Kartleggingsprøvene i lesing

Kva gjer kartleggingsprøven svar på?

Det er fire område som har særleg stor innverknad på i kva grad eleven kan tolke og lese tekstar med flyt, og desse områda vert målte i kartleggingsprøva i lesing:

• ordlesing 
• språkforståing 
• staving  
• forståing av setningar og tekstar 

Områda er valde fordi dei fortel oss meir om seinare leseferdigheiter, enn andre område gjer. Med andre ord kan låge ferdigheiter på eitt eller fleire av områda gje signal om at vi må følgje ekstra godt med på leseutviklinga til eleven. Nyare tilnærmingar til lesing legg vekt på at ein må gje meiningsfull, god og intensiv opplæring til dei som strevar. Gjennom å ha tydelege arbeidsmåtar og strategiar for lesing, vil eleven få gode verktøy til å sjølv forstå ein tekst. Det er derfor ein fordel å kombinera arbeidet med leseflyt og arbeidet med å innføra ein lesestrategi.

Kva inneber ordlesing?

Ein føresetnad for å kunne lese med flyt er sikre og automatiserte avkodingsferdigheiter på ordnivå. For elevar som strevar med ordlesing, vil det vere nyttig at lærar jobbar systematisk med å modellere og forklare for elevane ulike aspekt ved korleis vi les ord. Å vere tydeleg og modellere lesing av vanskelege ord for eleven, for deretter å late eleven øve på det som er vanskeleg, gir ofte resultat. I oppfølgingsmateriellet til Kartleggingsprøva i lesing blir dette arbeidet skildra eksplisitt i korta Å lese vanskelege ord-brua og Leseflyt-brua. Kvar gong du arbeider med tekst, kan du bruke element frå desse. Dette er undervisingselement som passar like godt i ein heil klasse som for mindre grupper.  

Kva inneber språkforståing?

Lesing er språk. Barn si leseforståing heng tett saman med ordforrådet. Orda i delprøva er valde etter grundig gjennomgang av læreverk og tekstar for elevar på 2. og 3. trinn, og representerer dermed ord som kan vere viktige for at elevane skal kunne hente ut meining frå tekstane dei les i ulike fag. Dersom eleven skårar lågt på språkforståing er det derfor sannsynleg at eleven også vil prestere lågt i leseforståing. Arbeid med språk og ord som hjelper eleven å forstå teksten de arbeider med, må vere ein sentral del av undervisinga for elevar som skårar lågt på denne delprøva. Oppfølgingsmateriellet Bruer inn i teksten viser ein heilskapleg måte å arbeide med lesing og språkforståing på. Sjå elles Språkløyper-pakken Å arbeide med språk og vokabular for andre konkrete arbeidsmåtar.

Kva inneber staving?

Elementa i kartleggingsprøva som fangar opp staving, måler om elevane kan finne fram til stavemåten som høyrer til dei aktuelle talelydane, slik at dei kan omkode talelydane til bokstavar og skrivne ord. Ein del ord vert skrivne lydrette og har ei meir direkte kopling mellom lyd og bokstav og mellom lydsekvensar og skrivne ord. Delprøva i staving ser etter om elevane har tileigna seg stavemåten til høgfrekvente ord som ikkje er alfabetisk regulære i norsk rettskriving. Fonologisk analyse, omkoding av talelyd til bokstav, er ein viktig grunnlag for å utvikle funksjonell skriftspråksferdigheit, og er også tett knytt til leseflyt. Å klare å stave ord, er ein grunnstein i det å lese. Delprøva i staving kan vise sider ved staving som er viktige i lesing, men som kan vere vanskeleg å få auge på når eleven les. Å følgje opp elevar som strevar med staving, handlar om å sikre at dei har god bokstavkjennskap, men også å gjere skrivemåtar og bokstavmønster tydelege i undervisinga. Oppfølgingsmateriellet Bruer inn i teksten viser ein heilskapleg måte å arbeide med lesing på, der staving er ein del av dette. Sjå elles økt 5 om staving i Språkløyper-pakken Lese- og skrivevanskar 3–7. trinn for andre konkrete arbeidsmåtar.  

Kva inneber det å forstå setningar og tekstar?

I denne delen av leseprøva vert leseforståing, altså det eleven har forstått av teksten, målt gjennom setningsleseoppgåver og autentiske tekstar i ulike sjangrar og med ulik lengde og kompleksitet. Tekstane er henta frå skjønnlitterære bøker for aldersgruppa.  

For å ha god leseflyt, må ein forstå det ein les, medan ein les. I leseprøva får vi eit signal om kva eleven har forstått, gitt rammene for prøva. Det er andre ting som fremjar leseflyt for ein elev med høg leseforståing enn for ein elev med låg leseforståing. Å lese og arbeide med interessante tekstar er den primære arbeidsmåten for å fremje leseforståing. Tre forskingsbaserte tilnærmingar til korleis vi kan arbeide med tekst, handlar om Aktivering av bakgrunnskunnskap, Stille spørsmål til teksten og Oppsummere teksten.   

Oppfølgingsmateriellet Bruer inn i teksten handlar om å betre forståing og leseflyt samtidig.   

Korleis kan prøveresultata nyttast til gode tiltak?

For å kunne lese med flyt må du ha forstått meininga i teksten. Same kva for eit område eleven kjem under oppfølgingsgrensa på, vil det derfor vere aktuelt å gå til Bruer inn i teksten-opplegget (sjå under), som legg vekt på denne heilskapen. Samtidig må du ha eit særskilt blikk for dei områda eleven presterte under oppfølgingsgrensa på.

Altså, viss eleven presterer lågt på staving eller ordlesing, må du gi dette området litt meir rom når de arbeider med lesing. Hugs at mens andre elevar i klassen gjerne berre treng eit par øvingar på å innarbeide ein ny arbeidsmåte, treng elevar som strevar med lesing, kanskje  ti repetisjonar eller fleire – berre for å innarbeide ein bestemt arbeidsmåte. Eleven kan få meir motivasjon for lesing ved å arbeide med avgrensa tekstar og jobbe med dei mange gonger, med ulikt fokus. Interessante tekstar som vekkjer eleven sin motivasjon, er ein nødvendig inngangsport.

Hugs også at resultatvisinga gjer det mogleg å sjå kva oppgåver eleven fekk til og ikkje, noko som kan gi deg meir presis informasjon om kva eleven får til akkurat no. Sidan elevane følgjer ulike stiar gjennom prøva etter korleis dei presterer, gjer desse oppgåvene meir informasjon enn ei prøve som er lik for alle, fordi oppgåvene her er betre tilpassa det lesaren kan få til.

Nyare tilnærmingar til lesing legg vekt på at ein må gi meiningsfull, god og intensiv opplæring til dei som strevar, og ta utgangspunkt i gode og meiningsfulle tekstar i dette arbeidet. Ved å modellere ekstra tydeleg og gjere synleg arbeidsmåtar/strategiar for å lese vanskelege ord, gir vi eleven verktøy for å forstå teksten.

Sjekk om elevane har sikker bokstavkunnskap

For elevar som skårar under oppfølgingsgrensa i ordlesing og staving, bør ein først og fremst undersøke om eleven kan alle bokstavane. Her kan du bruka Nasjonalt lesesenter si bokstavprøve eller på annan måte sjekke om elevane kan kjenne igjen, hugse og skrive bokstavane og bruke denne kunnskapen når dei les ord. Området som lyser opp, fortel deg kva du skal legge særleg vekt på, eller gi litt større rom, i opplegget.

Oppfølgingsmateriell

På denne sida finn du «Å byggja bruer inn i teksten»-kort, og lenger nede finn du døme på samtale rundt tekst frå Signe sitt klasserom.

Til slutt finn du to dømer på tekstar utvikla av Nasjonalt lesesenter som du kan nytta i ditt klasserom.

All tekst kan du lasta ned på bokmål eller nynorsk.

Forslag til heilskapleg gjennomføring av opplegget

Sjå raskt gjennom og få oversikt over støttemateriellet og skriv ut Bruer inn i teksten-korta. Gå saman i grupper på minst to lærarar som har gjennomført Kartleggingsprøve i lesing for 3. trinn. Ha med prøveresultata frå klassen/klassane dine.  

1. Ta utgangspunkt i elevane som har skåra under grensa for oppfølging på leseforståing og sjå kor mange av desse som også skåra under oppfølgingsgrensa på ordlesing. Del tankar om korleis de kan tilpasse undervisinga og oppfølginga av desse elevane, som ein del av det heilskaplege Bruer inn i teksten-opplegget.  

