Forskere mener små barn bør lære å tenke kritisk

Ved å svare på åpne spørsmål lærer barna i barnehagen en ferdighet som er viktig også når de blir voksne.

Published Endret

barn og en voksen i barnehagen
Å tenke kritisk innebærer at man aktivt søker informasjon, også informasjon som ikke bekrefter ens nåværende oppfatning. (Foto: Elisabeth Tønnessen /UiS)

Forskning viser at det er viktig å lære å tenke kritisk, helt fra en ung alder. Det er en essensiell ferdighet i dagens samfunn.

– Kritisk tenkning inngår i det vi utdanningsforskere kaller høyere ordens tenkeferdigheter. Det er et sett med ferdigheter som trengs for å løse utfordringer i en verden som stadig er i endring og en fremtid som er uforutsigbar, forteller Enrico Pollarolo.

Han forsker på temaet ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning på Universitetet i Stavanger.

Pollarolo forteller at det finnes mye forskning på kritisk tenkning i skolen. Men det er gjort lite på barn og de ansatte i barnehagen. Han mener det er avgjørende å forstå hvordan kritisk tenking blir oppfattet i barnehager.

Kan spille en viktig rolle

Så hva er egentlig kritisk tenking?

Pollarolo beskriver det som kognitive ferdigheter preget av analyse og dømmekraft, men også kreativitet.

Han forklarer at gode spørsmål er veien til «høyere ordens tenkningsferdigheter» som kritisk tenkning.

For gode spørsmål krever tenkning på høyt nivå. Forskeren sier at åpne spørsmål er effektivt for å utvikle barns ferdighetene innen kritisk tenkning.

Barn bør være aktive tenkere. Lærerne deres må derfor aktivt involvere dem i tankeprosessen, mener Pollarolo.

Å tenke kritisk innebærer at man aktivt søker informasjon, også informasjon som ikke bekrefter ens nåværende oppfatning. Deretter må man vurdere informasjonen etter noen standarder for kvalitet.

– Kritisk tenkning innebærer også å tenke over komplekse spørsmål som ikke har entydige svar, forklarer han.

Studien viser at barnehagelærere kan spille en viktig rolle for å utvikle barns ferdigheter innen kritisk tenking.

Viktig for barns utvikling

Pollarolo intervjuet ti pedagoger fra tre ulike barnehager. De svarte alle at kritisk tenkning er viktig for barns utvikling. Barnehagelærerne mente også at de selv har en viktig rolle i dette.

Men resultatene fra studien viser også at utvalget hadde ulike forståelser av hva kritisk tenkning er.

En av barnehagelærerne i studien beskrev begrepet på følgende måte:

«Kritisk tenkning handler om å ha forskjellige perspektiver. Vår rolle kan være å lære barna at det går an å ha andre synspunkter enn de man selv har».

En annen beskrev det slik:

«Det handler om å lære dem at det ikke er noe enkelt svar, men mange måter å komme frem til samme konklusjon på».

Utfordret barna til å stille spørsmål

Flere av barnehagelærerne i studien mente at kritisk tekning i barnehagen var mye likt det å «undre sammen». Det å «undre» handler om evnen til å være åpen, til å bli overasket og til å reflektere og selv spørre om ting man lurer på.

– Barnehagelærerne i studien oppfattet kritisk tenkning som evnen til å reflektere og undre seg sammen, lære å tenke selv og lure på hva svaret på et spørsmål kan være, sier Pollarolo.

Han legger til at de var opptatt av å utfordre barna ved å stille åpne spørsmål. Slik kunne det åpne for muligheten til å resonnere seg frem til noe sammen.

– Flere av deltagerne mente at det å respektere andres ideer og perspektiver kan hjelpe barn med å utvikle evnen til å samarbeide for å finne løsninger, sier han.

