Alle har en psykisk helse, på lik linje med sin fysiske helse. Den psykiske helsen kan være god eller mindre god. Det varierer etter hvem vi er som individer, hvilke situasjoner vi befinner oss i og hvordan vi tolker situasjonen rundt oss.
Psykiske plager og psykiske lidelser
De fleste mennesker befinner seg et sted mellom ytterpunktene av totalt velvære og total dysfunksjon.
Publisert første gang: 28.03.2019
Verdens helseorganisasjon definerer helse slik: «en tilstand av fullstendig fysisk, mentalt og sosial velvære, og ikke bare fravær av sykdom eller fysisk svekkelse.» (WHO, egen oversettelse).
Når vi snakker om barns psykiske helse, vektlegges sider ved deres utvikling som:
- å ha en holdning til egen identitet
- å kunne regulere tanker og følelser
- bygge og ta vare på sosiale relasjoner
- evnen til å lære og ta en utdanning slik at deres aktive deltakelse i samfunnet realiseres
Psykiske plager
Noen ganger opplever vi å ha utfordringer knyttet til følelseslivet. Det er helt normalt. Kanskje er vi mer sårbare i enkelte situasjoner, også. Det kan være i overgangsfaser i livet, for eksempel som ved start på ungdomsskolen. Vi kan også bli mer sårbare når vi står ovenfor ukjente roller eller når vi befinner oss utenfor vårt sosiale nettverk. Da kan vi si at vi er i en tilstand der vår psykiske helse oppleves utfordrende. Man kan oppleve å være redd og engstelig, man kan ha en urolig eller impulsiv atferd eller være trist og lei seg.
Psykiske lidelser
Dersom den psykiske helsen blir så utfordrende at den tar over livet, eller nærmest blir en del av en persons væremåte, har de psykiske plagene utviklet seg til en lidelse. Når dette er tilfellet, kan det kjennetegnes ved at symptomer og plager påvirker tanker, følelser, atferd og væremåte der varighet, alvorlighetsgrad og følger for dagliglivet er mer omfattende. Slike lidelser viser seg gjerne tidlig i livet, er ofte kroniske eller stadig tilbakevendende og de måles ved hjelp av standardiserte diagnostiske instrumenter, gjerne kliniske intervjuer. Eksempler er alvorlige atferdsvansker, tvangslidelser, PTSD, mani, asperger, adhd, angst og depresjon.
Du er ikke alene
Omtrent halvparten av oss kommer til å få en psykisk lidelse i løpet av livet. Det kan være din venn, ditt barn, din elev eller deg selv.
15–20 prosent av barn og unge har nedsatt funksjon på grunn av depresjon, angst og atferdsproblemer. Hos åtte prosent er problemene så alvorlige at de kan diagnostiseres med en psykisk lidelse.
Det er økt oppmerksomhet på psykiske lidelser; TV-program handler om hvor tøft det er å være ung i dag. Undersøker viser at ungdom sliter psykisk, er ensomme og stressa. «Kjendiser» og bloggere er åpne og ærlige om egne psykiske lidelser. Økt oppmerksomhet og åpenhet kan føre til lavere terskel om egne psykiske lidelser, som er bra fordi taushet og tabu om depresjon, angst, selvmord, spiseforstyrrelse, tvangstanker, psykose, schizofreni, alkoholisme eller spilleavhengighet, kan gi følelser som skam og økte problemer. Den årlige Åpenhetsprisen kan også bidra til mer åpenhet og kunnskap om psykiske lidelser og å rive ned fordommene.
Streben etter det perfekte
Alle blir utsatt for påvirkning og press fra media om å fremstå som vellykket og «sykt perfekt» i alt vi sier, gjør og hvordan vi ser ut. Ungdom har lite «pause» fra dette, fordi de er online store deler av døgnet og de hverken vil eller kan «logge av livet». Ikke alle opplever å få mange likes på duckface-selfien, uansett hvor mange selfier som ligger bak et postet resultat. De aller fleste påvirkes av likes og kommentarer som Syyykt fiiiin, Skamfin, eller manglende kommentarer.
