Hopp til hovedinnhold

Praksisopplæring i PPU

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) er rettet mot de som har fag- eller yrkesutdanning fra før, og som ønsker å bli lærere. Vi tilbyr tre ulike PPU-programmer, henholdsvis heltid, deltid og samlingsbasert. Læringsutbyttet er det samme, men strukturen og varigheten er forskjellig.

Publisert: Endret:
Ung kvinne underviser en gruppe ungdommer
Foto: Getty Images/monkeybusinessimages

Studentene fra våre PPU-programmer går ut i praksis sammen med studentene på vårt 5-årige lektorprogram. Du kan lese mer om læringsutbytte og innhold i de enkelte fag og praksisemner under Studieplan og emner.

Praksisopplæringen skal være variert, veiledet og vurdert. Tiden studentene bruker i praksis pr. uke skal tilsvare en lærers arbeidsuke. Studentene skal være på skolen innenfor skolens kjernetid og delta i de aktiviteter som inngår i en lærers arbeidsdag. Det er krav om 100 % tilstedeværelse for at studenten skal oppnå karakteren «bestått».

Det er praksislærer som har det overordnede ansvaret for praksisopplæringen til studenten eller studentene. Det er praksislærers oppgave å legge til rette for en god og utviklende praksisperiode for den enkelte student. Studentene bør også være aktive og selv komme med tanker og innspill til praksislæreren slik at praksisperioden kan legges opp på best mulig måte.

Erklæring om taushetsplikt

I praksisperioden er studenten et ansvarlig medlem av personalgruppen på skolen.

Forvaltningsloven § 13 omhandler taushetsplikt. Studentene blir av UiS gjort kjent med denne paragrafen og skriver under erklæring om taushetsplikt ved studiestart 1. studieår, og erklæringen gjelder for hele studietiden. Erklæring om taushetsplikt signeres av studentene og leveres i Studentweb innen angitt frist.

Erklæring om tuberkulose

I praksis er du i kontakt med barn som kan være ekstra sårbare i forhold til smitte. Som student på lærerutdanningene har du derfor plikt til å påse at du følger de kravene som gjelder med hensyn til medisinske tester og vaksinasjon.

Tuberkulose er en bakteriesykdom som smitter ved luftsmitte. Enkelte land har høy forekomst av tuberkulose. Informasjon om hvilke land dette er finner du på nettsidene til folkehelseinstituttet.

Erklæring om tuberkulose er obligatorisk for alle studenter i lærerutdanningene. Erklæringen bekreftes av den enkelte student ved semesterregistrering på Studentweb FØR praksisperioden begynner. Studenter som ikke har semesterregistrert seg før aktuell praksisperiode begynner, mister retten til å delta i praksisopplæringen og må avstå fra å møte opp i praksis, selv om vedkommende er tildelt praksisplass.

Politiattest

I henholdt til Midlertidig forskrift om politiattest ved opptak til høyere utdanning, fastsatt 20.03.2014, skal alle studenter levere inn politiattest. Studenter som ikke har levert politiattest eller erklæring om taushetsplikt og tuberkulose innen fristen, vil ikke kunne gå ut i praksis.

Politiattest uten merknad lastes opp under søknader på Studentweb. Politiattesten er gyldig ut studieløpet.

Her kan du lese mer om politiattest og erklæringer.

Har du spørsmål ta kontakt med praksiskoordinatorene. Kontaktopplysningene finner du nederst på denne siden.

FØr praksis

Generell informasjon om prasksis for PPU-utdanningen

Praktisk-pedagogisk utdanning skal kvalifisere for undervisning. Praksisopplæringen skal gi studentene trening i å utføre undervisning og annet lærerarbeid, samtidig som den skal legge grunnlag for egenutvikling og deltakelse i utvikling av lærerarbeid. Den skal også legge grunnlag for egenutvikling og deltakelse i utvikling av skolen som helhet.

I forskriftene for praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) fremgår det at studentene skal ha minst 60 dager praksisopplæring, og at studentene skal ha praksis i både grunnskole og i videregående opplæring.

For å ivareta disse kravene har vi i våre PPU-studier lagt inn to praksisperioder på 6 uker hvor den ene av periodene foregår på grunnskolenivå, og den andre i videregående opplæring. Praksisen på grunnskolenivå foregår primært i ungdomsskolen. Hvilket skoleslag den enkelte student har praksis i første praksisperiode er tilfeldig.

