Kartleggingsprøvene i lesing

Nye kartleggingsprøver på 3. trinn

– Det er en helt ny generasjon kartleggingsprøver vi lanserer nå. De er digitale, mer treffsikre, og ikke minst har vi lagt stor vekt på at prøvene skal være kjekkere å gjennomføre enn de gamle. Målet er faktisk at elevene skal ha lyst til å ta kartleggingsprøvene, sier førsteamanuensis Bente Rigmor Walgermo ved Lesesenteret.

Siden 2018 har hun vært prosjektleder for de nye kartleggingsprøvene i lesing for barnetrinnet. Nå gleder hun seg over å endelig kunne rulle ut de nye tredjetrinnsprøvene fra høsten 2022, som kommer i uke 40.
Kartleggingsprøvene for første trinn kommer til våren.

Obligatorisk på 3. trinn, valgfritt på 1. trinn

Kartleggingsprøvene i lesing undersøker om elevene har forventede ferdigheter i ordlesing, tekst- og setningslesing, staving og språkforståelse. Tidligere har kartleggingsprøvene i lesing vært obligatoriske på våren i 1., 2. og 3. klasse. Nå er dette endret, og fra skoleåret 2022/23 vil det bare være to prøver: En valgfri prøve våren på 1. trinn og en obligatorisk prøve høsten på 3. trinn.

– Selv om førstetrinnsprøven blir valgfri, så anbefaler vi at den blir gjennomført. Kartleggingsprøvene gir viktig informasjon om de elevene som trenger ekstra oppfølging for å bli gode lesere. Vi vet fra en rekke studier at det er helt avgjørende å gi denne hjelpen så tidlig som mulig, sier Walgermo.

Alle elever skal ha en god mestringsopplevelse, uavhengig av hvilket nivå de er på.

Hun understreker allikevel at det er viktig at prøven for første trinn gjennomføres når elevene er blitt introdusert for alle bokstavene i undervisningen.

–  Elevene må ha fått sjanse til å lære alle bokstavene før vi kan teste om de følger normal utvikling i lesing.  

5500 elever har vært med å utvikle nye kartleggingsprøver

Hun understreker at de nye prøvene er helt annerledes enn de gamle prøvene som elevene gjennomførte på papir.

– Vi har prøvd ut alt i mange runder, fra oppgaver i delprøvene til designet, med over 5500 norske elever. Elever og lærere har gitt veldig nyttige tilbakemeldinger underveis i prosessen, som vi har tatt med oss i utviklingsarbeidet, før vi har testa det ut på nytt. Det betyr at de prøvene som blir presentert for elevene nå, er skikkelig gjennomprøvd av norske første- og tredjeklassinger. Vi setter stor pris på denne hjelpen, sier hun.

Skal være motiverende å gjennomføre kartleggingsprøvene

Lesesenteret-forskeren er ekstra opptatt av at elevene skal ha en god opplevelse som mulig når de må gjennomføre prøver.

– For elever som strever kan det være demotiverende å ta prøver som de opplever at de ikke får til. Dette har vært veldig viktig for oss å unngå. Alle elever skal ha en god mestringsopplevelse, uavhengig av hvilket nivå de er på.

For å få til det, er det er lagt vekt på å utvikle oppgaver til prøven som både skal være treffsikre og kjekke å jobbe med. I tillegg er prøvene «adaptive», som betyr at elevene vil rutes ulike veier gjennom prøven. Dette bestemmes av om elevene svarer rett eller galt på oppgavene underveis. Adaptiviten sørger for at elevene vil oppleve et visst nivå av mestring.

Det er veldig viktig at arbeidet med å følge opp de elevene som får bekymringsfulle resultater på kartleggingsprøven, starter så tidlig som mulig etter at prøven er gjennomført.

Har lyttet til elever og lærere i å utvikle nye prøver

For å lage meningsfulle og engasjerende oppgaver, har prøveutviklerne på Lesesenteret lyttet til tilbakemeldinger om hva elevene syntes om de gamle kartleggingsprøvene.  

– For eksempel ble det rapportert at staveprøven var kjedelig og umotiverende. Derfor har vi denne gangen laget en staveprøve der elevene skal hjelpe en gutt å skrive ønskeliste. Vi har også lydstøtte på ordlesingsoppgavene på første trinn, noe som kan være til hjelp for flerspråklige elever. Og så er vi glade for å nå ha hatt Nynorsksenteret med på laget helt fra starten, slik at prøvene og veiledningsmateriellet er kvalitetssikra både på bokmål og nynorsk, sier Walgermo.

Kommer med Språkløyperpakke og veiledningsmateriell

Formålet med kartleggingsprøvene er å identifisere elever som ligger under den såkalte «oppfølgingsgsrensen». Dette betyr at de absolutt fleste elevene vil gjennomføre prøven uten problemer. Prøven gir derimot ingen informasjon om resultatet til elever som har en normal leseutvikling.

For at formålet med prøven skal komme enda tydeligere frem for lærere og foreldre, gir de nye prøvene bare informasjon om de elevene som kommer under oppfølgingsgrensen.

– Og så er det veldig viktig at arbeidet med å følge opp de elevene som får bekymringsfulle resultater på kartleggingsprøven, starter så tidlig som mulig etter at prøven er gjennomført. Derfor har vi utviklet opplegget «Bruer inn i teksten», som læreren kan bruke i dette arbeidet.  Vi har også laget en Språkløypepakke som kan brukes før gjennomføring av prøven. Denne er klar i starten av oktober, og handler direkte om hvordan man som lærer på gode måter kan legge til rette for gjennomføring i klasserommet.

Vil følge opp erfaringene til lærere

I årets gjennomføring i oktober vil prøveutviklerne ved Lesesenteret være tett på lærere når de tar i bruk veiledningsmateriellet etter gjennomføring av prøvene.

– På grunnlag av lærernes erfaringer, vil vi revidere materiellet frem mot gjennomføring av prøvene i 2023. I september 2023 vil det også lanseres en Språkløypepakke om bruk av veiledningsmateriellet for elever som strever med lesing. Det er kort vei fra prøven til konsise og treffsikre tiltak som kan gjennomføres i klasserommet, sier Walgermo. 

