Mobber selv om de vet at det er galt – skolenes tiltak virker ikke

Elever som mobber andre vet at det de gjør er galt, men bruker moralsk frakobling for å unngå å håndtere de negative følelsene som oppstår etterpå.

Published Endret

Bilde av en elev som blir mobbet.
Mobbing regnes som antisosial atferd, altså oppførsel uten hensyn til andres trivsel. Foto: Getty Images.

De fleste som mobber andre, er klar over at det de gjør er galt. Likevel gjør de det. Men det har også kostnad, de kan fort oppleve et ubehag i form av skyld og skam i etterkant. En ny studie viser hvilke mekanismer som inntreffer for å unngå ubehaget.

– De elevene som utsetter andre for mobbing, bruker moralsk frakobling som mekanisme etter overtredelsen for å unngå negative følelser, sier Johannes Nilsson Finne, førsteamanuensis i pedagogisk psykologi ved Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Forskere bruker begrepet moralsk frakobling for å beskrive hvordan de som utsetter andre for mobbing klarer å koble moralske overbevisninger fra selve handlingen. De tar ikke personlig ansvar og legger gjerne skyld på den som blir utsatt for mobbing. Slik blir det mulig å leve med at man gjør noe som skader andre.

Mobbing regnes som antisosial atferd, altså oppførsel uten hensyn til andres trivsel, eller på bekostning av andres trivsel.

Sosial gevinst

Finne har skrevet doktorgrad om hvordan moralsk tenkning påvirker våre handlinger. Studien han har gjort sammen med kollegaene Simona Caravita og Hildegunn Fandrem ved Læringsmiljøsenteret, viser at selv om elever som mobber andre er klar over at det de gjør er galt, så gjør de det likevel.

Han forklarer at det er viktig å kjenne til alle mekanismene rundt en mobbesituasjon for å virkelig forstå fenomenet mobbing. Hvorfor noen personer ser det som lønnsomt til tross for at de vet det er galt.

– De er villig til å la det skje, fordi den sosiale gevinsten er større enn det moralske ubehaget, sier Finne.

Johannes Finne
– De elevene som utsetter andre for mobbing, bruker «moralsk frakobling» som mekanisme etter overtredelsen for å unngå negative følelser, forklarer Johannes Nilsson Finne.

Ønsker høy status og makt

Han viser til at motivasjonen hos den som utsetter andre for mobbing, ofte dreier seg om makt og tilhørighet.

– Makt i denne sammenheng er i stor grad knyttet til status. Hvis man ønsker makt eller status, kan andre brukes som middel for å oppnå dette. Avmakt hos andre er da en forutsetning, og det må repeteres og vedlikeholdes, sier Finne og legger til:

– De som utsetter andre for mobbing er gjerne populære, men ikke nødvendigvis godt likt. Derfor er det mye som står på spill. De må vedlikeholde egen posisjon for å bli værende på toppen. Om de først faller av tronen, lander de på bunnen fordi posisjonen er basert på populariteten, ikke at de er godt likt, sier Finne.

Bare åtte prosent mente skolens tiltak virker

Kun åtte prosent av elevene som ble mobbet oppga at skolen satte inn tiltak som virket, ifølge den siste elevundersøkelsen. Finne viser til hva skolene kan gjøre for å få til et godt læringsmiljø ved egen skole.

– Det er viktig med nulltoleranse mot mobbing. Skolen må gjøre dette tydelig for alle. I tillegg må skoleledelsen sørge for at man har nok kunnskap om mekanismene i mobbing på egen skole. Mange situasjoner går ofte under radaren fordi skolen mangler nok kunnskap om mekanismene som er i spill, sier Finne.

Han mener mange skoler setter inn feil tiltak fordi de ikke har undersøkt nok hva som virkelig skjer. I tillegg trengs riktig kompetanse for å kunne gjennomføre de riktige tiltakene.

– I mange tilfeller setter skolene inn tiltak mot mobbing før de faktisk vet hva problemet er, sier han.

Skjer ofte i det skjulte

Det er ikke alltid enkelt for de voksne rundt å oppdage mobbing fordi handlingene ofte er skjulte eller subtile.

Handlingene i seg selv er ikke nødvendigvis så voldsomme. Men på grunn av de stadige repetisjonene, kan selv små og subtile handlinger gjøre stor skade.

– Og alle vet hva som skjer. I mange tilfeller er det kun de voksne på skolen som ikke vet at mobbing pågår, sier Finne.

Vilje til å oppnå vinning på andres bekostning

Finnes det noen kjennetegn hos de som mobber? Her mener Finne det kan være vanskelig å si noe konkret. Det er ikke nødvendigvis slik at det er noen særtrekk som går igjen.

– Det vi likevel vet, er at de har en vilje til å oppnå vinning på andres bekostning. Mobbing handler ikke bare om personer, men også om kulturen rundt.

Finne mener det har dannet seg noen stereotyper rundt de som utfører mobbeatferd, som kanskje gjør det litt vanskelig å oppdage akkurat hvem som faktisk «drar i trådene», og som driver prosessene. Dette kan være et hinder for de voksne for å forstå hva som faktisk skjer.

Har vært i norske skolegårder lenge

Elevundersøkelsen 2021 viser at 5,9 prosent av norske elever opplever mobbing på skolen.

– Mobbing er et fenomen som har vært til stedes i norske skolegårder helt siden 70-tallet, og sikkert mye lenger før det også, men på den tiden var det ingen som visste hva de skulle kalle fenomenet, sier en av Norges fremste eksperter på mobbing, professor i pedagogisk psykologi, Erling Roland.

Det var først på 70- og 80-tallet at mobbeforskningen kom skikkelig i gang, og da mye takket være nettopp Roland. Sammen med Dan Olweus, utformet han også den aller første definisjonen på mobbing, som er den mest brukte i praksis og forskning:

«Mobbing er bevisste negative handlinger fra en eller flere personer som gjentar seg og som retter seg mot en som har vanskelig for å forsvare seg».

Prøver å unngå de negative følelsene

Roland og Finne er aktuell med boka «Oppfølging etter mobbing – situert rehabilitering», som handler om veien tilbake til et trygt skolemiljø for alle som har vært involvert i en mobbesak.

Dette er et viktig bidrag for skoler og lærere som skal prøve å forebygge mobbing, og som trenger å vite hva man skal gjøre dersom mobbing oppstår, men også hva man skal gjøre etterpå.

Artikkelen er også publisert på forskning.no.

Referanser:

Johannes Finne & Erling Roland: Oppfølging etter mobbing – situert rehabiliteringVigmostad & Bjørke AS, 2021. (Sammendrag)

Simona C.S. Caravita mfl.: Two Dimensions of Moral Cognition as Correlates of Different Forms of Participation in BullyingFrontiers in Psychology, 2022. Doi.org/10.3389/fpsyg.2021.768503

Ansatte som blir omtalt i artikkelen:

Førsteamanuensis
51832420
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Ekstern
51832920
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning

Les flere artikler fra Læringsmiljøsenteret:

Ny videreutdanning for deg som er leder i barnehage eller skole

På tide med videreutdanning? Øk dine kunnskaper og ferdigheter i å lede arbeidet med å fremme trygge og gode læringsmilj...

Vil du delta sammen med barnehagen din i forskning om engasjement og livsglede?

Barnehager i Rogaland, Oslo, Tønsberg, Færder, Porsgrunn og Skien inviteres til å bli med i forskningsprosjektet SELMA!

Ledige stillinger som veileder i Læringsmiljøprosjektet

Læringsmiljøprosjektet er et tilbud til barnehager og skoler som ønsker å forbedre og videreutvikle arbeidet med å fremm...

Voksne som krenker barn på skolen – et globalt problem

Over hele verden finnes det barn som blir utsatt for mobbing av voksne på skolen. Disse elevene kan også ha økt risiko f...

Lytter til barnas stemme i forskningsprosjekt

Det var full fres på Vitenfabrikken da et nytt verktøy i forskningsprosjektet SELMA skulle testes ut og barnehagebarn va...

Slik kan russetiden bli mer inkluderende

Inndeling i russegrupper fører til mer utenforskap blant russen. Dette kan få store konsekvenser – både for de som står ...

New book: Inspirational Women in Academia

Stereotypical expectations prevail and harm the aspirations of many females working in academia, especially those with a...

Forskningsprosjekt skal gjøre undervisningen mer engasjerende

Lærer Olaug Ueland får tilbakemeldinger på undervisningen fra en personlig coach. Målet er at samhandlingen med elevene ...

Kvaliteten i barnehagene økte etter at de ansatte ble observert på jobb

Barnehageansatte opplevde høyere yrkesstolthet og samspillskvalitet etter at kommunen begynte å jobbe mer systematisk me...

Ny senterleder med store ambisjoner

Ulric Björck starter opp i stillingen som ny senterleder ved Læringsmiljøsenteret 1. mars 2023. – Det blir spennende, og...

Vil gi barn tilgang til digitale læremidler av høy kvalitet

Mange barn og unge bruker digitale læremidler daglig, men rapporter viser at mange av disse har minimal eller negativ læ...

Læringsmiljøkonferansen 2022 - se bildene her

- Det er vår felles oppgave å gi alle barn like muligheter for å nå sine drømmer og leve det livet de selv ønsker, sa st...

Ledige stillinger ved Læringsmiljøsenteret

Vi har ledig stilling som førsteamanuensis pedagogikk/ spesialpedagogikk/ psykologi rettet mot barnehagemiljø.

Digitalt bibliotek for ukrainske barn vokser stadig

Da krigen brøt ut i Ukraina og mange ukrainske barn og deres familier ble drevet på flukt, tok barnehageforskere ved Uni...

Norges første SFO-utdanning til UiS

UiS oppretter utdanning i skolefritidspedagogikk fra høsten 2023. – Med denne nye utdanningen fyller vi et helt konkret ...

Hva er fidelitetssjekklisten, og hvem er den for?

Alle lærerne og coachene i tiltaksgruppen i INTERACT får tilgang til «Fidelitetssjekkliste». – Dette er en sjekkliste fo...

– Elever ønsker anerkjennelse i møte med skolens rådgivere

Uklare politiske retningslinjer og få ressurser gjør at elever får tilgang til svært ulikt rådgivningstilbud i skolen. I...

Disse skolene er med i INTERACT

Totalt 12 skoler og 100 lærere fra Rogaland og Møre og Romsdal er med i forskningsprosjektet INTERACT. – Det er stort ...

Lar barn få utforske luktesansen sin

Luktutstillingen på Vitenfabrikken i Sandnes, som er lagt rundt eventyret om de tre små grisene, har blitt så populær at...

Er alle klar over mobbingen som pågår?

I filmen «Alle vet», vet alle hva som foregår – utenom læreren. Dette er ikke uvanlig i norske klasserom, sier universit...

Program Læringsmiljøkonferansen 2022

Med tema "Inkluderende samhandling" legges det til rette for interessante foredrag og debatter. Se programmet her!

Ledig stilling som førsteamanuensis rettet mot skole

Fagområde for stillingen er pedagogikk/spesialpedagogikk/psykologi knyttet til arbeidet med å skape trygge og gode skole...

Ledig stilling som førsteamanuensis rettet mot barnehage

Fagområde for stillingen er pedagogikk/spesialpedagogikk/psykologi knyttet til arbeidet med å skape trygge og gode barne...

Hvordan kan en mangfoldig elevgruppe få en bedre skole?

En ny bok om elevmangfold gir flerfaglige perspektiver på hva som skal til for at en mangfoldig elevgruppe skal få en be...

Jobber sammen for barnas beste

– Gjennom SELMA-prosjektet blir ny forskning og kunnskap gjort tilgjengelig, og sammen bidrar vi til noe nytt for hele d...

Læringsmiljøkonferansen 2022

Inkluderende samhandling – hvordan ser dette ut i barnehage, skole og SFO? Hva betyr det egentlig, og hvordan få det til...

Viktig diskusjon om mobbedefinisjon på internasjonal konferanse

Over 1000 personer deltok på konferanse der diskusjon om mobbedefinisjonen stod sentralt. – Det er svært viktig med en k...

Når lukt spiller hovedrollen

– Vi må snakke mer om lukt, sier Natalia Kucirkova. Tirsdag 14. juni var hun med på åpningen av utstillingen "De tre små...

Blir redaktør for prestisjefylt tidsskrift

Natalia Kucirkova blir redaktør for tidsskriftet "Reading Research Quarterly", sammen med tre andre professorer fra Stor...

Sensory books prosjekt samling mai 2022

Den 11. og 12. mai holdt Sensory books gruppen sitt første prosjekt seminar. Dette var et etterlengtet seminar etter Cov...

Derfor er det viktig at barnehagene får påvirke forskningen

– SELMA er et eksempel på et prosjekt hvor det er et sterkt ønske om å få til samarbeid og medvirkning i alle ledd. På...

– Godt å vere i gong med INTERACT-prosjektet

INTERACT-prosjektet er i gong for alvor, og no er rekrutteringsprosessen av lærarar over. Til saman skal lærarar frå 12 ...

– Kan styrke UiS sin posisjon internasjonalt

Tre av fagmiljøa ved UiS har motteke til saman om lag 15 millionar kroner til forsking på digital mobbing, antibiotikare...

Hvilken betydning har sosiale og emosjonelle ferdigheter for elevenes trivsel?

Dersom elevene opplever skolefaglig mestringstro, gode relasjonsferdigheter og emosjonsregulering når de begynner i ungd...

UiS vil tilby Norges første universitetsgrad i skolefritidspedagogikk

Mens våre naboland i Norden har tilbudt høyere utdanningsgrader innenfor skolefritidspedagogikk i flere tiår, finnes det...

God sosial og emosjonell kompetanse gjør elevene mindre stressa

Dersom elevene kan regulere egne følelser og har gode relasjonsferdigheter, kan det fremme motivasjon og forebygge emosj...

Forsker fra Læringsmiljøsenteret utmerker seg på ny

Natalia Kucirkova, forsker ved Læringsmiljøsenteret, UiS, er nytt medlem i Global Young Academy, GYA. Akademiet kunne ve...

Læringsmiljøkonferansen 2022 - fysisk og digital

7.-8. november 2022 arrangerer vi Læringsmiljøkonferansen for tredje gang.

Hvorfor tenker elever i videregående skole på å slutte?

Elever som opplever et lite støttende læringsmiljø er mer tilbøyelige til å tenke at det ikke er noe vits i å fortsette ...

– Et tettere samarbeid mellom skolen og lærerutdanningene kan gjøre lærerstudenter bedre forberedt

Mange unge lærere slutter i jobben i løpet av de første fem årene i yrket. Lærerutdanningen må inneholde mer praksis, og...