Kunnskap og øvelser i mindfulness kan gjøre at skoleelever takler stress bedre, viser en studie.

Den mentale helsen til ungdommer er sterkt knyttet til både det som skjer på skolen og i hverdagen ellers.
– Elevene forteller oss at de stresser. Vi som voksne vet godt at det er slitsomt å stresse på jobb hver dag. Skolen er jobben til elevene, så når de forteller oss at de stresser urovekkende mye må vi høre på dem. Vi må legge til rette for trygge og gode opplevelser, relasjoner og skolemiljø, sier Kjersti B. Tharaldsen.
Hun er førsteamanuensis på Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.
I studien «Balanse i livet» har hun forsket på elever i seks klasser i videregående skoler. Hun ville finne ut om et tiltak for sosial og emosjonell kompetanse kan bidra positivt for elevene.
– Opplevelsen av stress kan påvirke skoleprestasjoner, skolehverdag og frafall fra skolen. Tjue prosent av de som slutter på skolen oppgir at de gjør det av psykososiale årsaker, forteller forskeren.
Ukeplaner og realistiske mål
Elevene fikk lære mer om hva stress er, hvordan de kan redusere og håndtere det. De fikk lære hvordan stress virker, blant annet at måten vi tolker eget stress vil påvirke hvordan vi reagerer på det. Elevene gikk gjennom tre temaer: strategier for læring, trening i oppmerksomhet og sosiale relasjoner.
– Her så vi på ulike læringsstrategier, og hvordan elevene kunne sette seg realistiske mål for hva de kunne oppnå til neste prøve, presentasjon eller noe annet de tenkte på, forteller Tharaldsen.
Elevene skrev ukeplaner. De ble enige om å gjøre én ting om gangen i stedet for multitasking.
– Flere elever fortalte i ettertid at de alltid hadde hørt at det var lurt å lage planer, men ingen hadde vist dem konkret hvordan de faktisk lager en. Det var ganske bemerkelsesverdig, sier hun.
Trening i oppmerksomhet
Elevene fikk lære teknikker for pust og visualisering. Tharaldsen forteller at mange i begynnelsen syntes det var rart å lære om mindfulness og øvelser i oppmerksomhet.
– Teknikkene kan komme til nytte i situasjoner hvor elevene trenger å være i fullt fokus, som ved prøver og presentasjoner. Noen ganger kan skoletimer begynne med en pustepause, rett og slett for å samle seg om nytt tema og nye oppgaver, sier Tharaldsen.
Eksempler på øvelsene i Balanse i livet
I temaet sosiale relasjoner handlet samtalen om å ta ansvar for hverandre, å inkludere andre og seg selv i sosialt samspill. Hvordan nærme seg en som står alene? Hva er lurt å si og gjøre i ulike situasjoner?
Elevene fikk vite mer om hvordan de kan bli mer bevisst på egen oppførsel, som igjen kan gjøre det lettere å få venner og å pleie vennskap.
Myten om de flinke
Forskeren fikk tilbakemeldinger fra elever som syntes det var nyttig å lære mer om de tre temaene. Tiltaket gjorde dem bedre rustet til å takle stress. I alle fall der og da.
– De fortalte blant annet at pusteøvelsene og det å konsentrere seg om en oppgave om gangen var spesielt nyttig. De fortalte også at å kunne snakke om stress, gjorde at de opplevde mindre av det.
Noen syntes det var godt å kunne snakke med de andre elevene i klassen. De ble klar over at flere enn dem selv kjente på skolestress.
– I skolegården florerer den seiglivede myten om at alle andre får til alt nesten uten å anstrenge seg, og det er en stressfaktor hos mange. At alle andre får til alt stemmer jo ikke. Den myten må elever i skolen få stikke hull på, sier forskeren.
Hun mener at studien viser at det å lære hvordan stress fungerer kan gjøre elevene mer bevisst på både sine egne og sine medelevers opplevelser. De blir mer åpne med hverandre om stressende opplevelser i skolen.
Hva er det som virker?
Selv om resultatene i studien var lovende, tar forskeren noen forbehold.
– Det er en liten usikkerhet i slike studier med tanke på akkurat hva det er som gjør at de positive endringene finner sted. Noen av elevene kan ha opplevd at pusteøvelsene var den beste strategien mot opplevd stress, mens andre kan ha sett mest nytte av å lage planer. For en tredje gruppe kan bare det å ha lært å sette ord på hva følelsene sine eller lage gode arbeidsrutiner være det som gjorde at de opplevde å ha kontroll på skolearbeidet.
