Hopp til hovedinnhold

– Det kommunale trykket på prøver i skolen må dempes

De færreste prøvene i skolen kommer fra nasjonalt hold, men fra kommuner og skoler. Det kommunale prøvetrykket må dempes, og prøvene må i større grad føre til læring, var ett av budskapene fra Lesesenterets paneldebatt under Arendalsuka.

Publisert: Endret:

to kvinner og to menn står bak hver sine bord i et møterom
Kunnskapsminister Tonje Brenna, stortingsrep. Margret Hagerup, lektor Jørg Arne Jørgensen og leder Steffen Handal i Utdanningsforbundet deltok i diskusjonen under Arendalsuka. (Professor Per Henning Uppstad og programleder Marte Spurkland er ikke med på bildet.)

Under Arendalsuka 2022 arrangerte Lesesenteret paneldebatten "Hvem bestemmer over prøvene?". I panelet var Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap), leder Steffen Handal i Utdanningsforbundet, lektor og kommentator Jørg Arne Jørgensen, stortingsrepresentant Margret Hagerup (H) og professor Per Henning Uppstad, Lesesenteret. Diskusjonen var ledet av programleder Marte Spurkland.

Uppstad åpnet seansen med et innlegg der han viste til at de obligatoriske prøvene fra Utdanningsdirektoratet er få, og i antall ikke nok til å alene forårsake prøvetrykket som frustrerer mange lærere. Han var imidlertid opptatt av at man må ta på alvor lærernes opplevelser.

Les hele Uppstads åpningsinnlegg eller se hele diskusjonen på Lesesenterets Facebookside.

Mange prøver utenfor nasjonal kontroll

– Vi må spørre oss om hva denne frustrasjonen er et utrykk for. Hurdalsplatformen snuser på dette spørsmålet gjennom å sette eit mål om å gjennomgå det nasjonale kvalitetssystemet "med sikte på å redusere antall prøver". Men i skolen i dag brukes et vell av prøver som ikke inngår i det nasjonale kvalitetssystemet, og derfor er utenfor nasjonal kontroll, påpekte Lesesenteret-forskeren.

Å redusere de nasjonale prøvene vil derfor ha lite å si for å dempe på prøvetrykket, la han frem.

– Det eneste man oppnår da, er at vi får enda færre prøver som faktisk har dokumentert kvalitet.

(Saken fortsetter under bildet.)

søylediagram
Prosentandel av norske skolers rapporterte leseprøver (Arnesen et.al. 2018)

Forslag til ideologi rundt prøver

Uppstad mener at vurderingsverktøy har blitt stadig viktigere for rene dokumentasjonsformål, i stedet for vurdering

for læring.

– Har vi et prøveregime, eller har vi et dokumentasjonsregime?

Han benyttet anledningen til å spørre om ikke tiden er inne for en klarere ideologi rundt prøver, som man så kan bygge vurderingskriteriene rundt, og bygge vurderingskriteriene rundt denne.

– En slik ideologi kan for eksempel handle om at vurdering først og fremst skal fremme læring, at vi skal ha så få formelle vurderingssituasjoner som mulig – og at det altså skal handle om læring, og at vurderingssituasjoner skal fremme lærelyst. Det siste står riktignok i vurderingsforskriften, men det er jo ikke gjort så mye med det, hevdet Uppstad.

Har vi et prøveregime, eller har vi et dokumentasjonsregime?

Per Henning Uppstad

Brenna: – Vi må lempe noe ut av skolen

Kunnskapsminister Tonje Brenna startet sin Arendalsuke med debatten om prøver. Hun pekte på at prøvene gir et øyeblikksbilde, og ikke forteller alt verken om hele eleven eller om hele den faglige forståelsen. Hun påpekte at prøveutvalget skal se på totaliteten av tester, prøver og målinger, på grunn av alle dilemmaene.

Statsråden minnet også om at det som måles i skolen, også styrer hvor man gir ressurser. 

– Det vi politisk må spørre er: Når vi stadig lemper nye krav i skolen, hva skal ut? År etter år har vi lempa inn, og det er kanskje på overtid å lempe ut, slik at lærerne har frihet til å gjøre jobben sin, sa Brenna.

Hun minnet også om at det viktigste med prøvene er bedre læring for elevene.

Utdanningsforbundet: Det kommunale prøvetrykket er størst

Dersom noe må lempes ut av skolen, er det i så fall det kommunale prøvetrykket, var innspillet fra Utdanningforbundets leder Steffen Handal. Han ga støtte til Uppstad, og minnet om at kommunenes betydning også ble tydelig i Tidsbruksutvalgets rapport om tidsbruk i grunnskolen allerede i 2009.

– Jeg ville gått løs på det kommunale trykket. Det er det som er størst, og det er der problemet oppstår. Kommunene fyller opp med mer prøver, kartlegging og rapportering, for å sikre at elevene i kommunen gjør det bra. Prøvene gir styringsinformasjon jeg forstår kommunene er på jakt etter. Men det er nesten umulig å lage prøver som både fanger det behovet, og som samtidig gir elever og lærer den informasjonen de trenger for å gjøre undervisningen bedre. Vi trenger begge deler, men vi trenger få prøver som bare er for styringen, sa Handal.

