Hopp til hovedinnhold

Slik kan lærere bli gode ledere for klassen

Lærerens lederskap er den viktigste faktoren for hvordan klassemiljøet blir.

Publisert: Endret:

En lærer sammen med fire elever i et klasserom. Alle er avslappede og smiler.
Læreren kan påvirke både enkeltelever og klassen gjennom å bruke tid på å bygge relasjoner. Foto: iStock.

I enhver gruppe som er sammen over tid, vil det utvikles et sosialt fellesskap som får visse kjennetegn. Det dannes et sosialt mønster. Dette skjer også i skoleklasser. For en lærer kan det være utfordrende å vite hvordan man skal bygge opp et godt mønster, og eventuelt bryte et dårlig et.

Dette har forskere ved Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger (UiS), jobbet med over lengre tid. De har utviklet modeller og opplæringsmateriell som lærere kan bruke for å mestre god klasseledelse.

– Hva vil lærere at skal prege klassen sin? Lærere må etablere klassen som læringsfellesskap og bli leder av dette fellesskapet, sier Grete Sørensen Vaaland.

Hun er førsteamanuensis ved Læringsmiljøsenteret, UiS, og har jobbet mye med å gi opplæring og veiledning i god klasseledelse til lærere.

Se for deg hvordan du vil at klassen skal være

I arbeidet med dette, har Vaaland brukt en modell som er utviklet av kollega Erling Roland. Denne modellen kan lærere bruke til å analysere og planlegge ledelse av klassen. På den måten kan de jobbe frem et godt sosialt mønster.

– Tenk på hva som skal kjennetegne klassen om for eksempel tre måneder. Da vil det være lettere å se hvordan man med små skritt skal gå i den retningen, sier Vaaland.

Mønstre dannes nokså raskt i en ny klasse

I en skoleklasse vil elevene med tiden skape forventninger til hverandre. Samtidig vil de også danne forventninger til gruppefellesskapet, til læreren og ikke minst vil elevene danne seg et bilde av hva de tror andre forventer av dem.

– Denne prosessen er særlig intens når klassen er ny. Når mønsteret først er etablert, er det ganske stabilt, sier Vaaland.

Klassen som sosialt system danner et miljø for eleven, dette gir muligheter og begrensninger for hvordan eleven kan ha det i klassen. Noen klasser får et inkluderende og støttende felleskap, mens andre vil bære preg av utrygghet, konkurranse og latterliggjøring.

Lærerens lederskap er avgjørende for om klassen får et inkluderende felleskap eller ikke, mener Vaaland.

For sårbare elever er det ekstra viktig at klassen blir en trygg og støttende base. Den enkelte læreren kan være en uvurderlig støtte for en sårbar elev. Det kan skje gjennom lærerens relasjon til eleven og tilrettelegging for eleven.

Hvilke elever som går i klassen gir noen føringer, men den viktigste enkelt-faktoren er læreren og det lederskap læreren utøver.

Autoritet må fortjenes

For å kunne lede en klasse, må læreren ha autoritet. Og med autoritet følger makt. Men for at det kan kalles autoritet, er det spesielle krav til makten, ifølge Vaaland.

– Autoritet tvinger ikke, men er tilslutning basert på tillit. I klasserommet vil autoriteten være avhengig av lærerens legitimitet, elevenes samtykke og et system av felles mål, verdier og normer, sier forskeren.

Så lenge læreren leder innenfor rammen av de målene og verdiene som elevene har sluttet seg til, kan de oppleve læreren som en legitim representant for et legitimt system. Autoritet refererer altså til lærerens rett til å sette standarder og sannsynligheten for at elevene vil følge lærerens ledelse. Sannsynligheten øker med gode relasjoner mellom lærer og elev.

Læreren må kunne faget og ha orden på undervisningen

Dersom man er usikker på om man har tillit og autoritet, gir Vaaland noen eksempler på praktiske virkemidler lærere kan bruke for å etablere seg som leder i klassen.

– For at eleven skal ha en grunn til å gi læreren tillit som fagperson, må læreren kunne faget. I tillegg må læreren være synlig, vise respekt, utøve kontroll og ha orden på undervisningen sin og på det som foregår i klasserommet, sier hun.

Særlig i oppstarten av arbeidet med en ny klasse er det viktig at læreren er bevisst på dette med å etablere lederrolle.