Avgjørende for barns sosiale utvikling

Flere av barnehagelærerne mente at kritisk tenkning er avgjørende for utviklingen av barns identitet og sosiale utvikling. De mente at utvikling av evnen til å tenke kritisk gir barn større tillit til å avsløre sitt autentiske jeg. Til å ha mot til å stå for noe de tror på.

Å kunne tenke kritisk mente de også kunne lære barn å være uavhengige. De kunne diskutere med andre og finne løsninger på ting som skjer i livet. Samtidig som de identifiserte seg selv som tilretteleggere, rapporterte også barnehagelærerne nødvendigheten av å følge opp og støtte barnas interesser og spørsmål.

Ifølge Pollaro mente mange av de ansatte at å stille åpne spørsmål var nøkkelen til å jobbe med og støtte opp om kritisk tenkning.

En av barnehagelærerne beskrev det på følgende måte:

«Jeg tenker at det er situasjoner som vi opplever i barnehagen gjennom hele dagen. Det er sikkert hundre forskjellige situasjoner som vi opplever implisitt. Hver gang vi utfordrer barn, snakker med dem, undrer med dem, legger vi til rette for kritisk tenkning».

Viktig med et åpent sinn

Alle deltagerne mente det var viktig at de selv var gode rollemodeller for barna. De forsøkte å være åpne og vise barna at det er viktig å respektere ulike synspunkter.

– Dette med åpent sinn, nysgjerrighet, fleksibilitet og et ønske om å søke informasjon, samt en respekt for og vilje til å ta innover seg ulike synspunkter er det som – sammen med kognitive ferdigheter – utgjør kritisk tenkning, forklarer Pollarolo.

Barnehagelærerne var opptatt av å introdusere kritisk tenkning for barn fra en tidlig alder. Forskeren mener dette kan hjelpe barna med å utvikle seg slik at de kan møte verden med et kritisk blikk.

– Tidligere forskning har slått fast at barns tidlige eksponering for ferdigheter innen kritisk tenkning av høy kvalitet, kan stimulere til mer sofistikerte tankeferdigheter i fremtiden. Forskning har også vist at kritisk tenkning og selvregulering er relatert til god sosial-emosjonell læring. Det ser også min studie ut til å støtte opp om, sier han.

Så muligheter i konflikt og samarbeidssituasjoner

Deltagerne i studien oppfattet både situasjoner med konflikt og samarbeid som gode muligheter for å arbeide med utvikling av barns evne til kritisk tenkning.

– Å hjelpe barn til å forklare handlingene sine i konfliktsituasjoner vil hjelpe dem å utvikle bevissthet om egen tenkning, sier Pollarolo.

Slik støtte kan stimulere barnas evne til å tenke på tenkning. Altså å være bevisste på egen tenkning ved hjelp av et indre språk.

Å lære å samarbeide, som i diskusjon, klargjøring av ideer og evaluering av andres ideer, vil også fremme kritisk tenkning.

Rammeplan for barnehagen foreslår eksistensielle, etiske og filosofiske spørsmål som virkemidler for å stimulere barns ferdigheter innen kritisk tenkning. Deltagerne i studien var mer opptatt av problemløsning og sosiale og fysiske aspekter ved kritisk tenking.

Referanser:

Enrico Pollarolo mfl.: Children’s critical thinking skills: perceptions of Norwegian early childhood educatorsEuropean Early Childhood Education Research Journal, 2022.

UiS-ansatt som omtales i artikkelen:

Forsker i utdanningsvitenskap
51831332
Kunnskapssenter for utdanning
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Kunnskapssenter for utdanning

– Å hjelpe barn til å forklare handlingene sine i konfliktsituasjoner vil hjelpe dem å utvikle bevissthet om egen tenkning.

Enrico Pollarolo

Vil du lese flere forskningsnyheter fra Læringsmiljøsenteret?

Elever med konsentrasjonsvansker opplever mindre læringsstøtte

Ny forskning viser at elever som rapporterte om manglende konsentrasjon også opplevde liten grad av læringsstøtte fra læ...

