Hopp til hovedinnhold

Kan personlige bøker være bra for barns lesing?

Selv om personlige bøker er stort i mange land, er konseptet nytt her til lands. Men kan det bidra til å støtte barns lesing, og hva mener forskere er god bruk av personlige bøker?

Publisert: Endret:
Sofie (2) leser personlig bok med onkel. Foto: Maria Gilje Strand

Denne saken ble først publisert på forskning.no mandag 23. november.

– «Ontel, kan vi lese barnehageboka i dag også? Vær så snill?»

Han rekker ikke en gang å svare før Sofie (2) allerede har funnet veien til bokhylla og sin egen personlige bok kalt Sofie i barnehagen. Hun springer bort til leketeltet der onkel sitter og med et stort smil rundt munnen, rekker hun fram boka – før hun selv rygger ned i hans varme og trygge fang.

For noen måneder siden begynte Sofie i en ny barnehage, og det har derfor vært ekstra trygt og godt å kunne dykke ned i en bok om temaet når det har vært litt vanskelig.

For denne boka handler jo nettopp om henne og om det å begynne i en ny barnehage. Den handler om mamma som følger henne om morgenen, Linda i barnehagen som tar imot henne når hun kommer og om pappa som kommer og henter henne på slutten av dagen.

Den handler om alle de nye barna som hun kan bli venner med, og den handler om at hun kan spørre de voksne i barnehagen om ting hun lurer på.

Handlingen lagt rundt en person

Personlige bøker er trykte eller digitale bøker der rammen for handlingen er lagt rundt en person.

Ofte er dette historier skrevet for barn, der det selv har hovedrollen og hvor det for eksempel handler om Sofie som begynner i barnehagen eller hvordan Marcus fikk navnet sitt.

Bøkene kan bestilles på nett hvor du legger da inn opplysninger som navnet på barnet, hvilken barnehage hen skal begynne i, hudfarge til de ansatte eller andre karakteristikker og kjennetegn.

Stort i en rekke land

Selv om personlige bøker er stort i veldig mange land i verden, er det foreløpig et ganske nytt og ukjent konsept her til lands.

Det er ikke mange norske forlag eller firmaer som har satset på dette ennå, men ifølge professor Natalia Kucirkova ved Universitetet i Stavanger er det et stort marked for personlige bøker dersom vi ser utover Norges landegrenser.

– Det er mange typer personlige bøker på det engelskspråklige markedet der enkelte av dem er laget for å støtte barns følelser mens andre fokuserer mer på tradisjonelle eventyr eller interaktive historier, sier hun.

Bra ved store overganger

I tillegg til å være professor ved Læringsmiljøsenteret på UiS, sitter Kucirkova i ledelsen på Filiorum – senter for barnehageforskning ved samme universitet og er professor ved The Open University i England.

Hun har forsket på personlige bøker i trykt og digitalt format i flere år. Når hun snakker med sine norske kolleger og venner om dette, er det mange som sier at de ikke vet hva det er.

– Men når jeg begynner å fortelle folk hva det er, så viser det seg at: Jo da. De har hørt om noen som har et barn som har fått en slik bok i dåpsgave eller når barnet skal begynne i barnehagen.

Hun mener at personlige bøker kan være bra for barn som står overfor en stor overgang i livet, eller som mister et nært familiemedlem og som trenger emosjonell støtte.

– Når det skjer store ting i et barns liv som det kan være vanskelige å snakke om, kan personlige bøker være et godt hjelpemiddel. Da kan det være nyttig for barnet å lese noe om seg selv og om det som har skjedd, for å hjelpe det å sette ord på følelsene, sier Kucirkova.

Blir ofte favorittboka

Professoren sier at det finnes mange gode personlige bøker og mener at det i mange tilfeller kan være et viktig verktøy for et barn – og det kan føre til økt selvtillit og at barnet føler seg såkalt empowered eller myndiggjort.

Ved noen tilfeller som for eksempel skilsmisse kan den personlige boka være til nytte også i barnehagen for å snakke om det som skjer.

I tillegg er det en større sannsynlighet for at barn lærer seg de fleste ordene i en personlig bok sammenlignet med andre bøker.