Vi har en praksisperiode på høsten som vanligvis går fra uke 42 – 47, og en på våren som normalt går fra uke 5 – 11 (minus vinterferie). Tidspunktet for gjennomføring av praksis er fastsatt i den enkelte student sin utdanningsplan. Studenten har ikke mulighet til å flytte på praksisperioder. Periodene gjelder for allmennfaglig og yrkesfaglig studenter.

Yrkesfaglig PPU

I forskriftene for praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag er kravene noe annerledes. Her heter det at praksisopplæringen i hovedsak skal gjennomføres i videregående opplæring, men at minst 10 arbeidsdager skal gjennomføres på ungdomstrinnet (8. – 10. trinn).

Studentene på yrkesfaglig PPU har de samme to praksisperiodene på 6 uker som de allmennfaglige studentene, men praksis foregår her primært på videregående nivå. I en av praksisperiodene legges to av ukene til en ungdomsskole.

Praksisskoler og plassering

Institutt for kultur- og språkvitenskap samarbeider med en rekke skoler i Rogaland om praksisopplæring. I forkant av en praksisperiode lager universitetet en oversikt over hvilke studenter som skal ha praksis det aktuelle semesteret. Studentene blir deretter hensiktsmessig fordelt på skolene som UiS samarbeider med. Det er viktig at studentene registrerer seg med riktig semesteradresse i studentweb, da praksiskoordinatorene blant annet tar utgangspunkt i semesteradressen når studentene fordeles på praksisplassene. Av og til kan du til tross for dette få litt reisevei til praksisskolen din, men vi håper at du likevel kan sette pris på muligheten til å få være i praksis. 

En praksiskontakt på den enkelte skole organiserer praksis internt hos dem, og melder inn til UiS hvem som skal være praksislærer for den enkelte student.

UiS har mange studenter som skal ut i praksis hvert semester, og vi er helt avhengige av gode praksisskoler og praksislærere som stiller opp. På UiS setter vi derfor stor pris på hver og en praksislærer som tar imot våre studenter. Takk til dere!

Vi har ikke anledning til å fortløpende informere studentene om hvor den enkelte har fått praksisplass. Praksislærer skal kontakte sin student eller sine studenter før praksisperioden begynner, og det er ofte da studenten først får vite om hvor han eller hun skal ut i praksis. Listen som praksiskontakten på den enkelte skole mottar vil inneholde kontaktopplysninger til studentene. Personnummer må studentene eventuelt oppgi til skolen selv, da UiS ikke kan videreformidle dette til tredjepart. Det er viktig at studentene sjekker e-post og er tilgjengelig på telefon i tiden før en praksisperiode, i påvente av at praksislærer tar kontakt for å avtale første møte.

Like før praksisperioden legges det også ut lister på Canvas hvor plasseringen fremgår. De fleste studentene har da allerede vært i kontakt med sin praksislærer.

Praksis utenfor Rogaland eller på egen arbeidsplass

Vi tillater per i dag at studenter kan ta praksisen sin utenfor Rogaland. En av periodene kan være på egen arbeidsplass. Det er krav om 100% tilstedeværelse og studentene må organisere praksisplassen sin selv. Det er viktig at studenter som planlegger å organisere sin egen praksisplass melder fra om dette til praksiskoordinator ved UiS så fort som mulig, slik at de ikke tildeles praksisplass fra vår side. Studentene informeres nærmere om dette før planleggingen av en praksisperiode begynner. Søknadsskjemaet skal sendes til praksiskoordinator senest 1 måned før praksisstart. Sammen med søknaden skal det legges ved en detaljert timeplan med opplysning om at du får minst 6 - 8 veiledende undervisningstimer i praksislærerens timer og minst 3 veiledningssamtaler pr. uke. Ved praksis på egen skole skal praksis gjennomføres i praksislærers klasse og timer med 100% tilstedeværelse. Lenke til søknadskjema finnes nederst på siden.

Studenter som velger å organisere sin egen praksis, må sørge for at kravene til praksisperiodene ivaretas. Praksisperioden skal også foregå i samme tidsrom som for de øvrige studentene våre. Les mer om kravene til praksisperiodene i tidligere avsnitt.

Praksislærer skal være kjent med rammene for praksis. Spesielt viktig er det at praksis er variert, veiledet og vurdert, og at kravene til tilstedeværelse blir overholdt.

Reisestøtte

I forbindelse med reiser til og fra praksissted, kan studenten få delvis dekket utgifter som legitimeres som ekstrautgifter utover det studenten ellers bruker i reiseutgifter til og fra UiS.

