Mobber selv om de vet at det er galt – skolenes tiltak virker ikke

Elever som mobber andre vet at det de gjør er galt, men bruker moralsk frakobling for å unngå å håndtere de negative følelsene som oppstår etterpå.

Publisert Sist oppdatert

Bilde av en elev som blir mobbet.
Mobbing regnes som antisosial atferd, altså oppførsel uten hensyn til andres trivsel. Foto: Getty Images.

De fleste som mobber andre, er klar over at det de gjør er galt. Likevel gjør de det. Men det har også kostnad, de kan fort oppleve et ubehag i form av skyld og skam i etterkant. En ny studie viser hvilke mekanismer som inntreffer for å unngå ubehaget.

– De elevene som utsetter andre for mobbing, bruker moralsk frakobling som mekanisme etter overtredelsen for å unngå negative følelser, sier Johannes Nilsson Finne, førsteamanuensis i pedagogisk psykologi ved Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Forskere bruker begrepet moralsk frakobling for å beskrive hvordan de som utsetter andre for mobbing klarer å koble moralske overbevisninger fra selve handlingen. De tar ikke personlig ansvar og legger gjerne skyld på den som blir utsatt for mobbing. Slik blir det mulig å leve med at man gjør noe som skader andre.

Mobbing regnes som antisosial atferd, altså oppførsel uten hensyn til andres trivsel, eller på bekostning av andres trivsel.

Sosial gevinst

Finne har skrevet doktorgrad om hvordan moralsk tenkning påvirker våre handlinger. Studien han har gjort sammen med kollegaene Simona Caravita og Hildegunn Fandrem ved Læringsmiljøsenteret, viser at selv om elever som mobber andre er klar over at det de gjør er galt, så gjør de det likevel.

Han forklarer at det er viktig å kjenne til alle mekanismene rundt en mobbesituasjon for å virkelig forstå fenomenet mobbing. Hvorfor noen personer ser det som lønnsomt til tross for at de vet det er galt.

– De er villig til å la det skje, fordi den sosiale gevinsten er større enn det moralske ubehaget, sier Finne.

Johannes Finne
– De elevene som utsetter andre for mobbing, bruker «moralsk frakobling» som mekanisme etter overtredelsen for å unngå negative følelser, forklarer Johannes Nilsson Finne.

Ønsker høy status og makt

Han viser til at motivasjonen hos den som utsetter andre for mobbing, ofte dreier seg om makt og tilhørighet.

– Makt i denne sammenheng er i stor grad knyttet til status. Hvis man ønsker makt eller status, kan andre brukes som middel for å oppnå dette. Avmakt hos andre er da en forutsetning, og det må repeteres og vedlikeholdes, sier Finne og legger til:

– De som utsetter andre for mobbing er gjerne populære, men ikke nødvendigvis godt likt. Derfor er det mye som står på spill. De må vedlikeholde egen posisjon for å bli værende på toppen. Om de først faller av tronen, lander de på bunnen fordi posisjonen er basert på populariteten, ikke at de er godt likt, sier Finne.

Bare åtte prosent mente skolens tiltak virker

Kun åtte prosent av elevene som ble mobbet oppga at skolen satte inn tiltak som virket, ifølge den siste elevundersøkelsen. Finne viser til hva skolene kan gjøre for å få til et godt læringsmiljø ved egen skole.

– Det er viktig med nulltoleranse mot mobbing. Skolen må gjøre dette tydelig for alle. I tillegg må skoleledelsen sørge for at man har nok kunnskap om mekanismene i mobbing på egen skole. Mange situasjoner går ofte under radaren fordi skolen mangler nok kunnskap om mekanismene som er i spill, sier Finne.

Han mener mange skoler setter inn feil tiltak fordi de ikke har undersøkt nok hva som virkelig skjer. I tillegg trengs riktig kompetanse for å kunne gjennomføre de riktige tiltakene.

– I mange tilfeller setter skolene inn tiltak mot mobbing før de faktisk vet hva problemet er, sier han.

Skjer ofte i det skjulte

Det er ikke alltid enkelt for de voksne rundt å oppdage mobbing fordi handlingene ofte er skjulte eller subtile.

Handlingene i seg selv er ikke nødvendigvis så voldsomme. Men på grunn av de stadige repetisjonene, kan selv små og subtile handlinger gjøre stor skade.

– Og alle vet hva som skjer. I mange tilfeller er det kun de voksne på skolen som ikke vet at mobbing pågår, sier Finne.

Vilje til å oppnå vinning på andres bekostning

Finnes det noen kjennetegn hos de som mobber? Her mener Finne det kan være vanskelig å si noe konkret. Det er ikke nødvendigvis slik at det er noen særtrekk som går igjen.

– Det vi likevel vet, er at de har en vilje til å oppnå vinning på andres bekostning. Mobbing handler ikke bare om personer, men også om kulturen rundt.

Finne mener det har dannet seg noen stereotyper rundt de som utfører mobbeatferd, som kanskje gjør det litt vanskelig å oppdage akkurat hvem som faktisk «drar i trådene», og som driver prosessene. Dette kan være et hinder for de voksne for å forstå hva som faktisk skjer.

Har vært i norske skolegårder lenge

Elevundersøkelsen 2021 viser at 5,9 prosent av norske elever opplever mobbing på skolen.

– Mobbing er et fenomen som har vært til stedes i norske skolegårder helt siden 70-tallet, og sikkert mye lenger før det også, men på den tiden var det ingen som visste hva de skulle kalle fenomenet, sier en av Norges fremste eksperter på mobbing, professor i pedagogisk psykologi, Erling Roland.

Det var først på 70- og 80-tallet at mobbeforskningen kom skikkelig i gang, og da mye takket være nettopp Roland. Sammen med Dan Olweus, utformet han også den aller første definisjonen på mobbing, som er den mest brukte i praksis og forskning:

«Mobbing er bevisste negative handlinger fra en eller flere personer som gjentar seg og som retter seg mot en som har vanskelig for å forsvare seg».

Prøver å unngå de negative følelsene

Roland og Finne er aktuell med boka «Oppfølging etter mobbing – situert rehabilitering», som handler om veien tilbake til et trygt skolemiljø for alle som har vært involvert i en mobbesak.

Dette er et viktig bidrag for skoler og lærere som skal prøve å forebygge mobbing, og som trenger å vite hva man skal gjøre dersom mobbing oppstår, men også hva man skal gjøre etterpå.

Artikkelen er også publisert på forskning.no.

Referanser:

Johannes Finne & Erling Roland: Oppfølging etter mobbing – situert rehabiliteringVigmostad & Bjørke AS, 2021. (Sammendrag)

Simona C.S. Caravita mfl.: Two Dimensions of Moral Cognition as Correlates of Different Forms of Participation in BullyingFrontiers in Psychology, 2022. Doi.org/10.3389/fpsyg.2021.768503

Ansatte som blir omtalt i artikkelen:

Førsteamanuensis i pedagogisk psykologi
51832420
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Ekstern tilknyttet UiS
51832920
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning

Les flere artikler fra Læringsmiljøsenteret:

Venter storinnrykk fra hele verden neste år

11.–13. juni 2025 er Læringsmiljøsenteret vertskap for World Anti-Bullying forum, som er verdens største mobbekonferanse...

Hvor godt trives barn i barnehagen?

Hva mener barna selv om egen trivsel i barnehagen, og hva kjennetegner miljøet der barna sier at de trives? Det skal det...

– SFO-studiet er både lærerikt og praksisnært

Bachelor i skolefritidspedagogikk var en av landets mest populære utdanninger i fjor. – Vi lærer mye nyttig, sier Birgit...

Meir leik i småskulen har gjeve gode resultat

Eit auka læringsutbytte og færre åtferdsutfordringar hjå elevane samt eit betre klassemiljø. Dette kan vere nokre av for...

Hvilken betydning kan barnehage, skole og SFO ha for sosial utjevning?

– Det har vært et spennende og lærerikt arbeid, sier professor Ingunn Størksen om å sitte i en regjeringsoppnevnt Eksper...

Lærere og forskere hjelper nyutdannede lærere med overgangen til praksis

Overgangen fra student til lærer eller barnehagelærer kan være krevende. I nye TV-sendinger får studenter og nyutdannede...

Sats på gode veilederordninger for nyutdannede barnehagelærere

Det er ikke i alle yrker man går rett fra studier og over til å ha lederansvar. Slik er det for mange nyutdanna barnehag...

– Dagens oppdragelse gjør barna mindre robuste

Det er én ting som fungerer for å gjøre barn mer robuste, sier forsker.

Kan vi noen gang bli kvitt mobbing?

Andelen elever som opplever mobbing øker for andre år på rad. – Det er urovekkende, og uansett hvor godt vi jobber, vil ...

Mer lek for de yngste elevene på skolen

Tidlig læring danner grunnlaget for å klare seg godt i skoleløpet – men måten barna lærer på er også avgjørende.

Har utviklet digitale undervisningsopplegg om kompleksiteten i mobbing

Sammen med Learnlab har Læringsmiljøsenteret utviklet digitale ressurser for at skolene lettere kan involvere foreldre o...

Mobbing i barnehagen - kva veit me og kva kan me gjera?

Kva finst av kunnskap om mobbing i barnehagen og korleis blir fenomenet diskutert i den norske barnehagekonteksten? Fo...

Verdens største konferanse om mobbing til Norge

Aldri før har så mange barn og unge rapportert om mobbing i Norge. Internasjonalt er omfanget av mobbing også økende. Nå...

Innovasjonspris for verktøy som skal bedre klassemiljø

Verktøyet skal gi skoler viktig kunnskap om ensomhet, vennskap, uro og inkludering i klassen. For dette er Læringsmiljøs...

Fikk pris for forskning på barns bruk av medier og teknologi

Hun er en av Norges fremste tech-kvinner og en internasjonalt anerkjent forsker innen pedagogisk teknologi, barns lesing...

– Emosjonsregulering er avgjørende for læring

– Å beherske emosjonsregulering er viktig for å mestre læring, det sosiale samspillet og hvordan elevene har det med se...

– Foreldre kan ha en stor betydning i arbeidet mot digital mobbing

Et nytt internasjonalt forskningsprosjekt skal finne ut om foreldre kan ha en viktigere rolle enn tidligere antatt når d...

Hvilke roller inntar lærere, foreldre og elever under utviklingssamtaler?

En ny, systematisk kunnskapsoversikt fra Kunnskapssenter for utdanning (KSU) og Læringsmiljøsenteret ser nærmere på hva ...

Hvordan ser inkluderende praksis ut sett innenfra?

Et nytt forskningsprosjekt skal undersøke hvordan hovedsakelig barn og unge med særskilte læringsbehov og deres foreldre...

– Å jobbe med mobbeproblematikk er noe av det viktigste vi gjør

I Drangedal kommune har vonde fortellinger om mobbing preget lokalsamfunnet i mange år. Hvordan tar en kommune tak når s...

UiS-professor aktuell med nytenkende barnebok

Professor Natalia Ingebretsen Kucirkova er aktuell med barneboka «Den magiske nøkkelen», en fortelling om nøkkelen til k...

– Kapasitetsbygging er en forutsetning for kvalitetsutvikling

Pål Roland er redaktør og medforfatter for en ny bok om ledelse og prosesser knyttet til kapasitetsbygging i utdanningss...

Hvor godt fungerer læringsappene som blir brukt i skolen?

Skjermen trenger ikke være en fiende, så lenge skolen, foreldre og barn vet hvordan den bør brukes, mener UiS-forsker.

Sniktitt: Dette er klart i SELMA

Fra barnehagestart nå snart skal rundt 50 barnehager i gang med SELMA. Gjengen bak prosjektet gleder seg enormt og invit...

Livsmestring på timeplanen - hvordan har det gått?

Hva betyr «livsmestring» i skolesammenheng? Hvordan er det tatt i bruk i skolen? Og kan det gis klarere anbefalinger for...

Viktigheten av sanser i lesingen

Den nye digitaliseringsstrategien har ført til en ny debatt om skjermtid og lesing i skolen. Det er andre spørsmål som e...

– For få norske barnebøker som viser ulike familieformer

Nå skal et nytt forskningsprosjekt undersøke om barn og unge i norske skoler og barnehager får lese bøker som handler o...

– Får være med læreren «inn» i klasserommet

I forskningsprosjektet INTERACT får lærere veiledning av egne spesialtrente «coacher». – Jeg er heldig som får veilede...

Gode søkartal til den nye SFO-utdanninga

Den nye bacheloren i skulefritidspedagogikk er eit av dei mest søkte studiane ved UiS. – Dette syner at UiS har treft ...

Er du russeforelder?

15 råd til deg fra en psykologspesialist og politiet.

Ønsker å endre læringsmiljø med spørsmålsapp

Hvordan kan man gjøre om på et utrygt læringsmiljø i en klasse der noen blir utsatt for mobbing til å bli ett som føles ...

Rektor: – Kompetanseløftet nytter

Det er fremdeles for mange barn og unge som opplever at de ikke er inkludert i det sosiale og faglige fellesskapet. Komp...

Nå kan du søke Norges første SFO-utdanning

Vil du bli en av de aller første skolefritidspedagogene som er utdannet i Norge? Da må du søke bachelor i skolefritidspe...

UiS-professor blant Norges fremste tech-kvinner

På den internasjonale kvinnedagen 8. mars, ble UiS-professor Natalia Kucirkova kåret til en av de 50 fremste tech-kvinne...

En god sofakrok kan faktisk føre til mer høytlesing

Tidligere forskning konkluderer med at lesing er viktig for barn og deres utvikling, men hva med foreldrene? Hva tenker ...

Foreldrenes betydning i arbeidet mot digital mobbing

Hvilken rolle har foreldrene i arbeidet mot digital mobbing? Det skal det internasjonale forskningsprosjektet PARTICIPAT...

Kva vil det seie å vere eit «normalt barn» i barnehagen?

Ein forskar fortel at ho høyrer barnehagetilsette ofte seier det slik: Eit normalt barn er eit rasjonelt barn som tenkje...

Lytter til barnas stemme i forskningsprosjekt

Det var full fres på Vitenfabrikken da et nytt verktøy i forskningsprosjektet SELMA skulle testes ut og barnehagebarn va...

Slik kan russetiden bli mer inkluderende

Inndeling i russegrupper fører til mer utenforskap blant russen. Dette kan få store konsekvenser – både for de som står ...

Forskningsprosjekt skal gjøre undervisningen mer engasjerende

Lærer Olaug Ueland får tilbakemeldinger på undervisningen fra en personlig coach. Målet er at samhandlingen med elevene ...