– Ønsker oppfølgingsplikt for skolen ved skolefravær

Praktikere, foreldre, beslutningstakere og forskere fra 14 land var samlet da den første internasjonale konferansen om skolenærvær og skolefravær, INSA, fant sted. Kunnskapsminister Jan Tore Sanner poengterte viktigheten av tidlig innsats for å hindre skolefrafall.

Publisert Sist oppdatert
Fakta om INSA
Hva er INSA?

INSA står for International Network for School Attendance.

Formål

INSA arbeider mot skolefravær og frafall.

Nettsted

Les mer på insa.network.

Fakta om INSA-konferansen
Første konferanse

Den første internasjonale konferansen fant sted i Oslo 16.-18. oktober 2019. Trude Havik er med i organisasjonen, og var en av arrangørene av konferansen.

Neste konferanse

Neste konferanse er lagt til Australia.

Konferansens nettsider

Les mer om konferansen.

Førsteamanuensis Trude Havik sammen med kunnskapsminister Jan Tore Sanner i forbindelse med INSA-konferanse.
Kunnskapsminister Jan Tore Sanner åpnet den første internasjonale konferansen om skolenærvær og skolefravær. Her sammen med førsteamanuensis Trude Havik, som var skandinavisk "chair" for konferansen. Foto: Torunn Helene Fredriksen.

Drøyt 250 personer hadde meldt seg på INSA-konferansen for å få med seg foredrag fra ungdom, foreldre, praktikere og forskere. Konferansen ble arrangert for første gang, og ble altså lagt til Norge. Kunnskapsminister Jan Tore Sanner stod for åpningen. Han mener at vi i Norge har skolevegring, fravær og frafall høyt på den politiske agendaen.

Vi vet hvor viktig det er at flest mulig fullfører og består videregående skole. Jeg synes det er gledelig at så mange land deltar på konferansen, for alle land har sine erfaringer og kunnskap om hva som fungerer. Jeg håper at man på konferansen får utvekslet ideer og løsninger, sa Sanner under konferansen.

Vil få ned skolefrafallet

Tidligere i høst sa statsministeren at andelen av elever i videregående skole som får bestått skal opp til 90 prosent innen 2030. Sanner sier at for å få dette til er det viktig å sette inn flere tiltak som henger sammen. Han mener at vi gjerne kan begynne så tidlig som i barnehagen, og følge opp videre i skoleløpet.

– Høy kvalitet i barnehagen, høy pedagogtetthet, følge opp barn som sliter og sørge for at alle barn kan snakke norsk når de begynner på skolen. Vi må også sørge for at vi har gode overganger mellom barnehage og skole, mellom barneskole og ungdomsskole og ikke minst mellom ungdomsskole og videregående skole.

Vil innføre oppfølgingsplikt

Sanner trekker også frem arbeidet med de nye læreplanene som viktig i arbeidet med å få ned skolefrafallet.

Flere fag skal bli mer utforskende og mer praktiske, men vi ønsker også å få innført en oppfølgingsplikt for grunnskolen, som gjør at skolen må ta tak i utfordringene hvis elever ikke møter opp. For vi vet at det kan skyldes forhold på skolen, forhold hjemme eller en kombinasjon, og vi må unngå at små problemer vokser seg store. Det betyr at det må settes inn tiltak tidlig slik at barn og ungdom kan komme tilbake til skolen og få god oppfølging der.

Kunnskapsministeren sier det er et tydelig signal fra den internasjonale konferansen:

– Dette er noe som veldig mange setter høyt opp på dagsorden og tar på alvor, og det er et tydelig signal at så mange land er samlet her. Jeg har bedt om å få en oppsummering fra konferansen, slik at vi kan forsterke tiltakene her hjemme.

– Det er i elevenes interesse at vi samarbeider

Trude Havik leder arbeidet med konferansen fra skandinavisk hold. Til daglig jobber hun som førsteamanuensis ved Læringsmiljøsenteret, der hun blant annet forsker på skolevegring og skolefravær.

– Når skolen føles trygg og engasjerende, kan elever utvikle seg faglig, sosialt og følelsesmessig. Jeg er veldig fornøyd med at INSA oppmuntrer folk fra forskjellige fagmiljø, disipliner og land til å møtes og samarbeide om det viktige målet det er å hjelpe elever med å være til stede på skolen. Vi er bedre og sterkere sammen, og at vi samarbeider er i alle elevers interesse, sier hun.

Carolyn Gentle-Genitty på talerstolen under den første INSA-konferansen i 2019
– Hvis skolene er problemet, hvorfor fokuserer vi da bare på å fikse barna, spurte Carolyn Gentle-Genitty retorisk. Foto: Torunn Helene Fredriksen.

Må se situasjonen fra elevenes perspektiv

Konferansen var lagt opp med ett hovedforedrag for hver konferansedag. Foredragene ble holdt av eksperter på forskjellige felt: psykologi, sosialt arbeid og utdanning.