Eventuell dekning av reiseutgifter må alltid avtales før praksis. I fratrekk kommer studentens vanlige reiseutgifter til UiS. Egenandel er lavest gjeldende takst for offentlig transport mellom bosted og UiS. Dersom studenten har mulighet til å komme seg til praksisstedet ved hjelp av kollektiv transport, dekker ikke universitetet utgifter til bruk av bil. I særlige tilfeller, f.eks. når det er nødvendig å bruke egen bil, må studenten på forhånd avtale dette med praksiskoordinator. Nærmere informasjon og rutiner for dekning av reiseutgifter i praksis finnes på Canvas sammen med eget skjema som skal benyttes i søkeprosessen.

Hvis studenten selv velger å ha praksis utenfor Rogaland fylke, tapes retten til dekning av reiseutgifter.

under praksis

Generelt om innholdet i praksisperiodene

Her finner du generell informasjon om de krav og rettigheter du har som student i praksisstudiet. Vi anbefaler at du er godt informert før praksisperiodene. Ta gjerne kontakt med praksiskoordinatorene for ytterligere informasjon. Du finner kontaktopplysninger nederst på denne siden. Noen praksisskoler inviterer til kontakt før oppstart. Benytt deg av det. I praksisperiodene skal studentene knytte teori og praksis sammen og gjøre seg erfaringer gjennom observasjon og reelle undervisningssituasjoner under veiledning av en erfaren lærer.

Veiledning i praksisperioden

Praksislærer har hovedansvaret for å vurdere studentens innsats i praksis. Praksis regnes som eksamen, og perioden blir vurdert til bestått/ikke bestått. Det er praksislærers oppgave å legge til rette for en god og utviklende praksisperiode for den enkelte student. Studentene bør også være aktive og selv komme med tanker og innspill til praksislæreren slik at praksisperioden kan legges opp på best mulig måte. Studentene skal alltid signere på vurderingsskjemaene, og få en kopi som studenten tar vare på for å overlevere til praksislærer i neste praksisperiode. 

Veiledningstimer i praksis

Gjennom praksisperioden skal studenten ha fastsatte ukentlige veiledningstimer med sin praksislærer. Studenter som er alene i praksis skal ha minst 3 veiledningssamtaler per uke. Studenter som er i parpraksis skal ha minst 4 veiledningssamtaler per uke. Veiledningssamtalene foregår da normalt med begge studenter samlet, eller det kan være en kombinasjon av felles og individuell veiledning.

I begynnelsen av praksisperioden må praksislærer og student avklare hvordan veiledningssamtalene skal struktureres og brukes. Begge parter må alltid være godt forberedt til møtene, så tidspunktene for veiledningssamtalene bør fastsettes allerede ved praksisperiodens start. Det er viktig at praksislærer er mye sammen med studenten i praksisperioden. Tilstedeværelse er viktig for å få et godt grunnlag til veiledning og vurdering av studenten. Praksislærer bør også følge opp studenten utenfor veiledningstimene. Konstruktive og positive tilbakemeldinger i form av korte kommentarer eller et klapp på skulderen er ønskelig. Drøft sammen med studenten om hva som er bra og hva som må arbeides videre med. Tilbakemeldingene fra praksislærer bør være mest mulig konkrete for at studenten skal få et faglig utbytte av vurderingen.

Vurderingskriteriene

Praksislærer skal midtveis og til slutt i praksisperioden vurdere om studenten utfører lærerarbeidet tilfredsstillende etter disse kriteriene:

  • Fagkunnskap
  • Undervisningsmetoder
  • Klasseromsledelse og lærerrolle
  • Læreplan, lover og retningslinjer
  • Samarbeid og kommunikasjon
  • Yrkesetikk og lærerrolle

Praksisvurdering

I løpet av praksisperioden skal praksislærer fylle ut to vurderingsskjema, en midtveisvurdering og en sluttvurdering. Lenker til disse vurderingsskjemaene finner du nederst på denne siden.

Den samme midtveisvurderingen benyttes uavhengig av om det er første eller andre praksisperiode. Midtveisvurderingen skal fylles ut i slutten av 3. praksisuke. Praksislærer skal fylle denne ut sammen med studenten og drøfte muntlig med studenten hvilke vurderinger som er gjort, og hvordan studenten kan jobbe videre frem mot den endelige sluttvurderingen som skal gjøres ved praksisperiodens utløp.

I midtveisvurderingen skal det vurderes hvorvidt studenten viser tilfredsstillende utvikling midtveis i praksisperioden, eller om studenten viser for svak utvikling og står i fare for å få vurderingen «ikke bestått» ved praksisperiodens slutt. Midtveisvurderingen skal ikke sendes til UiS med mindre studenten står i fare for å ikke bestå praksis. Hvis studenten står i fare for ikke bestått praksis, skal skjemaet «Varsel om fare for ikke bestått praksis» benyttes. Skjemaet finner du oppe til høyre på denne siden.