2. Ta utgangspunkt i elevar som skåra under oppfølgingsgrensa på leseforståing og som også skåra under på staving eller språkforståing. Del tankar om korleis de kan tilpasse undervisinga og oppfølginga av desse elevane, som ein del av det heilskaplege Bruer inn i teksten-opplegget. 

3. Ta utgangspunkt i elevar som skåra under oppfølgingsgrensa på staving, språkforståing eller ordlesing, men som ikkje skåra under på leseforståing. Dersom de har elevar med dette resultatet, del tankar om korleis de kan tilpasse undervisinga og oppfølginga av desse elevane, som ein del av det heilskaplege Bruer inn i teksten-opplegget. 

4. Les dømet frå klasserommet til Signe i Bruer inn i teksten-opplegget. Diskuter korleis de som ein del av dette opplegget kan setje i gang fleire tiltak som handlar om å vekkje elevane si interesse for tekstane dei skal lese.

Å byggja bruer inn i teksten

Her finn du seks "Å byggje bruer inn i teksten"-kort som du kan bruke i arbeidet med å følgje opp elevane. Skriv ut korta og ha dei tilgjengelege når du skal arbeide med tekstar i klasserommet.

Arbeid med kvart av de seks korta sikrar at de jobbar med alle dei fire områda i prøva.

Dei seks korta er ei støtte for deg i å modellere strategiar eller metodar elevane kan bruke for å forstå teksten betre. Korta er til deg som lærar og skal ikkje delast ut til elevane.

Dei to første korta handlar om å hjelpe eleven til å lese meir samanhengande, og fokuserer på modellering av leseflyt og kva elevane skal gjere når dei møter vanskelege ord i tekstane dei les:
• Leseflyt
• Å lese vanskelege ord

Dei fire neste korta viser korleis du kan modellere gode lesestrategiar elevane kan bruke for å forstå tekstane dei les:
• Aktivering av bakgrunnskunnskap
• Å stilla spørsmål til teksten
• Å summere opp teksten
• Å øva på bokstavar i meningsfulle kontekstar

Ei typisk økt i Bruer inn i teksten-opplegget inneheld både modellering av leseflyt og arbeid med lesestrategiar.

Last ned dei seks korta her – bokmål
Last ned dei seks korta her – nynorsk

Bruer inn i teksten

I klasserommet til Signe – eit døme på samtale rundt ein tekst

Dette er eit døme på korleis lærar Signe og hennar elevar les og stiller spørsmål for å henta ut meining i teksten. Teksten er omsett og tilpassa norsk skulekontekst. Start med å lesa dette dømet på korleis modellering av ein lesestrategi kan leggjast opp til.

Framgangsmåten Signe bruker er ikkje avgrensa til ei bestemt bok, men er enkel å overføre og bruke i arbeid med andre tekstar og bøker.   

Les «I klasserommet til Signe» på bokmål
Les «I klasserommet til Signe» på nynorsk  

Å byggje bruer inn i teksten-korta og dømet frå Signe sitt klasserom byggjer på lese- og motivasjonsforskaren John Guthrie si tilnærming til engasjerande leseopplæring for tredjeklassingar som blir hengande etter i lesing (Guthrie, 2004).

Bruken av opplegget er avklara med forfattaren, og løyvet er gitt med føresetnad av at publikasjonen og opphavsmannen blir eksplisitt kreditert. Guthrie, J. T. (2004). Differentiating instruction for struggling readers within the CORI classroom. In Motivating reading comprehension (pp. 173–193). Routledge.

Andre tekstar du kan nytta

Tekstane «Snart er det fullmåne» og «Hoggormen likar farleg mat» er nye tekstar tilpassa aldersgruppa, skrive av Bjørn Arild Ersland og illustrert av Kristoffer Kjølberg.

Dette er korte tekstar med tilhøyrande døme på korleis ein lærar modellerer ein tekststrategi om teksten etter å ha lest den høgt. Bruk dei gjerne sjølv i klasserommet om du ynskjer.

Last ned "Snart er det fullmåne" på bokmål
Last ned "Hoggormen liker farlig mat" på bokmål

Last ned "Snart er det fullmåne" på nynorsk
Last ned "Hoggormen likar farleg mat" på nynorsk

Språkløype med oppfølgingsmateriellet

I denne Språkløypa finn du alle ressursane. Språkløypa vil òg sjå på korleis lesing er ein heilskap som viser seg best i leseflyt der ordlesing, språkforståing, staving og leseforståing har stor innverknad.

Prøv ut Språkløypa med oppfølgingsmateriellet her.