Finn innhold
Filtrer etter kategori
Forskning
Vis 24 treff
Norske tiåringer leser dårligere enn før, viser den internasjonale leseundersøkelsen PIRLS 2021. Hvordan kan vi forstå nedgangen i leseprestasjoner, og hva vet vi om hva som påvirker elevenes leseutvikling?
Velkommen til fagkonferansen om PIRLS!
Nyhet
Ny forsking viser at det finns mange gode lese- og skriveverktøy tilgjengeleg, men at dei blir for lite brukt i norsk skule.
Nyhet
Når PISA-resultatene viser at også tiendeklassingene leser langt dårligere enn før, er det på tide å slå alarm. Nå trenger vi en satsing på lesing som monner.
En milepæl er nådd innen norsk utdanningsforskning når GrunnDig-prosjektet nå kommer med sin sluttrapport.
Hvordan bruke digitale hjelpemidler på en god måte i undervisning på yrkesfagene, og hva sier forskningen om dette feltet? Du får svar på dette og mye mer i den nyeste episoden av Kunnskapssenter for utdannings podkast-serie Oppsummert kunnskap.
Programmer som Scratch og andre digitale verktøy brukt av lærere kan være med på å gi elever større forståelse for algoritmisk tenkning. Det nye forskningsnotatet i GrunnDig-prosjektet har sett nærmere på hvordan elever kan øke sin kompetanse ved hjelp av slike verktøy.
Nyhet
Algoritmer skal lete etter skjulte spor i data fra spillene som kan tyde på at eleven er i fare for å utvikle lese- og skrivevansker.
Når det gjelder digitalisering av skolen, er det ikke meningsfullt å vurdere om elevene skal bruke penn og papir eller en digital dings.
Sjølv om strategiomgrepet er i bruk i skulen kan det vera nyttig å friska opp kva som kjenneteiknar lesestrategiar og skil dei frå andre arbeidsmåtar.
Barn med en eller to foreldre som har lese- og skrivevansker har lavere språkferdigheter ved skolestart, tre ganger større risiko for å utvikle lesevansker, og scorer svakere på kartleggingsprøvene i lesing, staving og leseforståelse enn andre elever, viser en doktoravhandling i På Sporet.
Elever som går på femte klassetrinn i Bærum kommune mellom 2020-2023 blir invitert til å delta i ENGASJER.
Konklusjonen fra PIRLS 2001 må bli at det finnes et stort utviklingspotensial i norsk skole.
Norske elever på fjerde trinn gjør det ikke bedre i leseundersøkelsen PIRLS i 2006 enn de gjorde i 2001.
Leseferdighetene hos elever på 4. og 5. trinn var bedre i 2011 enn de var i 2006.
Norske tiåringer er gode på skjermlesing, viser en stor studie. Aller best er de som leser mye bøker for moro skyld.
Norske tiåringer har blitt stadig bedre lesere, og ligger nå svært godt an internasjonalt. Det viser leseundersøkelsen PIRLS 2016. Lesesenteret har hatt ansvaret for PIRLS i Norge.
Funnene nyanserer forestillinger om et elevlandskap bestående av flinke, motiverte jentelesere og svake, umotiverte guttelesere, konkluderer forskerne fra Lesesenteret.
En av tre lærere sier at de ikke har tilgang til spesialpedagoger eller andre eksperter når elever sliter med lesingen, viser PIRLS 2016.
Leseresultatene i PIRLS 2016 viser store nivåforskjeller mellom jenter født tidlig og gutter født sent samme år. Tallene aktualiserer debatten om «umodne» førsteklassinger med fordel kunne ventet til neste høst.