– Hvis skolene er problemet, hvorfor fokuserer vi da bare på å fikse barna, spurte Carolyn Gentle-Genitty retorisk. Hun er førsteamanuensis ved Indiana University School of Social Work og holdt hovedforedraget på konferansens første dag. Hun fortalte om hvor vanskelig hun synes det var å se situasjonen fra elevens vinkel da hun begynte å arbeide som lærer, og at det gjorde det umulig å sette inn tiltak som virket slik hun hadde tenkt.

– Jeg satte en elev med mye fravær til å sope gatene fordi jeg tenkte han ville synes det var ubehagelig og føle seg uthengt, og dermed ville det bli attraktivt å komme tilbake på skolen. I stedet var han et stort smil ved dagens slutt. Han hadde fått fri fra skolen, hadde hatt god tid til å snakke med folk, og han hadde til og med funnet litt lommepenger underveis, forteller Gentle-Genitty lattermildt. Hun hadde kommet fram til langt bedre tiltak etter hvert.

Oppfordrer til å hente inspirasjon fra hverandre 

Siden erfaringsutveksling var et viktig mål med konferansen, avsluttet Gentle-Genitty foredraget sitt med å oppfordre publikum til å komme med innspill om tiltak de hadde testet ut. Et eksempel kom fra en stor, norsk skole som satset på godt skole-hjemsamarbeid allerede fra skolestart. Samtlige lærere ringte hjem til alle hjemmene etter både én uke og én måned. Tanken var for å bli kjent før eventuelle problemer oppstod, ved både å fortelle og høre om hvordan starten hadde vært for den enkelte eleven.

Tekst og foto: Torunn Helene Fredriksen

Les om forskning ved Læringsmiljøsenteret

Sats på gode veilederordninger for nyutdannede barnehagelærere

Det er ikke i alle yrker man går rett fra studier og over til å ha lederansvar. Slik er det for mange nyutdanna barnehag...

Hvordan kan PP-rådgiveren bli en inkluderingsagent i skolen?

En ny doktorgrad har vært med å bidra til utvikling av en samarbeidspraksis mellom PP-tjeneste og skole som involverer e...

Holdningene til skolefravær blant skoleansatte fagpersoner

En ny, systematisk kunnskapsoversikt er den første i sitt slag som kartlegger den eksisterende forskningen på fagpersone...

Bruk av CLASS i barnehagen førte til økt samspillskvalitet

Samspillskvaliteten mellom barna og de ansatte i barnehagen økte ved bruk av observasjonsverktøyet CLASS, viser funn fra...

Dykkar inn i implementeringa av undervisningsopplegget ROBUST

I si doktorgrad undersøkjer Jeanette Halvorsen om undervisningsopplegget ROBUST har vorte implementert som planlagt. – D...

God selvregulering hos barn kan avgjøre hvilke liv de får

God selvregulering kan ikke bare gjøre hverdagen bedre for barna. Det kan også ha noe å si for hvordan det går med dem r...

Elever med konsentrasjonsvansker opplever mindre læringsstøtte

Ny forskning viser at elever som rapporterte om manglende konsentrasjon også opplevde liten grad av læringsstøtte fra læ...

Høyere kvalitet i forskning på kvalitet i barnehagen

En ny, systematisk kunnskapsoversikt fra Kunnskapssenter for utdanning og Læringsmiljøsenteret har undersøkt hvilke side...

Tydelig sammenheng mellom prestasjonsorientert klima og emosjonelle problemer

Ungdom i videregående skole forteller om en økning av problemer som kan stamme fra stress på skolen.

Hvordan kan læreren fremme tilhørighet i flerkulturelle klasser?

For å oppleve tilhørighet må elevene føle seg trygge i klassen. Men hvordan får man det til, og hvilken rolle har lærere...

Oversikt over nordisk forskning om inkludering i skolen viser stor variasjon

En systematisk kartlegging av nordisk forskning på inkludering av elever med særskilte behov, utarbeidet av Kunnskapssen...

Podkast for deg som jobber i barnehage eller skole

Hvis du er opptatt av at barn og unge skal ha et trygt og godt læringsmiljø, er Læringsmiljøsenterets podkast noe for de...

Forskere mener små barn bør lære å tenke kritisk

Ved å svare på åpne spørsmål lærer barna i barnehagen en ferdighet som er viktig også når de blir voksne.

En god sofakrok kan faktisk føre til mer høytlesing

Tidligere forskning konkluderer med at lesing er viktig for barn og deres utvikling, men hva med foreldrene? Hva tenker ...

Kva vil det seie å vere eit «normalt barn» i barnehagen?

Ein forskar fortel at ho høyrer barnehagetilsette ofte seier det slik: Eit normalt barn er eit rasjonelt barn som tenkje...

Hvordan få til kollektiv profesjonell læring blant lærere?