Hva kan voksne gjøre for at barn og unge skal bli mer fornøyd med seg selv og mindre stresset? En trygg og god oppvekst må foreldrene sørge for, som forutsetter at foreldrene selv er i balanse. Dersom noen i familien har psykiske lidelser, bør en være ekstra på vakt på grunn av genetisk predisposisjon (sårbarhet eller motstandsdyktighet). Det kan trigges av et dårlig oppvekst- og læringsmiljø eller av traumatiske hendelser. Derimot kan et støttende og trygt miljø kan virke forebyggende. Vi må også være åpne og ærlige med våre barn om psykiske lidelser på lik linje med en brukket fot. Forskjellen er at en brukket fot ikke «smitter» slik psykisk lidelse kan gjøre. Og noen må henvises videre for utredning og behandling.
Læringsmiljøet
Et trygt læringsmiljø er lovpålagt. Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring (Opplæringslova § 9a-1). Det betyr at læringsmiljøet skal bidra til å styrke elevenes fysiske og psykiske helse og trivsel, slik at alle elever opplever skolen som et meningsfullt sted som gir gode læringsbetingelser, med trygghet, sosial tilhørighet og uteblivelse av mobbing.
Læreren er viktig og kan være den første som oppdager elever som sliter eller er midt i en krise. Ikke alle lærere er i stand til å identifisere problemene tidlig nok fordi de mangler kunnskap (Ekornes 2016). De trenger også henvisningskompetanse for å henvise til støtteapparatet for veiledning og utredning. Etterspørselen av boka «Psykisk helse i skolen» (Bru, Idsøe og Øverland 2015) synliggjør behovet for kunnskap om psykiske helse i skolen.
Undervisning
Emosjonell støtte fra lærere og medelever gir gode betingelser for god psykisk helse og trivsel i skolen. Videre finnes det en rekke skolerelaterte tiltak som kan brukes (www.ungsinn.no). Også TV-program kan være en fin innfallsvinkel til undervisning, slik som dramaserien Skam. Skam handler om hvordan det er å være ung i 2016. Eksempler er William og brorens problemer etter at de mistet lillesøsteren i en bilulykke, Nooras fortid med spiseforstyrrelser, Isaks liv som skjult homofil og Isaks kjæreste Even, som har en bipolar lidelse. Serien handler også om kroppspress, bagatellisering av voldtekt og om vennskap.
Andre TV-program er dokumentarserien Jeg mot meg, som fulgte åtte unge mennesker og deres psykiske utfordringer gjennom egne videodagbøker og Sykt perfekt som viste syv jenter som fortalte hvordan de hadde det, med bakgrunn i at norske jenter har bedre karakterer enn noensinne, bruker mindre rus og er mer pliktoppfyllende enn før, samtidig som de sliter med prestasjonspress, stress og psykiske plager.
Blogger kan også være en innfallsvinkel i undervisning, fordi mange unge mennesker følger blogger og har egne blogger, også om psykisk helse og psykiske lidelser. Blogger og forfatter Linnéa Myhre delte sin kamp mot spiseforstyrrelser og var med på å fjerne noe av tabuet. Blogger Sophie Elise Isachsen har vært åpen om sine angstanfall og andre tema. På Halloween la hun ut et bilde av seg selv i et grotesk «kostyme», inspirert av en vanskelig periode i hennes liv. Hun ønsket med det å skape større åpenhet om temaet sykt perfekt.
Men også foreldrene må diskutere og være tilstede med egne barn når de ser TV-program om tematikken psykisk helse og når de følger blogger eller skriver egne blogger.
Ubalanse
Vår psykiske helse kan komme i ubalanse, og om ubalansen er for stor kan vi få en psykisk diagnose. Men en psykisk lidelse må ikke definere deg, slik at du «blir lidelsen». Du må ta steget fra å prate eller blogge om problemene til å gjøre noe: søke hjelp, endre tankemønster og/eller levesett. Noen ganger hjelper en time-out for å hente krefter, andre ganger trengs behandling, medisinering og innleggelse. Vi må også oftere klappe oss selv på skuldra og si godt nok, bra jobba og jeg gjorde mitt beste, og jevnlig klappe andre på skuldra, observere og spørre hvordan andre har det og hjelpe andre med å motta profesjonell hjelp.
La oss i det nye året oftere si godt nok, til oss selv og andre. Det kan bidra til bedre psykisk helse, som gjør ungdom bedre rustet i møte med et konstant ytre press.
Tekst: postdoktor Trude Havik
– Alle som jobber med barn og unge har et ansvar for deres psykiske helse
– Barn og unges psykiske helse er alles ansvar, mener professor Paul Stallard fra University of Bath.
Publisert første gang: 12.09.2016
Paul Stallard er professor i psykologi ved University of Bath, hvor han leder forskningsgruppen Child & Adolescent Mental Health Research Group, og professor II ved Læringsmiljøsenteret.
Stallard er utdannet klinisk psykolog, og har jobbet med psykisk helse hos barn og unge i over 30 år. Han har blant annet jobbet mye med og utviklet store skolebaserte tiltak for å fremme sosial og emosjonell kompetanse blant barn og unge.
Mange unge sliter med psykiske helseproblemer
Psykiske helseplager er vanlig hos barn og unge. Opptil 18 prosent vil oppleve angst eller depresjon før de blir 18 år (Costelleo m. fl. 2003; Ford, Goodman and Meltzer 2003; Essau, Conradt & Petermann, 2000). 75 prosent av disse vil mest sannsynlig også har psykiske lidelser når de er i midten av 20-årene (Kim-Cohen m. fl. 2003).
Tall fra Folkehelseinstituttet viser en økning på 50 prosent av egenrapporterte psykiske helseplager fra 1998 til 2012 i alderen 16–24 år. For veldig mange er plagene så sterke at de ikke klarer å fullføre utdanningen, eller trenger mer tid enn andre på å fullføre den. Dette skaper utfordringer ikke bare for den som er plaget, men også for samfunnet.
Dessverre er det største problemet i dag at de fleste unge som har psykiske problemer ikke blir oppdaget, og blir derfor ikke behandlet.
Hvordan kan skolen legge til rette for arbeid med psykisk helse?
Lærere er i en unik posisjon til å kunne bidra i arbeidet med psykisk helse da de er tett på elevene over lengre perioder.
– Alle som jobber med barn og unge har et ansvar for å fremme god psykiske helse. Det er ikke noe kun helsesektoren skal drive med, sier professor Paul Stallard. Det er noe vi må snakke åpent om og normalisere. En må vise at dette er vanlig og akseptert; alle har perioder i livet hvor ting kan være vanskelig.
Stallard mener at de som jobber med barn og unge bør kunne identifisere psykiske helseplager hos unge, og vite hvordan en skal snakke med og følge opp en elev som sliter:
– Å bygge opp kompetansen om psykisk helse hos lærere er viktig. En lærer skal ikke bare lære bort et fag, men også vise interesse for og bry seg om elevene sine. Å vise omsorg og respekt kan virke motiverende for elevene, og bare det å føle seg sett og hørt kan hjelpe i noen tilfeller, sier han.
En fersk doktorgradsavhandling av Stine Margrethe Ekornes ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo, viser at lærere faktisk ønsker mer kunnskap om psykisk helse. Lærerne etterlyser skolering i psykisk helse både i utdanningen og på jobben. Flere er usikre på hva de konkret kan si og er bekymret for at en feil tilnærming kan gjøre situasjonen for eleven verre.
Studien til Ekornes peker på tre sentrale kompetanseaspekter for lærerne:
- Å fremme trivsel i og gjennom det daglige undervisningsarbeidet.
- Å identifisere vansker på et tidlig tidspunkt og henvise eleven videre til hjelpetjenesten om nødvendig.
- Å hjelpe eleven til å komme tilbake til klassen og fungere godt sosialt og faglig etter sykdomsperioder.
