Psykiske problemer er tabu blant unge

Frykt for ryktespredning hindrer mange unge i å søke hjelp for mentale problemer. Det forteller ungdom i en studie.

Publisert Sist oppdatert

Speilbilde av en ung dame i et sprukket speil
Ifølge ungdommene i studien ville det å oppsøke hjelp for mentale helseproblemer ødelegge bildet av hvem de vil være. (Foto: iStock)

Mange av tenåringene svarer de er bekymret for at andre ville fått vite om problemene deres dersom de hadde oppsøkt hjelp.

– Ungdommene er redde andre ville sett dem på venterommet dersom de hadde gått på helsestasjonen for unge, sier postdoktor Kjersti Balle Tharaldsen ved Læringsmiljøsenteret og forsker ved Dalane distriktpsykiatrisk senter.

De unge i undersøkelsen er redde for ryktespredning. Ifølge dem ville det å oppsøke hjelp for mentale helseproblemer ødelegge bildet av hvem de vil være.

Psykiske problemer blir beskrevet som tabu.

I undersøkelsen blir åtte tenåringer dybdeintervjuet. Selv om undersøkelsen er basert på et relativt lavt antall personer, gir den et viktig innblikk i hva ungdom mener hindrer unge i å søke hjelp for psykiske helseproblemer.

Sju av deltakerne er 18 år og en er 17 år når intervjuene finner sted.

– Hvis du befinner deg i toppen av popularitetsstigen og viser at du har psykiske problemer, blir du ikke værende der lenge, ifølge tenåringene i undersøkelsen, sier Kjersti Balle Tharaldsen. Foto: Jeanette Larsen.

Statusen synker

De unge snakker om at statusen synker dersom du har psykiske problemer.

Tenåringene forteller om en rangorden der noen er mer populære enn andre.

– Hvis du befinner deg i toppen av popularitetsstigen og viser at du har psykiske problemer, blir du ikke værende der lenge, ifølge tenåringene i undersøkelsen, opplyser Tharaldsen.

Mentale problemer blir assosiert med mange fordommer.

– Ungdommene i undersøkelsen har en forventning om at folk vil bli møtt med fordommer dersom de sier de har psykiske  problemer. Det å ha mentale problemer blir ansett som et tegn på svakhet, legger hun fram.

Hun tror likevel det er mindre fordommer blant ungdommene enn det tenåringene selv frykter.

– Dersom jeg hadde spurt dem «hva ville du tenkt dersom du så en person på helsestasjonen for unge?», tror jeg de ville svart at de synes det var fint at personen fikk hjelp med problemene sine, sier Tharaldsen.

Kommer sent til helsesøster

Helsesøster Jorunn Klungland Opstad på Sola videregående skole og Sola helsestasjon for unge bekrefter at psykiske problemer er tabu blant mange.

– Ungdommene kommer så seint til meg. De kommer ikke før det får konsekvenser for dem på arenaer de er, som på skolen, hjemme, forholdet til venner eller aktiviteter, sier hun.

Ofte tar lærere kontakt med helsesøster for å høre om hun kan hjelpe en elev.

– De må oppfordres til å komme, sier Opstad.

Kunnskap hjelper mot fordommer

Hva kan gjøres for at det skal bli mindre fordommer knyttet til psykiske problemer?

Forskning viser at de som har lite kunnskap om mentale helseproblemer ofte har mer negative holdninger til slike problem enn de som vet mer.

Den viser også at holdninger kan snus nettopp ved at du får mer kunnskap.

Regjeringen har startet et arbeid med å fornye fagene i skolen. Folkehelse og livsmestring er et tverrfaglig tema som skal prioriteres.

– Når lærerne skal ta inn mental helse i flere forskjellige fag, er jeg redd det blir pulverisert. Drømmen min er at det blir et eget fag, hvor også hele skolen jobber bevisst med temaet. Vi har et eget fag for fysisk helse, gym, så hvorfor kan vi ikke ha mental helse som eget fag? spør Tharaldsen.

I Finland har skolene et eget fag som er om både fysisk og psykisk helse fra syvende til tolvte klasse. I årene før integreres temaet i andre fag.


