Lærerens lederskap er den viktigste faktoren for hvordan klassemiljøet blir.

I enhver gruppe som er sammen over tid, vil det utvikles et sosialt fellesskap som får visse kjennetegn. Det dannes et sosialt mønster. Dette skjer også i skoleklasser. For en lærer kan det være utfordrende å vite hvordan man skal bygge opp et godt mønster, og eventuelt bryte et dårlig et.
Dette har forskere ved Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger (UiS), jobbet med over lengre tid. De har utviklet modeller og opplæringsmateriell som lærere kan bruke for å mestre god klasseledelse.
– Hva vil lærere at skal prege klassen sin? Lærere må etablere klassen som læringsfellesskap og bli leder av dette fellesskapet, sier Grete Sørensen Vaaland.
Hun er førsteamanuensis ved Læringsmiljøsenteret, UiS, og har jobbet mye med å gi opplæring og veiledning i god klasseledelse til lærere.
Se for deg hvordan du vil at klassen skal være
I arbeidet med dette, har Vaaland brukt en modell som er utviklet av kollega Erling Roland. Denne modellen kan lærere bruke til å analysere og planlegge ledelse av klassen. På den måten kan de jobbe frem et godt sosialt mønster.
– Tenk på hva som skal kjennetegne klassen om for eksempel tre måneder. Da vil det være lettere å se hvordan man med små skritt skal gå i den retningen, sier Vaaland.
Mønstre dannes nokså raskt i en ny klasse
I en skoleklasse vil elevene med tiden skape forventninger til hverandre. Samtidig vil de også danne forventninger til gruppefellesskapet, til læreren og ikke minst vil elevene danne seg et bilde av hva de tror andre forventer av dem.
– Denne prosessen er særlig intens når klassen er ny. Når mønsteret først er etablert, er det ganske stabilt, sier Vaaland.
Klassen som sosialt system danner et miljø for eleven, dette gir muligheter og begrensninger for hvordan eleven kan ha det i klassen. Noen klasser får et inkluderende og støttende felleskap, mens andre vil bære preg av utrygghet, konkurranse og latterliggjøring.
Lærerens lederskap er avgjørende for om klassen får et inkluderende felleskap eller ikke, mener Vaaland.
For sårbare elever er det ekstra viktig at klassen blir en trygg og støttende base. Den enkelte læreren kan være en uvurderlig støtte for en sårbar elev. Det kan skje gjennom lærerens relasjon til eleven og tilrettelegging for eleven.
Hvilke elever som går i klassen gir noen føringer, men den viktigste enkelt-faktoren er læreren og det lederskap læreren utøver.
Autoritet må fortjenes
For å kunne lede en klasse, må læreren ha autoritet. Og med autoritet følger makt. Men for at det kan kalles autoritet, er det spesielle krav til makten, ifølge Vaaland.
– Autoritet tvinger ikke, men er tilslutning basert på tillit. I klasserommet vil autoriteten være avhengig av lærerens legitimitet, elevenes samtykke og et system av felles mål, verdier og normer, sier forskeren.
Så lenge læreren leder innenfor rammen av de målene og verdiene som elevene har sluttet seg til, kan de oppleve læreren som en legitim representant for et legitimt system. Autoritet refererer altså til lærerens rett til å sette standarder og sannsynligheten for at elevene vil følge lærerens ledelse. Sannsynligheten øker med gode relasjoner mellom lærer og elev.
Læreren må kunne faget og ha orden på undervisningen
Dersom man er usikker på om man har tillit og autoritet, gir Vaaland noen eksempler på praktiske virkemidler lærere kan bruke for å etablere seg som leder i klassen.
– For at eleven skal ha en grunn til å gi læreren tillit som fagperson, må læreren kunne faget. I tillegg må læreren være synlig, vise respekt, utøve kontroll og ha orden på undervisningen sin og på det som foregår i klasserommet, sier hun.
Særlig i oppstarten av arbeidet med en ny klasse er det viktig at læreren er bevisst på dette med å etablere lederrolle.
Læreren kan påvirke både enkeltelever og klassen gjennom å bruke tid på å bygge relasjoner. Dette er en nøkkel til suksess som klasseleder, sier Vaaland.
– Dyktige lærere ser etter anledninger til å bygge og vedlikeholde relasjoner til elevene. De benytter både planlagte anledninger og slike som oppstår spontant, og relasjonsbyggingen integreres i det faglige arbeidet.
Balanser mellom krav og støtte
Læreren får større gjennomslagskraft både for å motivere, støtte og korrigere eleven når relasjonen er positiv. Men hvordan skape en god relasjon?
– Læreren kan for eksempel vise anerkjennelse og interesse, gi ros og støtte samtidig som hun eller han stiller krav til eleven, sier Vaaland.
En god leder er flink til å balansere forholdet mellom krav og støtte.
– Hva som er god balanse må selvsagt relateres til hvem eleven er, og jo bedre man kjenner og forstår eleven, jo bedre leder kan man være for han eller henne, sier Vaaland.
Læreren kan påvirke forholdet mellom elevene
Forholdet elevene har til hverandre, er også viktig i klassen. Lærerens ledelse påvirker elevenes forhold seg imellom.
– Når læreren har gode relasjoner til hver enkelt elev, representerer læreren en positiv fellesreferanse for elevene, og dette bidrar til positive holdninger elevene imellom. Denne effekten går man glipp av i klasser der læreren ikke lykkes med eller ikke prioriterer å jobbe for positive individuelle relasjoner, sier hun.
Samarbeid i par og grupper er eksempler på anledninger til å påvirke relasjoner i klassen. En god lærer bruker dette aktivt.
Viktig med «vi-følelsen»
Vi-følelsen, felles-identiteten og det kollektive ansvaret utvikles gjennom at hver av medlemmene i klassen har et forhold til noen felles referanser.
– For at en gruppe skal fungere godt, må gruppa ha noe som binder medlemmene sammen. Handlinger er fellesreferanser som vil fungere som lim innad i klassen. Alle typer felles handlinger vil i prinsippet ha denne funksjonen, men ikke all felles atferd er ønskelig, sier Vaaland.
Spill, leker og samarbeidsprosjekter kan bidra til å skape samhold.
Vaaland anbefaler lærere å starte med rutiner for hvordan klassen skal gjøre det i forskjellige situasjoner. Dette er gjerne rutiner som gjentas i løpet av uka, for eksempel regler som er viktige for å sikre effektivitet og god produksjon i gruppa.
Elever med sterk sosial posisjon blir gjerne trendsettere
Det vil utvikle seg normer i en gruppe. Normer styrer forventningene mellom elevene og blir en målestokk som atferd blir vurdert mot.
– Noen klasser blir slik at den atferden som belønnes med inkludering i fellesskapet er i samsvar med skolens normer. Andre klasser kan fungere slik at man taper sosialt på å opptre slik læreren ønsker. Noen klasser utvikler normer som sier at man ikke må være for ivrig med skolearbeid, gjerne presse tidsfrister og være på hogget, sier hun.
Det er gjerne noen få elever med sterk sosial posisjon som blir trendsettere og får stor innflytelse på hva man skal mene og hva som skal til for å være populær i klassen. Som leder i klassen vil det være klokt å ta regien på dannelsen av kollektive forestillinger og sørge for at disse blir hensiktsmessige for det arbeidet som skal gjøres i klassen.
Det vil si å skape mentale fellesreferanser som fremmer læringsinnsats, vennlighet, samarbeid og toleranse, forklarer forskeren.
Skrevet av: Maria Gilje Strand
Referanser
Roland, E. (1998). Elevkollektivet. Stavanger: Rebell forlag
Vaaland, G. S. (2011). God start – utvikling av klassen som sosialt system. I: U. V. Midthassel, E. Bru, S. K. Ertesvåg & E. Roland (Red.): Tidlig intervensjon og systemrettet arbeid for et godt læringsmiljø, (pp.18-33). Oslo: Universitetsforlaget.
Denne artikkelen er også publisert på forskning.no.
Les flere forskningsartikler fra senteret
Hvordan vet du om barnet ditt går i en god barnehage?
Over 90 prosent av norske barn går i barnehage, men hvordan vet man at barnehagen er god? UiS-forskere svarer på hva som...
Elever ønsker at lærere skal forstå læringsmiljøet med deres øyne
Elever i videregående synes det er fint å bli tatt på alvor og mener kartleggingsverktøyet Spekter kan hjelpe til et bed...
Millionar til forsking på barn og unge si utvikling og læring
Forskarar ved Fakultet for utdanningsvitskap og humaniora fekk god utteljing på Forskingsrådet si utlysing av prosjekt d...
Gode erfaringer med å fjerne karakterer i orden og atferd
Skoler som har vært med i forsøket med å fjerne karakterer i orden og atferd opplever at relasjonene mellom lærere og el...
Mindfulness kan dempe stress på skolen
Kunnskap og øvelser i mindfulness kan gjøre at skoleelever takler stress bedre, viser en studie.
– Viktig at fagpersoner setter seg inn i diagnosen
Hvordan arbeider skolen med barn som har Smith-Magenis’ syndrom? Og hva kan gjøres for at de skal ha en best mulig skole...
Kan personlige bøker være bra for barns lesing?
Selv om personlige bøker er stort i mange land, er konseptet nytt her til lands. Men kan det bidra til å støtte barns le...
Elever blir mer engasjerte av lærere som bryr seg
Gløden for skolen synker med alderen om ikke læreren gir følelsesmessig støtte til den enkelte elev, viser en ny studie ...
Læreren er viktig for hvilke mål elevene setter seg på skolen
Hvordan læreren ser på læring er viktig for elevenes målorientering på skolen. Det viser forskning gjort ved Læringsmilj...
Lærers klasseledelse er avgjørende for å forebygge skolefravær
Lærerens klasseledelse kan ha en indirekte betydning for å forebygge mobbing og sosial ekskludering blant jevnaldrende. ...
Har elevane utbytte av lærarane si vidareutvikling i klasseleiing?
Det er eit godt spørsmål. I tillegg til å kunne svare «ja», vil vi gjerne også seie noko om kva faktorar som er avgjeran...
Lærarstøtta elevstyrt læring - autonomistøtte i klasserommet
Autonomi er eit av områda som er avgjerande for å forstå elevane sin motivasjon og engasjement i læringsaktivitetar. Aut...
Slik kan forskere forske på skolen
Forskere som undersøker hva som skjer på en skole eller i et klasserom bruker ofte intervju for å få svar på spørsmålene...
Verdsetting av elevane si livsverd
Resultata frå CIESL-studien tyder på at lærarar generelt er dyktige til å skape positivt læringsklima og er sensitive fo...
En stresset (kunnskaps)nasjon
Gagner det alle elever at vi har en prestasjons- og konkurranseorientert skole? Hvordan går det for de elevene som opple...
Klasseledelse og den viktige relasjonen mellom lærer og elev
Læreres relasjonsbygging til elevene er et sentralt tema innen klasseledelse. Det blir belyst gjennom lærernes egen stem...
Selvbestemmelse og struktur i klasserommet
Selvbestemmelse synes å være nedfelt i mennesker fra naturens side. Vi kan gjøre de mest slitsomme ting så lenge vi velg...
Korleis lese forskingslitteratur – ein guide for deg som ikkje er forskar
Å lese og forstå forskingslitteratur er ei ferdigheit som må lærast. Her får du ei innføring i korleis du kan lese forsk...
Klasserommet minutt for minutt
Læraren kan orkestrere det som skjer sosialt i klasserommet. Kva rolle dette spelar i undervisning og korleis ein kan op...
Observasjonsmanualen CLASS
CLASS er en forkortelse for Classroom assessment scoring system, og er en observasjonsmanual utviklet av Robert C. Piant...
Lærar-elev-dialogen og elevane si læring
CIESL-prosjektet ser mellom anna på korleis læraren støttar elevane sine læringsprosessar og legg til rette for utvidand...
Derfor bør helsesykepleier holde til nær skolen
Den fysiske avstanden er avgjørende for hvor godt skolen og helsesykepleieren samarbeider.
Podkast: Læringsmiljø i skole og barnehage
Læringsmiljøsenteret har lansert sin nye podkast! Første episode handler om konsekvenser av mobbing.
Hvordan følge opp elever som har blitt utsatt for mobbing?
Stipendiat Mari M. Lunder undersøker hvordan skolene følger opp elever som har blitt utsatt for mobbing. - Det finnes ma...