Lesing i begynneropplæringen  

Det er fire områder som har særlig stor innvirkning på i hvor stor grad eleven kan tolke og lese tekster med flyt:

• ordlesing
• språkforståelse
• staving
• forståelse av setninger og tekster

Dette er disse områdene som måles i kartleggingsprøvene i lesing. Områdene er valgt ut fordi de sier oss mer om senere leseferdigheter enn andre områder. Med andre ord kan lave ferdigheter på et eller flere av områdene gi signal om at vi må følge ekstra godt med på leseutviklingen til eleven. Nyere tilnærminger til lesing legger vekt på at en må gi meningsfull, god og intensiv opplæring til de som strever. Ved å modellere ekstra tydelig og synliggjøre arbeidsmåter og strategier for å lese vanskelige ord, gir vi eleven verktøy til å forstå teksten. Det kan være hensiktsmessig å kombinere arbeidet med leseflyt og arbeidet med å modellere lesestrategier.

Grunnleggende prinsipp for god leseopplæring i klasserommet

• Sikker bokstavkunnskap. For elever som strever med ordlesing og staving bør skolen undersøke om eleven kan alle bokstavene. Det vil si om elevene kan gjenkjenne, huske og skrive bokstavene og bruke denne kunnskapen når de leser ord.
• Tekst med rett vanskegrad. For at elevene skal få leselyst er det viktig at tekstene de møter gir dem muligheter for opplevelse av mestring. Å oppleve mestring handler både om at eleven må oppleve å få det til samtidig som at teksten på ulike måter må utfordre eleven.
• Tekster som vekker interesse. Finn tekster som handler om noe elevene interesserer seg for eller kan kjenne seg i igjen i. Hjelp elevene med å finne relevans i tekstene de skal lese.
• Flere leseøkter (3-4) i uka i grupper eller i hel klasse. Når tekst blir repetert er det viktig at elevene får nye oppdrag og tilnærminger til teksten slik at det gir mening å repetere lesing av same tekst. Lærer kan modellere lesing av tekst ved å lese på ulike måter, ved å få det til å høres interessant ut, og ved å koble enkeltord til lengre fraser, setninger og tekstblokker. Se konkrete tips til dette i Leseflyt-br ua under "Broer inn i teksten" lenger nede på denne siden.

Hva innebærer ordlesing?

En forutsetning for å kunne lese med flyt er sikre og automatiserte avkodingsferdigheter på ordnivå. For elever som sliter med ordlesing vil det være nyttig at du som lærer jobber systematisk med å modellere og forklare for elevene ulike aspekter av hvordan vi leser ord. Å være eksplisitt og modellere lesing av vanskelige ord for eleven for så å la eleven trene på det som er vanskelig, gir ofte gode resultater. I veiledningsmateriellet til Kartleggingsprøvene i lesing beskrives dette arbeidet eksplisitt i kortene Å Lese vanskelige ord-brua og Leseflyt-brua. Hver gang du arbeider med tekst, kan du bruke elementer fra disse. Dette er undervisningselementer som passer like godt i hel klasse som for mindre grupper.

Hva innebærer språkforståelse?

Lesing er språk. Barns leseforståelse har tett sammenheng med deres ordforråd. Ordene som er benyttet i delprøven er valgt etter grundig gjennomgang av læreverk og tekster beregnet for elever på 2. og 3. trinn og representerer dermed ord som kan være viktige for at elevene skal kunne tilegne seg mening fra tekster de leser i fagene. Dersom eleven skårer lavt på språkforståelse er det derfor sannsynlig at eleven også vil prestere lavt i leseforståelse. Arbeid med språk og ord som hjelper eleven å forstå teksten dere jobber med må være en sentral del av undervisningen for disse elevene som skårer lavt på denne delprøven. Oppfølgingsmateriellet Broer inn i teksten* viser en helhetlig måte å arbeide med lesing på, der språkforståelse inngår. Se ellers Språkløyper-pakken Å arbeide med språk og vokabular (ekstern lenke) for andre, konkrete arbeidsmåter.

Hva innebærer staving?

Staveprøven måler om elevene kan finne fram til talelydenes korresponderende stavemåte, slik at de kan omkode talelydene til bokstaver og skrevne ord. En del ord skrives lydrett og har en mer direkte korrespondanse lyd og bokstav, og mellom lydsekvenser og skrevne ord. Delprøven i staving stiller også krav til at elevene har tilegnet seg stavemåten til høyfrekvente ord som ikke er alfabetisk regulære i norsk ortografi.  Fonologisk lydanalyse og omkoding av talelyd til bokstav er grunnleggende forutsetninger for å utvikle funksjonell skriftspråkferdighet - og er tett knyttet til leseflyt. Det at eleven klarer å stave ord, speiler en del av grunnvollen i det å kunne lese. Delprøven i staving kan vise aspekter som er viktige i lesing, men som er vanskelige å få øye på når eleven leser. Å følge opp elever som strever med staving, handler dels om å sikre at de har god bokstavkjennskap og dels om kontinuerlig å gjøre skrivemåter og bokstavmønster eksplisitte i undervisningen. Oppfølgingsmateriellet Bruer inn i teksten* (sett inn ekstern lenke), viser en helhetlig måte å arbeide med lesing på, der staving inngår. Se ellers økt 5 om staving i Språkløyper-pakken Lese- og skrivevansker 3-7 trinn for andre, konkrete arbeidsmåter.

Hva innebærer forståelse av setninger og tekster?

I denne delprøven blir leseforståelse, altså det eleven har forstått av teksten, målt gjennom setningsleseoppgaver og autentiske tekster i ulike sjangre, med ulik lengde og kompleksitet. Tekstene er hentet fra skjønnlitterære bøker tilpasset aldersgruppen.

For å ha god leseflyt, må man forstå det man leser, mens man leser. Leseforståelsesmålet gir oss et signal om hva eleven har forstått, gitt rammene for prøven. Det er andre ting som fremmer leseflyt for en elev med høy leseforståelse enn for en elev med lav leseforståelse. Å lese og arbeide med interessante tekster er den primære arbeidsmåten for å fremme leseforståelse. Tre forskningsbaserte tilnærminger til tekst handler om Aktivering av bakgrunnskunnskap, Stille spørsmål til teksten og Oppsummere teksten.