En ny studie viser at det er en vei å gå for skoler når det gjelder å tilrettelegge for kollektive profesjonelle lærings...

– Skulerådgjevarane har ei nesten umogleg oppgåve

Norske skular har ulik praksis for elevane sitt tilbod om rådgjeving. – Retningslinene for tilbodet må verte tydelegare,...

Voksne som krenker barn på skolen – et globalt problem

Over hele verden finnes det barn som blir utsatt for mobbing av voksne på skolen. Disse elevene kan også ha økt risiko f...

Foreldre er lite fornøyde med skolens oppfølging i mobbesaker

Innvandrerforeldre var likevel mer fornøyde enn etnisk norske foreldre, ifølge en studie. – Kanskje forventer de mindre ...

Mobber selv om de vet at det er galt – skolenes tiltak virker ikke

Elever som mobber andre vet at det de gjør er galt, men bruker moralsk frakobling for å unngå å håndtere de negative føl...

Hva er det som svikter når elever vurderer å slutte på skolen?

Ny studie fra Læringsmiljøsenteret ser nærmere på prosessen hos videregående-elever som tenker på å slutte.

«One size does not fit all»: Kompetanseutvikling av lederskap i klasserommet bør differensieres

En ny studie fra Læringsmiljøsenteret viser stor variasjon i læringsstøtten til elever på ungdomstrinnet. Resultatene in...

Hvor inkluderende er egentlig innføringsklasser og lignende språktiltak for nyankomne elever?

Forskere ved Læringsmiljøsenteret har sett nærmere på språklæringstiltakene for nyankomne elever og stiller seg noe krit...

«Kurs» i førstehjelp med Henry-dukken var effektiv læring for barnehagebarn

Studie fra Læringsmiljøsenteret viser at barn som deltok i Henry-opplegget ble mer i stand til å håndtere mindre skader ...

Elevers tro på å mestre læringsaktiviteter i skolen er forbundet med sosiale og emosjonelle kompetanser

Spesielt interessant er det at elevenes emosjonsregulering har en klar sammenheng med mestringstro. Dette ser ut til å v...

Land som gjør det bra i PISA-undersøkelsen har én ting felles: Høy grad av likestilling

Det mest gjennomgående ved land som er «skolevinnere» er hvor likestilt kjønnene i befolkningen er. Forsker Janine Campb...

Derfor er implementeringsteori viktig i utdanningsforskning

Endringsarbeid i barnehage og skole er ofte krevende. Implementeringsteori kan være en nyttig ressurs for å lykkes i dis...

Apekatten Ani Banani hjelper forskere med å studere barns tidlige matematikk-utvikling

Norske og internasjonale forskere ønsker å bruke nettbrett-testen som er utviklet av Læringsmiljøsenteret og UiS. En omf...

Forskningsnyheter

Læringsmiljøsenteret jobber for et trygt og godt læringsmiljø i barnehage og skole, gjennom å forske, undervise og formi...

Dette er oppdragerstilen som fungerer

En bestemt måte å utøve voksenrollen på viser seg bedre enn alle andre i utviklingen hos barn og unge. Den fungerer like...

Hvordan gi førsteklassingene en best mulig skolestart?

En god kommunikasjon mellom barnehage og skole er viktig for at barn som skal begynne på skolen får en god start. – Skol...

Slik kan du hjelpe elever tilbake til skolen

Disse tiltakene kan få elever som sitter hjemme til å komme tilbake på skolebenken.

Blir vi kvitt mobbing og trakassering i barnehagen?

I januar 2021 ble barnehageloven endret. Den nye loven sier at barnehagen skal ha nulltorelanse mot krenkelser, utesteng...

Impact case: Agderprosjektet

Forskere ved UiS har utviklet og testet lekbaserte læringsaktiviteter for barn som går siste året i barnehagen. Det er e...

– SFO må få høyere status

SFO skal få rammeplan. Endelig, vil mange si. Men hva bør SFO være?

Mobbing i norske barnehager – en kunnskapsoversikt

Rapporten gir en oppdatert kunnskapsoversikt over erfaringer og forskning om temaet mobbing i norske barnehager.

Korleis kan barnehagen bli betre over tid?

Lokale og nasjonale tiltak skal sikre at barnehagane jobbar aktivt med å bygge kapasitet, både materielt og menneskeleg....

Tilhørighet er viktigere for ungdom med innvandrerbakgrunn enn for andre

For ungdom mellom 10 og 15 år henger tilhørighet sterkt sammen med psykisk helse. Særlig for elever med innvandrerbakgru...

Har barns ferdigheter i barnehagen noe å si for lesing og regning i femteklasse?

Barns selvregulering i barnehagen henger sammen med akademiske ferdigheter senere i skoleløpet. – De voksne hjemme, i ba...

– Guttediskusjonen i skolen er et blindspor

Gutter og jenter har mye mer til felles enn det som skiller dem, ifølge UiS-forsker Dieuwer ten Braak.