Hopp til hovedinnhold

– Ønsker oppfølgingsplikt for skolen ved skolefravær

Praktikere, foreldre, beslutningstakere og forskere fra 14 land var samlet da den første internasjonale konferansen om skolenærvær og skolefravær, INSA, fant sted. Kunnskapsminister Jan Tore Sanner poengterte viktigheten av tidlig innsats for å hindre skolefrafall.

Publisert: Endret:
Fakta om INSA
Hva er INSA?

INSA står for International Network for School Attendance.

Formål

INSA arbeider mot skolefravær og frafall.

Nettsted

Les mer på insa.network.

Fakta om INSA-konferansen
Første konferanse

Den første internasjonale konferansen fant sted i Oslo 16.-18. oktober 2019. Trude Havik er med i organisasjonen, og var en av arrangørene av konferansen.

Neste konferanse

Neste konferanse er lagt til Australia.

Konferansens nettsider

Les mer om konferansen.

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner åpnet den første internasjonale konferansen om skolenærvær og skolefravær. Her sammen med førsteamanuensis Trude Havik, som var skandinavisk "chair" for konferansen. Foto: Torunn Helene Fredriksen.

Drøyt 250 personer hadde meldt seg på INSA-konferansen for å få med seg foredrag fra ungdom, foreldre, praktikere og forskere. Konferansen ble arrangert for første gang, og ble altså lagt til Norge. Kunnskapsminister Jan Tore Sanner stod for åpningen. Han mener at vi i Norge har skolevegring, fravær og frafall høyt på den politiske agendaen.

Vi vet hvor viktig det er at flest mulig fullfører og består videregående skole. Jeg synes det er gledelig at så mange land deltar på konferansen, for alle land har sine erfaringer og kunnskap om hva som fungerer. Jeg håper at man på konferansen får utvekslet ideer og løsninger, sa Sanner under konferansen.

Vil få ned skolefrafallet

Tidligere i høst sa statsministeren at andelen av elever i videregående skole som får bestått skal opp til 90 prosent innen 2030. Sanner sier at for å få dette til er det viktig å sette inn flere tiltak som henger sammen. Han mener at vi gjerne kan begynne så tidlig som i barnehagen, og følge opp videre i skoleløpet.

– Høy kvalitet i barnehagen, høy pedagogtetthet, følge opp barn som sliter og sørge for at alle barn kan snakke norsk når de begynner på skolen. Vi må også sørge for at vi har gode overganger mellom barnehage og skole, mellom barneskole og ungdomsskole og ikke minst mellom ungdomsskole og videregående skole.

Vil innføre oppfølgingsplikt

Sanner trekker også frem arbeidet med de nye læreplanene som viktig i arbeidet med å få ned skolefrafallet.

Flere fag skal bli mer utforskende og mer praktiske, men vi ønsker også å få innført en oppfølgingsplikt for grunnskolen, som gjør at skolen må ta tak i utfordringene hvis elever ikke møter opp. For vi vet at det kan skyldes forhold på skolen, forhold hjemme eller en kombinasjon, og vi må unngå at små problemer vokser seg store. Det betyr at det må settes inn tiltak tidlig slik at barn og ungdom kan komme tilbake til skolen og få god oppfølging der.

Kunnskapsministeren sier det er et tydelig signal fra den internasjonale konferansen:

– Dette er noe som veldig mange setter høyt opp på dagsorden og tar på alvor, og det er et tydelig signal at så mange land er samlet her. Jeg har bedt om å få en oppsummering fra konferansen, slik at vi kan forsterke tiltakene her hjemme.

– Det er i elevenes interesse at vi samarbeider

Trude Havik leder arbeidet med konferansen fra skandinavisk hold. Til daglig jobber hun som førsteamanuensis ved Læringsmiljøsenteret, der hun blant annet forsker på skolevegring og skolefravær.

– Når skolen føles trygg og engasjerende, kan elever utvikle seg faglig, sosialt og følelsesmessig. Jeg er veldig fornøyd med at INSA oppmuntrer folk fra forskjellige fagmiljø, disipliner og land til å møtes og samarbeide om det viktige målet det er å hjelpe elever med å være til stede på skolen. Vi er bedre og sterkere sammen, og at vi samarbeider er i alle elevers interesse, sier hun.

– Hvis skolene er problemet, hvorfor fokuserer vi da bare på å fikse barna, spurte Carolyn Gentle-Genitty retorisk. Foto: Torunn Helene Fredriksen.

Må se situasjonen fra elevenes perspektiv

Konferansen var lagt opp med ett hovedforedrag for hver konferansedag. Foredragene ble holdt av eksperter på forskjellige felt: psykologi, sosialt arbeid og utdanning.

– Hvis skolene er problemet, hvorfor fokuserer vi da bare på å fikse barna, spurte Carolyn Gentle-Genitty retorisk. Hun er førsteamanuensis ved Indiana University School of Social Work og holdt hovedforedraget på konferansens første dag. Hun fortalte om hvor vanskelig hun synes det var å se situasjonen fra elevens vinkel da hun begynte å arbeide som lærer, og at det gjorde det umulig å sette inn tiltak som virket slik hun hadde tenkt.

– Jeg satte en elev med mye fravær til å sope gatene fordi jeg tenkte han ville synes det var ubehagelig og føle seg uthengt, og dermed ville det bli attraktivt å komme tilbake på skolen. I stedet var han et stort smil ved dagens slutt. Han hadde fått fri fra skolen, hadde hatt god tid til å snakke med folk, og han hadde til og med funnet litt lommepenger underveis, forteller Gentle-Genitty lattermildt. Hun hadde kommet fram til langt bedre tiltak etter hvert.

