Universitetet i Stavanger har de siste ti årene bygd opp flere sterke fagmiljø innenfor anvendt kunstig intelligens. Nå vil UiS søke midler fra regjeringens kunstig intelligens-pott for å bidra til å styrke den norske KI-satsingen.
Regjeringen øker forskningsinnsatsen på kunstig intelligens (KI) og digitale teknologier med minst én milliard kroner de neste fem årene.
Forskningsrådet lyser ut inntil 850 millioner til fire til seks KI-sentre i størrelsesorden 75–200 millioner. Universitetet i Stavanger ønsker å eie ett av disse sentrene, og være med på flere av dem.
Se UiS sin ekspertliste på kunstig intelligens.
Energi, helse og utdanning
UiS sin ambisjon er et senter for anvendt kunstig intelligens med hovedtemaene: energi, helse og utdanning.
Alvaro Fernandez Quilez er leder for Stavanger AI-lab og er førsteamanuensis i kunstig intelligens ved UiS:
– UiS har blant annet stor kompetanse på anvendt kunstig intelligens innenfor energi, helse og utdanning. Her har vi flere pågående og planlagte forskningsarbeid. I tillegg har vi gode relasjoner med næringsliv og offentlig sektor, spesielt innen energifeltet, som også er viktig i denne sammenhengen, påpeker Fernandez Quilez.
Tirsdag 23. april inviterer Stavanger AI-lab potensielle samarbeidspartnere til en workshop om bruk av kunstig intelligens.
– For å få best mulig effekt er det viktig med samarbeid på tvers av fagområder, forskning- og utdanningsinstitusjoner og ikke minst samarbeid med industri og offentlig sektor. Det smarte er å bygge videre på det som allerede finnes av kompetanse, mener Tom Ryen, instituttleder ved Institutt for data- og elektroteknologi ved UiS.
Hjelper nyfødte, hjertesyke og kreftrammede
UiS har gjennom mer enn 20 år bygd opp et banebrytende forskningsmiljø innen biomedisinske dataanalyser. Disse analysene brukes i dag innen forskning på kreft, overlevelse hos nyfødte, gjenoppliving av pasienter med hjertesvikt samt hjerne og nevrovitenskap.
UiS-forskere med teknologisk og medisinsk bakgrunn har blant annet utviklet metoder for å avdekke kreft i patologiske bilder ved hjelp av kunstig intelligens.
– Kunstig intelligens åpner for bedre utnyttelse av tid og ressurser i helsesektoren gjennom for eksempel automatisert diagnostisering, hjelpemidler for økt livskvalitet, læring og kvalitetsforbedringssystemer, forklarer Kjersti Engan, professor i informasjonsteknologi og leder for biomedisinsk dataanalyse-laben ved UiS.
Les også: Kunstig intelligens skal gi bedre helsehjelp for nyfødte
Reduserer miljøpåvirkningen
UiS har også forskningstyngde innen energisystemintegrasjon, sammenkobling av ulike energisystemer, for å optimalisere bruken av energi, ressurser og infrastruktur. Målet er mer effektiv utnyttelse av energien vi produserer og mer pålitelig energitilførsel.
Forskningen handler også om å integrere ulike energikilder som solenergi, vindkraft, vannkraft og termisk energi bedre, i tillegg måten vi lagrer energi på, om det er batterier eller gjennom hydrogendrift eller varmelagring.
UiS-forskerne jakter på de optimale løsningene for hvordan vi best mulig kan veksle mellom ulike energityper for å øke effekten av den energien vi produserer og redusere miljøpåvirkningen.
– Ved hjelp av kunstig intelligens kan vi optimalisere både produksjon og distribusjon og forbruk av energi på en måte som gir økonomiske og miljømessige fordeler, forklarer Mohsen Assadi, professor i energiteknologi ved Institutt for energi- og petroleumsteknologi.
– Vi har blant annet et geotermisk laboratorium på UiS, Energisentralen. Sammen med UiS sitt mikrogassturbinanlegg i Risavika utgjør dette unike fasiliteter for anvendt kunstig intelligens-forskning på energifeltet, påpeker Assadi.
Eleven i sentrum
I et forskningsprosjekt ved Lesesenteret ved UiS undersøker forskere hvordan kunstig intelligens kan gjøre at leseprøvene blir mer motiverende og treffsikre. Samtidig er de opptatt av de etiske og juridiske dilemmaene som dukker opp i møtene mellom kunstig intelligens, prøver og skoleelever.
– Når vi sier at vi setter mennesket i sentrum, mener vi at KI må være på linje med menneskelige verdier og interesser. Når KI nå kommer inn i skolen, dukker det opp en rekke spørsmål vi er nødt til å ta på alvor. Hva gjør KI med elevene? Hvordan opplever de verden, og hvordan handler de?, sier Arild Michel Bakken ved Lesesenteret.
Elevenes rettigheter og personvern er også sentralt for juristene som er involvert i prosjektet. Problemstillinger knyttet til barns rett til privatliv og personvern er viktige å belyse, i tillegg til spørsmål om opphavsrett.
– Det er elevenes motivasjon og læring som er i sentrum i dette prosjektet, samtidig som vi håper å få et rammeverk som kan brukes til å utvikle prøver med den teknologien som er tilgjengelig i dag, sier Bakken.
Les også: Elevene kan få bedre prøver med kunstig intelligens - men det finnes også utfordringer
KI-utviklere og fagfolk hånd i hånd
UiS har også ledende fagmiljø innen risiko, forvaltning og samfunnssikkerhet og en sterk forskergruppe innen søkemotorer og informasjonssøk, alt teknologier som er relevante for bruk av kunstig intelligens.
– For å kunne anvendte kunstig intelligens på effektive måter i ulike fagområder – og til beste for samfunnet – trengs en kontinuerlig dialog mellom algoritmeutviklerne og fagmenneskene. Dette satser vi på her ved UiS, forklarer Ryen.
Tekst: Karen Anne Okstad
Foto: UiS / Kjersti Riiber