Ute med første norskskrevne lærebok om islam på snart tjue år

Islam har vært og blir stadig diskutert. Nå er Marianne Hafnor Bøe ved UiS er sammen med Mona Helen Farstad ved HVL bokaktuelle med Islam – tradisjon, tilhørighet og praksis.

Published Sist oppdatert

interiør fra moské, tekst sier "islam, tradisjon, tilhørighet og praksis"
Marianne Hafnor Bøe og Mona Helen Farstad er aktuelle med boka "Islam- tradisjon, tilhørighet og praksis". (Illustrasjon: Cappelen Damm Akademisk)

Hvordan kan vi studere og forstå islam som religion? Hvilket mangfold finnes blant muslimer?

Marianne Hafnor Bøe, professor i religionsvitenskap ved UiS er sammen med Mona Helen Farstad ved HVL aktuell med den første norskskrevne læreboken om islam skrevet på snart tjue år.

Bøe avla hun sin doktorgrad om iranske kvinneaktivisters diskusjoner av islamsk familielov i 2012. Hun har gjennomført feltarbeid i Iran og Norge, og har også studert persisk språk ved Universitetet i Teheran. Flere av hennes tidligere publikasjoner handler om koblinger mellom islam, feminisme, kjønn og lov.

Islam - tradisjon, tilhørighet og praksis tar utgangspunkt i hovedtemaene tradisjon, praksis og tilhørighet når den presenterer islams tekster og tradisjoner, men legger også vekt på hvordan muslimer faktisk lever, og hvordan de forholder seg til sin religion.

Diskusjoner blant muslimer

Islam har vært og er stadig mye diskutert.

Boka tar opp diskusjoner som har preget islam i nyere tid, om menneskerettigheter, kjønnslikestilling og ytringsfrihet og viser at disse temaene har lang tradisjon for å bli diskutert blant muslimer, på samme måte som ikke-muslimer er opptatt av dem.

‒ Vi ønsker å gi leserne innblikk i noe av det interne mangfoldet som finnes blant muslimer, sier Bøe.
Forfatteren forteller at boken presenterer ulike religiøse retninger og variasjoner av tolkninger og praksiser av islam. Samtidig viser boka at den enkelte muslim forholder seg svært ulikt til sin religiøse bakgrunn, og at det finnes mange måter å være muslim på. Eksemplene er hentet fra steder hvor muslimer er i majoritet, men også der hvor de er i mindretall ‒ som i Norge.

kvinne i hvit topp ser mot kamera
Marianne Hafnor Bøe avla sin doktorgrad om iranske kvinneaktivisters diskusjoner av islamsk familielov i 2012. Hun har gjennomført feltarbeid i Iran og Norge, og har studert persisk språk ved Universitetet i Teheran. Flere av hennes tidligere publikasjoner handler om koblinger mellom islam, feminisme, kjønn og lov. Nå er hun aktuell med Islam - tradisjon, tilhørighet og praksis (Foto: Elisabeth Tønnessen)

Avgjørende hjelp fra studenter


Bøe er takknemlig for gode innspill fra UiS-studenter ved lektorprogrammet, årstudiet og bachelorprogrammet i religion, kultur og samfunn. Hun forteller at studentene har vært aktivt involvert i arbeidet med boken.

‒ De har bidratt med tilbakemeldinger på eksempler jeg har prøvd ut i undervisningen. Noen har også vært engasjerte prøvelesere på de første kapittelutkastene jeg skrev, og har kommet med respons på hva som fungerer bra og hva som kan forbedres, forteller Bøe.

Professoren mener det har vært viktig å involvere studenter i arbeidet med boka.
‒ På denne måten har innholdet i boka blitt tilpasset studentenes kunnskapsnivå, men også til det som fenger og vekker deres interesse. Det at studentene har reflektert rundt hva som skal inkluderes i boka, har også bidratt til studentenes egen læringsprosess og gjort dem enda mer oppmerksomme på problemstillinger knyttet til hvordan islam representeres, sier hun.

Et eget kapittel er viet kunst, arkitektur og populærkultur, et annet til lære, etikk og autoritet. Kjønn og maktforhold tematiseres gjennomgående i hele boka. Leseren introduseres for kompleksiteten som finnes både historisk og i vår egen samtid, ofte relatert til diskusjoner om definisjonsmakt og hva som kan vurderes som «autentisk» og «korrekt» islam.

En "god muslim", hva er nå det?


– Gjennomgående i boka gir vi eksempler på ulike forståelser av hva det betyr å være en såkalt «god muslim», og hvilke tolkninger av islam som anses å være «korrekte». Dette henger sammen med oppfatninger av hva som regnes som akseptert og innenfor religionens grenser, men også om hva som er utenfor eller helt på kanten.
Vi diskuterer hvem som har rett og mulighet til å definere islam, med utgangspunkt i kategorier som som kjønn og klasse, forskjeller mellom lek og lærd, men også minoritets- og majoritetsposisjoner i religionen.

Læreboken er skrevet fra et religionsvitenskapelig ståsted, basert på aktuell forskning innenfor fagfeltet. I boken løftes ulike perspektiver på islam fram, og det legges til rette for fagkritisk tolkning og vurdering av islam som religiøs tradisjon.

– En annen kulturell kontekst enn før


– En viktig grunn til at vi ville skrive denne boka var at vi opplevde at det var behov for ny, oppdatert faglitteratur om studiet av islam på norsk. Vi ønsket å skrive en bok som ikke bare var relevant for islam-spesialister eller religionsvitere, men også lesere uten spesielle forkunnskaper om islam.
Bøe forteller videre at hun og medforfatteren så behov for en ny bok som tok høyde for den generelle samfunnsutviklingen og utviklingen innenfor skolens religionsundervisning spesielt. En person som skal undervise i skolens KRLE- og Religion og etikk-fag i dag, står i en helt annen kulturell kontekst enn det som var tilfelle bare for ti til tyve år siden.


‒Vi håper at boken vil bli en nyttig ressurs og bidra til den bredere religionsforståelse som kreves i dagens samfunn, avslutter Bøe.

Tekst: Kristin Vestrheim Cranner.

Du er kanskje også interessert i dette?

Fagside for Institutt for kultur- og språkvitenskap

Her finner du informasjon og nyttige lenker til vitenskapelige og fagrelevante kilder for forskning og studier innen hum...

Back to Blood: Pursuing a future from the Norse Past

Korfor blir vikingar og norrøn fortid stadig meir populært?

Hvorfor ble medlemmer av zulufolket kristne?

Det har Hege Roaldset undersøkt i sitt doktorgradsarbeid. Hun har også sett på hvorfor mange forble kristne til tross fo...