Oppfølgingsmateriellet Broer inn i teksten* handler grunnleggende om å bedre forståelse og og leseflyt samtidig

Refleksjonsoppgaver

Se raskt gjennom og få oversikt over støttemateriellet (frem til teksteksemplene) (sett inn ekstern* lenke), og print ut Broer inn i teksten-kortene. Gå sammen i grupper på minst to lærere som har gjennomført Kartleggingsprøven for 3. trinn. Ha med prøveresultatene fra deres klasser.

Ta utgangspunkt i elevene som havnet under oppfølgingsgrense på leseforståelse og finn hvor mange av disse som også skåret under oppfølgingsgrensen på ordlesing. Del tanker om hvordan dere kan tilpasse undervisning og oppfølging for disse elevene som del av det helhetlige Broer inn i teksten*-opplegget.

2. Ta utgangspunkt i elever som skåret under oppfølgingsgrensen i leseforståelse og som også skåret under på staving eller språkforståelse. Del tanker om hvordan dere kan tilpasse undervisning og oppfølging for disse elevene som del av det helhetlige Broer inn i teksten*- opplegget.

3. Ta utgangspunkt i elever som skåret under oppfølgingsgrensen på staving, språkforståelse eller ordlesing, men som ikke skåret under på leseforståelse. Hvis dere har elever som skåret slik, del tanker om hvordan dere kan tilpasse undervisning og oppfølging for disse elevene som del av det helhetlige Broer inn i teksten*- opplegget.

 4. Les eksempelet fra klasserommet til Signe i Broer inn i teksten-opplegget. Diskuter hvordan dere som en del av dette opplegget kan inkludere flere tiltak som handler om å vekke elevenes interesse for tekstene de skal lese.

Bruken av Broer inn i teksten-opplegget er avklart med forfatteren, og tillatelsen er gitt med forutsetning av at publikasjonen og opphavsmannen blir eksplisitt kreditert. Guthrie, J. T. (2004). Differentiating instruction for struggling readers within the CORI classroom. In Motivating reading comprehension (pp. 173–193). Routledge.

Lesing i begynnaropplæringa 

Det er fire område som har særleg stor innverknad på i kva grad eleven kan tolke og lese tekstar med flyt:  

• ordlesing 
• språkforståing 
• staving  
• forståing av setningar og tekstar 

Desse områda vert målte i kartleggingsprøva i lesing. Områda er valde fordi dei fortel oss meir om seinare leseferdigheiter, enn andre område gjer. Med andre ord kan låge ferdigheiter på eitt eller fleire av områda gje signal om at vi må følgje ekstra godt med på leseutviklinga til eleven. Nyare tilnærmingar til lesing legg vekt på at ein må gje meiningsfull, god og intensiv opplæring til dei som strevar. Ved å modellere ekstra tydeleg og synleggjere arbeidsmåtar og strategiar for lesing, gir vi eleven verktøy til å forstå teksten. Det kan vere tenleg å kombinere arbeidet med leseflyt og arbeidet med å modellere lesestrategiar.  

Grunnleggande prinsipp for god leseopplæring i klasserommet :

• Sikker bokstavkunnskap. For elevar som strevar med ordlesing og staving, bør skulen undersøkje om eleven kan alle bokstavane. Det vil seie om eleven kan kjenne att, hugse og skrive bokstavane og bruke den kunnskapen når dei les ord.  
• Tekst med rett vanskegrad. For at elevane skal få leselyst er det viktig at tekstane dei møter gir dei rom for å oppleve meistring. Å oppleve meistring handlar både om at eleven må oppleve å få det til samtidig som at teksten på ulike måtar må utfordre eleven.  
• Tekstar som vekkjer interesse. Finn tekstar som handlar om noko elevane interesserer seg for eller kan kjenne seg igjen i. Hjelp elevane med å finne relevans i tekstane dei skal lese.  
• Fleire leseøkter (3–4) i veka i grupper eller i heil klasse. Når de repeterer tekst, er det viktig at elevane får nye oppdrag og tilnærmingar til teksten slik at det gir meining å repetere teksten. Lærar kan modellere lesing av teksten ved å lese på ulike måtar, ved å få det til å høyrast interessant ut, og ved å kople enkeltord til lengre frasar, setningar og tekstblokker. Sjå konkrete tips til dette i Leseflyt-brua under «Bruer inn i teksten» lenger nede på denne sida.  

Kva inneber ordlesing?  

Ein føresetnad for å kunne lese med flyt er sikre og automatiserte avkodingsferdigheiter på ordnivå. For elevar som strevar med ordlesing, vil det vere nyttig at lærar jobbar systematisk med å modellere og forklare for elevane ulike aspekt ved korleis vi les ord. Å vere tydeleg og modellere lesing av vanskelege ord for eleven, for deretter å late eleven øve på det som er vanskeleg, gir ofte resultat. I oppfølgingsmateriellet til Kartleggingsprøva i lesing blir dette arbeidet skildra eksplisitt i korta Å lese vanskelege ord-brua og Leseflyt-brua. Kvar gong du arbeider med tekst, kan du bruke element frå desse. Dette er undervisingselement som passar like godt i ein heil klasse som for mindre grupper.  

Kva inneber språkforståing? 

Lesing er språk. Barn si leseforståing heng tett saman med ordforrådet. Orda i delprøva er valde etter grundig gjennomgang av læreverk og tekstar for elevar på 2. og 3. trinn, og representerer dermed ord som kan vere viktige for at elevane skal kunne hente ut meining frå tekstane dei les i ulike fag. Dersom eleven skårar lågt på språkforståing er det derfor sannsynleg at eleven også vil prestere lågt i leseforståing. Arbeid med språk og ord som hjelper eleven å forstå teksten de arbeider med, må vere ein sentral del av undervisinga for elevar som skårar lågt på denne delprøva. Oppfølgingsmateriellet Bruer inn i teksten viser ein heilskapleg måte å arbeide med lesing og språkforståing på. Sjå elles Språkløyper-pakken Å arbeide med språk og vokabular for andre konkrete arbeidsmåtar.  

Kva inneber språkforståing? 

