Idrett som hobby og jobb

‒ Det gir meg motivasjon til å lese meg opp og få mer kunnskap innenfor et tema jeg er veldig interessert i. Jarle Kvinlaug har vært opptatt av idrett og friluftsliv siden barndommen. Nå er han inne i sitt siste år på masterstudiet i idrettsvitenskap.

Published Sist oppdatert

ung mann i grå hettegenser ser mot kamera og smiler med munnen igjen. Han har hendene i bukselommene sine.
Jarle Kvinlaug ønsker å jobbe som lektor i idrettsfag eller kanskje idrettsrådgiver når han er ferdig med master i idrettsvitenskap. (Foto: K. V. Cranner)

Hvorfor master i idrettsvitenskap?

‒ Fra barndommen av har jeg alltid vært glad i idrett. Jeg har spilt fotball, stått mye på ski, gått toppturer og har alltid vært glad i friluftsliv. Kroppsøving var mitt favorittfag fra grunnskolen til slutten av videregående. Derfor gikk det etter hvert opp for meg at å studere idrett ville være noe som passet for meg. Det var i utgangspunktet ikke noe jeg hadde tenkt på lenge ettersom jeg var ganske usikker på hva jeg ville gjøre videre mot slutten av videregående. Men på grunn av mine interesser utenfor skole tenkte jeg «hvorfor ikke prøve noe som passer i forhold til hva jeg driver med på fritiden?»

‒ Det startet med at jeg søkte meg inn på Bachelorstudiet i idrett UiS. Gjennom årene på dette studiet innså jeg at dette var noe jeg likte veldig godt og passet for meg. Underveis bestemte jeg meg for at dette var noe jeg ville fordype meg i, og jobbet derfor for å oppnå kravet for å ha muligheten til å søke meg inn på idrettsvitenskap master. Jeg søkte også opp hvilke jobbmuligheter man fikk med å gjennomføre masterstudiet, og innså at dette var yrker jeg kunne tenke meg (bl.a. lektor i idrettsfag og idrettsrådgiver).

Hva er forventningene dine til studiet?

‒ Ettersom jeg nå er på mitt siste år og holder på med masteroppgaven må jeg se tilbake på hva jeg tenkte før jeg søkte. Jeg forventet at det ville bli spennende å få en fordypning i ulike emner som kan relateres til mine interesser på fritiden, for eksempel: Prestasjonsutvikling og coaching, aktivitetsanalyser, fysisk aktivitet og helse. Jeg ønsket å få mer kompetanse slik at jeg selv kunne se tilbake på mine opplevelser innenfor idrett og ha evne til å forstå mer av hva som egentlig skjer i disse prosessene: Hva innebærer det egentlig å være en trener? Hvordan kan aktiviteter jeg driver med analyseres? Hva er det viktig å tenke over når man driver med fysisk aktivitet og trening i forhold til egen helse osv. Det jeg egentlig har gledet meg mest til er det jeg holder på med nå, å skrive masteroppgaven. Jeg liker å skrive oppgaver hvor jeg selv kan velge et tema innenfor idrettsvitenskap som jeg har stor interesse for. Det gir en motivasjon til å lese meg opp og få mer kunnskap innenfor et tema jeg selv er veldig interessert i.

Hvordan ser en typisk uke ut for din del?

‒ I en typisk studieuke har jeg brukt mye tid på å jobbe med pensum.  Jeg har som regel sittet på biblioteket flere dager i uken for å jobbe med oppgaver og lese til eksamener. Per dags dato bruker jeg óg mye tid per dag på å jobbe med masteroppgaven enten på biblioteket eller hjemme. Men dette er noe jeg tenker varierer fra person til person. Jeg trenger mye tid for å lære meg pensum og lese meg opp på aktuelle artikler og pensum som vil være relevant for oppgaven min.

‒ Når det er sagt får jeg en veldig fin hverdag av å være på campus. Jeg liker veldig godt biblioteket her. Jeg møter venner jeg har fått meg fra studiet og jobber med pensum, jobber med oppgaver, og tar selvfølgelig pauser hvor man kan snakke om andre ting enn bare studiene. Så selv om jeg bruker mye tid på biblioteket er det ikke bare for å sitte for meg selv å jobbe. Å jobbe med individuelle oppgaver med andre medstudenter rundt seg gir muligheter, både sosialt og faglig. Med tanke på det faglige kan man gi hverandre råd og diskutere, noe jeg synes er en veldig fin måte å lære på.