Læreren kan påvirke både enkeltelever og klassen gjennom å bruke tid på å bygge relasjoner. Dette er en nøkkel til suksess som klasseleder, sier Vaaland.

– Dyktige lærere ser etter anledninger til å bygge og vedlikeholde relasjoner til elevene. De benytter både planlagte anledninger og slike som oppstår spontant, og relasjonsbyggingen integreres i det faglige arbeidet.

Balanser mellom krav og støtte

Læreren får større gjennomslagskraft både for å motivere, støtte og korrigere eleven når relasjonen er positiv. Men hvordan skape en god relasjon?

– Læreren kan for eksempel vise anerkjennelse og interesse, gi ros og støtte samtidig som hun eller han stiller krav til eleven, sier Vaaland.

En god leder er flink til å balansere forholdet mellom krav og støtte.

– Hva som er god balanse må selvsagt relateres til hvem eleven er, og jo bedre man kjenner og forstår eleven, jo bedre leder kan man være for han eller henne, sier Vaaland.

Læreren kan påvirke forholdet mellom elevene

Forholdet elevene har til hverandre, er også viktig i klassen. Lærerens ledelse påvirker elevenes forhold seg imellom.

– Når læreren har gode relasjoner til hver enkelt elev, representerer læreren en positiv fellesreferanse for elevene, og dette bidrar til positive holdninger elevene imellom. Denne effekten går man glipp av i klasser der læreren ikke lykkes med eller ikke prioriterer å jobbe for positive individuelle relasjoner, sier hun.

Samarbeid i par og grupper er eksempler på anledninger til å påvirke relasjoner i klassen. En god lærer bruker dette aktivt.

Viktig med «vi-følelsen»

Vi-følelsen, felles-identiteten og det kollektive ansvaret utvikles gjennom at hver av medlemmene i klassen har et forhold til noen felles referanser.

– For at en gruppe skal fungere godt, må gruppa ha noe som binder medlemmene sammen. Handlinger er fellesreferanser som vil fungere som lim innad i klassen. Alle typer felles handlinger vil i prinsippet ha denne funksjonen, men ikke all felles atferd er ønskelig, sier Vaaland.

Spill, leker og samarbeidsprosjekter kan bidra til å skape samhold.

Vaaland anbefaler lærere å starte med rutiner for hvordan klassen skal gjøre det i forskjellige situasjoner. Dette er gjerne rutiner som gjentas i løpet av uka, for eksempel regler som er viktige for å sikre effektivitet og god produksjon i gruppa.

Elever med sterk sosial posisjon blir gjerne trendsettere

Det vil utvikle seg normer i en gruppe. Normer styrer forventningene mellom elevene og blir en målestokk som atferd blir vurdert mot.

– Noen klasser blir slik at den atferden som belønnes med inkludering i fellesskapet er i samsvar med skolens normer. Andre klasser kan fungere slik at man taper sosialt på å opptre slik læreren ønsker. Noen klasser utvikler normer som sier at man ikke må være for ivrig med skolearbeid, gjerne presse tidsfrister og være på hogget, sier hun.

Det er gjerne noen få elever med sterk sosial posisjon som blir trendsettere og får stor innflytelse på hva man skal mene og hva som skal til for å være populær i klassen. Som leder i klassen vil det være klokt å ta regien på dannelsen av kollektive forestillinger og sørge for at disse blir hensiktsmessige for det arbeidet som skal gjøres i klassen.

Det vil si å skape mentale fellesreferanser som fremmer læringsinnsats, vennlighet, samarbeid og toleranse, forklarer forskeren.

 

Skrevet av: Maria Gilje Strand

Referanser

Roland, E. (1998). Elevkollektivet. Stavanger: Rebell forlag

Vaaland, G. S. (2011). God start – utvikling av klassen som sosialt system. I: U. V. Midthassel, E. Bru, S. K. Ertesvåg & E. Roland (Red.): Tidlig intervensjon og systemrettet arbeid for et godt læringsmiljø, (pp.18-33). Oslo: Universitetsforlaget.

Denne artikkelen er også publisert på forskning.no.

Les flere forskningsartikler fra senteret

Elevers tro på å mestre læringsaktiviteter i skolen er forbundet med sosiale og emosjonelle kompetanser

Spesielt interessant er det at elevenes emosjonsregulering har en klar sammenheng med mestringstro. Dette ser ut til å v...

