Hopp til hovedinnhold

Selvdrapstanker og selvdrapsatferd blant universitets- og høgskolestudenter

Hvor utbredt er selvdrapstanker blant studenter, og hvor stor andel av studentmassen har planer om eller prøver å ta sitt eget liv? Dette forskningsnotatet presenterer en oversikt over 66 studier som til sammen indikerer at studenter er mer sårbare for selvdrap enn resten av befolkningen, men også at unge mennesker utenfor utdanning er enda mer sårbare for selvdrapstanker og -atferd enn studenter.

Publisert: Endret:
Forskningsnotat
Hva er et forskningsnotat?

Et forskningsnotat er en forenklet og forkortet oppsummering av publiserte systematiske kunnskapsoversikter. Forskningsnotatet gjør forskningen mer tilgjengelig og leservennlig.

Forskerne understreker at uansett hvilken definisjon av begrepet selvdrapstanker man bruker, viser kunnskapsoversikten at selvdrapstanker er ganske utbredt blant studenter.

Kvinne står med ryggen til, foran universitetsbygning
En økende andel av de som enten har selvdrapstanker eller ender opp med å ta sitt eget liv, er studenter.(Foto: Getty Images)

Bakgrunn

Ifølge Verdens Helseorganisasjon, WHO, er selvdrap den nest vanligste årsaken til dødsfall blant ungdom og unge voksne, og en økende andel av de som enten har selvdrapstanker eller ender opp med å ta sitt eget liv, er studenter. Knyttet til denne statistikken har det kommet forskning på studenter som velger å ta sitt eget liv eller som har selvdrapstanker, samt forskning som forsøker å finne årsakene til at så mange studenter vurderer å ta sitt eget liv. Denne forskningen setter søkelys på selvdrapstanker og -atferd (STA), som blant annet innebefatter selvdrapstanker, planlegging av selvdrap og forsøk på å ta sitt eget liv. I sammenheng med utbredelsen av STA har tidligere forskning òg avdekket flere risikofaktorer for selvdrap, som psykiske og fysiske helseplager, lave akademiske prestasjoner, arbeidsledighet, ensomhet og utilfredshet med livet.

En viktig problemstilling når det kommer til forskning på utbredelse av STA, er at utbredelsesestimatene kan variere. Forskerne tror det kan være flere årsaker til den store bredden i utbredelsesestimatene, blant annet forskjellig metodebruk blant andre forskere, sosiodemografiske forskjeller, geografiske forskjeller, ulike former for eksponering til selvdrap og forskjeller i spesifikke faktorer knyttet til de ulike høgskolene og universitetene. Publiserte estimater fra forskjellige land som omhandler tanker om selvdrap i løpet av tolv måneder (årlig) varierer fra 8,1–53,0%, mens selvdrapsforsøk gjennom hele livet estimeres å ligge mellom 1,0–11,2%.  Forfatterne av denne artikkelen påpeker at det er utfordrende å danne et felles referansepunkt for videre forskning når det er så stor variasjon i utbredelsesestimater.

Formål

Hovedmålet med denne systematiske kunnskapsoversikten er å sammenstille estimater om utbredelsen av STA blant høgskole- og universitetsstudenter fra hele verden. Kunnskapsoversikten presenterer en metaanalyse av publiserte forskningsrapporter som omhandler STA blant studenter.

For å sikre en solid representasjonsbase begrenset forskerne søket til studier som benyttet seg av sannsynlighetsutvalg . Denne tilnærmingen ble benyttet for å unngå overrepresentasjon av studenter som deltar i undersøkelser ofte. Et sekundært mål ved studien var å utforske heterogeniteten av den internasjonale utbredelsen av STA-estimater. Forskerne skiller mellom to grupper: Den første gruppen ble studert for tanker, planer og forsøk på selvdrap i et livsløpsperspektiv, mens den andre gruppen ble undersøkt for tanker, planer og forsøk på selvdrap de siste tolv månedene.

