Hopp til hovedinnhold

Artikkel fra KSU-ansatte om inkludering for elever med behov for spesialpedagogisk hjelp publisert i tidsskrift

Artikkelen er en systematisk kunnskapsoversikt som ser nærmere på forskning om inkludering i skoler i de nordiske landene.

Publisert: Endret:

Alle skoler i Norge skal utvikle inkluderende fellesskap hvor alle elever får oppleve trivsel og læring. Alle elever skal ha likeverdige muligheter i skolen. (Foto: Getty Images)

Den vitenskapelige artikkelen «Inclusion of Students with Special Education Needs in Nordic Countries: A Systematic Scoping Review» ble nylig publisert i tidsskriftet Scandinavian Journal of Educational Research.

Artikkelforfatterne er Serap Keles, førsteamanuensis ved Kunnskapssenter for utdanning (KSU), Dieuwer ten Braak, førsteamanuensis ved Læringsmiljøsenteret (tidligere ansatt ved KSU) og Elaine Munthe, professor og senterleder ved KSU.

Trenger å avklare begrepet

Alle skoler i Norge skal utvikle inkluderende fellesskap hvor alle elever får oppleve trivsel og læring og alle elever skal ha likeverdige muligheter i skolen. I denne artikkelen ser forskerne spesielt på inkludering for elever som har behov for spesialpedagogisk støtte i skolen. Som tittelen indikerer, er artikkelen en systematisk kunnskapsoversikt over forskning på inkludering for elever med behov for spesialpedagogisk hjelp i de nordiske landene.

135 studier er behandlet i denne kunnskapsoversikten, og resultatene blir også presentert i en «evidence gap map», ofte kalt «levende kart» på norsk.

Hva er de viktigste resultatene i artikkelen, slik du ser det?

Portrett av Serap Keles
Serap Keles, førsteamanuensis ved Kunnskapssenter for utdanning (KSU) (Foto: Elisabeth Tønnessen)

– En av forskningsspørsmålene våre var: «Hvordan blir inkludering definert i studiene?» Det vi fant ut var at det er forskjellige definisjoner som blir brukt. I noen tilfeller er det snakk om «integrering» - å fysisk plassere elever med behov for spesialpedagogisk hjelp i en såkalt «vanlig» klasse. I andre tilfeller blir ikke inkludering definert. Vi trenger en mer presis og felles forståelse av begrepet inkludering. Denne gjennomgangen finner også at det er stor vekt på problemorienterte perspektiver og tilnærminger i den skandinaviske forskningen, og mangel på potensial-orienterte perspektiver eller tilnærminger. Å gå over til en mer potensial-basert tilnærming kan bidra til nye pedagogiske tilnærminger som kan styrke inkludering på en mer omfattende måte, sier førsteamanuensis Serap Keles ved KSU, som har vært førsteforfatter på artikkelen.

Hvordan kan denne artikkelen og kunnskapsoversikten være viktig for videre forskning?

– Først og fremst gir denne oversikten en god oversikt over eksisterende forskning på feltet, og gjennom det levende kartet kan forskere selv gå inn på enkeltstudier og lese om dem. Oversikten viser også at det er nødvendig med flere studier med strenge, metodiske krav, samt kvantitative studier og fler-metodiske -studier. Selv om det har vært en jevn økning i antall empiriske studier om inkluderende praksiser i de nordiske landene, er majoriteten av den empiriske forskningen kvalitativ og tverrsnitts-basert, og hovedsakelig med ikke-eksperimentelle design. Den begrensede variasjonen i studiedesign og metodikk begrenser omfanget av forskningsspørsmål og mulige resultater som kan informere praksis. Det er også en mangel på studier om faktisk praksis og elevresultater. Selv om flere studier inkluderte perspektiver fra mange forskjellige informanter, var det sjelden at elever selv var informanter. For å få bedre innsikt i hvordan inkluderende praksis påvirker og oppfattes av elever, bør elevenes perspektiver bli hørt i forskningen, svarer Keles.

Selv om det har vært en jevn økning i antall empiriske studier om inkluderende praksiser i de nordiske landene, er majoriteten av den empiriske forskningen kvalitativ og tverrsnitts-basert, og hovedsakelig med ikke-eksperimentelle design.

Serap Keles , førsteamanuensis

Og hva kan artikkelen og kunnskapsoversikten bety for praksisfeltet?

– Et viktig poeng er at vi fortsatt har lite kunnskap på hva som faktisk gjøres i praksis for å sikre inkludering for barn med behov for spesialpedagogisk hjelp. Det var ikke mulig å identifisere inkluderende pedagogiske tilnærminger og praksiser som faktisk fant sted i de studiene vi har funnet. Siden svært få studier rapporterte pålitelig om faktisk praksis for inkludering, er det vanskelig å danne seg et klart bilde av hva som gjøres for å skape et inkluderende miljø. På tvers av studiene var en mangeltilnærming der særskilte behov tilskrives studentene og individuelle mangler - den vanligste diskursen beskrevet i studiene i alle nordiske land. Dette betyr at siden problemet er tenkt til å ligge hos barnet (ikke i konteksten), så rettes intervensjonene også mot «å korrigere» individet i stedet for å skape et bedre sosialt miljø. Det er altså et stort behov for utprøving av intervensjoner som beskriver og vurderer ulike praksiser som kan bidra til å skape inkluderende miljøer for alle elever.

Ung mannlig lærerstudent er i klasserom i praksis. Vi ser en gruppe elever bakfra.
I artikkelen ser forskerne spesielt på inkludering for elever som har behov for spesialpedagogisk støtte i skolen. (Foto: Getty Images)

Relaterer seg til større prosjekt

Artikkelen er gjort på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, men relaterer seg tematisk til arbeidet til SpedAims - Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering. Her har de fremste fagmiljøene i landet, deriblant fra KSU, slått seg sammen for å heve kvaliteten på forskning innen spesialpedagogikk og inkluderende praksis.

– Hvordan er den tematiske sammenhengen med SpedAims-prosjektet?

– KSU som senter er involvert i en av arbeidspakkene til SpedAims. Der gjør vi en systematisk gjennomgang og metaanalyse av validitet og effektivitet av kartleggings- og fremdriftsovervåkingsverktøy. Det gjelder verktøy som brukes — på et tidlig stadium — til å avdekke behov for ekstra støtte på grunn av vansker eller forsinkelser i barns faglige utvikling og for etterfølgende plassering i de ulike nivåene innenfor tre-trinns pyramiden (Three-Tier-modellen). Vår kunnskapsoversikt gir et oversiktsbilde av tilnærmingene til inkludering for barn med behov for spesialpedagogisk hjelp i nordisk sammenheng, inkludert noen som handler om Three-Tier-modellen, som er hovedfokuset til SpedAims.

– Dere presenterer også resultatene visuelt i et såkalt «levende kart» - hva er styrken ved en slik framstilling?

– Et levende kart er et verktøy for å gi en visuell oversikt over eksisterende forskning på et emne og for å synliggjøre hull i forskning eller bevisgrunnlaget. Og siden det er interaktivt, kan brukerne velge hvilken spesifikk del av forskningen de er interessert i. For eksempel, hvis noen kun er interessert i forskning fra Norge med lærere som informanter, kan man filtrere på disse aspekter og finne de aktuelle studiene i oversikten, avslutter Serap Keles, førsteamanuensis ved Kunnskapssenter for utdanning (KSU).

KSU kommer også til å utarbeide et på basis av artikkelen/kunnskapsoversikten.

UiS-medarbeidere omtalt i denne saken:

1011 Førsteamanuensis
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Kunnskapssenter for utdanning
Førsteamanuensis
51832943
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Senterleder
51833530
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Kunnskapssenter for utdanning