Lesing er språk. Barn si leseforståing heng tett saman med ordforrådet. Orda i delprøva er valde etter grundig gjennomgang av læreverk og tekstar for elevar på 2. og 3. trinn, og representerer dermed ord som kan vere viktige for at elevane skal kunne hente ut meining frå tekstane dei les i ulike fag. Dersom eleven skårar lågt på språkforståing er det derfor sannsynleg at eleven også vil prestere lågt i leseforståing. Arbeid med språk og ord som hjelper eleven å forstå teksten de arbeider med, må vere ein sentral del av undervisinga for elevar som skårar lågt på denne delprøva. Oppfølgingsmateriellet Bruer inn i teksten viser ein heilskapleg måte å arbeide med lesing og språkforståing på. Sjå elles Språkløyper-pakken Å arbeide med språk og vokabular for andre konkrete arbeidsmåtar.  

Kva inneber staving?  

Elementa i kartleggingsprøva som fangar opp staving, måler om elevane kan finne fram til stavemåten som høyrer til dei aktuelle talelydane, slik at dei kan omkode talelydane til bokstavar og skrivne ord. Ein del ord vert skrivne lydrette og har ei meir direkte kopling mellom lyd og bokstav og mellom lydsekvensar og skrivne ord. Delprøva i staving ser etter om elevane har tileigna seg stavemåten til høgfrekvente ord som ikkje er alfabetisk regulære i norsk rettskriving. Fonologisk analyse, omkoding av talelyd til bokstav, er ein viktig grunnlag for å utvikle funksjonell skriftspråksferdigheit, og er også tett knytt til leseflyt. Å klare å stave ord, er ein grunnstein i det å lese. Delprøva i staving kan vise sider ved staving som er viktige i lesing, men som kan vere vanskeleg å få auge på når eleven les. Å følgje opp elevar som strevar med staving, handlar om å sikre at dei har god bokstavkjennskap, men også å gjere skrivemåtar og bokstavmønster tydelege i undervisinga. Oppfølgingsmateriellet Bruer inn i teksten viser ein heilskapleg måte å arbeide med lesing på, der staving er ein del av dette. Sjå elles økt 5 om staving i Språkløyper-pakken Lese- og skrivevanskar 3–7. trinn for andre konkrete arbeidsmåtar.  

Kva inneber det å forstå setningar og tekstar?  

I denne delen av leseprøva vert leseforståing, altså det eleven har forstått av teksten, målt gjennom setningsleseoppgåver og autentiske tekstar i ulike sjangrar og med ulik lengde og kompleksitet. Tekstane er henta frå skjønnlitterære bøker for aldersgruppa.  

For å ha god leseflyt, må ein forstå det ein les, medan ein les. I leseprøva får vi eit signal om kva eleven har forstått, gitt rammene for prøva. Det er andre ting som fremjar leseflyt for ein elev med høg leseforståing enn for ein elev med låg leseforståing. Å lese og arbeide med interessante tekstar er den primære arbeidsmåten for å fremje leseforståing. Tre forskingsbaserte tilnærmingar til korleis vi kan arbeide med tekst, handlar om Aktivering av bakgrunnskunnskap, Stille spørsmål til teksten og Oppsummere teksten.   

Oppfølgingsmateriellet Bruer inn i teksten handlar om å betre forståing og leseflyt samtidig.   

Refleksjonsoppgåver 

Sjå raskt gjennom og få oversikt over støttemateriellet og skriv ut Bruer inn i teksten-korta. Gå saman i grupper på minst to lærarar som har gjennomført Kartleggingsprøve i lesing for 3. trinn. Ha med prøveresultata frå klassen/klassane dine.  

1. Ta utgangspunkt i elevane som har skåra under grensa for oppfølging på leseforståing og sjå kor mange av desse som også skåra under oppfølgingsgrensa på ordlesing. Del tankar om korleis de kan tilpasse undervisinga og oppfølginga av desse elevane, som ein del av det heilskaplege Bruer inn i teksten-opplegget.  

2. Ta utgangspunkt i elevar som skåra under oppfølgingsgrensa på leseforståing og som også skåra under på staving eller språkforståing. Del tankar om korleis de kan tilpasse undervisinga og oppfølginga av desse elevane, som ein del av det heilskaplege Bruer inn i teksten-opplegget. 

3. Ta utgangspunkt i elevar som skåra under oppfølgingsgrensa på staving, språkforståing eller ordlesing, men som ikkje skåra under på leseforståing. Dersom de har elevar med dette resultatet, delt tankar om korleis de kan tilpasse undervisinga og oppfølginga av desse elevane, som ein del av det heilskaplege Bruer inn i teksten-opplegget. 

4. Les dømet frå klasserommet til Signe i Bruer inn i teksten-opplegget. Diskuter korleis de som ein del av dette opplegget kan setje i gang fleire tiltak som handlar om å vekkje elevane si interesse for tekstane dei skal lese.  

Bruken av Bruer inn i teksten-opplegget er avklart med forfattaren, og løyve er gitt under føresetnad av at publikasjonen og opphavsmannen blir eksplisitt kreditert. Guthrie, J. T. (2004). Differentiating instruction for struggling readers within the CORI classroom. In Motivating reading comprehension (pp. 173–193). Routledge. 

Slik kan du hjelpe eleven over det vanskelige og inn i teksten

Hva betyr resultatvisingen?

Prøven Les_3 måler fire områder:

• språkforståelse
• ordlesing
• staving (ordskriving)
• forståelse av setninger og tekster

Figuren over viser de aspektene ved lesing som prøven måler. Figuren viser også at disse aspektene til sammen ikke dekker alt vi kallar lesing.  For eksempel blir ikke motivasjon målt i denne prøven, selv om det er en viktig faktor for elevenes leseutvikling. Figuren er altså ikke ein teoretisk modell av hva lesing er.

Resultat blir bare vist for det eller de områdene der eleven er blant de 20% lavest presterende.

Oppfølgingsgrensen på 20% er satt ut fra utprøvinger i et stort utvalg norske tredjeklassinger, den bygger altså ikke på den prosentvise fordelingen i din klasse.

Hvordan kan prøveresultatene brukes til gode tiltak?