Kvinne sitter og ser tankefull ut i vinduskarm
Basert på nåværende tilgjengelige sannsynlighetsutvalg fra internasjonale kilder kunne forskerne altså estimere at ca. 1/4 studenter har eller har hatt selvdrapstanker, og 65% av denne andelen rapporterte at de hadde hatt selvdrapstanker det siste året. (Foto: Getty Images)

Inkluderte studier

Forskerne foretok flere litteratursøk i ulike tidsskrifter og databaser for å kunne lage en systematisk oversikt over eksisterende litteratur som inneholdt utbredelsesestimater av STA blant høgskole- og universitetsstudenter.
Inkluderingskriterier for utvalg av relevante studier:

  1. Studien rapporterte livslang eller minst tolvmåneders (årlig) prevalens av selvdrapstanker, planer og/eller handlinger.
  2. Studiens deltakere bestod av høgskole- og/eller universitetsstudenter.
  3. Deltakerne ble rekruttert gjennom sannsynlighetsutvalg. I studier hvor deltakere ble rekruttert fra flere campuser, inngikk ikke campusene selv som en del av sannsynlighetsutvalget, men deltakerne fra de respektive institusjonene ble valgt basert på sannsynlighetsutvalg.

Ekskluderingskriterier:

  1. Kvalitative, kliniske og psykometriske studier
  2. Studier med færre enn 100 deltakere

Forskerne identifiserte 66 artikler basert på inkluderings- og ekskluderingskriteriene. Til sammen utgjorde dette en deltakerbase på 634 662 studenter fra 36 utvalg. Hvert utvalgt hadde en medianstørrelse på 2082 deltakere med en responsrate på 74%. Av disse var 16 utvalg fra Nord-Amerika (15 fra USA, én fra Canada), tolv fra Asia, seks fra Europa og én studie med to utvalg fra Afrika (Uganda). 25 av utvalgene ble studert for livslange tanker om selvdrap, åtte ble studert for selvdrapsplaner, og 21 utvalg ble studert for selvdrapsforsøk. For å beregne årlig utbredelse av STA ble 19 utvalg studert for selvdrapstanker, åtte for selvdrapsplaner og 14 for selvdrapsforsøk.
Forskerne valgte en random-effects-modell for analysene fordi de antok at utbredelsen av STA ikke ble likt representert i de forskjellige studiene grunnet forskjeller mellom studienes forskningsdesign og metodevalg.

Mann sitter og ser tankefullt ut av vinduet
Forskerne bak studien anbefaler at psykisk helse og forebygging av selvdrapsatferd burde settes høyt på agendaen av helsemyndigheter verden over. (Foto: Getty Images)

Resultat

De samlede estimatene av livslange selvdrapstanker, -planer og -forsøk i studentpopulasjonen var på henholdsvis 22,3%, 6,1% og 3,2%. Estimater for årlige forekomster av selvdrapstanker, -planer og -forsøk i studentpopulasjonen lå på henholdsvis 10,6%, 3,0% og 1,2%. Anslagene av heterogenitet var høye for alle utfallene (I2 = 93,2 – 99,9%), men denne heterogeniteten var ikke forårsaket av utvalgsfeil.

Random-effects-estimatene varierte fra 22,3% for livslange selvdrapstanker til 1,2% for årlige selvdrapstanker. Etter å ha identifisert alle metodene som ble brukt til å vurdere STA i de inkluderte studiene, bestemte forskerne seg for å generalisere selvdrapstanker under en bred definisjon av selvdrapstanker (broad suicidal ideation) og en smalere definisjon (narrow suicidal ideation) for enklere å kunne differensiere mellom ulike resultater av analysen.