Gode elevrelasjoner og god klasseledelse er viktig, også for læreren
En viktig del av lærerens jobb er å skape gode relasjoner til elevene og et godt klassemiljø. En god elev-lærer-relasjon kan ha stor betydning for elevens psykiske helse. Det å ha et godt forhold til læreren og å få gode individuelle tilbakemeldinger kan føre til bedre psykisk helse hos elevene, et godt læringsmiljø i klassen og bedre skoleresultater.
– Den beste måten å få gode skoleresultater på er å ha gode relasjoner til elevene, sier professor Paul Stallard.
God klasseledelse er også viktig, ikke bare for læringsmiljøet men også for lærerens stressnivå.
– En avslappet, trygg og glad lærer, gir fornøyde elever og godt læringsmiljø. Og et godt læringsmiljø betyr mindre stress for læreren, sier Stallard.
Dessverre har mange lærere lite tid til å opprette og vedlikeholde gode elevrelasjoner, og noen mangler også kompetanse i relasjonsbygging. Skolelederforbundet spurte nylig 112 rektorer om hvordan de vurderer kompetansen til nyutdannede lærere. Undersøkelsen viser at nyutdannede lærerne kan fagene godt, men får dårligere score på arbeid med sosial kompetanse og relasjonsbygging, spesialundervisning, skolejuss og samarbeid mellom skole og hjem.
Psykisk helse inn i skolen?
Da stortingsmeldingen Fag – fordypning – forståelse – en fornyelse av Kunnskapsløftet kom i april var folkehelse og livsmestring tatt med som et av tre fagovergripende tema.
– Skolen må bidra til å ruste elevene til et samfunn hvor mange unge opplever forskjellige typer press, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen da stortingsmeldingen ble lagt fram.
Hvordan dette løses i praksis gjenstår å se. Meldingen er nå til behandling i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget. Men Paul Stallard er positiv til tankegangen om å gi psykisk helse en større plass i skolen:
– Dette er noe som også kunne vært et fag i skolen. Ikke bare for elever, men også på lærerskolen for å bygge opp kompetansen til lærerne. Forebyggende arbeid og mer åpenhet er en god måte å fremme god psykisk helse hos barn og unge på.
Elever med vansker innenfor autismespekteret
Et stort antall barn har en diagnose innenfor det som nå kalles autismespekterforstyrrelser (ASF). Det er vanskelig å definere helt tydelig hvor mange det gjelder, men ifølge Autismeforeningen dreier det seg om tre til fem personer per 1000.
Publisert første gang: 13.12.2013
Det betyr at vi møter mange barn med disse utfordringene i skolen, og i de fleste tilfellene skal disse elevene gå i vanlig klasse på sin nærskole. I Norge har vi en uttalt målsetting om en inkluderende skole som skal omfatte alle. Dette kommer blant annet til uttrykk i Meld.St. 20 (2012–2013): Alle skal få et tilfredsstillende utbytte av fellesskolen. I St.Meld. nr. 31 (2007–2008) står det: Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring
Tilrettelegging og forståelse
Dette er sterke føringer for tilpassing og tilrettelegging slik at alle kan lære og utvikle seg, både faglig og sosialt. Når det gjelder barn og unge med ASF vet vi at tilrettelegging og forståelse er av stor betydning for at de skal lykkes i skolen.
En autismespekterforstyrrelse kjennetegnes av vansker på tre kjerneområder (Martinsen m.fl. 2006):
- Språk og kommunikasjon,
- Forholdet til andre mennesker
- Reaksjoner på omgivelsene
Vanskelig å oppdage
Lek, samspill, kommunikasjon og etablering av vennskapsforhold er viktig for alle barn, og vi vet også at gode relasjoner til jevnaldrende er en viktig faktor for læring og trivsel. Man kan ikke se på en elev om han eller hun har ASF, og i mange situasjoner kan disse elevene mestre godt og virke som de ikke har noen problemer.
Dette er ofte en utfordring for mange lærere, fordi de synes det er vanskelig å forstå hvordan et barn som tilsynelatende fungerer godt i en situasjon, plutselig får en helt annen atferd i nye situasjoner. Barn med ASF har mange nederlagsopplevelser i skolen, derfor er det viktig at alle lærere og assistenter har god kjennskap til hva en slik diagnose innebærer slik at man kan forebygge og legge til rette.
