Finn innhold
Filtrer etter kategori
Forskning
Vis 67 treff
Nyhet
Ho er overlege ved Stavanger universitetssjukehus (SUS), han har bakgrunn som forskar i informatikk. No har dei gått saman for å utvikle eit verktøy som kan hjelpe legar med å ta betre og raskare avgjerder ved mistanke om hjerneslag.
Nyhet
Forskere fra Sverige og Danmark besøkte nylig Stavanger og FILIORUM i forbindelse med forskningsprosjektet "Computational Play in Early Childhood Education and Care". Prosjektet tar sikte på å forstå hvordan barns lek med digitale verktøy kan støtte deres utvikling og læring. Gjennom deltakende workshops og tverrfaglig samarbeid ønsker forskerne å belyse den viktige rollen digital lek spiller i dagens barnehagemiljøer.
Forskere ved Kunnskapssenter for utdanning og Filiorum - Senter for barnehageforskning har i samarbeid publisert en kunnskapsoversikt som ser på utviklinger og trender innen skandinavisk barnehageforskning fra 2006 til 2021.
Nyhet
Barnehageprosjektet 100 GLADE dager tar sikte på å gi barnehagebarn i Stavanger en unik mulighet til å utforske kunst og kultur gjennom varierte aktiviteter.
No kjem lova om kunstig intelligens, den såkalla KI-forordninga. Kva betyr det for deg og meg?
Nyhet
En ny doktorgradsavhandling fra Universitetet i Stavanger bidrar med kunnskap om hva som påvirker elevenes motivasjon når de skal skrive tekster i begynneropplæringa.
Nyhet
En ny doktorgradsavhandling har utforsket faktorer som påvirker flyt i pennebevegelser når førsteklassingene går i gang med å forme bokstaver.
En ny doktorgrad trekker frem tre ting som kan være særlig viktige for at barns skal utvikle sine evner innen høyere ordens tekning: matematikk, kodeleker og støtte fra voksne.
Læring for livet er en TV-satsning fra Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora. I sendingene setter vi søkelys på aktuelle tema innenfor barnehage- og skolefeltet. Forskere, fagpersoner og praksisutøvere møtes til faglige samtaler om aktuelle tema. Se sendingene som omhandler barnehage her!
Nyhet
Den nye NB-ECEC-rapporten omhandler barnehageforskning i Skandinavia publisert i 2021. Kartleggingen viser at antall publikasjoner som omhandler skandinavisk barnehageforskning fortsetter å øke. Tre barnehageforskere fra de skandinaviske landene kommenterer resultatene og tendensene.
Nyhet
Det er ikke i alle yrker man går rett fra studier og over til å ha lederansvar. Slik er det for mange nyutdanna barnehagelærere som begynner yrkeskarrieren som pedagogiske ledere.
Norske tiåringer leser dårligere enn før, viser den internasjonale leseundersøkelsen PIRLS 2021. Hvordan kan vi forstå nedgangen i leseprestasjoner, og hva vet vi om hva som påvirker elevenes leseutvikling?
Velkommen til fagkonferansen om PIRLS!
Samspillskvaliteten mellom barna og de ansatte i barnehagen økte ved bruk av observasjonsverktøyet CLASS, viser funn fra en ny doktorgrad.
Problemløsning handler om å finne løsninger på komplekse situasjoner. Det kan sees som en grunnleggende strategi for å kunne løse både dagligdagse utfordringer som f.eks. å kle på seg og mer spesifikke utfordringer som f.eks. å kode en robot.
God selvregulering kan ikke bare gjøre hverdagen bedre for barna. Det kan også ha noe å si for hvordan det går med dem resten av livet.
Dybdelesing og evnen til å lese lange og komplekse tekster er våre viktigste verktøy for å utvikle analytisk og kritisk tenkning.
Nyhet
Bevisst bruk av musikkaktiviteter i barnehagen kan hjelpe barna til å utvikle empati og påvirke oppfatningen deres av seg selv og andre i fellesskapet i barnehagen.
En ny, systematisk kunnskapsoversikt fra Kunnskapssenter for utdanning og Læringsmiljøsenteret har undersøkt hvilke sider av kvalitetsbegrepet forskerne i Norge ser nærmere på. Og ett av hovedfunnene er positivt: Forskning på kvalitet i barnehagen har økt.
Ved å svare på åpne spørsmål lærer barna i barnehagen en ferdighet som er viktig også når de blir voksne.
Nyhet
Ein forskar fortel at ho høyrer barnehagetilsette ofte seier det slik: Eit normalt barn er eit rasjonelt barn som tenkjer fornuftig og kontrollerer tankane, kjenslene og kroppen sin. Kva føresetnader har barn for å vere seg sjølv innafor denne forståinga?