Psykiske problemer er tabu blant unge

Mange av tenåringene svarer de er bekymret for at andre ville fått vite om problemene deres dersom de hadde oppsøkt hjelp.

– Ungdommene er redde andre ville sett dem på venterommet dersom de hadde gått på helsestasjonen for unge, sier postdoktor Kjersti Balle Tharaldsen ved Læringsmiljøsenteret og forsker ved Dalane distriktpsykiatrisk senter.

De unge i undersøkelsen er redde for ryktespredning. Ifølge dem ville det å oppsøke hjelp for mentale helseproblemer ødelegge bildet av hvem de vil være.

Psykiske problemer blir beskrevet som tabu.

I undersøkelsen blir åtte tenåringer dybdeintervjuet. Selv om undersøkelsen er basert på et relativt lavt antall personer, gir den et viktig innblikk i hva ungdom mener hindrer unge i å søke hjelp for psykiske helseproblemer.

Sju av deltakerne er 18 år og en er 17 år når intervjuene finner sted.

Statusen synker

De unge snakker om at statusen synker dersom du har psykiske problemer.

Tenåringene forteller om en rangorden der noen er mer populære enn andre.

– Hvis du befinner deg i toppen av popularitetsstigen og viser at du har psykiske problemer, blir du ikke værende der lenge, ifølge tenåringene i undersøkelsen, opplyser Tharaldsen.

Mentale problemer blir assosiert med mange fordommer.

– Ungdommene i undersøkelsen har en forventning om at folk vil bli møtt med fordommer dersom de sier de har psykiske  problemer. Det å ha mentale problemer blir ansett som et tegn på svakhet, legger hun fram.

Hun tror likevel det er mindre fordommer blant ungdommene enn det tenåringene selv frykter.

– Dersom jeg hadde spurt dem «hva ville du tenkt dersom du så en person på helsestasjonen for unge?», tror jeg de ville svart at de synes det var fint at personen fikk hjelp med problemene sine, sier Tharaldsen.

Kommer sent til helsesøster

Helsesøster Jorunn Klungland Opstad på Sola videregående skole og Sola helsestasjon for unge bekrefter at psykiske problemer er tabu blant mange.

– Ungdommene kommer så seint til meg. De kommer ikke før det får konsekvenser for dem på arenaer de er, som på skolen, hjemme, forholdet til venner eller aktiviteter, sier hun.

Ofte tar lærere kontakt med helsesøster for å høre om hun kan hjelpe en elev.

– De må oppfordres til å komme, sier Opstad.

Kunnskap hjelper mot fordommer

Hva kan gjøres for at det skal bli mindre fordommer knyttet til psykiske problemer?

Forskning viser at de som har lite kunnskap om mentale helseproblemer ofte har mer negative holdninger til slike problem enn de som vet mer.

Den viser også at holdninger kan snus nettopp ved at du får mer kunnskap.

Regjeringen har startet et arbeid med å fornye fagene i skolen. Folkehelse og livsmestring er et tverrfaglig tema som skal prioriteres.

– Når lærerne skal ta inn mental helse i flere forskjellige fag, er jeg redd det blir pulverisert. Drømmen min er at det blir et eget fag, hvor også hele skolen jobber bevisst med temaet. Vi har et eget fag for fysisk helse, gym, så hvorfor kan vi ikke ha mental helse som eget fag? spør Tharaldsen.

I Finland har skolene et eget fag som er om både fysisk og psykisk helse fra syvende til tolvte klasse. I årene før integreres temaet i andre fag.

Tekst: Ida Gudjonsson

Artikkelen er også publisert på forskning.no

Referanse

Tharaldsen, K. B.; Stallard, P.; Cuijpers, P.; Bru, L. E. & Bjåstad, J. F. (2016). ‘It’s a bit taboo’: a qualitative study of Norwegian adolescents’ perceptions of mental healthcare services. Emotional and Behavioural Difficulties, s.1–16. doi: 10.1080/13632752.2016.1248692