I "Human Reading Assessment" skal forskere ved Lesesenteret undersøke hvordan kunstig intelligens kan gjøre at leseprøvene blir mer motiverende og treffsikre. Samtidig er de opptatt av de etiske og juridiske dilemmaene som dukker opp i møtene mellom kunstig intelligens, prøver og skoleelever.
Human Reading Assessment er et tverrfaglig prosjekt som skal pilotere og undersøke konsekvenser av bruk av kunstig intelligens i adaptive leseprøver og læringsverktøy. 3000 norske elever skal delta i prosjektet. Prosjektet er støttet av Norges Forskningsråd og ledes av førsteamanuensis Arild Michel Bakken. Les mer hos Forskningsrådet.
Vi vil undersøke hvilke oppgaver og tekster som egner seg best i leseprøver, det vil si at de er motiverende for elevene og som gir informasjon som lærerne trenger.
Elevene kan få bedre prøver med kunstig intelligens - men det finnes også utfordringer
Behovet for kunnskap om bruk av KI på skolen er akutt, og KI i skolen handler ikke bare om teknologien, men også om elevene i møte med den.
Kunstig intelligens (KI) er på full fart inn i skolen. Det har ført til en blanding av begeistring, forvirring og skepsis blant lærere og skolemyndigheter.
Men KI er ikke bare én ting. Mens mange kanskje er mest opptatt av hvordan i all verden man skal håndtere nyskapningen ChatGPT i undervisningen, er det andre som grubler på hvordan KI kan tas i bruk på en måte som kommer elevene til gode på andre områder.
En av dem som er opptatt av møtet mellom teknologi og elever, er førsteamanuensis Arild Michel Bakken ved Lesesenteret, Universitetet i Stavanger. Han har utviklet forskningsprosjektet «Human Reading Assessment», som – som ordet «assessment» røper – handler om leseprøvene elevene må ta på skolen.
Akutt behov for kunnskap om KI i skolen
Nå har Forskningsrådet bevilget 8 millioner kroner til prosjektet.
– Vi er glade for denne bevilgningen, for behovet for kunnskap om bruk av KI på skolen er akutt. Det handler dessuten om mye mer enn bare teknologien. Hvordan mennesket fortsatt kan stå i sentrum i møte med teknologien, og juridiske og etiske utfordringer og dilemma, er viktig å belyse, sier Bakken.
I skolen er prøver en viktig del av hverdagen for elevene og for jobben til lærerne. Mens mange gjerne fort tenker at prøver handler om at elevene skal vise hva de kan, så skal prøvene faktisk også fremme læring og bidra til lærelyst. Det står det svart på hvitt i Vurderingsforskrifta. Her har vi en vei å gå, mener Bakken. Særlig for elever som har utfordringer, kan det å gjennomføre prøver være både utmattende og demotiverende.
Og her er det kunstig intelligens kommer inn i bildet, med både fordeler og utfordringer.
Målet er å gi elevene mer motivasjon
For å la Bakken fortelle om fordelene først:
– I dette prosjektet vil vi undersøke hvilke oppgaver og tekster som egner seg best i leseprøver, det vil si at de er motiverende for elevene og som gir informasjon som lærerne trenger. De må altså både være engasjerende, og de må støtte læringen.
Prøver skal faktisk ikke bare teste hva elevene kan. De skal også fremme læring og bidra til lærelyst.
Til det har Bakken latt seg inspirere av et fenomen de fleste av oss er kjent med, enten vi skal handle julegaver i nettbutikker eller lete etter en serie på Netflix: såkalte anbefalingssystemer, som – basert på hva de har snappet opp at du er interessert i – anbefaler deg andre varer eller serier.
– Digitale prøver gir muligheten til å bruke slike anbefalingssystemer når elevene får presentert tekster de skal lese. Det betyr at elevene i større grad kan få tekster om tema de er interessert i når skal ha prøver, noe vi tror kan være motiverende.
