Lærerens lederskap er den viktigste faktoren for hvordan klassemiljøet blir.

I enhver gruppe som er sammen over tid, vil det utvikles et sosialt fellesskap som får visse kjennetegn. Det dannes et sosialt mønster. Dette skjer også i skoleklasser. For en lærer kan det være utfordrende å vite hvordan man skal bygge opp et godt mønster, og eventuelt bryte et dårlig et.
Dette har forskere ved Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger (UiS), jobbet med over lengre tid. De har utviklet modeller og opplæringsmateriell som lærere kan bruke for å mestre god klasseledelse.
– Hva vil lærere at skal prege klassen sin? Lærere må etablere klassen som læringsfellesskap og bli leder av dette fellesskapet, sier Grete Sørensen Vaaland.
Hun er førsteamanuensis ved Læringsmiljøsenteret, UiS, og har jobbet mye med å gi opplæring og veiledning i god klasseledelse til lærere.
Se for deg hvordan du vil at klassen skal være
I arbeidet med dette, har Vaaland brukt en modell som er utviklet av kollega Erling Roland. Denne modellen kan lærere bruke til å analysere og planlegge ledelse av klassen. På den måten kan de jobbe frem et godt sosialt mønster.
– Tenk på hva som skal kjennetegne klassen om for eksempel tre måneder. Da vil det være lettere å se hvordan man med små skritt skal gå i den retningen, sier Vaaland.
Mønstre dannes nokså raskt i en ny klasse
I en skoleklasse vil elevene med tiden skape forventninger til hverandre. Samtidig vil de også danne forventninger til gruppefellesskapet, til læreren og ikke minst vil elevene danne seg et bilde av hva de tror andre forventer av dem.
– Denne prosessen er særlig intens når klassen er ny. Når mønsteret først er etablert, er det ganske stabilt, sier Vaaland.
Klassen som sosialt system danner et miljø for eleven, dette gir muligheter og begrensninger for hvordan eleven kan ha det i klassen. Noen klasser får et inkluderende og støttende felleskap, mens andre vil bære preg av utrygghet, konkurranse og latterliggjøring.
Lærerens lederskap er avgjørende for om klassen får et inkluderende felleskap eller ikke, mener Vaaland.
For sårbare elever er det ekstra viktig at klassen blir en trygg og støttende base. Den enkelte læreren kan være en uvurderlig støtte for en sårbar elev. Det kan skje gjennom lærerens relasjon til eleven og tilrettelegging for eleven.
Hvilke elever som går i klassen gir noen føringer, men den viktigste enkelt-faktoren er læreren og det lederskap læreren utøver.
Autoritet må fortjenes
For å kunne lede en klasse, må læreren ha autoritet. Og med autoritet følger makt. Men for at det kan kalles autoritet, er det spesielle krav til makten, ifølge Vaaland.
– Autoritet tvinger ikke, men er tilslutning basert på tillit. I klasserommet vil autoriteten være avhengig av lærerens legitimitet, elevenes samtykke og et system av felles mål, verdier og normer, sier forskeren.
Så lenge læreren leder innenfor rammen av de målene og verdiene som elevene har sluttet seg til, kan de oppleve læreren som en legitim representant for et legitimt system. Autoritet refererer altså til lærerens rett til å sette standarder og sannsynligheten for at elevene vil følge lærerens ledelse. Sannsynligheten øker med gode relasjoner mellom lærer og elev.
Læreren må kunne faget og ha orden på undervisningen
Dersom man er usikker på om man har tillit og autoritet, gir Vaaland noen eksempler på praktiske virkemidler lærere kan bruke for å etablere seg som leder i klassen.
– For at eleven skal ha en grunn til å gi læreren tillit som fagperson, må læreren kunne faget. I tillegg må læreren være synlig, vise respekt, utøve kontroll og ha orden på undervisningen sin og på det som foregår i klasserommet, sier hun.
Særlig i oppstarten av arbeidet med en ny klasse er det viktig at læreren er bevisst på dette med å etablere lederrolle.