Lesing er en helhet som viser seg best i leseflyt. De områdene vi måler i LES_3 har innvirkning på i hvor stor grad eleven kan tolke og lese tekster med flyt. For å kunne lese med flyt må du ha forstått meningen med teksten. Uansett hvilket område eleven kommer under oppfølgingsgrensen på, vil det være aktuelt å gå til Bruer inn i teksten-opplegget (se under), som legger vekt på denne helheten. Samtidig må du ha et særlig blikk for de områdene der eleven presterte under oppfølgingsgrensen. Dersom eleven presterer lavt på staving eller ordlesing, må du altså gi dette området litt mer plass når dere arbeider med lesing. Husk at mens andre elever i klassen kanskje bare trenger å øve et par ganger på å innarbeide en ny arbeidsmetode, kan elever som strever med lesing kanskje trenge så mye som 10 repetisjoner – bare for å innarbeide en bestemt arbeidsmåte. Eleven kan få mer motivasjon for lesing ved å arbeide med avgrensede tekster og jobbe med dem mange ganger, med ulikt fokus. Interessante tekster som vekker elevens motivasjon er en nødvendig inngangsport.

Husk at resultatvisingen gjør det mulig å se hvilke oppgaver eleven fikk til og ikke, noe som kan gi deg en mer presis informasjon om hva eleven får til akkurat nå. Siden elevene følger forskjellige veier gjennom prøven etter hvordan de presterer, gir dette mer informasjon enn en prøve som er lik for alle, fordi oppgavene her er bedre tilpasset det leseren kan få til. Området som lyser opp, forteller deg hva du skal legge særlig vekt på eller gi større plass i undervisningsopplegget.

Nyere tilnærminger til lesing legger vekt på at en må gi meningsfull, god og intensiv opplæring til de som strever, og ta utgangspunkt i gode og meningsfulle tekster i dette arbeidet. Ved å modellere ekstra tydelig og synliggjøre arbeidsmåter/strategier for å lese vanskelige ord, gir vi eleven verktøy for å forstå teksten.

Sjekk om elevene har sikker bokstavkunnskap For elever som skårer under oppfølgingsgrensen i ordlesing og staving bør en først og fremst undersøke om eleven kan alle bokstavene. Her kan du bruke Lesesenterets bokstavprøve eller på andre måter sjekke om elevene kan gjenkjenne, huske og skrive bokstavene og bruke denne kunnskapen når de leser ord.

Slik kan du hjelpe eleven over det vanskelege og inn i teksten

Kva tyder resultatvisinga?
Prøva Les_3 måler fire område:
• språkforståing
• ordlesing
• staving (ordskriving)
• forståing av setningar og tekstar

Figuren over viser dei områda knytte til lesing som prøva måler. Figuren viser også at desse områda til saman ikkje dekkjer alt vi kallar lesing. Til dømes blir ikkje motivasjon for lesing målt i denne prøva, sjølv om det
er ein viktig faktor for leseutviklinga til elevane. Figuren er altså ikkje ein teoretisk modell av kva lesing er.

Resultat blir berre viste for det eller dei områda der eleven er mellom dei 20 % lågast presterande.
Oppfølgingsgrensa på 20 % er sett ut frå utprøvingar i eit stort utval norske tredjeklassar. Ho byggjer altså ikkje på den prosentvise fordelinga i klassen din.

Korleis kan prøveresultat nyttast i gode tiltak?

Lesing er ein heilskap som viser seg best i leseflyt. Dei områda vi måler i LES_3, har innverknad på i kva grad eleven kan tolke og lese tekstar med flyt. For å kunne lese med flyt må du ha forstått meininga i teksten. Same kva for eit område eleven kjem under oppfølgingsgrensa på, vil det derfor vere aktuelt å gå til Bruer inn i teksten-opplegget (sjå under), som legg vekt på denne heilskapen. Samtidig må du ha eit særskilt blikk for dei områda eleven presterte under oppfølgingsgrensa på.

Altså, viss eleven presterer lågt på staving eller ordlesing, må du gi dette området litt meir rom når de arbeider med lesing. Hugs at mens andre elevar i klassen gjerne berre treng eit par øvingar på å innarbeide ein ny arbeidsmåte, treng elevar som strevar med lesing, kanskje så mange som 10 repetisjonar – berre for å innarbeide ein bestemt arbeidsmåte. Eleven kan få meir motivasjon for lesing ved å arbeide med avgrensa tekstar og jobbe med dei mange gonger, med ulikt fokus. Interessante tekstar som vekkjer eleven sin motivasjon, er ein nødvendig inngangsport.

Hugs også at resultatvisinga gjer det mogleg å sjå kva oppgåver eleven fekk til og ikkje, noko som kan gi deg meir presis informasjon om kva eleven får til akkurat no. Sidan elevane følgjer ulike stiar gjennom prøva etter korleis dei presterer, gir desse oppgåvene meir informasjon enn ei prøve som er lik for alle, fordi oppgåvene her er betre tilpassa det lesaren kan få til.

Nyare tilnærmingar til lesing legg vekt på at ein må gi meiningsfull, god og intensiv opplæring til dei som strevar, og ta utgangspunkt i gode og meiningsfulle tekstar i dette arbeidet. Ved å modellere ekstra tydeleg og gjere synleg arbeidsmåtar/strategiar for å lese vanskelege ord, gir vi eleven verktøy for å forstå teksten.

Sjekk om elevane har sikker bokstavkunnskap

For elevar som skårar under oppfølgingsgrensa i ordlesing og staving, bør ein først og fremst undersøke om eleven kan alle bokstavane. Her kan du bruke Lesesenteret si bokstavprøve eller på annan måte sjekke om elevane kan kjenne igjen, hugse og skrive bokstavane og bruke denne kunnskapen når dei les ord. Området som lyser opp, fortel deg kva du skal legge særleg vekt på, eller gi litt større rom, i opplegget.

Oppfølgingsmateriell til elever som skårer under oppfølgingsgrensa i lesing

Du laster ned kortene til bruk i "Å bygge broer inn i teksten" her (pdf).

Disse fem kortene er en støtte for deg i å modellere strategier eller metoder elevene kan bruke for å forstå teksten bedre. Kortene er til deg som lærer og skal ikke deles ut til elevene. Arbeid med hvert av de fem kortene sikrer at dere jobber med de fire områdene i prøven. Å bygge broer inn i teksten-opplegget bygger på leseforsker John Guthries tilnærming til engasjerende leseopplæring for tredjeklassinger som blir hengende etter i lesing. Den norske versjonen av opplegget er laget med tilltelse fra forfatteren.

