Trygt og godt barnehagemiljø: filmer med refleksjonsoppgaver

På denne siden har vi samlet filmer om trygt og godt barnehagemiljø og refleksjonoppgaver til filmene. Filmene og oppgavene er knyttet til boka 'Trygt og godt i barnehagen: barns rett til et godt psykososialt miljø'. Materialet kan brukes som et tilskudd til boka eller uavhengig av den.

Published Endret
Hvordan jobbe med filmer og refleksjonsoppgaver?

Nytteverdien av refleksjon – tips til hvordan jobbe med refleksjonsoppgaver

Ansatte i barnehagen har ulike erfaringer og handler ulikt. Erfaringene kan være mer eller mindre gjennomtenkte, og det kan handlingene deres også være. Refleksjon er en viktig forutsetning for kvalifisert læring.

En gruppe lærere i forskjellig alder er samlet rundt en skjerm. Den eldste viser de andre noe. De følger interessert med.
Refleksjon er en viktig forutsetning for kvalifisert læring. Foto: Getty Images.

Kunnskap kan forsterkes hvis:

  • vi tenker over situasjoner vi skal forholde oss til.
  • vi setter ord og begreper på  vår forståelse.
  • vi snakker med andre om det.

Refleksjonsoppgavene til filmene våre er laget slik at den enkelte skal

reflektere over erfaringer, sette ord på erfaringer og snakke med andre om erfaringer – slik at vi kan lære av andres erfaringer så vel som egne. 

IGP-metoden anbefales

I = individuelt arbeid

I står for selvrefleksjon/aktørprinsippet, der enkeltpersoner prøver å få tak i «tanker om egne tanker» (Tiller 1993). Individet får mulighet til å gå inn i en objektposisjon hvor en ser seg selv og sin egen praksis.

Alle tenker 10 minutter hver for seg. Den enkelte tenker gjennom egne synspunkt rundt spørsmålene. Vedkommende noterer ned stikkord.

G = gruppearbeid

G viser til refleksjon i en gruppe personer der en strukturert gjennomføring av refleksjon gir alle taletid. Gruppa er av en størrelse som gjør det lettere for de fleste å delta. Her deler man tanker med hverandre.

Gruppediskusjonene foregår i 20–30 minutter. Medlemmene setter seg slik at alle kan se hverandre. Deretter deler de tankene med hverandre i en runde.

Refleksjonsrunde:

  • En og en får komme til ordet.
  • Når en person snakker skal de andre lytte.
  • Det er mulig å komme med spørsmål
  • Det er IKKE mulig å komme med betraktninger eller uenigheter rundt til det som blir sagt.
  • Det er ikke påbudt for alle å si noe i runden men ønskelig.

Gruppeleder noterer hva den enkelte sier i stikkordsform. Når alle har kommet til ordet, oppsummerer gruppeleder momenter gruppa er enige om samt momenter der det er ulike synspunkt. Momentene der medlemmene har ulikt syn blir drøftet.

Gruppediskusjon:

  • Her er ordet fritt.
  • Gruppeleder er ordstyrer.
  • Gruppeleder har ansvar for å lage et lite notat der hovedmomentene i gruppas synspunkt (enighet og uenighet) blir gjengitt. 

P = plenumsarbeid

P er en videreføring av diskusjonene som har foregått i grupper. Her får en tilgang til hele personalet sine tanker og kan legge grunnlag for de kollektive forpliktende avgjørelsene som tas i kollegiet.

Plenumsdiskusjon:

  • Synspunkt fra alle gruppene legges frem av gruppeledere innenfor et gitt tidsrom (f.eks. 10 minutter).
  • Deretter åpnes for diskusjon på områder der det er ulike syn.
  • Leder styrer diskusjonen og oppsummerer. 

Gruppeledere må kunne IGP-metoden

De som skal lede gruppene må sette seg inn i IGP-metoden.

Leder for de enkelte team/enhet setter sammen grupper og velger gruppeledere. Gruppene bør ikke være på mer enn 6 personer (4–5 er ideelt).

Jo mer strukturert diskusjonene blir, jo mer effektivt blir det og desto større utbytte får man.

Lykke til med arbeidet! 

Tekst: Tove Flack

Barnehagelovens kapittel VIII om psykososialt barnehagemiljø med Marianne Torve Martinsen.
Refleksjonsspørsmål om Psykososialt barnehagemiljø

Barnehagelovens kapittel 8

Her finner du refleksjonsoppgaver til filmen Barnehagelovens kap. VIII om psykososialt barnehagemiljø.