Læreren kan påvirke både enkeltelever og klassen gjennom å bruke tid på å bygge relasjoner. Dette er en nøkkel til suksess som klasseleder, sier Vaaland.
– Dyktige lærere ser etter anledninger til å bygge og vedlikeholde relasjoner til elevene. De benytter både planlagte anledninger og slike som oppstår spontant, og relasjonsbyggingen integreres i det faglige arbeidet.
Balanser mellom krav og støtte
Læreren får større gjennomslagskraft både for å motivere, støtte og korrigere eleven når relasjonen er positiv. Men hvordan skape en god relasjon?
– Læreren kan for eksempel vise anerkjennelse og interesse, gi ros og støtte samtidig som hun eller han stiller krav til eleven, sier Vaaland.
En god leder er flink til å balansere forholdet mellom krav og støtte.
– Hva som er god balanse må selvsagt relateres til hvem eleven er, og jo bedre man kjenner og forstår eleven, jo bedre leder kan man være for han eller henne, sier Vaaland.
Læreren kan påvirke forholdet mellom elevene
Forholdet elevene har til hverandre, er også viktig i klassen. Lærerens ledelse påvirker elevenes forhold seg imellom.
– Når læreren har gode relasjoner til hver enkelt elev, representerer læreren en positiv fellesreferanse for elevene, og dette bidrar til positive holdninger elevene imellom. Denne effekten går man glipp av i klasser der læreren ikke lykkes med eller ikke prioriterer å jobbe for positive individuelle relasjoner, sier hun.
Samarbeid i par og grupper er eksempler på anledninger til å påvirke relasjoner i klassen. En god lærer bruker dette aktivt.
Viktig med «vi-følelsen»
Vi-følelsen, felles-identiteten og det kollektive ansvaret utvikles gjennom at hver av medlemmene i klassen har et forhold til noen felles referanser.
– For at en gruppe skal fungere godt, må gruppa ha noe som binder medlemmene sammen. Handlinger er fellesreferanser som vil fungere som lim innad i klassen. Alle typer felles handlinger vil i prinsippet ha denne funksjonen, men ikke all felles atferd er ønskelig, sier Vaaland.
Spill, leker og samarbeidsprosjekter kan bidra til å skape samhold.
Vaaland anbefaler lærere å starte med rutiner for hvordan klassen skal gjøre det i forskjellige situasjoner. Dette er gjerne rutiner som gjentas i løpet av uka, for eksempel regler som er viktige for å sikre effektivitet og god produksjon i gruppa.
Elever med sterk sosial posisjon blir gjerne trendsettere
Det vil utvikle seg normer i en gruppe. Normer styrer forventningene mellom elevene og blir en målestokk som atferd blir vurdert mot.
– Noen klasser blir slik at den atferden som belønnes med inkludering i fellesskapet er i samsvar med skolens normer. Andre klasser kan fungere slik at man taper sosialt på å opptre slik læreren ønsker. Noen klasser utvikler normer som sier at man ikke må være for ivrig med skolearbeid, gjerne presse tidsfrister og være på hogget, sier hun.
Det er gjerne noen få elever med sterk sosial posisjon som blir trendsettere og får stor innflytelse på hva man skal mene og hva som skal til for å være populær i klassen. Som leder i klassen vil det være klokt å ta regien på dannelsen av kollektive forestillinger og sørge for at disse blir hensiktsmessige for det arbeidet som skal gjøres i klassen.
Det vil si å skape mentale fellesreferanser som fremmer læringsinnsats, vennlighet, samarbeid og toleranse, forklarer forskeren.
Skrevet av: Maria Gilje Strand
Referanser
Roland, E. (1998). Elevkollektivet. Stavanger: Rebell forlag
Vaaland, G. S. (2011). God start – utvikling av klassen som sosialt system. I: U. V. Midthassel, E. Bru, S. K. Ertesvåg & E. Roland (Red.): Tidlig intervensjon og systemrettet arbeid for et godt læringsmiljø, (pp.18-33). Oslo: Universitetsforlaget.
