– Ønsker oppfølgingsplikt for skolen ved skolefravær

Praktikere, foreldre, beslutningstakere og forskere fra 14 land var samlet da den første internasjonale konferansen om skolenærvær og skolefravær, INSA, fant sted. Kunnskapsminister Jan Tore Sanner poengterte viktigheten av tidlig innsats for å hindre skolefrafall.

Publisert Sist oppdatert
Fakta om INSA
Hva er INSA?

INSA står for International Network for School Attendance.

Formål

INSA arbeider mot skolefravær og frafall.

Nettsted

Les mer på insa.network.

Fakta om INSA-konferansen
Første konferanse

Den første internasjonale konferansen fant sted i Oslo 16.-18. oktober 2019. Trude Havik er med i organisasjonen, og var en av arrangørene av konferansen.

Neste konferanse

Neste konferanse er lagt til Australia.

Konferansens nettsider

Les mer om konferansen.

Førsteamanuensis Trude Havik sammen med kunnskapsminister Jan Tore Sanner i forbindelse med INSA-konferanse.
Kunnskapsminister Jan Tore Sanner åpnet den første internasjonale konferansen om skolenærvær og skolefravær. Her sammen med førsteamanuensis Trude Havik, som var skandinavisk "chair" for konferansen. Foto: Torunn Helene Fredriksen.

Drøyt 250 personer hadde meldt seg på INSA-konferansen for å få med seg foredrag fra ungdom, foreldre, praktikere og forskere. Konferansen ble arrangert for første gang, og ble altså lagt til Norge. Kunnskapsminister Jan Tore Sanner stod for åpningen. Han mener at vi i Norge har skolevegring, fravær og frafall høyt på den politiske agendaen.

Vi vet hvor viktig det er at flest mulig fullfører og består videregående skole. Jeg synes det er gledelig at så mange land deltar på konferansen, for alle land har sine erfaringer og kunnskap om hva som fungerer. Jeg håper at man på konferansen får utvekslet ideer og løsninger, sa Sanner under konferansen.

Vil få ned skolefrafallet

Tidligere i høst sa statsministeren at andelen av elever i videregående skole som får bestått skal opp til 90 prosent innen 2030. Sanner sier at for å få dette til er det viktig å sette inn flere tiltak som henger sammen. Han mener at vi gjerne kan begynne så tidlig som i barnehagen, og følge opp videre i skoleløpet.

– Høy kvalitet i barnehagen, høy pedagogtetthet, følge opp barn som sliter og sørge for at alle barn kan snakke norsk når de begynner på skolen. Vi må også sørge for at vi har gode overganger mellom barnehage og skole, mellom barneskole og ungdomsskole og ikke minst mellom ungdomsskole og videregående skole.

Vil innføre oppfølgingsplikt

Sanner trekker også frem arbeidet med de nye læreplanene som viktig i arbeidet med å få ned skolefrafallet.

Flere fag skal bli mer utforskende og mer praktiske, men vi ønsker også å få innført en oppfølgingsplikt for grunnskolen, som gjør at skolen må ta tak i utfordringene hvis elever ikke møter opp. For vi vet at det kan skyldes forhold på skolen, forhold hjemme eller en kombinasjon, og vi må unngå at små problemer vokser seg store. Det betyr at det må settes inn tiltak tidlig slik at barn og ungdom kan komme tilbake til skolen og få god oppfølging der.

Kunnskapsministeren sier det er et tydelig signal fra den internasjonale konferansen:

– Dette er noe som veldig mange setter høyt opp på dagsorden og tar på alvor, og det er et tydelig signal at så mange land er samlet her. Jeg har bedt om å få en oppsummering fra konferansen, slik at vi kan forsterke tiltakene her hjemme.

– Det er i elevenes interesse at vi samarbeider

Trude Havik leder arbeidet med konferansen fra skandinavisk hold. Til daglig jobber hun som førsteamanuensis ved Læringsmiljøsenteret, der hun blant annet forsker på skolevegring og skolefravær.

– Når skolen føles trygg og engasjerende, kan elever utvikle seg faglig, sosialt og følelsesmessig. Jeg er veldig fornøyd med at INSA oppmuntrer folk fra forskjellige fagmiljø, disipliner og land til å møtes og samarbeide om det viktige målet det er å hjelpe elever med å være til stede på skolen. Vi er bedre og sterkere sammen, og at vi samarbeider er i alle elevers interesse, sier hun.

Carolyn Gentle-Genitty på talerstolen under den første INSA-konferansen i 2019
– Hvis skolene er problemet, hvorfor fokuserer vi da bare på å fikse barna, spurte Carolyn Gentle-Genitty retorisk. Foto: Torunn Helene Fredriksen.

Må se situasjonen fra elevenes perspektiv

Konferansen var lagt opp med ett hovedforedrag for hver konferansedag. Foredragene ble holdt av eksperter på forskjellige felt: psykologi, sosialt arbeid og utdanning.

– Hvis skolene er problemet, hvorfor fokuserer vi da bare på å fikse barna, spurte Carolyn Gentle-Genitty retorisk. Hun er førsteamanuensis ved Indiana University School of Social Work og holdt hovedforedraget på konferansens første dag. Hun fortalte om hvor vanskelig hun synes det var å se situasjonen fra elevens vinkel da hun begynte å arbeide som lærer, og at det gjorde det umulig å sette inn tiltak som virket slik hun hadde tenkt.