Kucirkova mener det er viktig at både foreldre og ansatte i barnehagene blir mer oppmerksomme på fordelene og ulempene som følger med denne type bøker.

– Forskning viser at personlige bøker ofte blir favorittboka til barn. Det er den boka de stadig vender tilbake til, og som de ønsker å lese. Samtidig er det stor forskjell på kvaliteten. Vi vet at barn kan bli litt selvsentrerte og fort bare vil snakke om seg selv etter å ha lest en personlig bok – spesielt de litt dårligere.

– Derfor er det ekstra viktig at man skiller hva som er en god personlig bok, hva som er god bruk av denne typen bøker og hva vi bør unngå, sier Kucirkova.

Personlige bøker skaper engasjement

Personlige bøker kan for eksempel også være veldig bra for barn som ikke liker å lese.

Forskning viser at barn blir mer engasjerte av personlige bøker. Men det finnes også ulemper. Dersom de får tilgang til en personlig bok med en dårlig historie og grammatikk og som generelt er av dårlig kvalitet, vil ikke det være til barnets beste for utviklingen av språk og emosjoner.

– Jeg mener at det er konteksten og situasjonen som bør avgjøre bruken av personlige bøker og om det er fordelaktig for barn, sier Kucirkova.

Mer skeptiske til personlige bøker i Japan

Sammen med internasjonale forskerkolleger har Kucirkova sett på om det er forskjeller mellom digitale og trykte utgaver av personlige bøker samt forskjell mellom land.

Nylig publiserte hun en vitenskapelig artikkel der hun sammenligner bruken av personlige bøker i land som Japan og England.

– Det viste seg at i Japan ble det sett på som mer problematisk enn i for eksempel England. Det handler kanskje om hvor sterk kollektivismen står i samfunnet, sier hun.

Kucirkova forklarer at i sammenhenger og miljøer der kollektive verdier vektlegges i større grad, er selve ideen om individssentrerte bøker problematisk. Den japanske kulturen er preget av en sterk respekt for andre og av samarbeid.

– Det er trolig grunnen til at vi fant at lærere her var skeptiske til personlige bøker. De ønsket i stedet en bok tilpasset hele klassen.

– I USA oppleves det heller ikke som noe problematisk med personlige bøker. Der er det også kommet personlige bøker for barn om koronaviruset nå, forteller Kucirkova.

Beholdt oppmerksomheten

Når det gjelder digitalt og trykte personlige bøker, var et ikke stor forskjell når det kom til eksempelvis barns oppmerksomhet. Barna var mer opptatt av om boka handlet om dem, enn om det var på skjerm eller ikke.

– Mange barn blir engasjerte av å lese om seg selv. De svarer med et smil dersom de blir spurt om de skal lese denne boka. De vender tilbake til boka i stor grad, og det er derfor det er så viktig at innholdet er godt, sier Natalia Kucirkova.

Tekst: Maria Gilje Strand

Referanser:

Natalia Kucirkova og Margaret Mackey: Digital literacies and children’s personalized books: Locating the ‘self‘. London Review of Education, 2020. Sammendrag. Doi.org/10.14324/LRE.18.2.01

Natalia Kucirkova mfl.: Young Children’s Use of Personalized Technologies: Insights From Teacher and Digital Software Designers in JapanTechnology, Knowledge and Learning, 2020. Doi.org/10.1007/s10758-020-09465-3

Omtalt i artikkelen

51834522
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Professor

– Mange barn blir engasjerte av å lese om seg selv. De vender tilbake til boka i stor grad, og det er derfor det er så viktig at innholdet er godt.

Natalia Kucirkova.

Vil du lese flere forskningsnyheter fra Læringsmiljøsenteret?

Hvordan vet du om barnet ditt går i en god barnehage?

Over 90 prosent av norske barn går i barnehage, men hvordan vet man at barnehagen er god? UiS-forskere svarer på hva som...

Elever ønsker at lærere skal forstå læringsmiljøet med deres øyne

Elever i videregående synes det er fint å bli tatt på alvor og mener kartleggingsverktøyet Spekter kan hjelpe til et bed...