Marianne Torve Martinsen
Førstelektor Marianne Torve Martinsen. Foto: Hege Mathisen.

Denne filmen gir en innføring og gjennomgang av de tre paragrafene §§ 41-43 i barnehagelovens kapitel VIII. Filmen utdyper vi kan forstå nulltoleransebegrepet. Marianne Torve Martinsen konkretiserer hvordan barnehagene kan arbeide med de fire delpliktene i aktivitetsplikten, for at de skal bli en del av barnehagens praksis.

Gjennom en praksisfortelling belyser hun hvordan barnehagen kan håndtere ansatte som krenker. Hun viser også hvordan personalet kan arbeide for å forebygge at ansatte krenker.

  1. Hva innebærer det for personalet at det skal være nulltoleranse mot mobbing og andre krenkelser i barnehagen?
  2. Hvordan kan personalet jobbe for å fremme et trygt og godt barnehagemiljø?
  3. Hvordan kan dere unngå at personalet krenker barn i barnehagen?
  4. Hvorfor er § 42 om aktivitetsplikt innført i lovverket?

Refleksjonsoppgaver: Marianne Torve Martinsen.

Mobbing og andre krenkelser i barnehagen med Marianne Torve Martinsen og Thomas Moser.
Refleksjonsspørsmål om Mobbing og andre krenkelser

Mobbing og andre krenkelser i barnehagen

Her finner du refleksjonsoppgaver om mobbing og andre krenkelser i barnehagen.

Thomas Moser. Foto: Hege Mathisen
Professor Thomas Moser. Foto: Hege Mathisen.

Denne filmen er en dialog mellom Marianne Torve Martinsen og Thomas Moser om mobbing og andre krenkelser. I samtalen diskuteree de hvordan begrepet mobbing, krenkelser og trygt og godt barnehagemiljø kan forstås i barnehagesammenheng. De utforsker også forskjellen på et trygt miljø kontra et godt barnehagemiljø. 

I filmen gir Martinsen og Moser også en historisk oversikt over hvordan mobbing og krenkelser som fenomen har utviklet seg i Norge.

  1. Hva er forskjellen på å ha det trygt i barnehagen versus det å ha det godt i barnehagen?
  2. Hvorfor har det tatt så lang tid før begrepet mobbing ble tatt i bruk i norske barnehager?
  3. Hva betyr begrepet «subjektiv opplevelse»?
  4. Hva er forskjellen på å være mobbet og være utsatt for en krenkelse?

Refleksjonsoppgaver: Marianne Torve Martinsen.

Trygt og godt i barnehagen med Svanaug Lunde.
Refleksjonsspørsmål om trygt og godt barnehagemiljø

Trygt og godt i barnehagen

Her finner du refleksjonoppgaver om hva som skal til for å få til et trygt og godt barnehagemiljø.

Svanaug Lunde
Universitetslektor Svanaug Lunde. Foto: Jeanette Larsen.

Hva vil det si å fremme et trygt og godt barnehagemiljø, for barna og deres familier, og for alle de ansatte i barnehagen? Et trygt og godt barnehagemiljø er nødt til å bygges opp rundt varme og omsorgsfulle relasjoner, et inkluderende menneskesyn og systematisk arbeid som alltid har barnets beste som viktigste verdi.

  1. Hva legger du i begrepet å fremme et trygt og godt barnehagemiljø?
  2. Hvordan vil dette se ut i praksis i din barnehage?
  3. Hvordan vil dette se ut i praksis i din barnehage?
  4. Hvordan vil dette se ut i praksis i din barnehage?
  5. Hvordan vil dette se ut i praksis i din barnehage?

Refleksjonsspørsmål: Svanaug Lunde.

Iverksetting, fra lov til etablert praksis med Svanaug Lunde.
Refleksjonsspørsmål om iverksetting av loven

Iverksetting, fra lov til etablert praksis

Her finner du refleksjonoppgaver om hvordan barnehagen kan jobbe i tråd med loven.

Svanaug Lunde
Universitetslektor Svanaug Lunde. Foto: Jeanette Larsen.

Utviklingsarbeid handler om bedring av kvalitet, og om hvordan ledere og ansatte i barnehagen kan arbeide med å omgjøre lover og forskrifter, teori og forskning til etablert og integrert praksis i barnehagen.

  1. Hva innebærer det at gjennomføringen av utviklingsarbeidet skal være barnehagebasert?
  2. Tenk over hvordan dere vil arbeide med å utvikle en implementeringsplan med kvalitet.
  3. Hvordan går det an å følge opp arbeidet på en systematisk måte?
  4. På hvilken måte kan utviklingsarbeid innpasses i barnehagens eksisterende strukturer?
  5. Hvilke rutiner trenger dere for at nye medarbeidere gis anledning til å bli en del av en kontinuerlig utviklingsprosess

Refleksjonssprøsmål: Svanaug Lunde.

Tilhørighet og fellesskap med Henning Plischewski.
Refleksjonsspørsmål om tilhørighet og Inkludering

Tilhørighet og fellesskap

Her finner du refleksjonoppgaver om hvordan barnehagen kan jobbe tilhørighet og fellesskap.

Henning Plischewski
Universitetslektor Henning Plischewski. Foto: Hege Mathisen.

Denne filmen handler om betydningen av å høre til i et fellesskap. Tilhørighet er et grunnleggende menneskelig behov, og konsekvensen av å ikke oppleve tilhørighet i en eller annen form, er ofte psykiske og fysiske vansker. Historisk ble inkluderingsbergrepet gjerne brukt i forbindelse med barn i sårbare situasjoner, slik som funksjonshemminger, minoritetsproblematikk eller lav sosioøkonomisk status. I dag er styringsdokumentene for skole og barnehage tydelig på at inkludering omfatter alle, uavhengig av kjønn, sosial, kulturell og språklige bakgrunn eller kognitive og fysiske forskjeller (Rammeplanen, 2017; NOU, 2015; Kunnskapsdepartementet, 2019 (Meld.St.6); Helse og omsorgsdepartementet, 2017; Kompetanseløftet mm).

Forebygging av ekskluderings-prosesser, samt å styrke og stimulere barns opplevelse av tilhørighet, er viktige politiske målsettinger, og problemstillinger knyttet til inkluderings – og ekskluderingsprosesser har derfor stor aktualitet i barnehagens hverdag. Barnehagen skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller.

Barnehagen spiller en svært viktig rolle i dette arbeidet hvor styrkning av barnas muligheter for autonomi, mestring, opplevelse av tilhørighet og positive relasjoner er sentrale områder i et langsiktig arbeid med fremming av livskvalitet og helse i befolkningen.

Refleksjonspørsmål

  1. Hvordan kan du se at barn føler de har tilhørighet?
  2. Hva er din barnehages styrke i arbeidet med å skape opplevelse av tilhørighet?
  3. Hva gjør du for at dine kolleger skal glede seg på jobben?
  4. I filmen ble det referert til en studie hvor det ble påpekt flere kvalitetsfaktorer i barnehagen som har betydning for det psyko-sosiale barnehagemiljøet. For eksempel lite plass, lange dager i barnehagen, store barnegrupper, høy andel ufaglærte, manglende nærhet i relasjonen og konflikter mellom barn og voksen, samt lite samarbeid og entusiasme blant personalet er faktorer som øker omfanget av både inn- og utagerende atferdsvansker og symptomer på språkvansker. Hvordan er statusen på disse områdene for din barnehage?

Refleksjonsspørsmål: Henning Plischewski.

Språk og kommunikasjon med Ellen Elvethon.
Refleksjonsspørsmål om språk og kommunikasjon

Språk og kommunikasjon

Her finner du refleksjonoppgaver om hvordan barnehagen kan jobbe språk og kommunikasjon.

Ellen Elvethon
Universietetslektor Ellen Elvethon. Foto: Hege Mathisen.

Innholdet i filmen er knyttet opp mot ulike styringsdokumenter som Rammeplan for barnehage, Barnehageloven kapittel 8 og Meld.st. 6 Tett på - tidlig innstas og inkluderende felleskap i barnehagen, skole og SFO.

Ellen Elvethon presenterer forskning på sammenhengen mellom utfordringer med språklige- og kommunikative ferdigheter og sosialt samspill. Til slutt deler hun et praksiseksempel for å beskrive hvordan personalet i barnehagen kan undersøke og sette inn tiltak når et barn har utfordringer som bidra til at det ikke er et trygt og godt barnehagemiljø. Pedagogisk analyse blir brukt som en metode i dette arbeidet.

  1. Hva beskriver Rammeplan for barnehager at personalet skal gjøre for å fremme språk og kommunikasjon i barnehagen?
  2. Hva beskriver Meld. St. 6 (2019-2020) Tett på- tidlig innsats og inkluderende i barnehage, skole og SFO, om betydningen av språkarbeidet i barnehagen?
  3. Hva viser forskning om sammenhengen mellom språk og kommunikasjon og sosialt samspill? Vis til en undersøkelse.
  4. Hvordan kan personalet følge med og fange opp barn med utfordringer knyttet til språklige- og kommunikative ferdigheter?
  5. Hvordan kan personalet undersøke og sette inn tiltak når språklige utfordringer er avdekket?