Tilrettelagt undervisning
Vi vet også at en stor andel barn og unge som har fått diagnosen Asperger syndrom ofte har gode intellektuelle evner. Det er viktig å gi disse barna mange og gode mestringsopplevelser innenfor områder der de har god kompetanse.
Undervisningen må tilrettelegges slik at de gis muligheter for mestring. Ulike fag representerer ulike utfordringer. Norskfaget viser ofte ytterpunktene i fungeringen. Mange er gode i leseinnlæringen, men faller av når det stilles høyere krav til forståelse, resonering og evne til å trekke selvstendige slutninger.
Grammatikk og rettskriving kan være uproblematisk, mens å forstå innholdet i en skjønnlitterær tekst eller å skrive en prosatekst kan by på store utfordringer.
Matematikk er et fag som mange med ASF kan mestre godt, dersom det legges til rette og man bruker en gjennomtenkt metodikk. Tekstoppgaver er ofte vanskelig fordi unødvendige detaljer skaper forvirring og tar fokus bort fra den egentlige oppgaven. Det kan også være forvirrende å skulle lære flere måter å løse et regnestykke på. Dersom elven mestrer én måte, er det ikke nødvendig å lære flere.
Forbered eleven
Målet for opplæringen må tilpasses elevenes kognitive særtrekk, derfor er det viktig med en god forståelse av hva det innebærer. Når nye temaer skal introduseres i klassen, kan det være en god idé at eleven med ASF får informasjon om temaet på forhånd.
På den måten er han godt forberedt, og kan delta i en diskusjon og svare på spørsmål. Det kan også være en god hjelp å gi klare kriterier for hvordan oppgaven skal løses, og hvordan det skal være når den er løst. Gi oppgaver som ikke er tvetydige eller kan misforstås. Oppgaver som krever skjønn og vurdering er ekstra utfordrende og bør i størst mulig grad unngås.
Finn de sterke sidene
Elever med ASF har som alle andre både sterke og svake sider. Finn elevens styrker og vektlegg disse! Mange er visuelt sterke og har god visuell hukommelse. Dette kan være en god hjelp i opplæringen. Mange har et spesielt emne de er veldig opptatt av, og som de er motiverte til å lære mer om. Man kan få gode resultater dersom mye av opplæringen kan relateres til dette temaet for å utnytte den motivasjonen som allerede er der.
Barn og unge med ASF har ofte gode organisatoriske evner og liker å ordne kunnskap i skjemaer og systemer. Lister og rangeringer er gode måter å organisere kunnskap på og for mange ser det ut til at det å lage listene er motiverende i seg selv. De profiterer også på å få en klar konkretisering av oppgaver, hvilke oppgaver skal gjøres og i hvilken rekkefølge.
Jobb for forutsigbarhet
Mestring styrker selvfølelsen og kan være med på å forebygge engstelse. Man må streve etter å gjøre alle situasjoner oversiktlige og forutsigbare. Alt som innebærer kjennskap til kontekst og sosiale regler er vanskelig.
Ingen må være usikre på hva de skal gjøre. Friminutt kan være utfordrende fordi det er vanskelig å forstå de sosiale reglene, og elevene blir usikre på hva de skal gjøre. Dette kan vi forebygge ved å gi dem noe å gjøre, ha en oppgave når de går ut. Da blir de ikke blir stående utrygge i skolegården.
Med god tilrettelegging kan mange barn og unge med ASF få både mestringsopplevelser og opplevelser av samhørighet i skolen. Det krever vilje, kunnskap og mye tålmodighet fra de voksne. For å nå det uttalte målet om et fellesskap hvor alle er inkludert er det viktig at de ansatte i skolen gjør den jobben.
Referanser
Martinsen, H.; Nærland, T.; Steindal, K. & Tetzchner, S. von (2006). Barn og ungdommer med Asperger-syndrom: Prinsipper for undervisning og tilrettelegging av skoletilbudet. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Meld.St. 20 (2012–2013) På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen
St.Meld. nr. 31 (2007–2008) Kvalitet i skolen