Millionar til forsking på barn og unge si utvikling og læring

Forskarar ved Fakultet for utdanningsvitskap og humaniora fekk god utteljing på Forskingsrådet si utlysing av prosjekt d...

Gode erfaringer med å fjerne karakterer i orden og atferd

Skoler som har vært med i forsøket med å fjerne karakterer i orden og atferd opplever at relasjonene mellom lærere og el...

Mindfulness kan dempe stress på skolen

Kunnskap og øvelser i mindfulness kan gjøre at skoleelever takler stress bedre, viser en studie.

– Viktig at fagpersoner setter seg inn i diagnosen

Hvordan arbeider skolen med barn som har Smith-Magenis’ syndrom? Og hva kan gjøres for at de skal ha en best mulig skole...

Slik kan lærere bli gode ledere for klassen

Lærerens lederskap er den viktigste faktoren for hvordan klassemiljøet blir.

Elever blir mer engasjerte av lærere som bryr seg

Gløden for skolen synker med alderen om ikke læreren gir følelsesmessig støtte til den enkelte elev, viser en ny studie ...

Læreren er viktig for hvilke mål elevene setter seg på skolen

Hvordan læreren ser på læring er viktig for elevenes målorientering på skolen. Det viser forskning gjort ved Læringsmilj...

Lærers klasseledelse er avgjørende for å forebygge skolefravær

Lærerens klasseledelse kan ha en indirekte betydning for å forebygge mobbing og sosial ekskludering blant jevnaldrende. ...

Har elevane utbytte av lærarane si vidareutvikling i klasseleiing?

Det er eit godt spørsmål. I tillegg til å kunne svare «ja», vil vi gjerne også seie noko om kva faktorar som er avgjeran...

Lærarstøtta elevstyrt læring - autonomistøtte i klasserommet

Autonomi er eit av områda som er avgjerande for å forstå elevane sin motivasjon og engasjement i læringsaktivitetar. Aut...

Slik kan forskere forske på skolen

Forskere som undersøker hva som skjer på en skole eller i et klasserom bruker ofte intervju for å få svar på spørsmålene...

Verdsetting av elevane si livsverd

Resultata frå CIESL-studien tyder på at lærarar generelt er dyktige til å skape positivt læringsklima og er sensitive fo...

En stresset (kunnskaps)nasjon

Gagner det alle elever at vi har en prestasjons- og konkurranseorientert skole? Hvordan går det for de elevene som opple...

Klasseledelse og den viktige relasjonen mellom lærer og elev

Læreres relasjonsbygging til elevene er et sentralt tema innen klasseledelse. Det blir belyst gjennom lærernes egen stem...

Selvbestemmelse og struktur i klasserommet

Selvbestemmelse synes å være nedfelt i mennesker fra naturens side. Vi kan gjøre de mest slitsomme ting så lenge vi velg...

Korleis lese forskingslitteratur – ein guide for deg som ikkje er forskar

Å lese og forstå forskingslitteratur er ei ferdigheit som må lærast. Her får du ei innføring i korleis du kan lese forsk...

Klasserommet minutt for minutt

Læraren kan orkestrere det som skjer sosialt i klasserommet. Kva rolle dette spelar i undervisning og korleis ein kan op...

Observasjonsmanualen CLASS

CLASS er en forkortelse for Classroom assessment scoring system, og er en observasjonsmanual utviklet av Robert C. Piant...

Lærar-elev-dialogen og elevane si læring

CIESL-prosjektet ser mellom anna på korleis læraren støttar elevane sine læringsprosessar og legg til rette for utvidand...

Dukken Henry sørger for at barnehagebarn kan redde liv

Også små barn kan lære å gi førstehjelp.

Derfor bør helsesykepleier holde til nær skolen

Den fysiske avstanden er avgjørende for hvor godt skolen og helsesykepleieren samarbeider.

Podkast: Læringsmiljø i skole og barnehage

Læringsmiljøsenteret har lansert sin nye podkast! Første episode handler om konsekvenser av mobbing.

Hvordan følge opp elever som har blitt utsatt for mobbing?

Stipendiat Mari M. Lunder undersøker hvordan skolene følger opp elever som har blitt utsatt for mobbing. - Det finnes ma...