Sluttvurderingen fylles ut ved praksisperiodens slutt. Sluttvurderingene er ulike etter hvilken praksisperiode studenten gjennomfører, så det er viktig at praksislærer benytter riktig rapport. Sluttvurdering del 1 eller del 2 brukes alt etter om det er første eller andre praksisperiode for studenten.

For at studentens praksis skal vurderes til «bestått» må studenten bestå alle punkter/kriterier i sluttvurderingen og i tillegg få «godkjent» på arbeidskravet som sendes inn til UiS i Canvas, rett etter praksisperioden er slutt.

Etter endt praksisperiode sender praksislærer sluttvurderingen til praksis.iks@uis.no hvor praksiskoordinator registrerer studentens sensur i tråd med praksislærers vurdering.

Fare for "ikke bestått" praksis

Dersom praksislærer på noe tidspunkt vurderer det som at studenten står i fare for ikke å bestå praksis, skal praksislærer med en gang gi muntlig beskjed til studenten, praksiskontakten på skolen og til studiekoordinator eller praksiskoordinator ved UiS.

Studiekoordinator vil sammen med praksislærer vurdere om universitetet skal bidra med ekstra oppfølging i saken.

Praksislærer fyller ut et skriftlig varsel. Lenke til varselet finnes nederst på denne siden. Varselet har både en juridisk og pedagogisk funksjon. Varselet bør være utfyllende og konstruktivt, og det bør være fokus på hvilke områder studenten må jobbe videre med for å oppnå karakteren «bestått» i praksis. Varselet skal signeres av praksislærer, student og rektor/praksiskontakt på skolen før det sendes til praksiskoordinator, praksis.iks@uis.no.

Det er viktig å trekke et klart skille mellom ikke bestått praksis, og de mer alvorlige skikkethetssakene. Les mer om skikkethetsvurdering i eget punkt under.

Studenter som får vurderingen «ikke bestått» på en praksisperiode vil bli tilbudt en ny praksisperiode ved neste anledning som universitetet kan tilby dette. Normalt vil det være påfølgende semester.

Skikkethetsvurdering

Den enkelte students skikkethet skal vurderes løpende både i arbeid på campus og på praksisskolene. UiS har ansvar for at faglærere og praksislærere har den nødvendige kunnskap og kompetanse til å kunne foreta en løpende vurdering av studentenes skikkethet. Vitnemål for fullført PPUutdanning forutsetter at studentene er vurdert som skikket for læreryrket.

Studenter som viser svakheter i forhold til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få vite hvordan de står i forhold til kravene om lærerskikkethet og eventuelt få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. 

Kriterier for vurderingen av mangel på skikkethet er fastsatt i Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1.8.2006. Les mer om Universitetets håndtering av skikkethetsvurdering, med bl.a. lenke til en skriftlig tvilsmelding.

Både praksislærer, faglærer, studenter og administrativt ansatte kan melde tvil om en student er skikket for det yrket han eller hun utdanner seg til. Den som leverer tvilsmelding bør ikke være anonym i tilfelle det oppstår et behov for flere opplysninger. Den som leverer tvilsmelding regnes ikke som part i saken, og har derfor heller ikke krav på tilbakemelding. Det er opp til institusjonsansvarlig å vurdere om tvilsmeldingen skal følges opp videre. Studenten får i samsvar med forskrift og retningslinjer et tilbud om utvidet oppfølgning og veiledning. Studenten får dermed en mulighet til å vise at han/hun er skikket.

etter praksis

Evaluering av praksis

UiS har i samarbeid med ledelsen ved skolene som tar imot studentene i praksis utarbeidet et evalueringsskjema som studentene skal fylle ut siste på praksisdag i hver praksisperiode: «Studentevaluering av praksis». Studentene benytter da et digitalt skjema som legges ut på Canvas, og praksiskoordinator innhenter besvarelsene. Praksiskoordinator leser evalueringene og presenterer resultatene for faglærerne og praksisskolene og følger opp saker som bør kommenteres og rettes opp i.

Sluttvurdering

Etter gjennomført praksisperiode får studentene en kopi av sluttvurderingen. Sluttvurderingen skal være signert at studenten og praksislæreren. Studenten tar vare på sluttvurderingen til neste praksisperiode. Praksislæreren sender sluttvurderingen til praksiskoordinator som fører inn resultatet. Resultatet blir synlig for studentene i studentweb og på karakterutskriften.

Ny/utsatt praksis

Studieforløp ved ny/utsatt praksis følger praksisperiodene som er beskrevet i programplanen.

For å gå videre til ny praksisperiode neste studieår, må praksisperioden fra forrige studieår være bestått.

Ved «ikke bestått» praksisperiode får studenten anledning til å gjøre et nytt forsøk i samme skoleslag.  Dersom praksisperioden heller ikke andre gang blir vurdert til «bestått», har studenten brukt opp sine to forsøk på å bestå praksisopplæringen og får derfor ikke vitnemål for fullført og bestått PPU ved UiS.

Vitnemål for praktisk-pedagogisk utdanning blir bare tildelt kandidater som blir funnet skikket for praktisk lærerarbeid.

Klagerett og klagefrist

Du kan lese mer om klagerett og klagefrister i gjeldende Forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger på Lovdata.no

for praksisskoler og praksislærere

Partenes ansvarsområder i forbindelse med praksis

Institutt for kultur- og språkvitenskap (IKS) har inngått tre årlige avtaler med kommunen og fylkeskommunen der vi har partnerskoler.

Her presenteres en oversikt over de ulike partenes ansvarsoppgaver for å legge til rette for at studentene kan få et godt læringsutbytte av praksisperioden, slik at de kan bli skikket til å arbeide som lærere.

Den praktiske opplæringen skal sikre at studenten:

  • kan analysere læreplaner og utvikle lokale planer basert på generelle mål for opplæringen, lokale og individuelle behov
  • kan lede, veilede og motivere elever, og kan skape og begrunne konstruktive, meningsfylte og inkluderende læringsmiljø
  • kan tilpasse opplæringen i faget slik at den tar hensyn til elevenes ulike læringstempo, deres interesse for faget og evne til abstrakt tenkning
  • kan takle uventede og utfordrende situasjoner med utgangspunkt i skolefellesskapets normer og regler
  • kan bygge relasjoner, kommunisere og samarbeide med elever, kolleger, foresatte og samarbeidsinstanser for skoleverket
  • kan reflektere over og utvikle egen praksis i møte med elevenes forutsetninger, interesser og behov med bakgrunn i ulike teoretiske perspektiver
  • blir i stand til å reflektere over sammenhengen mellom teori og praksis i utdanningen

Rammer

Partene forplikter seg til å gi studentene opplæring i samsvar med rammer og retningslinjer fastsatt i:

Ansvarsfordeling

IKS skal:

  • Ha det overordnede faglige ansvaret for at praksisopplæringen skjer i samsvar med planverk for praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) og lektorutdanning for trinn 8-13
  • Skal inngå praksisskoleavtale med den enkelte skole
  • Følge opp studenter i samarbeid med praksisskolene ved behov
  • Ha ansvar for innhenting av politiattester til studentene
  • Følge opp og gi råd til praksislærere i faglige spørsmål
  • Tilby praksislærere relevant videreutdanning i pedagogisk veiledning
  • Delta i årlige møter med skoleeier, rektorer og praksislærere hvor kvalitetsutvikling er i fokus
  • Sørge for at alle studentene får praksisbesøk

Praksisskolen skal:

  • Ha overordnet ansvar for at praksisopplæringen på skolen holder god kvalitet og fungerer i tråd med regelverk og avtaler
  • Legge til rette for at studentene får en relevant og variert praksis
  • Være ansvarlig for å koordinere praksisopplæringen på skolen og se til at studenten deltar i skolens øvrige virksomhet
  • Sørge for at praksislærere har den kompetansen som rammeplanen tilsier
  • Utnevne en praksisansvarlig som skal være bindeledd mellom praksisskole og IKS, følge opp nye veiledere ved skolen, fordele studentene i henhold til fag og være studentenes kontaktperson i praksisperioden
  • Sørge for kvalifisert vikar i praksislærers fravær
  • Støtte praksislærere i skikkethetssaker og sørge for at vurderinger som gjøres i forhold til skikkethetsvurdering dokumenteres
  • Ha ansvar for at studentenes evaluering sendes UIS
  • Sørge for midtveisevaluering i 4 og 6 ukers praksiser slik at studentenes syn kan innarbeides i den videre praksisen på skolen

Praksiskoordinatorer

51831269
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora



Fakultetsadministrasjonen UH



Administrasjon IKS
Rådgiver
51831277
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora



Fakultetsadministrasjonen UH



Administrasjon IKS
Rådgiver