Land som gjør det bra i PISA-undersøkelsen har én ting felles: Høy grad av likestilling

Det mest gjennomgående ved land som er «skolevinnere» er hvor likestilt kjønnene i befolkningen er. Forsker Janine Campb...

Derfor er implementeringsteori viktig i utdanningsforskning

Endringsarbeid i barnehage og skole er ofte krevende. Implementeringsteori kan være en nyttig ressurs for å lykkes i dis...

Apekatten Ani Banani hjelper forskere med å studere barns tidlige matematikk-utvikling

Norske og internasjonale forskere ønsker å bruke nettbrett-testen som er utviklet av Læringsmiljøsenteret og UiS. En omf...

Dette er oppdragerstilen som fungerer

En bestemt måte å utøve voksenrollen på viser seg bedre enn alle andre i utviklingen hos barn og unge. Den fungerer like...

Hvordan gi førsteklassingene en best mulig skolestart?

En god kommunikasjon mellom barnehage og skole er viktig for at barn som skal begynne på skolen får en god start. – Skol...

Slik kan du hjelpe elever tilbake til skolen

Disse tiltakene kan få elever som sitter hjemme til å komme tilbake på skolebenken.

Blir vi kvitt mobbing og trakassering i barnehagen?

I januar 2021 ble barnehageloven endret. Den nye loven sier at barnehagen skal ha nulltorelanse mot krenkelser, utesteng...

Impact case: Agderprosjektet

UiS forskere har utviklet og testet en strukturert lekbasert læreplan for barn som går det siste året i barnehagen, det ...

– SFO må få høyere status

SFO skal få rammeplan. Endelig, vil mange si. Men hva bør SFO være?

Mobbing i norske barnehager – en kunnskapsoversikt

Rapporten gir en oppdatert kunnskapsoversikt over erfaringer og forskning om temaet mobbing i norske barnehager.

Korleis kan barnehagen bli betre over tid?

Lokale og nasjonale tiltak skal sikre at barnehagane jobbar aktivt med å bygge kapasitet, både materielt og menneskeleg....

Tilhørighet er viktigere for ungdom med innvandrerbakgrunn enn for andre

For ungdom mellom 10 og 15 år henger tilhørighet sterkt sammen med psykisk helse. Særlig for elever med innvandrerbakgru...

Har barns ferdigheter i barnehagen noe å si for lesing og regning i femteklasse?

Barns selvregulering i barnehagen henger sammen med akademiske ferdigheter senere i skoleløpet. – De voksne hjemme, i ba...

– Guttediskusjonen i skolen er et blindspor

Gutter og jenter har mye mer til felles enn det som skiller dem, ifølge UiS-forsker Dieuwer ten Braak.

Hvordan føles det å bli mobbet 24 timer i døgnet?

Mellom 50 til 90 prosent av dem som blir mobbet digitalt, blir også mobbet tradisjonelt. – Vi har en gruppe elever som a...

Engasjerte elever lærer mer og er mer fornøyde med livet sitt

Motiverte elever lærer mer, men noen kjeder seg sånn på skolen at de risikerer å droppe ut. Hva er egentlig engasjerende...

Hvordan vet du om barnet ditt går i en god barnehage?

Over 90 prosent av norske barn går i barnehage, men hvordan vet man at barnehagen er god? UiS-forskere svarer på hva som...

Elever ønsker at lærere skal forstå læringsmiljøet med deres øyne

Elever i videregående synes det er fint å bli tatt på alvor og mener kartleggingsverktøyet Spekter kan hjelpe til et bed...

Mindfulness kan dempe stress på skolen

Kunnskap og øvelser i mindfulness kan gjøre at skoleelever takler stress bedre, viser en studie.

Læring for livet

Forskere, fagpersoner og praksisutøvere i faglige samtaler om aktuelle tema. Se sendingene her!

Kan personlige bøker være bra for barns lesing?

Selv om personlige bøker er stort i mange land, er konseptet nytt her til lands. Men kan det bidra til å støtte barns le...

Dukken Henry sørger for at barnehagebarn kan redde liv

Også små barn kan lære å gi førstehjelp.

Derfor bør helsesykepleier holde til nær skolen

Den fysiske avstanden er avgjørende for hvor godt skolen og helsesykepleieren samarbeider.

Podkast: Læringsmiljø i skole og barnehage

Læringsmiljøsenteret har lansert sin nye podkast! Første episode handler om konsekvenser av mobbing.