Hopp til hovedinnhold

Mobber selv om de vet at det er galt – skolenes tiltak virker ikke

Elever som mobber andre vet at det de gjør er galt, men bruker moralsk frakobling for å unngå å håndtere de negative følelsene som oppstår etterpå.

Publisert: Endret:

Bilde av en elev som blir mobbet.
Mobbing regnes som antisosial atferd, altså oppførsel uten hensyn til andres trivsel. Foto: Getty Images.

De fleste som mobber andre, er klar over at det de gjør er galt. Likevel gjør de det. Men det har også kostnad, de kan fort oppleve et ubehag i form av skyld og skam i etterkant. En ny studie viser hvilke mekanismer som inntreffer for å unngå ubehaget.

– De elevene som utsetter andre for mobbing, bruker moralsk frakobling som mekanisme etter overtredelsen for å unngå negative følelser, sier Johannes Nilsson Finne, førsteamanuensis i pedagogisk psykologi ved Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Forskere bruker begrepet moralsk frakobling for å beskrive hvordan de som utsetter andre for mobbing klarer å koble moralske overbevisninger fra selve handlingen. De tar ikke personlig ansvar og legger gjerne skyld på den som blir utsatt for mobbing. Slik blir det mulig å leve med at man gjør noe som skader andre.

Mobbing regnes som antisosial atferd, altså oppførsel uten hensyn til andres trivsel, eller på bekostning av andres trivsel.

Sosial gevinst

Finne har skrevet doktorgrad om hvordan moralsk tenkning påvirker våre handlinger. Studien han har gjort sammen med kollegaene Simona Caravita og Hildegunn Fandrem ved Læringsmiljøsenteret, viser at selv om elever som mobber andre er klar over at det de gjør er galt, så gjør de det likevel.

Han forklarer at det er viktig å kjenne til alle mekanismene rundt en mobbesituasjon for å virkelig forstå fenomenet mobbing. Hvorfor noen personer ser det som lønnsomt til tross for at de vet det er galt.

– De er villig til å la det skje, fordi den sosiale gevinsten er større enn det moralske ubehaget, sier Finne.

Johannes Finne
– De elevene som utsetter andre for mobbing, bruker «moralsk frakobling» som mekanisme etter overtredelsen for å unngå negative følelser, forklarer Johannes Nilsson Finne.

Ønsker høy status og makt

Han viser til at motivasjonen hos den som utsetter andre for mobbing, ofte dreier seg om makt og tilhørighet.

– Makt i denne sammenheng er i stor grad knyttet til status. Hvis man ønsker makt eller status, kan andre brukes som middel for å oppnå dette. Avmakt hos andre er da en forutsetning, og det må repeteres og vedlikeholdes, sier Finne og legger til:

– De som utsetter andre for mobbing er gjerne populære, men ikke nødvendigvis godt likt. Derfor er det mye som står på spill. De må vedlikeholde egen posisjon for å bli værende på toppen. Om de først faller av tronen, lander de på bunnen fordi posisjonen er basert på populariteten, ikke at de er godt likt, sier Finne.

Bare åtte prosent mente skolens tiltak virker

Kun åtte prosent av elevene som ble mobbet oppga at skolen satte inn tiltak som virket, ifølge den siste elevundersøkelsen. Finne viser til hva skolene kan gjøre for å få til et godt læringsmiljø ved egen skole.

– Det er viktig med nulltoleranse mot mobbing. Skolen må gjøre dette tydelig for alle. I tillegg må skoleledelsen sørge for at man har nok kunnskap om mekanismene i mobbing på egen skole. Mange situasjoner går ofte under radaren fordi skolen mangler nok kunnskap om mekanismene som er i spill, sier Finne.

Han mener mange skoler setter inn feil tiltak fordi de ikke har undersøkt nok hva som virkelig skjer. I tillegg trengs riktig kompetanse for å kunne gjennomføre de riktige tiltakene.

– I mange tilfeller setter skolene inn tiltak mot mobbing før de faktisk vet hva problemet er, sier han.

Skjer ofte i det skjulte

Det er ikke alltid enkelt for de voksne rundt å oppdage mobbing fordi handlingene ofte er skjulte eller subtile.

Handlingene i seg selv er ikke nødvendigvis så voldsomme. Men på grunn av de stadige repetisjonene, kan selv små og subtile handlinger gjøre stor skade.

– Og alle vet hva som skjer. I mange tilfeller er det kun de voksne på skolen som ikke vet at mobbing pågår, sier Finne.

Vilje til å oppnå vinning på andres bekostning

Finnes det noen kjennetegn hos de som mobber? Her mener Finne det kan være vanskelig å si noe konkret. Det er ikke nødvendigvis slik at det er noen særtrekk som går igjen.

– Det vi likevel vet, er at de har en vilje til å oppnå vinning på andres bekostning. Mobbing handler ikke bare om personer, men også om kulturen rundt.

Finne mener det har dannet seg noen stereotyper rundt de som utfører mobbeatferd, som kanskje gjør det litt vanskelig å oppdage akkurat hvem som faktisk «drar i trådene», og som driver prosessene. Dette kan være et hinder for de voksne for å forstå hva som faktisk skjer.

Har vært i norske skolegårder lenge

Elevundersøkelsen 2021 viser at 5,9 prosent av norske elever opplever mobbing på skolen.

– Mobbing er et fenomen som har vært til stedes i norske skolegårder helt siden 70-tallet, og sikkert mye lenger før det også, men på den tiden var det ingen som visste hva de skulle kalle fenomenet, sier en av Norges fremste eksperter på mobbing, professor i pedagogisk psykologi, Erling Roland.

Det var først på 70- og 80-tallet at mobbeforskningen kom skikkelig i gang, og da mye takket være nettopp Roland. Sammen med Dan Olweus, utformet han også den aller første definisjonen på mobbing, som er den mest brukte i praksis og forskning:

«Mobbing er bevisste negative handlinger fra en eller flere personer som gjentar seg og som retter seg mot en som har vanskelig for å forsvare seg».

Prøver å unngå de negative følelsene

Roland og Finne er aktuell med boka «Oppfølging etter mobbing – situert rehabilitering», som handler om veien tilbake til et trygt skolemiljø for alle som har vært involvert i en mobbesak.

Dette er et viktig bidrag for skoler og lærere som skal prøve å forebygge mobbing, og som trenger å vite hva man skal gjøre dersom mobbing oppstår, men også hva man skal gjøre etterpå.

Artikkelen er også publisert på forskning.no.

Referanser:

Johannes Finne & Erling Roland: Oppfølging etter mobbing – situert rehabiliteringVigmostad & Bjørke AS, 2021. (Sammendrag)

Simona C.S. Caravita mfl.: Two Dimensions of Moral Cognition as Correlates of Different Forms of Participation in BullyingFrontiers in Psychology, 2022. Doi.org/10.3389/fpsyg.2021.768503

Ansatte som blir omtalt i artikkelen:

Førsteamanuensis
51832420
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora

Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Ekstern
51832920
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora

Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning

Les flere artikler fra Læringsmiljøsenteret:

– Elever ønsker anerkjennelse i møte med skolens rådgivere

Uklare politiske retningslinjer og få ressurser gjør at elever får tilgang til svært ulikt rådgivningstilbud i skolen. I...

Disse skolene er med i INTERACT

Totalt 12 skoler og 100 lærere fra Rogaland og Møre og Romsdal er med i forskningsprosjektet INTERACT. – Det er stort ...

Lar barn få utforske luktesansen sin

Luktutstillingen på Vitenfabrikken i Sandnes, som er lagt rundt eventyret om de tre små grisene, har blitt så populær at...

Er alle klar over mobbingen som pågår?

I filmen «Alle vet», vet alle hva som foregår – utenom læreren. Dette er ikke uvanlig i norske klasserom, sier universit...

Program Læringsmiljøkonferansen 2022

Med tema "Inkluderende samhandling" legges det til rette for mange interessante foredrag og debatter. Se det foreløpige ...

Ledig stilling som førsteamanuensis rettet mot skole

Fagområde for stillingen er pedagogikk/spesialpedagogikk/psykologi knyttet til arbeidet med å skape trygge og gode skole...

Ledig stilling som førsteamanuensis rettet mot barnehage

Fagområde for stillingen er pedagogikk/spesialpedagogikk/psykologi knyttet til arbeidet med å skape trygge og gode barne...

Hvordan kan en mangfoldig elevgruppe få en bedre skole?

En ny bok om elevmangfold gir flerfaglige perspektiver på hva som skal til for at en mangfoldig elevgruppe skal få en be...

Jobber sammen for barnas beste

– Gjennom SELMA-prosjektet blir ny forskning og kunnskap gjort tilgjengelig, og sammen bidrar vi til noe nytt for hele d...

Læringsmiljøkonferansen 2022

Inkluderende samhandling – hvordan ser dette ut i barnehage, skole og SFO? Hva betyr det egentlig, og hvordan få det til...

Viktig diskusjon om mobbedefinisjon på internasjonal konferanse

Over 1000 personer deltok på konferanse der diskusjon om mobbedefinisjonen stod sentralt. – Det er svært viktig med en k...

Når lukt spiller hovedrollen

– Vi må snakke mer om lukt, sier Natalia Kucirkova. Tirsdag 14. juni var hun med på åpningen av utstillingen "De tre små...

Blir redaktør for prestisjefylt tidsskrift

Natalia Kucirkova blir redaktør for tidsskriftet "Reading Research Quarterly", sammen med tre andre professorer fra Stor...

Sensory books prosjekt samling mai 2022

Den 11. og 12. mai holdt Sensory books gruppen sitt første prosjekt seminar. Dette var et etterlengtet seminar etter Cov...

Derfor er det viktig at barnehagene får påvirke forskningen

– SELMA er et eksempel på et prosjekt hvor det er et sterkt ønske om å få til samarbeid og medvirkning i alle ledd. På...

– Godt å vere i gong med INTERACT-prosjektet

INTERACT-prosjektet er i gong for alvor, og no er rekrutteringsprosessen av lærarar over. Til saman skal lærarar frå 12 ...

– Kan styrke UiS sin posisjon internasjonalt

Tre av fagmiljøa ved UiS har motteke til saman om lag 15 millionar kroner til forsking på digital mobbing, antibiotikare...

Hvilken betydning har sosiale og emosjonelle ferdigheter for elevenes trivsel?

Dersom elevene opplever skolefaglig mestringstro, gode relasjonsferdigheter og emosjonsregulering når de begynner i ungd...

UiS vil tilby Norges første universitetsgrad i skolefritidspedagogikk

Mens våre naboland i Norden har tilbudt høyere utdanningsgrader innenfor skolefritidspedagogikk i flere tiår, finnes det...

God sosial og emosjonell kompetanse gjør elevene mindre stressa

Dersom elevene kan regulere egne følelser og har gode relasjonsferdigheter, kan det fremme motivasjon og forebygge emosj...

Forsker fra Læringsmiljøsenteret utmerker seg på ny

Natalia Kucirkova, forsker ved Læringsmiljøsenteret, UiS, er nytt medlem i Global Young Academy, GYA. Akademiet kunne ve...

Læringsmiljøkonferansen 2022 - fysisk og digital

7.-8. november 2022 arrangerer vi Læringsmiljøkonferansen for tredje gang.

Hvorfor tenker elever i videregående skole på å slutte?

Elever som opplever et lite støttende læringsmiljø er mer tilbøyelige til å tenke at det ikke er noe vits i å fortsette ...

– Et tettere samarbeid mellom skolen og lærerutdanningene kan gjøre lærerstudenter bedre forberedt

Mange unge lærere slutter i jobben i løpet av de første fem årene i yrket. Lærerutdanningen må inneholde mer praksis, og...

Spekter Digital er lansert i to versjoner

Skal du følge med på læringsmiljøet eller har du en konkret mistanke om mobbing som må undersøkes? Spekter Digital er la...

På samme lag for barn som strever med å gå på skolen

Det er svært krevende å ha et barn som strever med å gå på skolen. Det er også fortvilende for barnet. For å hjelpe krev...

Vil sette undervisningsstøtte på agendaen

Norske lærere er blant de beste i verden til å skape gode relasjoner til elevene, men kvaliteten på undervisningsstøtte ...

Fridtjof Nansens belønning for yngre forskere gikk til forsker ved Læringsmiljøsenteret

Natalia Kucirkova har vunnet Fridtjof Nansens belønning for yngre forskere innen humaniora og samfunnsvitenskap for 2022...

Krig kan vekke sterke følelser og redsel hos barn

Som voksen kan du hjelpe dem med regulering av tanker og følelser.

Elever blir tryggere med livsmestring på timeplanen

Mange elever føler at de ikke er gode nok. – Dette er veldig viktig at vi tar tak i. Vi må prioritere det sosiale, og vi...

Har du tenkt over hvordan våren lukter?

Blomster, den første motorsykkelen på veien eller gjødsel. Eller noe helt annet? Hvordan vi beskriver lukt, og hvilke or...

Vi søker veiledere til Læringsmiljøprosjektet

Læringsmiljøprosjektet er et tilbud til barnehager og skoler som ønsker å forbedre og videreutvikle arbeidet med å fremm...

Kan videoobservasjon av lærere øke elevenes engasjement?

Norske lærere er blant de beste i verden til å skape gode relasjoner til elevene, men mange savner muligheten til faglig...

Videoredigerer søkes

Læringsmiljøsenteret har ledig 60 prosent stilling som videoredigerer ved avdelingen i Porsgrunn.

Går sammen om å forske på engasjerende læringsmiljø

Hvordan bør lærere jobbe for å skape et læringsmiljø som gir engasjement for læring? Dette er temaet for et nytt, stort ...

– Et godt verktøy for barnehager

Arbeidet med å fremme et trygt og godt barnehagemiljø har aldri vært viktigere. Nå har ledere og ansatte i barnehagene f...

Julebrev til mormor

Hvordan er det å være elev under koronaen? Det får vi et lite glimt av gjennom et julebrev vi har fått lov til å dele me...

Hvordan følger man opp når mobbingen har blitt stoppet?

Et trygt skolemiljø er ingen selvfølge eller «quick fix» etter at mobbing har blitt avdekket og stanset. En ny bok fra L...

Livet under og etter pandemien -Verdensdagen for psykisk helse 2021

Hva kan du som voksen gjøre for å hjelpe ditt barn etter pandemien? Her kan du se video fra Læringsmiljøsenterets Klara ...

Professor ved Læringsmiljøsenteret en av tre forfattere bak stor EU-rapport om psykisk helse i skolen

Simona Caravita har vært sentral i arbeidet med NESET-rapporten (Network of Experts working on the Social dimension of E...