Tekst: Ida Gudjonsson

Artikkelen er også publisert på forskning.no

Referanse

Tharaldsen, K. B.; Stallard, P.; Cuijpers, P.; Bru, L. E. & Bjåstad, J. F. (2016). ‘It’s a bit taboo’: a qualitative study of Norwegian adolescents’ perceptions of mental healthcare services. Emotional and Behavioural Difficulties, s.1–16. doi: 10.1080/13632752.2016.1248692

Forskningsnyheter fra Læringsmiljøsenteret

Hvilken rolle kan luktesansen spille når det kommer til barns læring?

Lukt er den mest oversette sansen mennesket har som også har et stort potensial for læring, mener Natalia I. Kucirkova, ...

Sosial-emosjonelle ferdigheter kan fremme elevers engasjement i skolen

Kan ferdigheter som emosjonsregulering og lærende tankesett hjelpe elever til å øke deres engasjement for skolearbeidet?...

Skriver doktorgrad om livsmestring

Hva kjennetegner forskning på livsmestring, og hvordan defineres, forstås, og jobbes det med det i skolen? Det vil stipe...

Skal forske på hva som hemmer og fremmer selvregulering blant førsteklassinger

Forskningsprosjektet «SELFICON – Self-regulation in Context» skal undersøke kontekstuelle faktorer som påvirker førstekl...

Store sosiale forskjeller mellom barn helt fra barnehagen

En ny studie viser store forskjeller mellom barn fra familier med lav og høy utdanning og inntekt når det kom til selvre...

– Kunnskap om sosial og emosjonell læring er viktigere enn noen gang

Flere og flere norske barn og unge strever med sosiale og emosjonelle utfordringer. – Implementering av forskningsbasert...

Er foreldre i dag for ettergivende?

Er det barna som i stor grad styrer «showet» i dagens samfunn? – Mange voksne er for ettergivende, men vi kan snu denne ...

Dette kan styrke relasjonane mellom elevane

I klasserommet er det ingen motsetnad mellom fagleg og sosial læring, syner ny forsking.

– Et skrikende behov for mer lek inn i småskolen

Mange skoler har sett skoleleie elever allerede i 2. klasse. – Løsningen kan være å se mot barnehagen for å skape en mer...

Duftbøker kan åpne barns øyne for lesing

Husker du duft-viskelærene du hadde som barn? Nå har «skrape og snuse-objekter» gjenoppstått. Og i bokform kan det få ba...

Skal forske på livsmestring i skolen

Forskere ved UiS og UiO skal samarbeide om å forske på det tverrfaglige temaet Folkehelse og livsmestring i skolen. Måle...

Er samiske elever mer involvert i digital mobbing enn andre elever?

Et nytt forskningsprosjekt skal blant annet undersøke om samiske elever i norsk skole er mer involvert i digital mobbing...

Skandinavisk barnehageforskning gjennom 16 år: Trender, mangler og muligheter

Forskere ved Kunnskapssenter for utdanning og Filiorum - Senter for barnehageforskning har i samarbeid publisert en kunn...

Hvor godt trives barn i barnehagen?

Hva mener barna selv om egen trivsel i barnehagen, og hva kjennetegner miljøet der barna sier at de trives? Det skal det...

Ensomme elever har økt sjanse for frafall

Elever som er ensomme på videregående skole, har større sjanse for å falle fra og ikke fullføre utdanningen, viser ny fo...

Elevers engasjement varierer fra time til time

– Engasjement er ikke en gitt egenskap hos elever og kan påvirkes av blant annet omgivelsene og interaksjoner med lærere...

Kodelek og matematikk kan hjelpe barn til å ta i bruk kritisk tenkning

En ny doktorgrad trekker frem tre ting som kan være særlig viktige for at barns skal utvikle sine evner innen høyere ord...

Sats på gode veilederordninger for nyutdannede barnehagelærere

Det er ikke i alle yrker man går rett fra studier og over til å ha lederansvar. Slik er det for mange nyutdanna barnehag...

Hvordan kan PP-rådgiveren bli en inkluderingsagent i skolen?

En ny doktorgrad har vært med å bidra til utvikling av en samarbeidspraksis mellom PP-tjeneste og skole som involverer e...

Holdningene til skolefravær blant skoleansatte fagpersoner

En ny, systematisk kunnskapsoversikt er den første i sitt slag som kartlegger den eksisterende forskningen på fagpersone...