Oppfordrer til å hente inspirasjon fra hverandre 

Siden erfaringsutveksling var et viktig mål med konferansen, avsluttet Gentle-Genitty foredraget sitt med å oppfordre publikum til å komme med innspill om tiltak de hadde testet ut. Et eksempel kom fra en stor, norsk skole som satset på godt skole-hjemsamarbeid allerede fra skolestart. Samtlige lærere ringte hjem til alle hjemmene etter både én uke og én måned. Tanken var for å bli kjent før eventuelle problemer oppstod, ved både å fortelle og høre om hvordan starten hadde vært for den enkelte eleven.

Tekst og foto: Torunn Helene Fredriksen

Les om forskning ved Læringsmiljøsenteret

Elever ønsker at lærere skal forstå læringsmiljøet med deres øyne

Elever i videregående synes det er fint å bli tatt på alvor og mener kartleggingsverktøyet Spekter kan hjelpe til et bed...

Millionar til forsking på barn og unge si utvikling og læring

Forskarar ved Fakultet for utdanningsvitskap og humaniora fekk god utteljing på Forskingsrådet si utlysing av prosjekt d...

Gode erfaringer med å fjerne karakterer i orden og atferd

Skoler som har vært med i forsøket med å fjerne karakterer i orden og atferd opplever at relasjonene mellom lærere og el...

Mindfulness kan dempe stress på skolen

Kunnskap og øvelser i mindfulness kan gjøre at skoleelever takler stress bedre, viser en studie.

– Viktig at fagpersoner setter seg inn i diagnosen

Hvordan arbeider skolen med barn som har Smith-Magenis’ syndrom? Og hva kan gjøres for at de skal ha en best mulig skole...

Slik kan lærere bli gode ledere for klassen

Lærerens lederskap er den viktigste faktoren for hvordan klassemiljøet blir.

Kan personlige bøker være bra for barns lesing?

Selv om personlige bøker er stort i mange land, er konseptet nytt her til lands. Men kan det bidra til å støtte barns le...

Elever blir mer engasjerte av lærere som bryr seg

Gløden for skolen synker med alderen om ikke læreren gir følelsesmessig støtte til den enkelte elev, viser en ny studie ...

Læreren er viktig for hvilke mål elevene setter seg på skolen

Hvordan læreren ser på læring er viktig for elevenes målorientering på skolen. Det viser forskning gjort ved Læringsmilj...

Lærers klasseledelse er avgjørende for å forebygge skolefravær

Lærerens klasseledelse kan ha en indirekte betydning for å forebygge mobbing og sosial ekskludering blant jevnaldrende. ...

Har elevane utbytte av lærarane si vidareutvikling i klasseleiing?

Det er eit godt spørsmål. I tillegg til å kunne svare «ja», vil vi gjerne også seie noko om kva faktorar som er avgjeran...

Lærarstøtta elevstyrt læring - autonomistøtte i klasserommet

Autonomi er eit av områda som er avgjerande for å forstå elevane sin motivasjon og engasjement i læringsaktivitetar. Aut...

Slik kan forskere forske på skolen

Forskere som undersøker hva som skjer på en skole eller i et klasserom bruker ofte intervju for å få svar på spørsmålene...

Verdsetting av elevane si livsverd

Resultata frå CIESL-studien tyder på at lærarar generelt er dyktige til å skape positivt læringsklima og er sensitive fo...

En stresset (kunnskaps)nasjon

Gagner det alle elever at vi har en prestasjons- og konkurranseorientert skole? Hvordan går det for de elevene som opple...

Klasseledelse og den viktige relasjonen mellom lærer og elev

Læreres relasjonsbygging til elevene er et sentralt tema innen klasseledelse. Det blir belyst gjennom lærernes egen stem...

Selvbestemmelse og struktur i klasserommet

Selvbestemmelse synes å være nedfelt i mennesker fra naturens side. Vi kan gjøre de mest slitsomme ting så lenge vi velg...

Korleis lese forskingslitteratur – ein guide for deg som ikkje er forskar

Å lese og forstå forskingslitteratur er ei ferdigheit som må lærast. Her får du ei innføring i korleis du kan lese forsk...

Klasserommet minutt for minutt

Læraren kan orkestrere det som skjer sosialt i klasserommet. Kva rolle dette spelar i undervisning og korleis ein kan op...

Observasjonsmanualen CLASS

CLASS er en forkortelse for Classroom assessment scoring system, og er en observasjonsmanual utviklet av Robert C. Piant...

Lærar-elev-dialogen og elevane si læring

CIESL-prosjektet ser mellom anna på korleis læraren støttar elevane sine læringsprosessar og legg til rette for utvidand...

Dukken Henry sørger for at barnehagebarn kan redde liv

Også små barn kan lære å gi førstehjelp.

Derfor bør helsesykepleier holde til nær skolen

Den fysiske avstanden er avgjørende for hvor godt skolen og helsesykepleieren samarbeider.

Podkast: Læringsmiljø i skole og barnehage

Læringsmiljøsenteret har lansert sin nye podkast! Første episode handler om konsekvenser av mobbing.

Hvordan følge opp elever som har blitt utsatt for mobbing?

Stipendiat Mari M. Lunder undersøker hvordan skolene følger opp elever som har blitt utsatt for mobbing. - Det finnes ma...