De to første kortene handler om å hjelpe eleven til å lese mer sammenhengende, og fokuserer på modellering av leseflyt og hva elevene skal gjøre når de møter vanskelige ord i tekstene de leser:

• Leseflyt
• Å lese vanskelige ord

De tre neste kortene viser hvordan du kan modellere gode lesestrategier elevene kan bruke for å forstå tekstene de leser:

• Aktivering av bakgrunnskunnskap
• Å stille spørsmål til teksten
• Å summere opp teksten

En typisk økt i Broer inn i teksten-opplegget inneholder både modellering av leseflyt og arbeid med lesestrategier,

Lenger nede på denne nettsiden finner du også to tekster som du kan bruke som del av oppfølgingsarbeidet i klasserommet etter prøven. Tekstene er skrevet av Bjørn Arild Ersland og illustrert av Kristoffer Kjølberg.

Etter tekstene følger noen eksempler på bruk av Broer inn i teksten-kortene i klasserommet. For å komme i gang kan du prøve ut det som blir gjort i eksemplene, men senere bruker du kortene på nye tekster, og utvider repertoaret ditt av spørsmål.

Du laster ned kortene til bruk i "Å bygge broer inn i teksten" her (pdf).

Bruken av Broer inn i teksten-opplegget er avklart med forfatteren, og tillatelsen er gitt med forutsetning av at publikasjonen og opphavsmannen blir eksplisitt kreditert. Guthrie, J. T. (2004). Differentiating instruction for struggling readers within the CORI classroom. In Motivating reading comprehension (pp. 173–193). Routledge.

Oppfølgingsmateriell av elevar som skårar under oppfølgingsgrensa i lesing

Last ned dei fem korta her (pdf).

Dei fem korta er ei støtte for deg i å modellere strategiar eller metodar elevane kan bruke for å forstå teksten betre. Korta er til deg som lærar og skal ikkje delast ut til elevane. Arbeid med kvart av dei fem korta sikrar at de jobbar med dei fire områda i prøva. Å byggje bruer inn i teksten-opplegget byggjer på lese- og motivasjonsforskaren John Guthrie si tilnærming til engasjerande leseopplæring for tredjeklassingar som blir hengande etter i lesing (Guthrie, 2004).

Dei to første korta handlar om å hjelpe eleven til å lese meir samanhengande, og fokuserer på modellering av leseflyt og kva elevane skal gjere når dei møter vanskelege ord i tekstane dei les:
• Leseflyt
• Å lese vanskelege ord

Dei tre neste korta viser korleis du kan modellere gode lesestrategiar elevane kan bruke for å forstå tekstane dei les:
• Aktivering av bakgrunnskunnskap
• Å stille spørsmål til teksten
• Å summere opp teksten

Ei typisk økt i Bruer inn i teksten-opplegget inneheld både modellering av leseflyt (grøne kort) og arbeid med lesestrategiar (blå kort). Opplegget byggjer på motivasjonsforskaren John Guthrie si tilnærming til arbeid med å støtte elevar som strevar med lesing, og er her brukt og tilpassa med løyve frå forfattaren.

Last ned dei fem korta her (pdf).

Bruken av opplegget er avklara med forfattaren, og løyvet er gitt med føresetnad av at publikasjonen og opphavsmannen blir eksplisitt kreditert. Guthrie, J. T. (2004). Differentiating instruction for struggling readers within the CORI classroom. In Motivating reading comprehension (pp. 173–193). Routledge.

Tekster til bruk i oppfølgingsarbeidet

Eksempel fra klasserommet:

Eksempel 1 er oversatt og tilpasset norsk skolekontekst fra Guthrie (2004) med forfatterens tillatelse. Trykk på denne lenka for å finne to andre eksempler, som viser andre innganger til arbeid med tekst – med eksempler fra nye tekster, laget for aldersgruppen av Bjørn Arild Ersland. I eksempel 2 og 3 kan du med andre ord lett overføre både tekstene og arbeidsmåten til klasserommet ditt.

Eksempel 1: I klasserommet til Signe

Denne teksten viser et eksempel på hvordan lærer Signe sammen med en gruppe elever leser og stiller spørsmål for å hente ut meningen i teksten. Signe deler 30-minuttersøkta i to, der den første delen handler om å få bedre leseflyt, og den andre handler om å lære enkle strategier. Økta er basert på motivasjonsforsker John Guthries tilnærming der lærerens modellering av strategier for å kunne forstå en tekst er sentral. Fremgangsmåten Signe bruker er ikke avgrenset til en bestemt bok, men er enkel å overføre og bruke i arbeide med andre tekster og bøker.

I klasserommet til Signe: Å stille spørsmål til teksten Å leve sammen

Det er mandag i starten på november, og i klasserommet følger vi lærer Signe som har 3. trinn. Elevene ligger generelt godt an i forhold til kompetansemålene for 2. trinn i læreplanen. Signe har likevel lagt merke til fire elever som hun ønsker å følge opp nærmere, og Les_3 bekrefter at de er blant de 20% som skårer lavest i lesing. De har dårlig leseflyt på grunn av vanskelige ord. Lesingen blir usammenhengende, og de strever med å vite hva de skal gjøre for å forstå når teksten blir vanskelig. I dag vil Signe jobbe med hvordan en kan stille gode spørsmål til teksten for å forstå den bedre.

Det er stasjonsundervisning i klassen, og Signe samler de fire elevene og gir dem et eksemplar av den fargerike dyreboka Å leve sammen.

«Se på forsiden. Hva ser dere her?» spør hun.

«En flodhest», sier Mats. «Jeg ser en stor okse med horn» sier Anne. «En fugl», forsetter Sienna. «Jeg ser ei reke og en fisk», sier Daniel.

«Ja, i dag er dere flinke til å bruke øynene», kommenterer Signe. «La oss gå til side 2. Hva ser vi her?»

Elevene fortsetter med å fortelle hva de ser på side 2 til 5, som stort sett er fisker og fugler i forskjellige størrelser. «Nå skal vi lese teksten sammen med hviskestemme», sier Signe.

Signe begynner, og alle leser følgende tekst sammen:

Noen store og små dyr lever sammen. De små dyrene hjelper de store dyrene med å holde seg rene. Denne reka lever sammen med denne fisken. Den lille reka holder fisken ren. Denne lille fisken lever sammen med denne store fisken. Den lille fisken kan holde den store fisken sin munn ren.