Refleksjonsspørsmål: Ellen Elvethon.

Vennskap og lek med Marianne Torve Martinsen.
Refleksjonsspørsmål om vennskap og lek i barnehagen

Vennskap og lek

Her finner du refleksjonoppgaver om hvordan barnehagen kan jobbe med vennskap og lek i barnehagen.

Marianne Torve Martinsen
Marianne Torve Martinsen. Foto: Hege Mathisen.

I filmen om lek og vennskap ser vi på hvordan barnehagens organisering av tid og fysisk miljø kan ha betydning for barns lekemuligheter og for å opprettholde vennskap. Torve Martinsen viser hvordan vennskap og lek kan bidra til å fremme et trygt og godt barnehagemiljø. Hun legger også vekt på hvor viktige støttespillere personalet er i dette arbeidet.

  1. Hvordan kan organiseringen av barnehagens dagsrytme være med å fremme barns lek?
  2. Hvorfor er vennskap viktig for barn?
  3. Hvordan kan det legges til rette for inkluderende lekemiljø i barnehagen?
  4. Hvordan kan personalet bidra til å etablere og vedlikeholde vennskap for barn?

Refleksjonsspørsmål: Marianne Torve Martinsen.

Trygt og godt i barnehagen

redigert av Marianne Torve Martinsen

Forskningsnyheter fra Læringsmiljøsenteret

Forskere mener små barn bør lære å tenke kritisk

Ved å svare på åpne spørsmål lærer barna i barnehagen en ferdighet som er viktig også når de blir voksne.

En god sofakrok kan faktisk føre til mer høytlesing

Tidligere forskning konkluderer med at lesing er viktig for barn og deres utvikling, men hva med foreldrene? Hva tenker ...

Kva vil det seie å vere eit «normalt barn» i barnehagen?

Ein forskar kan seie det slik: Eit normalt barn er eit rasjonelt barn som tenkjer fornuftig og kontrollerer tankane, kje...

Hvordan få til kollektiv profesjonell læring blant lærere?

En ny studie viser at det er en vei å gå for skoler når det gjelder å tilrettelegge for kollektive profesjonelle lærings...

– Skulerådgjevarane har ei nesten umogleg oppgåve

Norske skular har ulik praksis for elevane sitt tilbod om rådgjeving. – Retningslinene for tilbodet må verte tydelegare,...

Voksne som krenker barn på skolen – et globalt problem

Over hele verden finnes det barn som blir utsatt for mobbing av voksne på skolen. Disse elevene kan også ha økt risiko f...

Foreldre er lite fornøyde med skolens oppfølging i mobbesaker

Innvandrerforeldre var likevel mer fornøyde enn etnisk norske foreldre, ifølge en studie. – Kanskje forventer de mindre ...

Mobber selv om de vet at det er galt – skolenes tiltak virker ikke

Elever som mobber andre vet at det de gjør er galt, men bruker moralsk frakobling for å unngå å håndtere de negative føl...

Hva er det som svikter når elever vurderer å slutte på skolen?

Ny studie fra Læringsmiljøsenteret ser nærmere på prosessen hos videregående-elever som tenker på å slutte.

«One size does not fit all»: Kompetanseutvikling av lederskap i klasserommet bør differensieres

En ny studie fra Læringsmiljøsenteret viser stor variasjon i læringsstøtten til elever på ungdomstrinnet. Resultatene in...

Hvor inkluderende er egentlig innføringsklasser og lignende språktiltak for nyankomne elever?

Forskere ved Læringsmiljøsenteret har sett nærmere på språklæringstiltakene for nyankomne elever og stiller seg noe krit...

«Kurs» i førstehjelp med Henry-dukken var effektiv læring for barnehagebarn

Studie fra Læringsmiljøsenteret viser at barn som deltok i Henry-opplegget ble mer i stand til å håndtere mindre skader ...

Elevers tro på å mestre læringsaktiviteter i skolen er forbundet med sosiale og emosjonelle kompetanser

Spesielt interessant er det at elevenes emosjonsregulering har en klar sammenheng med mestringstro. Dette ser ut til å v...

Land som gjør det bra i PISA-undersøkelsen har én ting felles: Høy grad av likestilling

Det mest gjennomgående ved land som er «skolevinnere» er hvor likestilt kjønnene i befolkningen er. Forsker Janine Campb...

Derfor er implementeringsteori viktig i utdanningsforskning

Endringsarbeid i barnehage og skole er ofte krevende. Implementeringsteori kan være en nyttig ressurs for å lykkes i dis...