Hun trekker også frem at et tiltak i skolen laget for alle kan være en styrke og en utfordring.
– Universelle tiltak kan virke mindre på elevene enn målrettede tiltak mot spesifikke grupper. Samtidig er det nyttig at hele grupper har samme vokabular og lik forståelse. Dette er kanskje spesielt viktig når vi vet at tre til fem elever i hver klasse opplever utfordringer med sin mentale helse som begrenser læring, sier hun.
Referanse:
Kjersti Balle Tharaldsen (2019). Winding down the stressed out: Social and emotional learning as a stress coping strategy with Norwegian upper secondary students. International Journal of Emotional Education, 11(2), 91-105.
Vil du lese mer forskning fra Læringsmiljøsenteret?
Dykkar inn i implementeringa av undervisningsopplegget ROBUST
I sin doktorgrad undersøkjer Jeanette Halvorsen om undervisningsopplegget ROBUST har vorte implementert som planlagt. – ...
God selvregulering hos barn kan avgjøre hvilke liv de får
God selvregulering kan ikke bare gjøre hverdagen bedre for barna. Det kan også ha noe å si for hvordan det går med dem r...
Elever med konsentrasjonsvansker opplever mindre læringsstøtte
Ny forskning viser at elever som rapporterte om manglende konsentrasjon også opplevde liten grad av læringsstøtte fra læ...
Høyere kvalitet i forskning på kvalitet i barnehagen
En ny, systematisk kunnskapsoversikt fra Kunnskapssenter for utdanning og Læringsmiljøsenteret har undersøkt hvilke side...
Tydelig sammenheng mellom prestasjonsorientert klima og emosjonelle problemer
Ungdom i videregående skole forteller om en økning av problemer som kan stamme fra stress på skolen.
Hvordan kan læreren fremme tilhørighet i flerkulturelle klasser?
For å oppleve tilhørighet må elevene føle seg trygge i klassen. Men hvordan får man det til, og hvilken rolle har lærere...
Oversikt over nordisk forskning om inkludering i skolen viser stor variasjon
En systematisk kartlegging av nordisk forskning på inkludering av elever med særskilte behov, utarbeidet av Kunnskapssen...
Podkast for deg som jobber i barnehage eller skole
Hvis du er opptatt av at barn og unge skal ha et trygt og godt læringsmiljø, er Læringsmiljøsenterets podkast noe for de...
Forskere mener små barn bør lære å tenke kritisk
Ved å svare på åpne spørsmål lærer barna i barnehagen en ferdighet som er viktig også når de blir voksne.
En god sofakrok kan faktisk føre til mer høytlesing
Tidligere forskning konkluderer med at lesing er viktig for barn og deres utvikling, men hva med foreldrene? Hva tenker ...
Kva vil det seie å vere eit «normalt barn» i barnehagen?
Ein forskar kan seie det slik: Eit normalt barn er eit rasjonelt barn som tenkjer fornuftig og kontrollerer tankane, kje...
Hvordan få til kollektiv profesjonell læring blant lærere?
En ny studie viser at det er en vei å gå for skoler når det gjelder å tilrettelegge for kollektive profesjonelle lærings...
– Skulerådgjevarane har ei nesten umogleg oppgåve
Norske skular har ulik praksis for elevane sitt tilbod om rådgjeving. – Retningslinene for tilbodet må verte tydelegare,...
Voksne som krenker barn på skolen – et globalt problem
Over hele verden finnes det barn som blir utsatt for mobbing av voksne på skolen. Disse elevene kan også ha økt risiko f...
Foreldre er lite fornøyde med skolens oppfølging i mobbesaker
Innvandrerforeldre var likevel mer fornøyde enn etnisk norske foreldre, ifølge en studie. – Kanskje forventer de mindre ...
Mobber selv om de vet at det er galt – skolenes tiltak virker ikke
Elever som mobber andre vet at det de gjør er galt, men bruker moralsk frakobling for å unngå å håndtere de negative føl...
Hva er det som svikter når elever vurderer å slutte på skolen?
Ny studie fra Læringsmiljøsenteret ser nærmere på prosessen hos videregående-elever som tenker på å slutte.