– Jeg satte en elev med mye fravær til å sope gatene fordi jeg tenkte han ville synes det var ubehagelig og føle seg uthengt, og dermed ville det bli attraktivt å komme tilbake på skolen. I stedet var han et stort smil ved dagens slutt. Han hadde fått fri fra skolen, hadde hatt god tid til å snakke med folk, og han hadde til og med funnet litt lommepenger underveis, forteller Gentle-Genitty lattermildt. Hun hadde kommet fram til langt bedre tiltak etter hvert.

Oppfordrer til å hente inspirasjon fra hverandre 

Siden erfaringsutveksling var et viktig mål med konferansen, avsluttet Gentle-Genitty foredraget sitt med å oppfordre publikum til å komme med innspill om tiltak de hadde testet ut. Et eksempel kom fra en stor, norsk skole som satset på godt skole-hjemsamarbeid allerede fra skolestart. Samtlige lærere ringte hjem til alle hjemmene etter både én uke og én måned. Tanken var for å bli kjent før eventuelle problemer oppstod, ved både å fortelle og høre om hvordan starten hadde vært for den enkelte eleven.

Tekst og foto: Torunn Helene Fredriksen

Les om forskning ved Læringsmiljøsenteret

Duftbøker kan åpne barns øyne for lesing

Husker du duft-viskelærene du hadde som barn? Nå har «skrape og snuse-objekter» gjenoppstått. Og i bokform kan det få ba...

Skal forske på livsmestring i skolen

Forskere ved UiS og UiO skal samarbeide om å forske på det tverrfaglige temaet Folkehelse og livsmestring i skolen. Måle...

Er samiske elever mer involvert i digital mobbing enn andre elever?

Et nytt forskningsprosjekt skal blant annet undersøke om samiske elever i norsk skole er mer involvert i digital mobbing...

Skandinavisk barnehageforskning gjennom 16 år: Trender, mangler og muligheter

Forskere ved Kunnskapssenter for utdanning og Filiorum - Senter for barnehageforskning har i samarbeid publisert en kunn...

Hvor godt trives barn i barnehagen?

Hva mener barna selv om egen trivsel i barnehagen, og hva kjennetegner miljøet der barna sier at de trives? Det skal det...

Ensomme elever har økt sjanse for frafall

Elever som er ensomme på videregående skole, har større sjanse for å falle fra og ikke fullføre utdanningen, viser ny fo...

Elevers engasjement varierer fra time til time

– Engasjement er ikke en gitt egenskap hos elever og kan påvirkes av blant annet omgivelsene og interaksjoner med lærere...

Kodelek og matematikk kan hjelpe barn til å ta i bruk kritisk tenkning

En ny doktorgrad trekker frem tre ting som kan være særlig viktige for at barns skal utvikle sine evner innen høyere ord...

Sats på gode veilederordninger for nyutdannede barnehagelærere

Det er ikke i alle yrker man går rett fra studier og over til å ha lederansvar. Slik er det for mange nyutdanna barnehag...

Hvordan kan PP-rådgiveren bli en inkluderingsagent i skolen?

En ny doktorgrad har vært med å bidra til utvikling av en samarbeidspraksis mellom PP-tjeneste og skole som involverer e...

Holdningene til skolefravær blant skoleansatte fagpersoner

En ny, systematisk kunnskapsoversikt er den første i sitt slag som kartlegger den eksisterende forskningen på fagpersone...

Bruk av CLASS i barnehagen førte til økt samspillskvalitet

Samspillskvaliteten mellom barna og de ansatte i barnehagen økte ved bruk av observasjonsverktøyet CLASS, viser funn fra...

Dykkar inn i implementeringa av undervisningsopplegget ROBUST

I si doktorgrad undersøkjer Jeanette Halvorsen om undervisningsopplegget ROBUST har vorte implementert som planlagt. – D...

God selvregulering hos barn kan avgjøre hvilke liv de får

God selvregulering kan ikke bare gjøre hverdagen bedre for barna. Det kan også ha noe å si for hvordan det går med dem r...

Verdens største konferanse om mobbing til Norge

Aldri før har så mange barn og unge rapportert om mobbing i Norge. Internasjonalt er omfanget av mobbing også økende. Nå...

Hvilke roller inntar lærere, foreldre og elever under utviklingssamtaler?

En ny, systematisk kunnskapsoversikt fra Kunnskapssenter for utdanning (KSU) og Læringsmiljøsenteret ser nærmere på hva ...

Elever med konsentrasjonsvansker opplever mindre læringsstøtte

Ny forskning viser at elever som rapporterte om manglende konsentrasjon også opplevde liten grad av læringsstøtte fra læ...

– Kapasitetsbygging er en forutsetning for kvalitetsutvikling

Pål Roland er redaktør og medforfatter for en ny bok om ledelse og prosesser knyttet til kapasitetsbygging i utdanningss...

Høyere kvalitet i forskning på kvalitet i barnehagen

En ny, systematisk kunnskapsoversikt fra Kunnskapssenter for utdanning og Læringsmiljøsenteret har undersøkt hvilke side...

Tydelig sammenheng mellom prestasjonsorientert klima og emosjonelle problemer

Ungdom i videregående skole forteller om en økning av problemer som kan stamme fra stress på skolen.