Denne artikkelen er også publisert på forskning.no.
Les flere forskningsartikler fra senteret
Elever med konsentrasjonsvansker opplever mindre læringsstøtte
Ny forskning viser at elever som rapporterte om manglende konsentrasjon også opplevde liten grad av læringsstøtte fra læ...
Høyere kvalitet i forskning på kvalitet i barnehagen
En ny, systematisk kunnskapsoversikt fra Kunnskapssenter for utdanning og Læringsmiljøsenteret har undersøkt hvilke side...
Tydelig sammenheng mellom prestasjonsorientert klima og emosjonelle problemer
Ungdom i videregående skole forteller om en økning av problemer som kan stamme fra stress på skolen.
Hvordan kan læreren fremme tilhørighet i flerkulturelle klasser?
For å oppleve tilhørighet må elevene føle seg trygge i klassen. Men hvordan får man det til, og hvilken rolle har lærere...
Oversikt over nordisk forskning om inkludering i skolen viser stor variasjon
En systematisk kartlegging av nordisk forskning på inkludering av elever med særskilte behov, utarbeidet av Kunnskapssen...
Podkast for deg som jobber i barnehage eller skole
Hvis du er opptatt av at barn og unge skal ha et trygt og godt læringsmiljø, er Læringsmiljøsenterets podkast noe for de...
Forskere mener små barn bør lære å tenke kritisk
Ved å svare på åpne spørsmål lærer barna i barnehagen en ferdighet som er viktig også når de blir voksne.
En god sofakrok kan faktisk føre til mer høytlesing
Tidligere forskning konkluderer med at lesing er viktig for barn og deres utvikling, men hva med foreldrene? Hva tenker ...
Kva vil det seie å vere eit «normalt barn» i barnehagen?
Ein forskar kan seie det slik: Eit normalt barn er eit rasjonelt barn som tenkjer fornuftig og kontrollerer tankane, kje...
Hvordan få til kollektiv profesjonell læring blant lærere?
En ny studie viser at det er en vei å gå for skoler når det gjelder å tilrettelegge for kollektive profesjonelle lærings...
– Skulerådgjevarane har ei nesten umogleg oppgåve
Norske skular har ulik praksis for elevane sitt tilbod om rådgjeving. – Retningslinene for tilbodet må verte tydelegare,...
Voksne som krenker barn på skolen – et globalt problem
Over hele verden finnes det barn som blir utsatt for mobbing av voksne på skolen. Disse elevene kan også ha økt risiko f...
Foreldre er lite fornøyde med skolens oppfølging i mobbesaker
Innvandrerforeldre var likevel mer fornøyde enn etnisk norske foreldre, ifølge en studie. – Kanskje forventer de mindre ...
Mobber selv om de vet at det er galt – skolenes tiltak virker ikke
Elever som mobber andre vet at det de gjør er galt, men bruker moralsk frakobling for å unngå å håndtere de negative føl...
Hva er det som svikter når elever vurderer å slutte på skolen?
Ny studie fra Læringsmiljøsenteret ser nærmere på prosessen hos videregående-elever som tenker på å slutte.
«One size does not fit all»: Kompetanseutvikling av lederskap i klasserommet bør differensieres
En ny studie fra Læringsmiljøsenteret viser stor variasjon i læringsstøtten til elever på ungdomstrinnet. Resultatene in...
Hvor inkluderende er egentlig innføringsklasser og lignende språktiltak for nyankomne elever?
Forskere ved Læringsmiljøsenteret har sett nærmere på språklæringstiltakene for nyankomne elever og stiller seg noe krit...
«Kurs» i førstehjelp med Henry-dukken var effektiv læring for barnehagebarn
Studie fra Læringsmiljøsenteret viser at barn som deltok i Henry-opplegget ble mer i stand til å håndtere mindre skader ...