‒ Etter noen timer på biblioteket kan dagen avsluttes med noe sosialt for å legge bort studiene og heller koble av resten av dagen, dette mener jeg er viktig for å få en bedre hverdag som student. Jeg er blant annet med i UiSi og spiller innendørs fotball mandager og fredager, dette er et eksempel på hvordan jeg kobler av etter noen timer på biblioteket. Helgene er også viktige dager for å få koblet av med sosiale sammenkomster før en ny studieuke starter.

Hvorfor ble det UiS?

‒ Grunnen til at det ble UiS var blant annet at jeg kommer fra Sirdal, ikke er langt fra Stavanger. Jeg tenkte det ville være fint å ikke bo for langt unna familien slik at jeg enkelt kunne ta meg en tur hjem en helg for å treffe familie og venner der jeg kommer fra, og dette er noe jeg virkelig er glad for at jeg gjorde.

‒ Stavanger er også definisjonen på når man hjemme hos meg sier at «jeg skal til byen i dag». Med andre ord hadde jeg vært i Stavanger flere ganger og har alltid likt å være der. At jeg alltid har likt byen påvirket også dermed valget mitt om å studere her.

Har du noen råd til nye studenter- om de tenker på idrettsvitenskap eller ikke, med tanke på det å skulle søke seg til en master av noe slag?

‒ Dersom du har vært glad i idrett gjennom hele livet og kunne tenke deg å jobbe med noe som er innenfor din egen hobby mener jeg idrettsvitenskap er et perfekt studium. Om du har fullført en bachelorgrad i idrett synes jeg en mastergrad bør vurderes dersom du trivdes godt med studiet. Du får en fordypning som gir deg flere jobbmuligheter og som man får et mer detaljert innblikk i det som har vært pensum på en bachelor. Selv om fagene kan være harde og omfattende å jobbe med får du mye ut av det når du skal begynne på din egen masteroppgave.

‒ Velg et tema innenfor idrett som du selv brenner for på oppgaven. Dersom du i tillegg har mulighet til å delta i et prosjekt som er innenfor det du interesserer deg for anbefaler jeg å slenge seg på å skrive oppgave basert på prosjektet.

‒ Jeg kan jo vise til min egen oppgave; den er basert på Lysefjorden365 sitt prosjekt som kalles «Lysefjorden rundt» hvor de ønsker tilbakemeldinger fra turgåere i deres nye turprosjekt. Jeg har lagt til lignende i Spania jeg ønsker å se på for å kunne gjøre en komparativ studie mellom turgåere sine motiver, holdninger og forventninger. Spørsmålene blir da for eksempel hva folk ser etter når de velger en tur de ønsker å gå? Hvorfor velger de en bestemt tur? Hva tenker de om turen i forhold til sikkerhet og risiko? Hva tenker de om tilrettelegging av stien for turen de går? Tenker de på bærekraft i friluftslivsammenheng? Dette er innenfor friluftsliv som har vært mitt favoritt-tema helt fra begynnelsen av bachelor-studiet.

Du er i gang med masteroppgaven din, kan du fortelle litt om den?

‒ Som jeg nevnte tidligere er friluftsliv det jeg har vært mest interessert i innenfor mine år på idrett/idrettsvitenskap på UiS. Når jeg fikk muligheten til å delta i et prosjekt som handler om mitt favoritt-emne fra studiet kunne jeg ikke si nei. Når ideen om å reise til Spania for å sammenligne turgåere sine besvarelser med besvarelser i Norge ble diskutert så jeg på oppgaven som enda mer spennende. Jeg liker å gjøre friluftsliv-aktiviteter på fritiden og tenkte at å kunne kombinere noe jeg liker å gjøre på fritiden med en oppgave ville være perfekt for meg. Ettersom det var veilederen min fra bacheloroppgaven som presenterte prosjektet for meg var jeg gira på å bli med på nok et prosjekt med samme veileder.

Har du tanker om hva du vil gjøre etter at du er ferdig med masterstudiet?

‒ Etter masteren er planen min å ta et år med praktisk-pedagogisk utdannelse (PPU) for å ha kompetansen som trengs for å kunne undervise i idrettsfag som lektor. Jobben som idrettsrådgiver virker også spennende så jeg ser på flere muligheter, men først og fremst blir det et år med PPU slik som planen er nå.