Forskerne brukte multivariat metaregresjon for hver STA. Tre hovedfunn tredde frem:

  • For det første resulterte utvalg med en høyere andel kvinner i høyere STA-estimater enn andre utvalg.
  • For det andre var utbredelsen av STA signifikant høyere i Asia sammenlignet med Nord-Amerika. Vesentlige forskjeller ble estimert i spennet 0,8 – 1,9% for livslang STA, og 0,1 – 4,2% for årlige STA.
  • For det tredje ble høyere responsrater individuelt assosiert med reduserte utbredelsesestimater for livslange og årlige selvdrapstanker og -forsøk.

Et annet aspekt ved resultatene av kunnskapsoppsummeringen er forskjeller i STA mellom studenter og ikke-studenter, altså unge mennesker som ikke går på høgskole, fagskole eller universitet. I denne metaanalysen kunne forskerne kun vise til én relevant studie, hvor en studentgruppe ble sammenlignet med en ikke-studentgruppe. Denne studien viste lavere sannsynlighet for selvdrapsforsøk blant studenter enn ikke-studenter (henholdsvis 0,9% og 1,4%). Forskerne tror dette kan ha en sammenheng med at ikke-studenter hadde det ekstra vanskelig fordi de kanskje ikke hadde kommet inn på noen høyere utdannelse og derfor følte seg mislykket.

Basert på nåværende tilgjengelige sannsynlighetsutvalg fra internasjonale kilder kunne forskerne altså estimere at ca. 1/4 studenter har eller har hatt selvdrapstanker.

Til slutt undersøkte forskerne forskjellene mellom en bred og en smal definisjon av selvdrapstanker. En smal definisjon betød høyere kriterier for hva som kvalifiserer som selvdrapstanker, mens en bred definisjon var en definisjon med betydeligere lavere kriterier. Det ble estimert at smalere definisjoner av selvdrapstanker ble assosiert med en reduksjon på 3,6% (livslang) og 6,1% (årlig) i estimatene av selvdrapstanker uavhengig av andre forutsetninger.

Basert på nåværende tilgjengelige sannsynlighetsutvalg fra internasjonale kilder kunne forskerne altså estimere at ca. 1/4 studenter har eller har hatt selvdrapstanker, og 65% av denne andelen rapporterte at de hadde hatt selvdrapstanker det siste året. Ved innsnevring av definisjonen av selvdrapstanker sank andelen studenter med selvdrapstanker til 1/6, hvorav 45% rapporterte om selvdrapstanker det siste året. Dermed avhenger STA-estimatene av i hvilken grad man bruker en bred eller smal definisjon av selvdrapstanker.

Implikasjoner

Forskerne uttrykker tvil knyttet til utbredelsesestimatene av STA grunnet begrensinger i forskningsmetodene blant denne artikkelens inkluderte studier. Forskerne hevder at disse begrensingene kan føre til en overrepresentasjon i utbredelsestimatene av STA. Forskerne regner overrepresentasjon av STA som sannsynlig fordi undersøkelser av psykiske lidelser ofte tiltrekker seg mennesker som allerede lider av psykiske helseplager. Forskerne understreker at dette er en svakhet med kunnskapsoversikten og oppfordrer derfor framtidige studier til å benytte avslagskonvertering (refusal conversion) for å oppnå bedre responsrater.

Forskerne understreker at uansett hvilken definisjon av begrepet selvdrapstanker man bruker, viser kunnskapsoversikten at selvdrapstanker er ganske utbredt blant studenter. De anbefaler derfor at psykisk helse og forebygging av selvdrapsatferd burde settes høyt på agendaen av helsemyndigheter verden over.

REFERANSE:

Mortier, P., Cuijpers, P., Kiekens, G., Auerbach, R. P., Demytternaere, K., Green, J. G., Kessler, R. C., Nock, M. K. & Bruffaerts, R. (2018). The prevalence of suicidal thoughts and behaviours among college students: a meta-analysis. Psychological Medicine, 48(4), 554-565. DOI: www.doi.org/10.1017/S0033291717002215

Les de andre, relaterte forskningsnotatene om dette emnet: