Trygt og godt barnehagemiljø: filmer med refleksjonsoppgaver

Nytteverdien av refleksjon – tips til hvordan jobbe med refleksjonsoppgaver

Kunnskap kan forsterkes hvis:

• vi tenker over situasjoner vi skal forholde oss til.
• vi setter ord og begreper på  vår forståelse.
• vi snakker med andre om det.

Refleksjonsoppgavene til filmene våre er laget slik at den enkelte skal

reflektere over erfaringer, sette ord på erfaringer og snakke med andre om erfaringer – slik at vi kan lære av andres erfaringer så vel som egne. 

IGP-metoden anbefales

I = individuelt arbeid

I står for selvrefleksjon/aktørprinsippet, der enkeltpersoner prøver å få tak i «tanker om egne tanker» (Tiller 1993). Individet får mulighet til å gå inn i en objektposisjon hvor en ser seg selv og sin egen praksis.

Alle tenker 10 minutter hver for seg. Den enkelte tenker gjennom egne synspunkt rundt spørsmålene. Vedkommende noterer ned stikkord.

G = gruppearbeid

G viser til refleksjon i en gruppe personer der en strukturert gjennomføring av refleksjon gir alle taletid. Gruppa er av en størrelse som gjør det lettere for de fleste å delta. Her deler man tanker med hverandre.

Gruppediskusjonene foregår i 20–30 minutter. Medlemmene setter seg slik at alle kan se hverandre. Deretter deler de tankene med hverandre i en runde.

Refleksjonsrunde:

• En og en får komme til ordet.
• Når en person snakker skal de andre lytte.
• Det er mulig å komme med spørsmål
• Det er IKKE mulig å komme med betraktninger eller uenigheter rundt til det som blir sagt.
• Det er ikke påbudt for alle å si noe i runden men ønskelig.

Gruppeleder noterer hva den enkelte sier i stikkordsform. Når alle har kommet til ordet, oppsummerer gruppeleder momenter gruppa er enige om samt momenter der det er ulike synspunkt. Momentene der medlemmene har ulikt syn blir drøftet.

Gruppediskusjon:

• Her er ordet fritt.
• Gruppeleder er ordstyrer.
• Gruppeleder har ansvar for å lage et lite notat der hovedmomentene i gruppas synspunkt (enighet og uenighet) blir gjengitt. 

P = plenumsarbeid

P er en videreføring av diskusjonene som har foregått i grupper. Her får en tilgang til hele personalet sine tanker og kan legge grunnlag for de kollektive forpliktende avgjørelsene som tas i kollegiet.

Plenumsdiskusjon:

• Synspunkt fra alle gruppene legges frem av gruppeledere innenfor et gitt tidsrom (f.eks. 10 minutter).
• Deretter åpnes for diskusjon på områder der det er ulike syn.
• Leder styrer diskusjonen og oppsummerer. 

Gruppeledere må kunne IGP-metoden

De som skal lede gruppene må sette seg inn i IGP-metoden.

Leder for de enkelte team/enhet setter sammen grupper og velger gruppeledere. Gruppene bør ikke være på mer enn 6 personer (4–5 er ideelt).

Jo mer strukturert diskusjonene blir, jo mer effektivt blir det og desto større utbytte får man.

Lykke til med arbeidet! 

Tekst: Tove Flack

Barnehagelovens kapittel 8

Denne filmen gir en innføring og gjennomgang av de tre paragrafene §§ 41-43 i barnehagelovens kapitel VIII. Filmen utdyper vi kan forstå nulltoleransebegrepet. Marianne Torve Martinsen konkretiserer hvordan barnehagene kan arbeide med de fire delpliktene i aktivitetsplikten, for at de skal bli en del av barnehagens praksis.

Gjennom en praksisfortelling belyser hun hvordan barnehagen kan håndtere ansatte som krenker. Hun viser også hvordan personalet kan arbeide for å forebygge at ansatte krenker.

1. Hva innebærer det for personalet at det skal være nulltoleranse mot mobbing og andre krenkelser i barnehagen?
   
2. Hvordan kan personalet jobbe for å fremme et trygt og godt barnehagemiljø?
   
3. Hvordan kan dere unngå at personalet krenker barn i barnehagen?
   
4. Hvorfor er § 42 om aktivitetsplikt innført i lovverket?

Refleksjonsoppgaver: Marianne Torve Martinsen.

Mobbing og andre krenkelser i barnehagen

Denne filmen er en dialog mellom Marianne Torve Martinsen og Thomas Moser om mobbing og andre krenkelser. I samtalen diskuteree de hvordan begrepet mobbing, krenkelser og trygt og godt barnehagemiljø kan forstås i barnehagesammenheng. De utforsker også forskjellen på et trygt miljø kontra et godt barnehagemiljø. 

I filmen gir Martinsen og Moser også en historisk oversikt over hvordan mobbing og krenkelser som fenomen har utviklet seg i Norge.

1. Hva er forskjellen på å ha det trygt i barnehagen versus det å ha det godt i barnehagen?
   
2. Hvorfor har det tatt så lang tid før begrepet mobbing ble tatt i bruk i norske barnehager?
   
3. Hva betyr begrepet «subjektiv opplevelse»?
   
4. Hva er forskjellen på å være mobbet og være utsatt for en krenkelse?

Refleksjonsoppgaver: Marianne Torve Martinsen.

Trygt og godt i barnehagen

Hva vil det si å fremme et trygt og godt barnehagemiljø, for barna og deres familier, og for alle de ansatte i barnehagen? Et trygt og godt barnehagemiljø er nødt til å bygges opp rundt varme og omsorgsfulle relasjoner, et inkluderende menneskesyn og systematisk arbeid som alltid har barnets beste som viktigste verdi.

1. Hva legger du i begrepet å fremme et trygt og godt barnehagemiljø?
   
2. Hvordan vil dette se ut i praksis i din barnehage?
   
3. Hvordan vil dette se ut i praksis i din barnehage?
   
4. Hvordan vil dette se ut i praksis i din barnehage?
   
5. Hvordan vil dette se ut i praksis i din barnehage?

Refleksjonsspørsmål: Svanaug Lunde.

Iverksetting, fra lov til etablert praksis

Utviklingsarbeid handler om bedring av kvalitet, og om hvordan ledere og ansatte i barnehagen kan arbeide med å omgjøre lover og forskrifter, teori og forskning til etablert og integrert praksis i barnehagen.

1. Hva innebærer det at gjennomføringen av utviklingsarbeidet skal være barnehagebasert?
   
2. Tenk over hvordan dere vil arbeide med å utvikle en implementeringsplan med kvalitet.
   
3. Hvordan går det an å følge opp arbeidet på en systematisk måte?
   
4. På hvilken måte kan utviklingsarbeid innpasses i barnehagens eksisterende strukturer?
   
5. Hvilke rutiner trenger dere for at nye medarbeidere gis anledning til å bli en del av en kontinuerlig utviklingsprosess

Refleksjonssprøsmål: Svanaug Lunde.

Tilhørighet og fellesskap

Denne filmen handler om betydningen av å høre til i et fellesskap. Tilhørighet er et grunnleggende menneskelig behov, og konsekvensen av å ikke oppleve tilhørighet i en eller annen form, er ofte psykiske og fysiske vansker. Historisk ble inkluderingsbergrepet gjerne brukt i forbindelse med barn i sårbare situasjoner, slik som funksjonshemminger, minoritetsproblematikk eller lav sosioøkonomisk status. I dag er styringsdokumentene for skole og barnehage tydelig på at inkludering omfatter alle, uavhengig av kjønn, sosial, kulturell og språklige bakgrunn eller kognitive og fysiske forskjeller (Rammeplanen, 2017; NOU, 2015; Kunnskapsdepartementet, 2019 (Meld.St.6); Helse og omsorgsdepartementet, 2017; Kompetanseløftet mm).

Forebygging av ekskluderings-prosesser, samt å styrke og stimulere barns opplevelse av tilhørighet, er viktige politiske målsettinger, og problemstillinger knyttet til inkluderings – og ekskluderingsprosesser har derfor stor aktualitet i barnehagens hverdag. Barnehagen skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller.

Barnehagen spiller en svært viktig rolle i dette arbeidet hvor styrkning av barnas muligheter for autonomi, mestring, opplevelse av tilhørighet og positive relasjoner er sentrale områder i et langsiktig arbeid med fremming av livskvalitet og helse i befolkningen.

Refleksjonspørsmål

1. Hvordan kan du se at barn føler de har tilhørighet?
   
2. Hva er din barnehages styrke i arbeidet med å skape opplevelse av tilhørighet?
   
3. Hva gjør du for at dine kolleger skal glede seg på jobben?
   
4. I filmen ble det referert til en studie hvor det ble påpekt flere kvalitetsfaktorer i barnehagen som har betydning for det psyko-sosiale barnehagemiljøet. For eksempel lite plass, lange dager i barnehagen, store barnegrupper, høy andel ufaglærte, manglende nærhet i relasjonen og konflikter mellom barn og voksen, samt lite samarbeid og entusiasme blant personalet er faktorer som øker omfanget av både inn- og utagerende atferdsvansker og symptomer på språkvansker. Hvordan er statusen på disse områdene for din barnehage?

Refleksjonsspørsmål: Henning Plischewski.

Språk og kommunikasjon

Innholdet i filmen er knyttet opp mot ulike styringsdokumenter som Rammeplan for barnehage, Barnehageloven kapittel 8 og Meld.st. 6 Tett på - tidlig innstas og inkluderende felleskap i barnehagen, skole og SFO.

Ellen Elvethon presenterer forskning på sammenhengen mellom utfordringer med språklige- og kommunikative ferdigheter og sosialt samspill. Til slutt deler hun et praksiseksempel for å beskrive hvordan personalet i barnehagen kan undersøke og sette inn tiltak når et barn har utfordringer som bidra til at det ikke er et trygt og godt barnehagemiljø. Pedagogisk analyse blir brukt som en metode i dette arbeidet.

1. Hva beskriver Rammeplan for barnehager at personalet skal gjøre for å fremme språk og kommunikasjon i barnehagen?
   
2. Hva beskriver Meld. St. 6 (2019-2020) Tett på- tidlig innsats og inkluderende i barnehage, skole og SFO, om betydningen av språkarbeidet i barnehagen?
   
3. Hva viser forskning om sammenhengen mellom språk og kommunikasjon og sosialt samspill? Vis til en undersøkelse.
   
4. Hvordan kan personalet følge med og fange opp barn med utfordringer knyttet til språklige- og kommunikative ferdigheter?
   
5. Hvordan kan personalet undersøke og sette inn tiltak når språklige utfordringer er avdekket?

Refleksjonsspørsmål: Ellen Elvethon.

Vennskap og lek

I filmen om lek og vennskap ser vi på hvordan barnehagens organisering av tid og fysisk miljø kan ha betydning for barns lekemuligheter og for å opprettholde vennskap. Torve Martinsen viser hvordan vennskap og lek kan bidra til å fremme et trygt og godt barnehagemiljø. Hun legger også vekt på hvor viktige støttespillere personalet er i dette arbeidet.

1. Hvordan kan organiseringen av barnehagens dagsrytme være med å fremme barns lek?
   
2. Hvorfor er vennskap viktig for barn?
   
3. Hvordan kan det legges til rette for inkluderende lekemiljø i barnehagen?
   
4. Hvordan kan personalet bidra til å etablere og vedlikeholde vennskap for barn?

Refleksjonsspørsmål: Marianne Torve Martinsen.