Elevers tro på å mestre læringsaktiviteter i skolen er forbundet med sosiale og emosjonelle kompetanser
Spesielt interessant er det at elevenes emosjonsregulering har en klar sammenheng med mestringstro. Dette ser ut til å v...
Land som gjør det bra i PISA-undersøkelsen har én ting felles: Høy grad av likestilling
Det mest gjennomgående ved land som er «skolevinnere» er hvor likestilt kjønnene i befolkningen er. Forsker Janine Campb...
Derfor er implementeringsteori viktig i utdanningsforskning
Endringsarbeid i barnehage og skole er ofte krevende. Implementeringsteori kan være en nyttig ressurs for å lykkes i dis...
Apekatten Ani Banani hjelper forskere med å studere barns tidlige matematikk-utvikling
Norske og internasjonale forskere ønsker å bruke nettbrett-testen som er utviklet av Læringsmiljøsenteret og UiS. En omf...
Forskningsnyheter
Læringsmiljøsenteret jobber for et trygt og godt læringsmiljø i barnehage og skole, gjennom å forske, undervise og formi...
Dette er oppdragerstilen som fungerer
En bestemt måte å utøve voksenrollen på viser seg bedre enn alle andre i utviklingen hos barn og unge. Den fungerer like...
Hvordan gi førsteklassingene en best mulig skolestart?
En god kommunikasjon mellom barnehage og skole er viktig for at barn som skal begynne på skolen får en god start. – Skol...
Slik kan du hjelpe elever tilbake til skolen
Disse tiltakene kan få elever som sitter hjemme til å komme tilbake på skolebenken.
Blir vi kvitt mobbing og trakassering i barnehagen?
I januar 2021 ble barnehageloven endret. Den nye loven sier at barnehagen skal ha nulltorelanse mot krenkelser, utesteng...
Impact case: Agderprosjektet
Forskere ved UiS har utviklet og testet lekbaserte læringsaktiviteter for barn som går siste året i barnehagen. Det er e...
Mobbing i norske barnehager – en kunnskapsoversikt
Rapporten gir en oppdatert kunnskapsoversikt over erfaringer og forskning om temaet mobbing i norske barnehager.
Korleis kan barnehagen bli betre over tid?
Lokale og nasjonale tiltak skal sikre at barnehagane jobbar aktivt med å bygge kapasitet, både materielt og menneskeleg....
Tilhørighet er viktigere for ungdom med innvandrerbakgrunn enn for andre
For ungdom mellom 10 og 15 år henger tilhørighet sterkt sammen med psykisk helse. Særlig for elever med innvandrerbakgru...
Har barns ferdigheter i barnehagen noe å si for lesing og regning i femteklasse?
Barns selvregulering i barnehagen henger sammen med akademiske ferdigheter senere i skoleløpet. – De voksne hjemme, i ba...
– Guttediskusjonen i skolen er et blindspor
Gutter og jenter har mye mer til felles enn det som skiller dem, ifølge UiS-forsker Dieuwer ten Braak.
Hvordan føles det å bli mobbet 24 timer i døgnet?
Mellom 50 til 90 prosent av dem som blir mobbet digitalt, blir også mobbet tradisjonelt. – Vi har en gruppe elever som a...
Hvordan vet du om barnet ditt går i en god barnehage?
Over 90 prosent av norske barn går i barnehage, men hvordan vet man at barnehagen er god? UiS-forskere svarer på hva som...
Elever ønsker at lærere skal forstå læringsmiljøet med deres øyne
Elever i videregående synes det er fint å bli tatt på alvor og mener kartleggingsverktøyet Spekter kan hjelpe til et bed...
Mindfulness kan dempe stress på skolen
Kunnskap og øvelser i mindfulness kan gjøre at skoleelever takler stress bedre, viser en studie.
Læring for livet
I Læring for livet setter vi søkelys på aktuelle tema innenfor barnehage- og skolefeltet. Forskere, fagpersoner og praks...
Kan personlige bøker være bra for barns lesing?
Selv om personlige bøker er stort i mange land, er konseptet nytt her til lands. Men kan det bidra til å støtte barns le...