidly and yielding novel research paradigms that explicate connections between sleep, family processes, and child development within the sociocultural milieu. In an SRCD-sponsored Forum, established researchers and junior scholars from disparate areas of inquiry (e.g., Pediatrics; Public Health; Psychology; Anthropology) convened. An overarching goal of the Forum was to promote dialogue and collaborations, identify pivotal areas in the study of typically developing children's sleep, and integrate knowledge of sleep and child development across disciplines toward making conceptual advances about the ways that sleep and waking behaviors are intertwined. In addition to conceptual advances, a second goal focused on the need for methodological advances, including contemporary approaches and tools in the measures and analyses of sleep to help accelerate the pace and enhance the quality of research in this interdisciplinary field.

Immordino-Yang, M. H., et al. (2012). "Rest is not idleness: Implications of the brain’s default mode for human development and education." Perspectives on psychological science 7(4): 352-364.

Lundgren, O., et al. (2025). "Impact of physical activity on the incidence of psychiatric conditions during childhood: a longitudinal Swedish birth cohort study." British Journal of Sports Medicine 59(14): 1001-1009.

Milani, C., et al. (2017). "The first microbial colonizers of the human gut: composition, activities, and health implications of the infant gut microbiota." Microbiology and molecular biology reviews 81(4): 10.1128/mmbr. 00036-00017.

Pearson, H. (2016). The life project: The extraordinary story of 70,000 ordinary lives, Catapult.

Raichle, M. E. (2015). "The brain's default mode network." Annual review of neuroscience 38(1): 433-447.

Rinninella, E., et al. (2019). "What is the healthy gut microbiota composition? A changing ecosystem across age, environment, diet, and diseases." Microorganisms 7(1): 14.

Vysniauske, R., et al. (2016). "The Effects of Physical Exercise on Functional Outcomes in the Treatment of ADHD: A Meta-Analysis." Journal of attention disorders 24(5): 644-654.

Walker, M. (2017). Why we sleep: Unlocking the power of sleep and dreams, Simon and Schuster.

Xie, Y., et al. (2021). "Effectiveness of physical activity intervention on ADHD symptoms: a systematic review and meta-analysis." Frontiers in psychiatry 12: 706625.

Zhao, Y., et al. (2025). "Data-driven approach to understand associations between dietary patterns, sleep problems, and mental health in adolescents." Sleep Health.