De fleste elevene kjenner igjen ordene, selv om mange av dem bruker tid på å kjenne igjen «sammen», «reka», «munn». Barna leser veldig sakte og hvert ord isolert. Noen … store … og … små … dyr … lever … sammen. Noen av elevene lyderer ordene bokstav for bokstav. Elevenes leseflyt er for dårlig. Ingen av ordene i noen av setningene ble lest sammenhengende eller med innlevelse.

Signe fortsetter: «La oss lese dette på nytt, og denne gangen skal vi få det til å høres interessant ut. Vi vil at både vi og andre skal tenke at det vi leser er veldig interessant.» De leser den følgende teksten en gang til:

«Noen store og små dyr lever sammen. De små dyrene hjelper de store dyrene med å holde seg rene.»

Når elevene leser denne gangen, er det flere ord som blir satt sammen til fraser, slik som «små dyr» og «store dyr». Elevene kobler teksten til bildet som viser en stor fisk med en liten fisk som gjør rent i munnen til den store. Signe leser ferdig side 4 og 5 sammen med elevene, og veileder elevene i å lage meningsfulle fraser som «den lille reka» og «munnen til den store fisken».

Elevene har nå øvd på å gå fra enkeltord til fraser, og opplever at ordklyngene gir mening til helheten. På bare 10 minutter har de gått fra å lese ordene isolert, til å lese adjektiv –substantiv- og adjektiv –verb-sammensetninger som gir mening: de har fått bedre leseflyt.

Nå som elevene mestrer de første 3 eller 4 sidene av Å leve sammen, ber Signe elevene se på tittelen, overskriftene og bildene i den delen de har lest. «Hva handler det om?»

«Store dyr», sier Anne. «Små dyr», svarer Mats. «Store og små dyr som lever sammen», sier Daniel.

«Det er en fin måte å si det på», svarer Signe. «La oss skrive det ned.»

Signe skriver «Store dyr og små dyr som lever sammen», og elevene skriver det samme.

«Skriv et spørsmål som du kan finne svaret på i denne boka eller på de sidene vi har lest», foreslår hun deretter.

«Hvilket spørsmål har du, Anne?» Anne svarer: «Hvorfor spiser ikke den store fisken den lille fisken?» Hun har sett et bilde av en stor fisk som får munnen sin rengjort av en liten fisk.

«Dette er et kjempefint spørsmål. Vi skriver det ned.» Signe skriver spørsmålet, og elevene gjør det samme. Det tar noen minutter å gjøre dette ferdig. «Nå skal dere lese side 2 til 5 og se om dere finner svaret på spørsmålet: Hvorfor spiser ikke den store fisken den lille fisken?»

Etter et par minutter spør Signe: «Fant dere svaret på spørsmålet: Hvorfor spiser ikke den store fisken den lille fisken?»

«Nei», sier Anne. Daniel svarer: «Fordi en stor fisk vil bli ren i munnen.»

«Står det i boka?» spør Signe.

«Nei, men vi kan tenke oss til det når vi leser det som står», svarer Daniel.

«Det er et godt svar på spørsmålet vårt. Ofte står ikke hele svaret i teksten, og vi må tenke oss til det.» Sier Signe og konkluderer: «Vi har stilt et godt spørsmål om denne boka.»

«Jeg har lyst til å lese resten av boka», sier Mats.

«Kan vi fortsette?» legger Daniel til.

«Vi er ferdige for i dag», sier Signe. «Vi kan fortsette med å lese denne boka i morgen. Nå kan dere gå tilbake til gruppene deres.» Med dette er dag 1 av enkel strategiinstruksjon ferdig.

I dette eksempelet modellerer lærer det å lese med flyt ved å lese sammen med elevene, ved å lese teksten flere ganger, ved å lese på ulike måter, ved å få det til å høres interessant ut og ved å koble enkeltord til fraser.

Lærer modellerer strategien å stille spørsmål til teksten ved å formulere spørsmål om hva elevene ser på sidene, hva boka handler om, før de formulerer et spørsmål de kan stille ut fra teksten. De finner ikke svaret på spørsmålet direkte i teksten, og elevene vil lese videre for å se om de finner et svar.

Lærer kan stille spørsmål til elevene for å øke bevisstheten rundt strategiene:

Ble det enklere å forstå teksten når vi leste den flere ganger?

Ble det enklere å forstå hva teksten handler om når du stilte spørsmål til teksten?

Her finner du de to andre eksemplene (pdf).

Her finn du teksten "Fullmåne" med illustrasjon på nynorsk (pdf).

Her finn du teksten "Fullmåne" som rein tekst på nynorsk (pdf)

Her finn du teksten "Hoggorm" med illustrasjon på nynorsk (pdf)

Her finn du teksten "Hoggorm" som rein tekst på nynorsk (pdf).

Tekstar til bruk i oppfølgingsarbeidet

Døme frå klasserommet 

Under finn du tre døme frå klasserommet der lærar modellerer for elevane ulike metodar som fremjar forståinga for tekstane dei les. Døme 1 er omsett og tilpassa norsk skulekontekst frå Guthrie (2004) med løyve frå forfattaren. Case 2 og 3 viser andre inngangar til det å arbeide med tekst – med døme frå nye tekstar for aldersgruppa, av Bjørn Arild Ersland. I døme 2 og 3 kan du med andre ord lett overføre både tekstane og arbeidsmåten til klasserommet ditt. 

Døme 1: I klasserommet til Signe 

Denne teksten viser eit døme på korleis lærar Signe saman med ei gruppe elevar les og stiller spørsmål for å hente ut meininga i teksten. Signe deler 30-minuttsøkta i to, der den første delen handlar om å få betre leseflyt, og den andre handlar om å lære enkle strategiar. Økta er basert på  motivasjonsforskaren Guthrie si tilnærming, der læraren si modellering av strategiar for å kunne forstå ein tekst er sentral. Framgangsmåten Signe bruker er ikkje avgrensa til ei bestemt bok, men er enkel å overføre og bruke i arbeid med andre tekstar og bøker.   