«One size does not fit all»: Kompetanseutvikling av lederskap i klasserommet bør differensieres
En ny studie fra Læringsmiljøsenteret viser stor variasjon i læringsstøtten til elever på ungdomstrinnet. Resultatene in...
Hvor inkluderende er egentlig innføringsklasser og lignende språktiltak for nyankomne elever?
Forskere ved Læringsmiljøsenteret har sett nærmere på språklæringstiltakene for nyankomne elever og stiller seg noe krit...
«Kurs» i førstehjelp med Henry-dukken var effektiv læring for barnehagebarn
Studie fra Læringsmiljøsenteret viser at barn som deltok i Henry-opplegget ble mer i stand til å håndtere mindre skader ...
Elevers tro på å mestre læringsaktiviteter i skolen er forbundet med sosiale og emosjonelle kompetanser
Spesielt interessant er det at elevenes emosjonsregulering har en klar sammenheng med mestringstro. Dette ser ut til å v...
Land som gjør det bra i PISA-undersøkelsen har én ting felles: Høy grad av likestilling
Det mest gjennomgående ved land som er «skolevinnere» er hvor likestilt kjønnene i befolkningen er. Forsker Janine Campb...
Derfor er implementeringsteori viktig i utdanningsforskning
Endringsarbeid i barnehage og skole er ofte krevende. Implementeringsteori kan være en nyttig ressurs for å lykkes i dis...
Apekatten Ani Banani hjelper forskere med å studere barns tidlige matematikk-utvikling
Norske og internasjonale forskere ønsker å bruke nettbrett-testen som er utviklet av Læringsmiljøsenteret og UiS. En omf...
Forskningsnyheter
Læringsmiljøsenteret jobber for et trygt og godt læringsmiljø i barnehage og skole, gjennom å forske, undervise og formi...
Dette er oppdragerstilen som fungerer
En bestemt måte å utøve voksenrollen på viser seg bedre enn alle andre i utviklingen hos barn og unge. Den fungerer like...
Hvordan gi førsteklassingene en best mulig skolestart?
En god kommunikasjon mellom barnehage og skole er viktig for at barn som skal begynne på skolen får en god start. – Skol...
Slik kan du hjelpe elever tilbake til skolen
Disse tiltakene kan få elever som sitter hjemme til å komme tilbake på skolebenken.
Blir vi kvitt mobbing og trakassering i barnehagen?
I januar 2021 ble barnehageloven endret. Den nye loven sier at barnehagen skal ha nulltorelanse mot krenkelser, utesteng...
Impact case: Agderprosjektet
Forskere ved UiS har utviklet og testet lekbaserte læringsaktiviteter for barn som går siste året i barnehagen. Det er e...
Mobbing i norske barnehager – en kunnskapsoversikt
Rapporten gir en oppdatert kunnskapsoversikt over erfaringer og forskning om temaet mobbing i norske barnehager.
Korleis kan barnehagen bli betre over tid?
Lokale og nasjonale tiltak skal sikre at barnehagane jobbar aktivt med å bygge kapasitet, både materielt og menneskeleg....
Tilhørighet er viktigere for ungdom med innvandrerbakgrunn enn for andre
For ungdom mellom 10 og 15 år henger tilhørighet sterkt sammen med psykisk helse. Særlig for elever med innvandrerbakgru...
Har barns ferdigheter i barnehagen noe å si for lesing og regning i femteklasse?
Barns selvregulering i barnehagen henger sammen med akademiske ferdigheter senere i skoleløpet. – De voksne hjemme, i ba...
– Guttediskusjonen i skolen er et blindspor
Gutter og jenter har mye mer til felles enn det som skiller dem, ifølge UiS-forsker Dieuwer ten Braak.
Hvordan føles det å bli mobbet 24 timer i døgnet?
Mellom 50 til 90 prosent av dem som blir mobbet digitalt, blir også mobbet tradisjonelt. – Vi har en gruppe elever som a...
Hvordan vet du om barnet ditt går i en god barnehage?
Over 90 prosent av norske barn går i barnehage, men hvordan vet man at barnehagen er god? UiS-forskere svarer på hva som...
Elever ønsker at lærere skal forstå læringsmiljøet med deres øyne
Elever i videregående synes det er fint å bli tatt på alvor og mener kartleggingsverktøyet Spekter kan hjelpe til et bed...