Høyere kvalitet i forskning på kvalitet i barnehagen

En ny, systematisk kunnskapsoversikt fra Kunnskapssenter for utdanning og Læringsmiljøsenteret har undersøkt hvilke side...

Tydelig sammenheng mellom prestasjonsorientert klima og emosjonelle problemer

Ungdom i videregående skole forteller om en økning av problemer som kan stamme fra stress på skolen.

Hvordan kan læreren fremme tilhørighet i flerkulturelle klasser?

For å oppleve tilhørighet må elevene føle seg trygge i klassen. Men hvordan får man det til, og hvilken rolle har lærere...

Oversikt over nordisk forskning om inkludering i skolen viser stor variasjon

En systematisk kartlegging av nordisk forskning på inkludering av elever med særskilte behov, utarbeidet av Kunnskapssen...

Podkast for deg som jobber i barnehage eller skole

Hvis du er opptatt av at barn og unge skal ha et trygt og godt læringsmiljø, er Læringsmiljøsenterets podkast noe for de...

En god sofakrok kan faktisk føre til mer høytlesing

Tidligere forskning konkluderer med at lesing er viktig for barn og deres utvikling, men hva med foreldrene? Hva tenker ...

Kva vil det seie å vere eit «normalt barn» i barnehagen?

Ein forskar kan seie det slik: Eit normalt barn er eit rasjonelt barn som tenkjer fornuftig og kontrollerer tankane, kje...

Hvordan få til kollektiv profesjonell læring blant lærere?

En ny studie viser at det er en vei å gå for skoler når det gjelder å tilrettelegge for kollektive profesjonelle lærings...

– Skulerådgjevarane har ei nesten umogleg oppgåve

Norske skular har ulik praksis for elevane sitt tilbod om rådgjeving. – Retningslinene for tilbodet må verte tydelegare,...

Voksne som krenker barn på skolen – et globalt problem

Over hele verden finnes det barn som blir utsatt for mobbing av voksne på skolen. Disse elevene kan også ha økt risiko f...

Foreldre er lite fornøyde med skolens oppfølging i mobbesaker

Innvandrerforeldre var likevel mer fornøyde enn etnisk norske foreldre, ifølge en studie. – Kanskje forventer de mindre ...

Mobber selv om de vet at det er galt – skolenes tiltak virker ikke

Elever som mobber andre vet at det de gjør er galt, men bruker moralsk frakobling for å unngå å håndtere de negative føl...

Hva er det som svikter når elever vurderer å slutte på skolen?

Ny studie fra Læringsmiljøsenteret ser nærmere på prosessen hos videregående-elever som tenker på å slutte.

«One size does not fit all»: Kompetanseutvikling av lederskap i klasserommet bør differensieres

En ny studie fra Læringsmiljøsenteret viser stor variasjon i læringsstøtten til elever på ungdomstrinnet. Resultatene in...

Hvor inkluderende er egentlig innføringsklasser og lignende språktiltak for nyankomne elever?

Forskere ved Læringsmiljøsenteret har sett nærmere på språklæringstiltakene for nyankomne elever og stiller seg noe krit...

«Kurs» i førstehjelp med Henry-dukken var effektiv læring for barnehagebarn

Studie fra Læringsmiljøsenteret viser at barn som deltok i Henry-opplegget ble mer i stand til å håndtere mindre skader ...

Elevers tro på å mestre læringsaktiviteter i skolen er forbundet med sosiale og emosjonelle kompetanser

Spesielt interessant er det at elevenes emosjonsregulering har en klar sammenheng med mestringstro. Dette ser ut til å v...

Land som gjør det bra i PISA-undersøkelsen har én ting felles: Høy grad av likestilling

Det mest gjennomgående ved land som er «skolevinnere» er hvor likestilt kjønnene i befolkningen er. Forsker Janine Campb...

