Hopp til hovedinnhold
10 resources
Profil av jente som ser på mobiltelefonen sin
Forskningsnotat

Læreres perspektiver på nettmobbing

Lærere anerkjenner at nettmobbing er et problem i skolen, men føler seg dårlig forberedt til å adressere problemet. De etterlyser bedre retningslinjer og spesifikk opplæring.

forside til kunnskapsoversikten stress i skolen
Kunnskapsoversikt

Stress i skolen

Denne systematiske kunnskapsoversikten svarer på spørsmålet Hva kan forårsake stress i skolen?

forside til kunnskapsoversikten Forhold ved skolen med betydning for mobbing
Kunnskapsoversikt

Forhold ved skolen med betydning for mobbing

Forskning viser at skolemiljøet har stor betydning for elevers, ansattes og foresattes opplevelse av kvalitet i skolen – faglig og sosialt. Stadig mer empirisk forskning bekrefter at godt skolemiljø virker helsefremmende, bidrar til trivsel og læring og hindrer mobbing og uønsket atferd.

En kvinne sitter i en trapp med hodet i hendene.
Forskningsnotat

Politiske tiltak for å redusere mobbing

Mobbing er et utbredt problem på skoler verden over. For å motarbeide dette problemet utformes og implementeres stadig nye politiske tiltak for å bekjempe mobbing i skolen. Slike politisk initierte tiltak benytter ulike fremgangsmåter, men hvor effektive er de i kampen mot mobbing?

Beinene til fire barn. Alle har på støvler og står på rekke.
Forskningsnotat

Anti-mobbeprogrammer kan redusere mobbing i skolen

En systematisk kunnskapsoversikt av anti-mobbeprogrammer viser at tiltak mot mobbing i skolen er effektive. Studiene som omfattes av denne systematiske kunnskapsoversikten viser samlet sett at forekomsten av mobbing ble redusert med opptil 20 prosent i etterkant av at elever hadde fullført slike programmer.

Et mørkt rom blir opplyst av en pc-skjerm
Forskningsnotat

Tiltak mot nettmobbing: Fungerer de?

Nettmobbing er et digitalt fenomen som er svært problematisk blant annet fordi det kan utføres til alle døgnets tider og uansett hvor en er, i motsetning til tradisjonell mobbing, som innebærer fysisk tilstedeværelse og sosial interaksjon. Forskjellige tiltak mot begge former for mobbing er utformet og implementert i skoler verden over, men denne systematiske kunnskapsoversikten1 har som formål å danne et klarerere bilde av hvor effektive tiltak spesifikt rettet mot nettmobbing er.

Ungdom med grå lue kikker ned. Bakgrunnen er i gråtoner.
Forskningsnotat

Faktorer som beskytter mot mobbing

Mobbing og nettmobbing blant barn og unge er stadig et problem. Mobbing påvirker hverdagen til alle involverte, både på individ- og samfunnsnivå. Zych, Farrington og Ttofi gjennomgår et utvalg meta-analyser i sine undersøkelser av faktorer som beskytter mot å bli involvert i både tradisjonell ansikt-til-ansikt-mobbing og nettmobbing.

et svart-hvitt-bilde av en teddybjørn i et vindu
Forskningsnotat

Førebygging av mentale problem i barnehage og barneskule

Kan ein førebygge psykiske problem, åtferdsproblem og emosjonelle problem hjå yngre barn ved å implementera universelle tiltak i barnehage og barneskule? Er det tiltak leia av læraren eller ekspertar på mental helse for barn og unge som har størst effekt? Har kortvarige tiltak same effekt som langvarige tiltak? Det er mellom andre desse spørsmåla som dannar utgangspunktet for dette forskingsnotatet om kor effektive skulebaserte mentalhelsetiltak i barnehagen og barneskulen er.

Deler av en person som sitter i meditasjonsstilling på en strand.
Forskningsnotat

Effektiviteten av mindfulnessbaserte tiltak for styrking av psykisk helse i skolen

Mindfulnessbaserte tiltak for å fremma barn og unge si psykiske helse i skolen er blitt stadig vanlegare, men det manglar forsking på kva typar tiltak for mindfulness i skolen som gjev dei største effektane på barn og ungdom si psykiske helse og velvære (well-being). I Carsley et al. (2018) sitt systematiske kunnskapsoversyn om studiar på mindfulnesstiltak i skolen, har forskarane nytta metoden metaanalyse for å samla og samanlikna resultata frå 25 enkeltstudiar og funne at tiltak med ymse mindfulnessbaserte aktivitetar i dei seine tenåra (15—18 år) har det største potensialet for å styrka elevane si psykiske helse. I tillegg fann dei at det er vesentleg for utfallet om aktivitetane blir leia av ein lærar eller av ein ekstern tilretteleggjar. Tendensen er at eksterne tilretteleggjarar aukar kvaliteten på sjølve tiltaket (til dømes ein yoga- eller meditasjonsøkt) medan lærarar i større grad knyter tiltaket opp mot generell styrking av psykisk helse.

En kvinne med rødt hår lener seg mot skulderen til en mørkhåret mann.
Forskningsnotat

Traumeorienterte tilnærminger i skolen

Mange barn i skolen har opplevd eller opplever traumer som blant annet kan påvirke deres adferd og deres kognitive evner. Denne systematiske kunnskapsoppsummeringen1 sammenstiller forskning om tilnærminger som brukes i skolen for å bedre situasjonen for barn og unge som har vært utsatt for traumatiske situasjoner og opplevelser, men systematiske søk etter studier som undersøker og vurderer disse tilnærmingene fant ingen som oppfylte inklusjonskriteriene. Maynard mfl. konkluderer derfor at det er et behov for mer forskning på traumeorienterte tilnærminger, og de oppfordrer skoleledere, beslutningsmyndigheter og skolehelsetjenesten til å være kritiske og til å selv evaluere effekter, både i forkant av og kontinuerlig under implementering av traumeorienterte tilnærminger i skolen.