I klasserommet til Signe: Å stille spørsmål til teksten Å leve saman   

Det er i måndag i starten på november, og i klasserommet følgjer vi lærar Signe som har 3. trinn. Elevane ligg generelt godt an i høve kompetansemåla for 2. trinn i læreplanen. Signe har likevel lagt merke til fire elevar som ho ønskjer å følgje opp nærare, og Les_3 stadfestar at dei er mellom dei 20 % som skårar lågast i lesing. Dei har dårleg leseflyt på grunn av vanskelege ord. Lesinga blir usamanhengande, og dei strevar med å vite kva dei skal gjere for å forstå når teksten blir vanskeleg. I dag vil Signe jobbe med korleis ein kan stille gode spørsmål til teksten for å forstå han betre.  

I klassen er det stasjonsundervising, og Signe samlar dei fire elevane og gir dei eit eksemplar av den fargerike dyreboka Å leve saman.  

«Sjå på framsida. Kva ser de her?» spør ho.  

«Ein flodhest», seier Mats. «Eg ser ein stor okse med horn», seier Anne. «Ein fugl», held Sienna fram. «Eg ser ei reke og ein fisk», seier Daniel.  

«Ja, de bruker auga godt i dag», kommenterer Signe. «Lat oss gå til side 2. Kva ser vi her?» 

Elevane held fram med å fortelje det dei ser på side 2 til 5, som stort sett er fisk og fugl i ulike storleikar. «No skal vi lese teksten saman med kviskrestemme», seier Signe.  

Signe begynner, og alle les følgjande tekst saman: 

Nokre store og små dyr lever saman. Dei små dyra hjelper dei store dyra med å halde seg reine. Denne reka lever saman med denne fisken. Den vesle reka held fisken rein. Denne vesle fisken lever saman med denne store fisken. Den vesle fisken kan halde rein munnen til den store fisken.  

Dei fleste elevane kjenner att orda, sjølv om mange av dei bruker tid på å kjenne att «saman», «reke», «munn». Barna les veldig sakte og kvart ord isolert. Nokre … store … og … små … dyr … lever … saman. Nokre av elevane lyderer orda bokstav for bokstav. Leseflyten til elevane er for dårleg. Ingen av orda i nokon av setningane blei lesne samanhengande eller med innleving.   

Signe held fram: «Lat oss lese dette igjen, og denne gongen skal vi få det til å høyrast interessant ut. Vi vil at både vi og andre skal tenkje at det vi les, er veldig interessant.» Dei les følgjande tekst ein gong til: 

«Nokre store og små dyr lever saman. Dei små dyra hjelper dei store dyra med å halde seg reine.» 

Når elevane les denne gongen, er det fleire ord som blir sette saman til frasar, slik som «små dyr» og «store dyr». Elevane koplar teksten med biletet som viser ein stor fisk med ein liten fisk som gjer reint i munnen til den store. Signe les ferdig side 4 og 5 saman med elevane, og rettleier elevane til å lage meiningsfulle frasar som «den vesle reka» og «munnen til den store fisken». 

Elevane har no øvd på å gå frå einskildord til frasar, og opplever at ordklyngene gir meining til heilskapen. På berre 10 minutt har dei gått frå å lese orda isolerte, til å lese adjektiv–substantiv- og adjektiv–verb-samansettingar som gir meining: dei har fått betre leseflyt.  

No når elevane meistrar dei første 3 eller 4 sidene av Å leve saman, spør Signe elevane om å sjå på tittelen, overskriftene og bileta i den delen dei har lese. «Kva handlar det om?»  

«Store dyr», seier Anne. «Små dyr», svarer Mats. «Store dyr og små dyr som lever saman», seier Daniel. 

«Det er ein fin måte å seie det på», svarer Signe. «Lat oss skrive det ned.» 

Signe skriv «Store dyr og små dyr som lever saman.», og elevane skriv det same.  

«Skriv eit spørsmål som du kan finne svaret på i denne boka eller på desse sidene vi har lese», foreslår ho deretter.  

«Kva for eit spørsmål har du, Anne?» Anne svarer: «Kvifor et ikkje den store fisken den vesle fisken?» Ho har sett eit bilete av ein stor fisk som får munnen sin gjord rein av ein liten fisk.  

«Dette er eit kjempefint spørsmål. Vi skriv det ned.» Signe skriv spørsmålet, og elevane gjer det same. Det tek nokre minutt å gjere dette ferdig. «No skal de lese side 2 til 5 og sjå om de finn svaret på spørsmålet: «Kvifor et ikkje den store fisken den vesle fisken?» 

Etter eit par minutt spør Signe: «Fann de svaret på spørsmålet: «Kvifor et ikkje den store fisken den vesle fisken?» 

«Nei», seier Anne. Daniel svarer: «Fordi ein stor fisk vil bli rein i munnen.»  

«Står det i boka?» spør Signe.  

«Nei, men vi kan tenkje oss til det når vi les det som står», svarer Daniel. «Det er eit godt svar på spørsmålet vårt. Ofte står ikkje heile svaret i teksten, og vi må tenkje oss til det.» 

Signe konkluderer: «Vi har stilt eit godt spørsmål om denne boka.»  

«Eg har lyst til å lese resten av boka», seier Mats. 

«Kan vi fortsette?» legg Daniel til. 

«Vi er ferdige for i dag», seier Signe. «Vi kan halde fram med å lese denne boka i morgon. No kan de gå tilbake til gruppene dykkar.» Med dette er dag 1 av enkel strategiinstruksjon ferdig.  

I denne casen modellerer lærar det å lese med flyt ved å lese saman med elevane, ved å lese teksten fleire gonger, ved å lese på ulike måtar, ved å få det til å høyrast interessant ut og ved å kople einskildord til frasar.  

Lærar modellerer strategien å stille spørsmål til teksten ved å formulere spørsmål om kva elevane ser på sidene, om kva boka handlar om, før dei formulerer eit spørsmål dei kan stille ut frå teksten. Dei finn ikkje svaret på spørsmålet direkte i teksten, og elevane vil lese vidare for å sjå om dei finn eit svar.  

Lærar kan stille spørsmål til elevane for å auke medvitet rundt strategiane:  

Vart det enklare å forstå teksten når vi las han fleire gonger?  

Vart det enklare å forstå kva teksten handlar om når du stilte spørsmål til teksten?