En bedre prøveopplevelse for elever og lærere
De digitale leseprøvene bør også være såkalt adaptive, altså at de tilpasser seg nivået eleven er på.
– Hvis elevene får lese tekster de faktisk er interesserte i, og besvarer oppgaver som ikke er så vanskelige at de mister motet, tror vi prøvene kan være både mer læringsfremmende og motiverende. Altså i tråd med vurderingsforskrifta, og et stort fremskritt i forhold til hvordan mange av dagens prøver er, forklarer Bakken.
Hvis prøvene blir mer treffsikre, vil de både kunne være kortere, og de vil kunne gi mer informasjon til lærerne om hva elevene strever med.
Hva gjør KI med elevene?
I tillegg til innholdet i prøvene og bruken av teknologi, vil Human Reading Assessment også utforske filosofiske og juridiske aspekter ved bruk av KI i vurdering.
– Når vi sier at vi setter mennesket i sentrum, mener vi at KI må være på linje med menneskelige verdier og interesser. Når KI nå kommer inn i skolen, dukker det opp en rekke spørsmål vi er nødt til å ta på alvor. Hva gjør KI med elevene? Hvordan opplever de verden, og hvordan handler de?
Elevenes rettigheter og personvern er også sentralt for juristene som er involvert i prosjektet. Problemstillinger knyttet til barns rett til privatliv og personvern er viktige å belyse, i tillegg til spørsmål om opphavsrett.
– Det er elevenes motivasjon og læring som er i sentrum i dette prosjektet, samtidig som vi håper å få et rammeverk som kan brukes til å utvikle prøver med den teknologien som er tilgjengelig i dag, sier Bakken.
3000 norske elever skal delta
For å få svar på alle spørsmålene prosjektet skal undersøke, har Bakken samlet et team med forskere innen flere områder, som lesevitenskap, motivasjon, spesialpedagogikk, kreativ skriving og prøveutvikling, i tillegg til forskere innen IT og juss. Blant samarbeidspartnerne er forskere fra Handelshøgskolen, UiS.
– Men det aller viktigste er å få samarbeide med helt vanlige elever og skoler. Derfor vil 3000 norske elever bli bedt om å delta i prosjektet, i regi av skolene. Dette er helt avgjørende for at vi skal lykkes med å nå de målene vi har satt oss – og der er det å utvikle prøver som er bedre for elevene, det aller viktigste, sier Bakken.
Av: Elisabeth E. S. Rongved
Bakgrunnsinformasjon
Dagens adaptive prøver tilpasser seg elevenes ferdighetsnivå, men kan ikke gi oppgaver basert på elevenes interesser. I datavitenskap er dette mulig ved hjelp av anbefalingssystemer, slik det blant annet gjøres med bokanbefalinger i nettbokhandlere. Slike anbefalingssystemer har også blitt brukt i prøver, men så langt kun med elevens ferdighetsnivå som input. Å bruke interesse som input vil sette elevenes behov i sentrum for leseprøven, gjøre selve prøven til en lærerik opplevelse – og samtidig forbedre presisjonen ved å redusere kjedsomhet som støy i dataene. På denne siden finner du en prototype for et prøvedesign, et utkast til spesifikasjoner for systemet, og eksempler på engasjerende tekster som skal brukes i prosjektet. For mer informasjon, trykk her for å komme til den engelske prosjektbeskrivelsen.
Eksempler på tekster til leseprøver
I Human Reading Assessment skal vi utforske såkalte anbefalingssystemer slik at elevene kan få tekster de blir motivert til å lese, når de skal ta en leseprøve. Vi har utviklet en del eksempler på slike tekster, som er skrevet av erfarne forfattere. Her finner du noen av disse tekstene:
Fakta om mat og andre greier
Du la kanskje merke til at denne historien heter Fakta om mat og andre greier? Det var for å lure de voksne. Denne historien handler ikke om mat.
Den handler om andre greier.
Nemlig sjokolade.
Verdens beste sjokolade. Du vet kanskje hvilken sjokolade jeg mener? Det var det jeg regna med.