Det første elevene møter når de skal lære noe, er vurderingskriterier og kompetansekrav.

Jørg Arne Jørgensen

– For mye evaluering går på bekostning av faglig entusiasme

Jørg Arne Jørgensen har vært lærer i Stavanger i mange år, og engasjert seg i diskusjonen om stadige evalueringer. Han opplever at fokuset på prøver går på bekostning av elevenes interesse for fagene.

– Det første elevene møter når de skal lære noe, er vurderingskriterier og kompetansekrav. Så er det et bankende kjør med evalueringer, prøver, egenevalueringer, halvårsrapporter ... Signalet er at karakteren er det viktigste målet på skolen. Elever høster karakterer, og glemmer det de har lært.

– «Vurderer» er nesten en mer dekkende tittel enn «lærer» nå

Jørgensen tok til orde for at prøver i seg selv ikke nødvendigvis fører til at elevene lærer mer.

– Grisen blir ikke feitere jo oftere man veier den, som det heter. Og alt som dreier seg om evalueringer tar voldsomt mye tid. Det er nesten en mer dekkende yrkestittel etter hvert –  «vurderer» snarere enn lærer. Færre evalueringer og færre dokumentasjonskrav – der kan man kutte.

Også Handal utfordret panelet på hvorvidt prøvene som styringsverktøy har ført til at elevene lærer mer.

– Nå har vi holdt på med dette i 20-25 år. Blir det bedre? Blir elevene smartere, blir undervisningen bedre, lærer elevene mer enn før? Det er vanskelig å sammenligne prøvene, men elevene ligger omtrent på samme nivå. Jeg synes vi skal spørre lærerne hva de trenger. De kommer ikke til å si at de ikke trenger prøver, men de trenger prøver som kan hjelpe elevene til å lære mer. Alt det andre kan ut, var Utdanningsforbundets leder klare budskap.

Mann med grønn t-skjorte og kvinne med kjole
Per Henning Uppstad og Marte Spurkland.

Prøver er et viktig styringsverktøy

Samtidig er styringsverktøyet viktig for både skoleeiere og foreldre, påpekte Margret Hagerup fra Høyres stortingsgruppe og utdannings- og forskningskomiteen.

– Det er ingen tvil om at man trenger styringsverktøy. Foreldre vil vite hvordan elevene gjør det. Skolene sier de bruker de for å treffe tiltak og få kunnskap om kvaliteten på undervisningen. Men prøvene må brukes etter intensjonen, og det må være god sammenheng mellom læreplaner og prøvene. Etter hvert kommer jo også adaptive prøver, som tilpasser seg elevene på den enkeltes nivå.

Hagerup viste til Oslo-skolen, som er kjent for å ha hatt en god utvikling.

– Oslo-skolen har klart å løfte de svakeste elevene opp, og det hadde vi ikke klart uten et måleregime, sa hun.

Handal utfordret imidlertid dette bildet:

– Historien om Oslo-skolen er veldig tabloid, og handler om testing og kartlegging. Det som ikke fortelles, er at det har vært satset på etter- og videreutdanning og skoleledelse i mange år, som aldri blir en del av fortellingen, sa han.

Synet på barnet

Utdanningsforbundet-lederen la frem at prøvetrykket også handler om samfunnets syn på barnet.

– I sin doktorgrad har Jon Kaurell sett på nasjonalpolitiske dokumenter, og finner at dyrker frem det han kaller for «det potensielle barnet». Hvis vi som står rundt barnet gjør alt riktig, så vil barnet nå sitt ultimate potensial, og det vil gå oss alle godt. Det er en ganske skummel måte å tenke på barndom på. Vi som står rundt tror vi vet hva som er best for barndommen, og hvis barnet mislykkes, hvem er det da å skylde på annet enn seg selv? I dag ser vi at flere barn internaliserer problemene sine. Dette må vi ta hensyn til når vi bygger systemet i skolen, understreket Handal.

– Det er mye ideologi i det du sier der, kommenterte Uppstad, og viste til sitt avspark for diskusjonen, der han etterlyste en prøve-ideologi.

– Hvis vi tar vurderingsforskriften på alvor, at den skal fremme lærelyst, og tok den på alvor, da ville det vært en uhyre sterk ideologi.

Se hele debatten på Lesesenterets Facebookside.

Referanse: Anne Arnesen, Johan Braeken, Terje Ogden & Monica Melby-Lervåg (2019) Assessing Children’s Social Functioning and Reading Proficiency: A Systematic Review of the Quality of Educational Assessment Instruments Used in Norwegian Elementary Schools, Scandinavian Journal of Educational Research, 63:3, 465-490, DOI: 10.1080/00313831.2017.1420685

Omtalt i saken:

Professor
51831268
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora

Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking