Hopp til hovedinnhold

Se videre – motivasjon og fullføring i vgs

Hvordan påvirker elevenes opplevelse av læringsmiljøet deres motivasjon, psykiske helse og evne til å fullføre videregående opplæring? Er det noen psykososiale faktorer som kan identifiseres som særlig viktige? Det prøver vi å finne ut at i forskningsprosjektet Se videre.

Publisert: Endret:

Vgs-elev som ser rett i kamera og smiler. Sitter foran en skjerm, med en blyant i hånden og medelever i et klasserom i bakgrunnen.
Se videre undersøker også noen individvariabler som etnisitet, støtte hjemmefra, foreldres utdanningsnivå, akademisk selvoppfatning og tidligere skoleprestasjoner, som tidligere forskning har vist at har betydning. Foto: iStock.

Selv om det ser ut til at de fleste elever trives godt på skolen i Norge, vet vi at en del ungdommer strever med stress, psykiske helseutfordringer og varierende skolemotivasjon. Frafallsproblematikken er velkjent, men den er kompleks og har mange ubesvarte spørsmål. I Se videre-prosjektet skal vi undersøke sosiale, emosjonelle og faglige faktorer i videregående skole som kan påvirke motivasjon, psykisk helse og fullføring. Vi vil også inkludere noen individvariabler (som etnisitet, støtte hjemmefra, foreldres utdanningsnivå, akademisk selvoppfatning og tidligere skoleprestasjoner) som tidligere forskning har vist at har betydning. 

Longitudinelt design 

Se videre-prosjektet er en longitudinell panelstudie, dvs. at forskerne følger det samme elevutvalget over noe tid. Elevene inviteres til å svare på tre digitale spørreundersøkelser i løpet av de to første årene på videregående skole, og disse svarene kobles med registerdata fra Rogaland fylkeskommune, om karakterer, fravær og fullføring vs. frafall. 

I norsk sammenheng finnes det svært lite longitudinell forskning om læringsmiljø i videregående skole. Med et longitudinelt design vil vi få muligheten til å se hvordan forhold kan endre seg over tid, og vi vil kunne få indikasjoner på årsakssammenhenger, f.eks. indikasjoner på hva som påvirker elevenes motivasjon eller hva som kan være viktige psykososiale risikofaktorer for frafall. 

1500 Vg1-elever ved syv videregående skoler i Rogaland deltar i Se videre-prosjektet. Skolene i utvalget bestemmes ut fra kriterier om balanse mellom yrkesfag og studieforberedende, variasjon i inntakskrav og geografisk spredning. 

Studien er godkjent av Personvernombudet for forskning (NSD). 

Resultater 

Prosjektet har ikke til hensikt å sammenligne eller «rangere» skoler, men vil se nærmere på hvilke forhold som (uavhengig av skoletilhørighet) ser ut til å være særlig viktig for elevenes motivasjon, mentale helse og læringsutbytte/fullføring. 

Resultatene vil publiseres og presenteres i nasjonale og internasjonale fora. Skolene som deltar i prosjektet får tilbud en egen presentasjon på sin skole. 

Prosjektledelse

Se videre-prosjektet er en del av programområdet "Læringsmiljø og psykisk helse" ved Læringsmiljøsenteret. Professor Edvin Bru er leder for programområdet. Doktorgradsstipendiat Maren Stabel Tvedt har det daglige ansvaret for Se videre-prosjektet. 

Kontaktperson i Rogaland fylkeskommune er seniorrådgiver Elin Svensen

Kontakt doktorgradsstipendiat Maren Stabel Tvedt hvis du har spørsmål om prosjektet. Kontaktinfo finner du under.

Les mer om Tvedts doktorgradsarbeid.

Disse jobber med Se videre-prosjektet:

51832932
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora



Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Stipendiat
51832913
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora



Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Professor
51832991
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora



Fakultetsadministrasjonen UH



Administrasjon NSLA Avd. Stavanger
Seniorrådgiver

Kanskje du har lyst til å lese mer om dette?

Dette er oppdragerstilen som fungerer

En bestemt måte å utøve voksenrollen på viser seg bedre enn alle andre i utviklingen hos barn og unge. Den fungerer like...

Hvordan gi førsteklassingene en best mulig skolestart?

En god kommunikasjon mellom barnehage og skole er viktig for at barn som skal begynne på skolen får en god start. – Skol...

Slik kan du hjelpe elever tilbake til skolen

Disse tiltakene kan få elever som sitter hjemme til å komme tilbake på skolebenken.

Blir vi kvitt mobbing og trakassering i barnehagen?

I januar 2021 ble barnehageloven endret. Den nye loven sier at barnehagen skal ha nulltorelanse mot krenkelser, utesteng...

Impact case: Agderprosjektet

UiS forskere har utviklet og testet en strukturert lekbasert læreplan for barn som går det siste året i barnehagen, det ...

– SFO må få høyere status

SFO skal få rammeplan. Endelig, vil mange si. Men hva bør SFO være?

Mobbing i norske barnehager – en kunnskapsoversikt

Rapporten gir en oppdatert kunnskapsoversikt over erfaringer og forskning om temaet mobbing i norske barnehager.

Korleis kan barnehagen bli betre over tid?

Lokale og nasjonale tiltak skal sikre at barnehagane jobbar aktivt med å bygge kapasitet, både materielt og menneskeleg....

Tilhørighet er viktigere for ungdom med innvandrerbakgrunn enn for andre

For ungdom mellom 10 og 15 år henger tilhørighet sterkt sammen med psykisk helse. Særlig for elever med innvandrerbakgru...

Har barns ferdigheter i barnehagen noe å si for lesing og regning i femteklasse?

Barns selvregulering i barnehagen henger sammen med akademiske ferdigheter senere i skoleløpet. – De voksne hjemme, i ba...

– Guttediskusjonen i skolen er et blindspor

Gutter og jenter har mye mer til felles enn det som skiller dem, ifølge UiS-forsker Dieuwer ten Braak.

Hvordan føles det å bli mobbet 24 timer i døgnet?

Mellom 50 til 90 prosent av dem som blir mobbet digitalt, blir også mobbet tradisjonelt. – Vi har en gruppe elever som a...

Engasjerte elever lærer mer og er mer fornøyde med livet sitt

Motiverte elever lærer mer, men noen kjeder seg sånn på skolen at de risikerer å droppe ut. Hva er egentlig engasjerende...

Hvordan vet du om barnet ditt går i en god barnehage?

Over 90 prosent av norske barn går i barnehage, men hvordan vet man at barnehagen er god? UiS-forskere svarer på hva som...

Elever ønsker at lærere skal forstå læringsmiljøet med deres øyne

Elever i videregående synes det er fint å bli tatt på alvor og mener kartleggingsverktøyet Spekter kan hjelpe til et bed...

Mindfulness kan dempe stress på skolen

Kunnskap og øvelser i mindfulness kan gjøre at skoleelever takler stress bedre, viser en studie.

Læring for livet

Forskere, fagpersoner og praksisutøvere i faglige samtaler om aktuelle tema. Se sendingene her!

Kan personlige bøker være bra for barns lesing?

Selv om personlige bøker er stort i mange land, er konseptet nytt her til lands. Men kan det bidra til å støtte barns le...

Dukken Henry sørger for at barnehagebarn kan redde liv

Også små barn kan lære å gi førstehjelp.

Derfor bør helsesykepleier holde til nær skolen

Den fysiske avstanden er avgjørende for hvor godt skolen og helsesykepleieren samarbeider.

Podkast: Læringsmiljø i skole og barnehage

Læringsmiljøsenteret har lansert sin nye podkast! Første episode handler om konsekvenser av mobbing.