Apekatten Ani Banani hjelper forskere med å studere barns tidlige matematikk-utvikling

Norske og internasjonale forskere ønsker å bruke nettbrett-testen som er utviklet av Læringsmiljøsenteret og UiS. En omf...

Forskningsnyheter

Læringsmiljøsenteret jobber for et trygt og godt læringsmiljø i barnehage og skole, gjennom å forske, undervise og formi...

Dette er oppdragerstilen som fungerer

En bestemt måte å utøve voksenrollen på viser seg bedre enn alle andre i utviklingen hos barn og unge. Den fungerer like...

Hvordan gi førsteklassingene en best mulig skolestart?

En god kommunikasjon mellom barnehage og skole er viktig for at barn som skal begynne på skolen får en god start. – Skol...

Slik kan du hjelpe elever tilbake til skolen

Disse tiltakene kan få elever som sitter hjemme til å komme tilbake på skolebenken.

Blir vi kvitt mobbing og trakassering i barnehagen?

I januar 2021 ble barnehageloven endret. Den nye loven sier at barnehagen skal ha nulltorelanse mot krenkelser, utesteng...

Impact case: Agderprosjektet

Forskere ved UiS har utviklet og testet lekbaserte læringsaktiviteter for barn som går siste året i barnehagen. Det er e...

– SFO må få høyere status

SFO skal få rammeplan. Endelig, vil mange si. Men hva bør SFO være?

Mobbing i norske barnehager – en kunnskapsoversikt

Rapporten gir en oppdatert kunnskapsoversikt over erfaringer og forskning om temaet mobbing i norske barnehager.

Korleis kan barnehagen bli betre over tid?

Lokale og nasjonale tiltak skal sikre at barnehagane jobbar aktivt med å bygge kapasitet, både materielt og menneskeleg....

Tilhørighet er viktigere for ungdom med innvandrerbakgrunn enn for andre

For ungdom mellom 10 og 15 år henger tilhørighet sterkt sammen med psykisk helse. Særlig for elever med innvandrerbakgru...

Har barns ferdigheter i barnehagen noe å si for lesing og regning i femteklasse?

Barns selvregulering i barnehagen henger sammen med akademiske ferdigheter senere i skoleløpet. – De voksne hjemme, i ba...

– Guttediskusjonen i skolen er et blindspor

Gutter og jenter har mye mer til felles enn det som skiller dem, ifølge UiS-forsker Dieuwer ten Braak.

Hvordan føles det å bli mobbet 24 timer i døgnet?

Mellom 50 til 90 prosent av dem som blir mobbet digitalt, blir også mobbet tradisjonelt. – Vi har en gruppe elever som a...

Hvordan vet du om barnet ditt går i en god barnehage?

Over 90 prosent av norske barn går i barnehage, men hvordan vet man at barnehagen er god? UiS-forskere svarer på hva som...

Elever ønsker at lærere skal forstå læringsmiljøet med deres øyne

Elever i videregående synes det er fint å bli tatt på alvor og mener kartleggingsverktøyet Spekter kan hjelpe til et bed...

Mindfulness kan dempe stress på skolen

Kunnskap og øvelser i mindfulness kan gjøre at skoleelever takler stress bedre, viser en studie.

Læring for livet

I Læring for livet setter vi søkelys på aktuelle tema innenfor barnehage- og skolefeltet. Forskere, fagpersoner og praks...

Kan personlige bøker være bra for barns lesing?

Selv om personlige bøker er stort i mange land, er konseptet nytt her til lands. Men kan det bidra til å støtte barns le...

Psykiske problemer er tabu blant unge

Frykt for ryktespredning hindrer mange unge i å søke hjelp for mentale problemer. Det forteller ungdom i en studie.

Dukken Henry sørger for at barnehagebarn kan redde liv

Også små barn kan lære å gi førstehjelp.

Derfor bør helsesykepleier holde til nær skolen

Den fysiske avstanden er avgjørende for hvor godt skolen og helsesykepleieren samarbeider.

Hefte: Retningslinjer for å forebygge digital mobbing i skolemiljøet

Heftet gir anbefalinger for hvordan skoler, lærere og foreldre kan arbeide for å forebygge digital mobbing.

Podkast: Læringsmiljø i skole og barnehage

Læringsmiljøsenteret har lansert sin nye podkast! Første episode handler om konsekvenser av mobbing.

Lærere som støtter elevene faglig trives bedre på jobben

En av tre lærere sier de utvikler seg innen faglig støtte til elevene. Lærerne som opplevde fremgang er mer fornøyde med...