Finn innhold
Filtrer etter kategori
Forskning
Vis 14 treff
Nyhet
En ny doktorgradsavhandling har utforsket faktorer som påvirker flyt i pennebevegelser når førsteklassingene går i gang med å forme bokstaver.
Nyhet
Flere lærerutdannere har meldt et behov for mer didaktisk kunnskap innen begynneropplæring i norskfaget. Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking ved Universitetet i Stavanger tilbyr nå et nytt videreutdanningsemne for å dekke dette behovet.
Nyhet
En ny, systematisk kunnskapsoversikt fra Kunnskapssenter for utdanning (KSU) og Læringsmiljøsenteret ser nærmere på hva som kjennetegner forskningen som tar for seg utviklingssamtaler i skolen, og hvilke roller deltakerne inntar under disse møtene.
Nyhet
Et nytt internasjonalt forskningsprosjekt skal finne ut om foreldre kan ha en viktigere rolle enn tidligere antatt når det kommer til å forebygge digital mobbing.
Disse tiltakene kan få elever som sitter hjemme til å komme tilbake på skolebenken.
Nyhet
Algoritmer skal lete etter skjulte spor i data fra spillene som kan tyde på at eleven er i fare for å utvikle lese- og skrivevansker.
Nyhet
Ny kunnskap om sjeldent syndrom stiller krav til skolen, viser ny doktorgrad. Onsdag 16. desember disputerte Heidi Elisabeth Nag for doktorgraden i Utdanningsvitenskap ved UiS.
Det aller viktigste er at du som mamma eller pappa er klar over den betydningsfulle rollen du har overfor ditt eget barn.
I denne avhandlingen belyser Elsa Westergård i hvilken grad foreldrene opplever å være desillusjonert i sitt møte med skolen. Det å identifisere desillusjonerte foreldre er viktig i arbeidet med å forbedre kvaliteten i samarbeidsrelasjonene. Bestillingsnummer 4784.
En gjennomtenkt strategi for hvordan lærer kan håndtere utfordrende samarbeidsrelasjoner med foreldre, kan ta bort noe av usikkerheten som lærere kan oppleve i innledningsfasen.
Forskning viser at et nært samarbeid med alle foreldre vil heve kvaliteten på læringsmiljøet generelt, og bidra til økt læringsutbytte for den enkelte elev.
Elever med lesevansker som får hjelp i første klasse, har langt mer igjen for tiltakene, også på sikt, enn elever som får hjelp i tredje klasse.
Barn med en eller to foreldre som har lese- og skrivevansker har lavere språkferdigheter ved skolestart, tre ganger større risiko for å utvikle lesevansker, og scorer svakere på kartleggingsprøvene i lesing, staving og leseforståelse enn andre elever, viser en doktoravhandling i På Sporet.
Norske førsteklassinger med høy sannsynlighet for å utvikle lese- og skrivevansker hadde stor nytte av undervisningsopplegget i På Sporet. Nå bør denne kunnskapen inn i skolen, mener forskerne.