Derfor er implementeringsteori viktig i utdanningsforskning

Endringsarbeid i barnehage og skole er ofte krevende. Implementeringsteori kan være en nyttig ressurs for å lykkes i dis...

Apekatten Ani Banani hjelper forskere med å studere barns tidlige matematikk-utvikling

Norske og internasjonale forskere ønsker å bruke nettbrett-testen som er utviklet av Læringsmiljøsenteret og UiS. En omf...

Forskningsnyheter

Læringsmiljøsenteret jobber for et trygt og godt læringsmiljø i barnehage og skole, gjennom å forske, undervise og formi...

Dette er oppdragerstilen som fungerer

En bestemt måte å utøve voksenrollen på viser seg bedre enn alle andre i utviklingen hos barn og unge. Den fungerer like...

Hvordan gi førsteklassingene en best mulig skolestart?

En god kommunikasjon mellom barnehage og skole er viktig for at barn som skal begynne på skolen får en god start. – Skol...

Slik kan du hjelpe elever tilbake til skolen

Disse tiltakene kan få elever som sitter hjemme til å komme tilbake på skolebenken.

Blir vi kvitt mobbing og trakassering i barnehagen?

I januar 2021 ble barnehageloven endret. Den nye loven sier at barnehagen skal ha nulltorelanse mot krenkelser, utesteng...

Impact case: Agderprosjektet

Forskere ved UiS har utviklet og testet lekbaserte læringsaktiviteter for barn som går siste året i barnehagen. Det er e...

– SFO må få høyere status

SFO skal få rammeplan. Endelig, vil mange si. Men hva bør SFO være?

Mobbing i norske barnehager – en kunnskapsoversikt

Rapporten gir en oppdatert kunnskapsoversikt over erfaringer og forskning om temaet mobbing i norske barnehager.

Korleis kan barnehagen bli betre over tid?

Lokale og nasjonale tiltak skal sikre at barnehagane jobbar aktivt med å bygge kapasitet, både materielt og menneskeleg....

Tilhørighet er viktigere for ungdom med innvandrerbakgrunn enn for andre

For ungdom mellom 10 og 15 år henger tilhørighet sterkt sammen med psykisk helse. Særlig for elever med innvandrerbakgru...

Har barns ferdigheter i barnehagen noe å si for lesing og regning i femteklasse?

Barns selvregulering i barnehagen henger sammen med akademiske ferdigheter senere i skoleløpet. – De voksne hjemme, i ba...

– Guttediskusjonen i skolen er et blindspor

Gutter og jenter har mye mer til felles enn det som skiller dem, ifølge UiS-forsker Dieuwer ten Braak.

Hvordan føles det å bli mobbet 24 timer i døgnet?

Mellom 50 til 90 prosent av dem som blir mobbet digitalt, blir også mobbet tradisjonelt. – Vi har en gruppe elever som a...

Hvordan vet du om barnet ditt går i en god barnehage?

Over 90 prosent av norske barn går i barnehage, men hvordan vet man at barnehagen er god? UiS-forskere svarer på hva som...

Elever ønsker at lærere skal forstå læringsmiljøet med deres øyne

Elever i videregående synes det er fint å bli tatt på alvor og mener kartleggingsverktøyet Spekter kan hjelpe til et bed...

Mindfulness kan dempe stress på skolen

Kunnskap og øvelser i mindfulness kan gjøre at skoleelever takler stress bedre, viser en studie.

Læring for livet

I Læring for livet setter vi søkelys på aktuelle tema innenfor barnehage- og skolefeltet. Forskere, fagpersoner og praks...

Kan personlige bøker være bra for barns lesing?

Selv om personlige bøker er stort i mange land, er konseptet nytt her til lands. Men kan det bidra til å støtte barns le...

Psykiske problemer er tabu blant unge

Frykt for ryktespredning hindrer mange unge i å søke hjelp for mentale problemer. Det forteller ungdom i en studie.