Men vet du hvor den kommer fra egentlig? Ikke akkurat en norsk bondegård for å si det sånn.
Sjokoladen kommer nemlig fra Sør-Amerika. Det var der de hadde den først.
I Sør-Amerika hadde de noe som heter kakaobønner. Når du hører bønner, tenker du kanskje på sånne lange, grønne greier som voksne liker å servere til middag? Ikke la deg lure av navnet. Kakaobønner har ikke noe med middag å gjøre. I Sør-Amerika pleide de å lage en drikk som het xocolatl. Prøv å si det ordet høyt. Likner det på noe du har hørt før?
Kakaobønnene kom til Europa på 1500-tallet. Det var ganske seint. Lenge etter vikingetida for eksempel. Så du skal være veldig glad for at du ikke levde i vikingetida. Da hadde du nemlig ikke fått smakt så mye som en non-stop. Til lørdagsgodteri hadde du sikkert kost deg med en epleskrott, og hvis du skulle ha noe varmt å drikke vill det nok blitt kokt brennesle med en liten bit kvae oppi.
På 1500-tallet endra alt det der seg heldigvis. Men det tok sin tid. I Europa var det først bare rikingene som fikk smake kakaodrikken. Vanlige folk visste ikke hva sjokolade var en gang. Ikke i Norge heller. Unger i Norge fortsatte å kose seg med epleskrotter og varm brennesle til langt utpå 1800-tallet.
Og egentlig visste ikke rikingene hva sjokolade var heller, i hvert fall ikke den sjokoladen du og jeg tenker på når vi tenker på verdens beste sjokolade. På den tida ble kakaobønner fortsatt brukt mest som drikke, men så tok det litt av. Det ble sjokoladekaker og sjokoladeegg og til og med sjokoladeskulpturer av for eksempel Eiffeltårnet. Men det kom først seinere.
Den første norske sjokoladeplaten ble laget i 1895. Den het selskapssjokolade. Og vet du hva? Den finnes fortsatt i butikkene. Ikke den som ble laget i 1895, så klart. Den har gått ut på dato. Men det finnes fortsatt en sjokolade som heter selskapssjokolade! Du kan bare gå i nærmeste matbutikk og ta en titt.
Mens du er der, kan du ta en titt i grønnsakshylla også. Det siste sier jeg bare siden denne historien heter Fakta om mat og andre greier. Det var litt om mat. Men mest om andre greier.
God appetitt!
Kilder:
https://no.wikipedia.org/wiki/Sjokolade
Illustrasjoner: Tim Levang
Snøen på Svalbard
Folk som er på Svalbard har begynt å merke klimaendringene.
Snøen er blitt annerledes og om vinteren er snøras blitt helt vanlig.
Før var det ikke slik, folk kunne gå på ski nesten hvor de ville, snøen lå helt trygt og ingen tenkte på ras. Alle som nå vil stå på ski i bratte skråninger må sjekke snøen før de går opp dit.
Det er tre ting som gjør at snøen er blitt farligere.
1.Klimaendringene har gjort at været på Svalbard er varmere og det har begynt å regne om vinteren. Før var vintrene kaldere.
2.Det har også begynt å snø mye mer enn før og da er det mer snø som kan rase.
3. I tillegg blåser det mer enn før og da samler snøen seg i store fonner.
Snø som ligger helt flatt kan ikke lage snøras mens snø som ligger bratt kan være farlig.
Det er likevel ikke nok at bakken er bratt for at snøen skal begynne å rase.
I tillegg må snøen kunne skli.
Tørr snø som daler fra himmelen er i utgangspunktet helt trygt.
Og hvis den tørre snøen for eksempel lander i en steinrøys, vil den ligge slik helt til den smelter eller blåser bort.
Men er det glatt der snøen lander kan den plutselig begynne å skli.
Den vanligste måten for å få glatt underlag skjer når været skifter fra kaldt til varmt til kaldt igjen.
For eksempel at det snør en dag og så regner det på snøen en annen dag. Hvis snøen fryser igjen blir det øverste laget til is og når det senere begynner å snø kan det bli livsfarlig.
Den nye snøen kan plutselig skli på den gamle, glatte snøen og da er det snøras.
Denne type vær er helt vanlig i resten av Norge og folk som bor på steder med mye snø vet hvor snørasene pleier å gå. Skiløpere holder seg vekke fra farlige områder og de sjekker snøen der det kan være farlig.
Etter klimaendringene må skiløpere på Svalbard gjør det samme. Slik har det aldri vært før, der har det alltid vært kaldt om vinteren.
De bruker spaden og skjærer ut en prøve av snøen.
En slik snøprøve er ganske enkel å lage.
Finn en bakke der du lager en grop i snøen.
Undersøk hvordan snøen ligger lag på lag.
Har det vært mildvær i løpet av vinteren kan du se mildværet som et hardt islag inni snøen.
Gjennom en vinter med mye forskjellig vær kan snøen ha mange ulike lag.
Ser du at det ligger løs snø på toppen av et hardt lag med snø, så hold deg vekke fra bratte skråninger.
Illustrasjoner: Tim Levang
Lisas mobbeapp
Lisa har superkrefter. Hun får dem av å stå opp ned og spise popcorn. Da renner det styrke fra popcornene og rett ut i armene.
isa blir så sterk at hun kan løfte biler som står feilparkert.
Hun kan velte trær.
Hun kan kaste søppeldunker så langt vekk at ingen finner dem igjen.
Lisa har laget en app på mobilen.
Denne appen kan alle laste ned.
De som blir mobbet kan trykke på nødknappen.
Da blinker det i Lisas mobil og Lisa må spise popcorn i en rasende fart.
Like etter kommer hun springende.
Lisa har et favorittriks som hun bruker på mobbere.
Hun kaster dem opp i ting de ikke kan komme ned fra.
Trær, tak og lyktestolper for eksempel.
Så kan de sitter der og tenke på hvor lurt det er å mobbe, hvor teit det er å få andre til å føle seg dårlige.
Hvis mobberne har flaks kommer noen forbi og ser at de sitter der, langt oppi treet.
De som ser dem må ringe til brann- og redningstjenesten.
Kanskje kommer stigebilen.
Da må mobberne svare på en masse spørsmål før noen gidder å redde dem.
-Hvorfor sitter dere her?
-Det var Lisa som kasta meg opp hit.
-Hvem er Lisa?
-Det er hun som har superkrefter.
-Hvorfor kastet hun dere opp i en lyktestolpe.
-Fordi noen trykket på appen.
-Hvem trykket på appen?
-En som vi mobbet.
-Hvorfor mobbet dere?
-Vet ikke.
-Skal dere mobbe flere ganger?
På det spørsmålet er det lurt å svare riktig.
Svarer mobberne nei, så får de klatre ned i brannstigen.
Svarer de ja?
Da er det god natt og lykke til!
Snømannen
Det snør. Store, hvite flak faller fra himmelen. Det er perfekt hvis man vil lage snømann i hagen. Men Pelle er syk.
– Du kan ikke gå ut, sier mamma.
Det kunne hun spart seg. Han skjønner jo det. Men det er lov å dra stolen inntil vinduet eller?
Nede på gata ser Pelle noen han kjenner. Det er Tora og Yi.
Det er lov å åpne vinduet eller? På gløtt i hvert fall?
– Toraaaaaa, roper Pelle. – Yiiiiiiii!
De stanser og ser mot ham. På siden av vinduet er det en liten spak. Hvis du dytter den ut, kan du vippe opp vinduet. Det er ikke så vanlig at vinduer vipper seg opp ved en feil. Men det kan skje gitt.
Nå kommer Tora og Yi bort til ham.
– Blir du med ut, sier Tora. – Det snør.
– Den er helt kram, sier Yi.
– Vi skal lage snømann i hagen min, sier Tora.
– Jeg er syk, sier Pelle.
– Fortsatt? sier Yi.
Pelle nikker. Men det er lov å lene seg litt ut av vinduet eller? Bare for sjekke om snøen er så kram som de sier?
– PELLEEEE!
Nei, det er visst ikke lov. Mamma løfter ham bort.
– Dere må gå, sier hun til jentene. – Pelle er syk. Og vinduet må være igjen.
Nå er det plutselig ikke lov å sitte i stua heller. Syke folk må visst ligge i senga på rommet sitt.
Det er noe som heter å kjede seg i hjel. Tenk om det skjer med Pelle? Da vil mamma angre. Folk kommer til å si snille ting i begravelsen, som for eksempel:
«Stakkars Pelle. Han døde av å kjede seg i hjel. Selv om det var perfekt, kram snø fikk han ikke laget noen snømann i hagen.»
Når han tenker på det snille folk kommer til å si i begravelsen renner det faktisk en ekte tåre ut av øyet hans.
Da banker det på døra.
– Ikke kom inn, sier Pelle.
Men mamma åpner likevel. Hun er blid.
– Har du sett ut? sier hun.
– Det er jo ikke lov, sier han.
Men det er det visst likevel. Mamma åpner gardinen. I hagen står det en snømann med en plakat på
magen. «Bli frisk» står det på den.
– Hvordan kjenner du deg? sier mamma.
– Bedre, sier Pelle.
– Du orker kanskje en kopp kakao? sier mamma.
– Så vidt, sier Pelle.
– Det skal snø hele uka, sier mamma.
– Det var flaks for deg, sier Pelle. – Så slipper du at jeg kjeder meg i hjel.
Prompekorpset
I fjor var det full krise i Starvik. Korpset var nedlagt og de hadde ingen som kunne spille i 17. mai toget. Da fikk onkel Kjell en god ide. -Jeg trenger en forsøkskanin, sa onkel Kjell. -Jeg! ropte Mats. Onkel Kjell er ekspert på fising. Han kokte ei fisesuppe som ble helt magisk. Oppskriften er hemmelig, men at den virker er ingen i Starvik i tvil om.
Natt til 17. mai var suppa klar.
Onkel Kjell hadde kokt ei megagryte.
Mats måtte spise hele suppa for at fisen skulle virke.
Etterhvert som han spiste, begynte magen å vokse.
Den ble som et oppblåsbart svømmebasseng.
Mats vagget ned til skolen der hele 17. mai toget stod og ventet.
Mats hadde øvd inn fire 17. mai prompesanger.
Norge i Rødt hvitt og blått
Take on me
Final Countdown.
Dirigenten hadde flaks, for han gikk foran.
Da Mats hadde prompet Norge i rødt hvitt og blått var hele toget forsvunnet.
Brannbilen ble sendt ut for å stoppe de to som gikk og virret i gatene.
«Stopp fisingen,» ropte brannmesteren i høyttaler. «Vi vil ikke ha fisekorps likevel.»
Mats hadde ikke sett at bare han og dirigenten var igjen.
Mats ble så skuffet at det var like før han slapp prompen ut i en gigafis.
Heldigvis holdt han igjen.
Nå oppdaget Mats at han kan plassere promp.
Han kan gi promp til folk som er nødt til å ta imot.
Brannmesteren var den første som fikk en promp i gave.
Like etter smalt fisen ut av brannmesterrompa og den fylte hele brannbilen.
Alle brannmennene styrtet ut.
Resten av 17. mai ble helt perfekt.
Mats sendte promp alle veier.
Politimesteren fikk en fis da han la krans på en statue.
PfftBRAAAAK!! Så var den 17. maien ødelagt.
Midt i ordførerens tale fikk han en promp som gikk rett i mikrofonen.
Det smalt så høyt at alle fikk dotter i ørene.
Mats sendte promp til alle som ville ha.
Hunder fikk promp, fugler, katter og alle i klassen.
Sent på kvelden var det fortsatt promp igjen.
Mats og onkel Kjell spilte prompe ping pong.
Det var om å gjøre å prompe tilbake før du ble truffet.
Det stinket forferdelig på Starvik den natta, men nå var folk blitt så vant til lukta at det var ingen som brydde seg.
Snork
– Jeg vil ikke sove på rommet med Eivind, sier Irma.
De sitter utenfor hytta og spiser frokost.
– Hvorfor ikke, spør pappa.
– Han snorker, sier Irma.
– Jeg snorker ikke, sier Eivind.
– Du snorker som en hval, sier Irma.
– I vikingetida snorka folk for å skremme fiender, sier farmor.
– Javel ja, sier pappa.
– Jepp. De flinkeste snorkerne ble snorkevakter.
– Hva er en snorkevakt? spør Eivind.
– Snorkevaktene var de som lå utenfor hulene om natta for å skremme bort folk og dyr. Vikingene bodde i huler vet du.
– Bodde vikingene i huler? spør Irma.
– Tja … sier pappa og klør seg i hodet med pekefingeren.
Den er full av syltetøy.
– Jada, sier farmor. – De bodde i kjempestore vikinghuler. Med lysekroner i taket.
– Hæ? sier Irma. – Hadde vikingene strøm?
– Altså … sier pappa.
Han har fått blåbær i håret.
– Ikke vanlig strøm, sier farmor. – De hadde snorkestrøm.
– Hva er snorkestrøm? spør Eivind.
– Det er den strømmen du lager når du snorker.
– Lager du strøm når du snorker? Sier Irma.
– Hvis du lager en raspende lyd lager du strøm, sier farmor. – De flinkeste snorkerne i vikingtida kunne drive hele fabrikker med snorkingen sin.
– Det visste jeg ikke, sier Irma.
– Nei, dere lærer jo ikke noe på skolen, sier farmor.
– Hør her…, sier pappa.
Men farmor hører ikke.
– Ta vare på snorkingen din, Eivind, sier hun - Den kan komme godt med. Men nå må vi bade. I hvert fall pappa.
Nede på stranda øver Irma på å svømme. Hun får det til ganske bra. Når hun kommer opp av vannet klarer hun å sprute også. Som en hval. Da ler hun så mye at det kommer en rar lyd fra nesa hennes.
– Oj! roper hun. – Jeg kan også snorke!
– Det der var ikke snorking, sier Eivind. Det er jo han som er eksperten.
Irma tørker seg mellom tærne med håndkleet farmor har lagt fram.
– Er det sant at vikingene hadde snorkevakter? sier Irma.
– Det er klart det er sant, sier farmor. – Tror du jeg står her og juger deg midt opp i ansiktet?
– Kan du lære meg å snorke, sier Irma da hun og Eivind går oppover mot hytta igjen.
– Vi får se, sier Eivind. – Kanskje farmor kan?
Lange, raske tog
Laffen og Henrik går til skolen.
Laffen er ganske liten.
Henrik er ganske høy.
Laffen prater en del.
Henrik er som regel stille.
Når Laffen prater, ser han ofte opp på Henrik.
Da ser han ikke hvor han går.
Sånn som nå.
Laffen ser ikke steinen foran seg.
Henrik ser den.
Men Henrik kommer ikke på at han bør si ifra.
Han er for opptatt med å høre på Laffen.
Laffen snakker om tog.
Laffen og Henrik er veldig glad i tog.
– Tog er innmari raske, sier Laffen.
– Ja, sier Henrik.
– Og lange, sier Laffen.
– Ja, sier Henrik.
– Og India, sier Laffen. – Der er det tog som er så raske og lange at…
Så sier han ikke mer. Han går rett inn i steinen som han ikke så. Og så faller Laffen i bakken.
– Oj sann, sier Henrik. – Går det bra?
Laffen svarer ikke med ord. Han svarer med en rar lyd.
– Høffl, sier Laffen.
Da kommer en lærer løpende.
– Hva skjedde, sier hun.
– Vi snakket om tog, sier Henrik. – I India. Og nå går det ikke bra med Laffen. Det går høffl.
– Vi må ringe sykebil, sier læreren.
– Vi kunne ikke ringe et syketog? sier Henrik.
– Det er ikke noe som heter syketog, sier læreren.
– Jo, sier Laffen. – I India faktisk!
Han setter seg opp og hoster.
– Faren min har fortalt meg om det.
Faren til Laffen jobber som lokfører. Lokføreren er den som styrer lokomotivet. Faren til Laffen har lært Henrik og Laffen alt de kan om tog.
– Jeg skjønner sier læreren. – Og nå går det kanskje ikke høffl med deg likevel?
–Nei, sier Laffen. – Det går tut.
Han ser på Henrik.
– Tut, tut, sier Henrik.
– Det går tut? sier læreren forvirret.
– Tut, tut, tut, sier Laffen.
– Tuuut! sier Henrik.
Henrik og Laffen ler. Læreren rister på hodet.
– Jeg skjønner meg ikke på barn, sier hun.
– Nei, sier Laffen. – Og ikke på tog heller.
– Tut-tut-tuuuuuuuuuuuuuuuuuut! sier Laffen.
Så blir Henrik og Laffen til et tog som kjører dem helt inn i skolegården.
Tannregulering
Kjenner du noen som har tannregulering? Kanskje du har det selv, eller kanskje du vet at du må ha det?
Da kan det være fint å vite litt om hva tannregulering er og hva som kan skje når du skal til reguleringstannlegen.
Første gangen du kommer til reguleringstannlegen ser tannlegen inn i munnen din, og ganske ofte vil hun også ta et bilde. Det gjør hun med et røntgenkamera. Da får hun god oversikt over hvordan tennene dine står plassert, og hvordan over- og underkjeven passer sammen.
Selv om tennene dine er litt skjeve, er det ikke helt sikkert at du trenger regulering. Av og til klarer tennene å rette seg opp uten hjelp. Det kan hende at tannlegen sier at hun vil se det an. I så fall får du time til ny kontroll.
Hvis tannleger ser at tennene trenger hjelp får du regulering. Reguleringen består av små klosser som er limt på hver tann og en streng som går gjennom klossene.
Oppgaven til reguleringen er å jevne ut tennene. Noen ganger bruker man regulering sammen med strikker eller nattbøyle som skal hjelpe til sånn at over- og underkjeven passer godt sammen.
Du må ha på regulering ganske lenge, og du må gå til flere kontroller underveis. Da sjekker tannlegen at alt er bra og så strammer hun reguleringen så den skal virke ordentlig. Da kan det hende at det kjennes litt ømt i gommene. Det går over etter en kort stund.
Hvis en streng går opp eller du mister en kloss kan reguleringstannlegen fikse det for deg.
Når du har regulering, er det ekstra viktig at du passer på å pusse tennene godt. Du bør også være forsiktig med hard og seig mat som gulrøtter og karameller. Tannlegen kan gi deg flere råd om hva du bør passe på nå som du har regulering.
Til slutt skal reguleringen av. Det kan føles litt rart, nå har du jo kanskje blitt vant til den!
Det er litt å huske på når du har tannregulering, men det er verdt det til slutt.
Gratulerer med tennene dine!
Kilder:
«Regulering» pasientskriv fra Oslo Kjeveortopedi AS
«Tannregulering og munnhygiene» brosjyre fra Det odontologiske fakultet, Klinikk for kjeveortopedi, Universitetet i Bergen
Førsteamanuensis Arild Michel Bakken, Lesesenteret
2023-2025
8 millioner NOK fra Norges Forskningsråd - Forskerprosjekt for unge talenter
Når kunstig intelligens nå kommer inn i skolen, dukker det opp en rekke spørsmål vi er nødt til å ta på alvor.
Medarbeidere i prosjektet:
Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking
Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking
Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking
Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking
Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking
Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking
Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking
Fakultetsadministrasjonen UH
Administrasjon SLF
Fakultetsadministrasjonen UH
Administrasjon SLF
Forskningsprosjekter ved Lesesenteret:
Slik kan vi skape eit leseløft
For nokre år sidan las norske tiåringar betre enn dei hadde gjort nokon gong før. Så snudde det. Dei fleste er samde om ...
Konferanse: Leseferdigheter i endring. Hva forteller PIRLS om norske elevers lesing?
Norske tiåringer leser dårligere enn før, viser den internasjonale leseundersøkelsen PIRLS 2021. Hvordan kan vi forstå n...
StøDig: God bruk av læringsteknologi i barneskolen
Hvordan kan læringsteknologi brukes på en god måte i lese-, skrive- og språkopplæringen på 1. til 4. trinn? Det skal for...
Ny kunnskap om skolefritidsordningen gjennom internasjonalt samarbeid: – Målet er å heve kvaliteten på SFO.
SFO-tilbudet er varierende, og det er lite kunnskap om hva som egentlig skjer i skolefritidsordningen. Nå skal UiS-forsk...
Økt lærertetthet alene er ikke nok for at elevene skal lære mer
Forskningen er tydelig: For at økt lærertetthet skal ha betydning for læring og trivsel blant elever og lærere, må skole...
Fremmer elevenes engasjement for skriving gjennom internasjonalt samarbeid
En spillplattform drevet av kunstig intelligens vil gi barn muligheten til å skrive på tvers av landegrenser. Dette kan ...
Vil gi barn god undervisning i skapende skriving
Norsklærere i barneskolen skal undervise barn i skapende og kreativ skriving, men mange savner kunnskap om hvordan. I ...
Sprell: Samtalebaserte lesepraksiser
I Sprell samarbeider forskere med barnehagelærere og foreldre om å utvikle flerspråklige digitale bildebøker for barn.
Lærere skal få mer kunnskap om sammenhengen mellom motivasjon og lesing
Forskningsprosjektet Les for meg handler om å vurdere barns lesing mens de leser engasjerende tekster høyt.
Teaching to Be
Prosjektet “Teaching to Be'' er en intervensjonsstudie som har som mål å utvikle og undersøke et digitalt verktøy som ka...
Gameplay: På tide å tenke nytt om lesevansker
Vi fanger opp for få elever som står i faresonen for å utvikle lese- og skrivevansker. Målet med Gameplay er å redusere ...
Skriveteknologi for elever med dysleksi
Forskernettverket Text Performers har utviklet læringsmetoder og bidratt med mer kompetanse på hvordan skriveteknologi k...
DigUp: Ein digital undervisningsplanleggar for lærarar
DigUp er ein digital undervisningsplanleggar som er utvikla for å støtte lærarar i arbeidet med å laga gode planar for e...
Engasjerende leseundervisning på mellomtrinnet
Forskningsprosjektet Engasjer skal gi lærere mer kunnskap om lesevansker på mellomtrinnet, og om hva som kjennetegner ef...
Kva har nettbrett å seie for elevane sine skriveferdigheiter?
Forskingsprosjektet DigiHand svarar på behovet for meir kunnskap om digitalisering i barneskulen.
Digitale verktøy og lesing i barnehagen
Lesesenteret forsker på hvordan digitale tekster kan brukes i barnehagens språkarbeid.
Norske femteklassingers lesing: PIRLS 2021
Resultatene fra den internasjonale leseundersøkelsen PIRLS 2021 viser at det er en betydelig nedgang i norske tiåringers...
Adaptive vurderingsverktøy for bedre læring
Fremtidens prøver vil tilpasse seg nivået til eleven, gi individuell tilbakemelding og bedre mulighet for tilpasset oppl...
På Sporet: Effektive tiltak mot lese- og skrivevansker
På Sporet er et forskningsbasert forebyggende undervisningsopplegg for elever som er i faresonen for å utvikle lesevansk...
Two Teachers: Forskning på effekten av økt lærertetthet
I Two Teachers har forskerne undersøkt betydningen av økt lærertetthet for elevenes læring. Studien viser at økt lærerte...
